Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/ tema Læremidler Vurdering

Like dokumenter
Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff (Hvordan sjekke måloppnåelse) Undersøk påstanden: Elever blir kjørt til skolen fordi de har lang vei.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2014/2015 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Fag: Samfunnsfag Trinn: 6. Tema: Bestemme sammen Tidsperiode; Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn

Årsplan i samfunnsfag for 7 trinn

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.

Samfunnsfag 7. trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2016/2017

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn Hanna Guldhaug og Ulla Heli

Lenke til læringsressurser Ikt: Elevene skal vurdere troverdighet på nettsider med rammeverket TONE.

Årsplan i samfunnsfag for 7 trinn

Fag : SAMFUNNSFAG Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 2-3 Tema: På flukt Grunnleggende ferdigheter

Samfunnsfag 7. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

LOKAL LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN RYE SKOLE 2018/2019

Årsplan i samfunnsfag, 7.trinn

Årsplan. Samfunnsfag. 7.klasse. Byskogen skole 2012/2013. Agnete Lyssand

Årsplan i samfunnsfag, 7.trinn

LOKAL LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN RYE SKOLE 2017/2018

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Årsplan i Samfunnsfag 5. trinn Elin Øyri, Ole Marius Jakobsen

LOKAL LÆREPLAN. FAG: Samfunnsfag. Klasse: 6. trinn. Skule: Gol skule Revidert: Haust Gol skule. Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI

Årsplan 2016/2017 Fag: Samfunnsfag 7.klasse Lærer: Aleksander Wahlø

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 7. KLASSE

Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN

Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Samfunnsfag TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 2 timer pr. uke.

Unneberg skole ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Samfunnsfag årsplan for 6.klasse Kaldfjord skole.

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn

Årsplan 2016/17 Samfunnsfag, 6. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Midgard 7 Faglærer: Karianne Harstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Årsplan Samfunnsfag 6.trinn 2017/18 -

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Årsplan i samfunnsfag 5.-7.trinn Fagertun skole

Mal lokallæreplan ved Froland skole. Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Utforskeren 2. Historie 3. Geografi 4.

Årsplan Samfunnsfag 6B og 5B, skoleåret 2016/2017

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Årsplan i samfunnsfag for 7. klasse

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2016/2017

TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER

Årsplan i samfunnsfag for 7. klasse

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Samfunnsfag. 7. trinn 2016/2017. Revidert av: Hilde Sollie Dato, sist revidering: august Fagbøker: Midgard 7

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 6.trinn Unni Soltun Tveit

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Lærings strategier/l ese strategier. F ra bi b. pl a n. Ingen bok, siden dette er rep fra 6.kl. Mye muntlig

Rettferdig handel pensum i skolen

Lokal læreplan for Samfunnsfag, 7trinn, Vartdal skule,

Årsplan - Samfunnsfa g moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad

Årsplan - Samfunnsfa g moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til

Årsplan - Samfunnsf ag

i Årsplan Samfunnsfag

ÅRSPLAN Laudal skole

i Årsplan Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag for 7. klasse

Samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter I samfunnsfag

LOKALE MÅL I SAMFUNNSFAG

Årsplan i samfunnsfag for 7. klasse

Klassesamtale. Rollespill /tegning Se under historie.

Overordna *Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg *Å kunne lese *Å kunne rekne *Å kunne bruke digitale verkty

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i samfunnsfag

Lokal læreplan samfunnsfag 6. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN UKE TEMA MÅL INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING Høsten Bestemme sammen

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

SAMFUNNSFAG ÅRSPLAN 6.TRINN

Årsplan i samfunnsfag 2018/2019

Fag: Samfunnsfag Skoleåret: Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 35- Bli kjent i ny bok/ nytt verk.

Årsplan i samfunnsfag 2017/2018

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2013/2014 Læreverk: Midgard Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Transkript:

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Samfunnsfag TRINN:7 Timefordeling på trinnet:3 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34 Kompetansemål i LK-06 UTFORSKAREN -finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett Læringsmål for trinnet Hovedområde/tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Nettvett Midgard s. 6-15 kunne fortelle om positive og negative sider ved bruk av internett ha lært deg viktige nettvettsregler som alle bør følge vite hva du skal se etter når du vurderer nettetsom kilde til kunnskap kjenne til regler for personvern Knytte opp mot IKT undervisning Kp. 6. leksjon 1: Sette positive mål Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse Egenvurdering 1

35-36 UTFORSKAREN - lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt -plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart HISTORIE -framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden fortelle om noen av de viktigste oppdagelsesreisene europeerne gjorde mellom1200 og 1600 gi eksempler på noen av de kulturene europeerne møtte på sine oppdagelsesreiser De store oppdagelsesreisene. -Marco Polo -Vasco da Gama -Columbus Midgard s. 16-25 Kapittelquiz pa nettet. 2

37-38 UTFORSKAREN - lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt -plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart HISTORIE -framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden fortelle om hva reisene førte til for kulturene og menneskene som europeerne møtte lese og bruke historiske kart De store oppdagelsesreisene -Inkariket Slavehandel Midgard s. 26-31 Kp. 6. leksjon 2 :Positive forbilder Kapittelquiz pa nettet. 3

39-41 UTFORSKAREN - lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt -plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart HISTORIE - gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden forklare hva som kjennetegner renessansen i Europa gi eksempler på viktige tanker og oppdagelser på denne tida, og hvorfor disse skapte uro i Europa Renessanse og opplysningstid. Nytt verdensbilde Reformasjonen Midgard s. 34-45 Kp. 6. leksjon 3: Å sette mål Gruppeoppgaver der elevene presenterer hvert sitt emne innenfor renessansen og opplysningstida. Gruppene lager en impress- presentasjon. (Powerpoint) 42-43 UTFORSKAREN - lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt -plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline beskrive hvem Elisabeth 1. og Ludvig 14.var, og hva de er kjent for gi eksempler på hva filosofene diskuterte i opplysningstida Elisabeth 1. Ludvig 14. Opplysningstiden Leonardo da Vinci Carl von Linne Midgard s. 46-56 Kp. 6. leksjon 4: Lykkes vi med å nå alle målene? 4

og kart HISTORIE - gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga 44-45 UTFORSKAREN - lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt HISTORIE -plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden forklare hva svartedauden er, og på hvilken måte den rammet Norge fortelle kort om årsakene til at Norge kom under dansk styre forklare hva det vil si at Norge var under dansk styre Svartedauden Norge under Danmark Midgard s. 58-67 Kp. 6. leksjon 5: Kortsiktige og langsiktige mål. 5

46-47 48-49 UTFORSKAREN -plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart HISTORIE -plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart -fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden HISTORIE - gjere greie for kva for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane,historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane fortelle om dagligliv, handel og nye næringer i dansketida kjenne til viktige kilder fra perioden vite hva en nasjonal minoritet er Hanseatene Nye næringer Rettigheter Nasjonale minoriteter Midgard s. 68-75 Midgard s. 76-85 Kp. 6. leksjon 6: Vi blir tenåringer. 50-51 HISTORIE -plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart Kristian 4. Midgard s. 86-91 Gruppearbeid Kp. 6. leksjon 7: Vi blir tenåringer Kapittelquiz på nettet. 6

1-2 GEOGRAFI - registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning - diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet forklare hvorfor noen må flykte fra hjemlandet sitt fortelle hvor flyktninger som kommer til Norge, kommer fra samtale med andre om hvordan det kan være å komme som flyktning til et fremmed land fortelle om arbeidet som FN og andre internasjonale organisasjoner gjør for a hjelpe flyktninger På flukt FN Krig/ forfølgelse Asylsøkere Midgard s. 92-107 - presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing - gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn 7

3-4 -gjere greie for kva for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad - beskrive sammenhengen mellom klima og landskapstyper. Barns rettigheter Landskap og levemåter Klima og landskap Midgard s. 108-119 Kp. 6. leksjon 8: Jeg treet. GEOGRAFI - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei 5-6 GEOGRAFI - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei beskrive landskapstypene regnskog, gresslette og ørken forklare hvordan mennesker tilpasser seg ulike typer natur Regnskog Gresslette Ørken Midgard s. 120-133 Kp. 6. leksjon 9: Nye klær (novelle) 8

7-8 - presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har gi eksempler på internasjonalt urfolkssamarbeid Verdens urfolk Midgard s. 134-137 Gruppearbeid i samarbeidet 9-10 Uke 9 vinter -ferie GEOGRAFI -beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast fortelle om sammenhengen mellom forbruk og forurensing forklare hvordan utslipp av CO2 og andre klimagasser virker inn på klimaet på jorda Forbruk og forurensning Oppvarming / drivhuseffekt. Midgard s. 138-149 Kp. 5. leksjon 1: Rusmidler og tobakk. Påstander. 9

11-12 GEOGRAFI -beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast - beskrive korleis Noreg brukar ressursar frå andre stader i verda gi eksempler på hvordan forurensing kan ødelegge levevilkårene til mennesker, planter og dyr fortelle hvordan Norge samarbeider med andre land for å redusere forurensing Forurensing av jord og vann Internasjonalt miljøsamarbeid. Midgard s. 150-157 Kp. 5. leksjon 2: Tobakk 13-14 GEOGRAFI -beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast - beskrive korleis Noreg brukar ressursar frå andre stader i verd diskutere hva vi kan gjøre for å forurense mindre Forbrukere= makt Midgard s. 158-161 Besøk til Returkraft Kp. 5. leksjon 3: Alkohol Respons på rapport fra ekskursjon Kapittelquiz på nettet. 15-16 GEOGRAFI -bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart - samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar plassere sentrale land- og havområder på kartet plassere land, byer, elver og fjell på kartet vise likhet og ulikhet i landskap, klima og levevis i de ulike verdensdelene Du store verden. Ulike naturtyper Asia Midgard s. 162-172 Kp. 5. leksjon 4: Hasj Geografiprøve (plassere land, byer, elver og fjell på 10

-forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis verdenskart) 17-18 19-20 GEOGRAFI -bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart - samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar-forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis GEOGRAFI -bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart - samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar -forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis plassere sentrale land- og havområder på kartet plassere land, byer, elver og fjell på kartet vise likhet og ulikhet i landskap, klima og levevis i de ulike verdensdelene plassere sentrale land- og havområder på kartet plassere land, byer, elver og fjell på kartet vise likhet og ulikhet i landskap, klima og levevis i de ulike verdensdelene Afrika Sør- Afrika Nord- Amerika Canada Sør- Amerika Oseania Midgard s. 173-181 Kp. 5. leksjon 5: Å si nei Midgard s. 182-189 Kp. 5. leksjon 6: Å være tøff. Geografiprøve (plassere land, byer, elver og fjell på verdenskart) Geografiprøve (plassere land, byer, elver og fjell på verdenskart) Kapittelquiz på nettet. 11

21-22 Uke 22- Leirskole -GEOGRAFI beskrive korleis Noreg bruker ressursar fra andre stader i verda -drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel gi eksempler på hvordan Norge gjør seg til nytte av varer fra andre deler av verden Verden i tall Rus Midgard s. 194-199 Kp. 6. leksjon : 12

23-25 UTFORSKAREN - formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking -diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta -skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder kjenne til lover og regler knyttet til alkohol, tobakk og narkotika kjenne til hvilke konsekvenser rusmisbruk har for samfunnet drøfte hva bruk og misbruk av rus kan bety for deg selv eller andre Rus Bruk og misbruk Tobakksindustri Midgard s. 200-209 Kp. 6. leksjon : Skrive en fagtekst om emnet rusbruk Gruppearbeid Kapittelquiz på nettet. -drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel - presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing -velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder 13

Kompetansemål etter 7. årssteget Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden gjere greie for korleis dei nordiske statane og Russland trekte grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og korleis dette påverka kulturen og levekåra til samane og forholdet samane hadde til statane gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Noreg plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dei finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga tid gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast 14

Geografi Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart registrere og tolke spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast beskrive korleis Noreg brukar ressursar frå andre stader i verda registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning Samfunnskunnskap Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape drøfte spørsmål omkring og konsekvensar av bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg gjere greie for kva for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag 15

presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet 16