http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2008 Blue Tongue og Q-feber - to alvorlige drøvtyggersjukdommer i Europa Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe Blue Tongue forårsakes av et virus som gir alvorlige symptomer på drøvtyggere, særlig småfe, men også ville drøvtyggere. Sjukdommen spres ved at sviknott (Culicoides) bærer med seg virus fra smittede/sjuke dyr og overfører dette ved stikk. I lang tid har en trodd at disse knottartene kun forekom i Afrika, Asia og andre land som huset sjukdommen, men det har vist seg at sviknottene nåfortiden sprer seg langt opp i Europa, og dermed spres også sjukdommen Blue Tongue ( se kart). Q-feber er en såkalt zoonose, som forekommer hos mange dyrearter, men som også kan ramme mennesker. Sjukdommen årsakes av en svært motstandsdyktig bakterieart, Coxiella burnettii. Rammede dyr kan være helt symptomfrie men høg forekomst av abort hos sau og geit kan være tegn på Q-feber. Bakterien skilles ut i melk, urin og avføring fra smittede dyr og spres ofte til menneske med dråper/støv fra fjøs-, kalvings- slakterimiljø. Smittede mennesker kan få influensasymptomer med høg feber, hodepine, kvalme mv og noen ganger sekundære konsekvenser blant annet med hjerteproblemer. Behandling med antibiotika er effektiv og pasteurisering av melken dreper bakterien. I Danmark er det konstatert at antistoff mot Coxiella burnettii forekommer i nesten 30 % av storfebesetningene, tilsvarende undersøkelser planlegges å gjennomføres også i Norge i løpet av 2008. Det er anledning til å og være oppmerksom på symptomer på Q-feber i storfebestningene. Ta kontakt med Mattilsynet ved mistanke. Symptomer: Sjukdommen ligner på munn- og klauvsjuke med feber, røde slimhinner, sikling, rødme og hoven tunge. Særlig sau blir hardt rammet, hode og tunge blir håvne, tungen blir blå, derfor navnet Blue Tongue Blåtunge. Behandling: Der er ikke noen behandling mot virusinfekjson, men dyrene trenger væske og annen støttende terapi for å påskynde avheling. Vaksinasjon brukes i mange land, tilpasset type infeksjon i landet. Den vaksine som trenges for den type Blue Tongue som nå spres i Europa (BTV-08) er i produksjon våren 2008, og beregnes å kunne brukes i første rekke i land sørover og opp til Nederland, Tyskland, Danmark. Sviknottene finnes i Norge, men det er så langt ikke funnet noen smittede dyr. Mattilsynet arbeider med tiltaksplaner for å om mulig unngå at sjukdommen kommer til Norge og en Blue Tongueøvelse vil gjennomføres i mai i de nordiske land. Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet på sjukdomssymptomer som ligner på Blue Tongue, og vi anbefaler umiddelbar kontakt med Mattilsynet ved mistanke om Blue Tongue i norske storfe/småfebesetninger. Bestill klauvskjæring nå! Vi minner om å bestille klauvskjæring i god tid før beiteslipp, helst 1-2 mnd før. Våren er en travel tid for klauvskjæreren og det er lurt å være tidlig ute med bestillingen, evt inngå faste avtaler. Klauvskjæring kan dessuten fint foretas på andre tider av året, for eksempel etter innsett om høsten. Regelmessig klauvkontroll med hensiktsmessig beskjæring anbefales på alle kyr eldre enn 18 mnd. minst 1-2 ganger i året. Se liste over klauvskjærere på http://storfehelse.tine.no Ellers oppfordrer vi til å gi tilbakemelding til aase.sogstad@veths.no (tlf 91667322) hvis dere har problemer med å få tak i klauvskjærer, slik at vi kan se på muligheten for å rekruttere flere klauvskjærere i enkelte områder. Fruktbarhetens år! Sjekk drektighet før beiteslipp!
Nytt fra Nord Lus en sann plageånd! Av Harald Holm, Helsetjenesten for storfe i det vanlige linje med registreringer i det vanlige Vi er midt inne i den årstiden da lusa virkelig begynner å synes på dyra. Gjennom vinteren får lusa anledning til å formere seg opp og vil etter hvert bli svært plagsom for både kalver og eldre dyr. Både blodlus og pelslus finnes i rikelige mengder. Pelslusa er sterkt irriterende og kan påvirke både dyrevelferd og produksjon i sterk grad. Blodlusa er enda verre. Det er påvist dødsfall hos kalv der eneste forklaring er infeksjon med blodlus. Både dårlig brunst, nedsatt tilvekst og en viss reduksjon i melkeproduksjon, er følgene av luseangrep. Blodlusa sees som mørke brune, 2-3 m.m. insekter som er boret med snuta inn i huden. Pelslusa sees som lyse brune, 2 m.m. insekter som kravler fritt i håra. Pelslusa sees best ved å holde en hårdott mot lyset. Pelslusas egg sees som transparente dråper som sitter festet skrått til håra. Strategi for bekjempelse er ikke så enkelt men vi kan sanere for lus. Ved stor fare for ny smitte i beitesesongen, vil en behandling ved innsett være rett strategi. Klipping reduserer mengden lus vesentlig. Om høsten er lusepopulasjonen liten og behandlingseffekten god. To aktuelle midler kan brukes til lakterende dyr. Eprinex pour on som en gangs behandling. Coopersect vet liniment har god effekt mot lus, men saneringseffekten ved to gangers behandling er usikker.
i det vanlige linje med registreringer i det vanlige Nytt fra Sør Pass på ringormen i sommer! Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe Ringormssmitte fra den svært levedyktige soppart Trichophyton verrucosum, kan i noen tilfeller gi opphav til svært alvorlige hudutslett/hudbetennelser på rammede dyr. Soppen kan overleve i miljøet (særlig i treverk) i mange år. Største smitterisikoen er overføring fra dyr til dyr, men soppsporer kan også spres indirekte, f eks via innredning i fjøs, transportvogner, utstyr mv. Norge er i ferd med å bli det første land i verden som lykkes med å kontrollere forekomsten av ringorm i storfebesetninger. Helsetjenesten for storfe har sammen med Mattilsynet i noen år arbeidet med et Sluttfaseprosjekt ringorm med målsetningen å få hele Norge fritt fra synlige tegn på ringorm. I årsskiftet /2008 var det kun 13 båndlagte besetninger igjen, alle besetningene i Rogaland. I løpet av de tre første månedene 2008, ser det dessverre ut til at smitten begynner å spre seg igjen og det er nå 19 båndlagte besetninger. Det er derfor særdeles viktig og nå tenke generell smitteforebygging i alle sammenheng hvor det kan være risiko for smittespredning. Sjekk dyra før beiteslipp slik at det ikke er noen ringormssmittede dyr som får kontakt med andre dyr på fellesbeiter, over gjerder mv. Om du finner synlige tegn på ringorm, ta umiddelbar kontakt med veterinær for behandling og vaksinasjon av besetningen.
i det vanlige linje med registreringer i det vanlige Nytt fra Øst Gi mer melkeerstatning! Av Guro Sveberg, modifisert etter Torunn Rogdo, Geno/ Helsetjenesten for storfe Generelt anbefaler vi å gi helmelk til kalver for å få nok energi. Dette er spesielt viktig de første 3 ukene. I følge kurset Go`kalven (Tine) må en gi 8 9 liter melkeerstatning (blanding 12,5 % ts, tilsvarer 125 g pulver til 1 liter vann) for at det skal tilsvare energiinnholdet i 7 liter helmjølk. Dette trenger kalven (på 45 kg) for å vokse 700 g/dag, som er gunstig for å få en robust kalv. Rutine for kalibrering/ innstilling av kalvemjølkautomat er viktig for å sikre rett dosering av pulver og vann. Optimal posjonsstørrelse for automater er mellom 1-1,5 liter. Små mjølkemengder er positivt, men kan også medføre suging, fordi sugerefleksen utløses uten at kalven blir tilfredstilt og mett. Smokker på kalvemjølkautomat bør sjekkes jevnlig og skiftes ut når de blir slitt. Slitte smokker gjør at kalven får i seg store mengder mjølk på kort tid, og at noe av mjølka havner i vom i stedet for i løpen. Vi ser at en del besetninger har lavere tilvekst enn anbefalt. Tilvekstmåling kan man gjøre enkelt med målbånd og plotte inn på tilvekstkurve eller be gjerne rådgiver/ veterinær om hjelp.
Nytt fra Midt Lus en sann plageånd! Av Harald Holm, Helsetjenesten for storfe i det vanlige linje med registreringer i det vanlige Vi er midt inne i den årstiden da lusa virkelig begynner å synes på dyra. Gjennom vinteren får lusa anledning til å formere seg opp og vil etter hvert bli svært plagsom for både kalver og eldre dyr. Både blodlus og pelslus finnes i rikelige mengder. Pelslusa er sterkt irriterende og kan påvirke både dyrevelferd og produksjon i sterk grad. Blodlusa er enda verre. Det er påvist dødsfall hos kalv der eneste forklaring er infeksjon med blodlus. Både dårlig brunst, nedsatt tilvekst og en viss reduksjon i melkeproduksjon, er følgene av luseangrep. Blodlusa sees som mørke brune, 2-3 m.m. insekter som er boret med snuta inn i huden. Pelslusa sees som lyse brune, 2 m.m. insekter som kravler fritt i håra. Pelslusa sees best ved å holde en hårdott mot lyset. Pelslusas egg sees som transparente dråper som sitter festet skrått til håra. Strategi for bekjempelse er ikke så enkelt men vi kan sanere for lus. Ved stor fare for ny smitte i beitesesongen, vil en behandling ved innsett være rett strategi. Klipping reduserer mengden lus vesentlig. Om høsten er lusepopulasjonen liten og behandlingseffekten god. To aktuelle midler kan brukes til lakterende dyr. Eprinex pour on som en gangs behandling. Coopersect vet liniment har god effekt mot lus, men saneringseffekten ved to gangers behandling er usikker.
Nytt fra Vest Lus en sann plageånd! Av Harald Holm, Helsetjenesten for storfe i det vanlige linje med registreringer i det vanlige Vi er midt inne i den årstiden da lusa virkelig begynner å synes på dyra. Gjennom vinteren får lusa anledning til å formere seg opp og vil etter hvert bli svært plagsom for både kalver og eldre dyr. Både blodlus og pelslus finnes i rikelige mengder. Pelslusa er sterkt irriterende og kan påvirke både dyrevelferd og produksjon i sterk grad. Blodlusa er enda verre. Det er påvist dødsfall hos kalv der eneste forklaring er infeksjon med blodlus. Både dårlig brunst, nedsatt tilvekst og en viss reduksjon i melkeproduksjon, er følgene av luseangrep. Blodlusa sees som mørke brune, 2-3 m.m. insekter som er boret med snuta inn i huden. Pelslusa sees som lyse brune, 2 m.m. insekter som kravler fritt i håra. Pelslusa sees best ved å holde en hårdott mot lyset. Pelslusas egg sees som transparente dråper som sitter festet skrått til håra. Strategi for bekjempelse er ikke så enkelt men vi kan sanere for lus. Ved stor fare for ny smitte i beitesesongen, vil en behandling ved innsett være rett strategi. Klipping reduserer mengden lus vesentlig. Om høsten er lusepopulasjonen liten og behandlingseffekten god. To aktuelle midler kan brukes til lakterende dyr. Eprinex pour on som en gangs behandling. Coopersect vet liniment har god effekt mot lus, men saneringseffekten ved to gangers behandling er usikker.
i det vanlige linje med registreringer i det vanlige