RETTS i ambulansetjenesten NAKOS 7.5.15 Erfaringer fra Midt-Norge Per Chr. Juvkam Leder fag og fagsystemer, Regional fellesfunksjon for ambulansetjenesten Klinikk for Akutt- og mottaksmedisin St Olavs Hospital HF
Trygghet Respekt Kvalitet
Hva er RETTS Rapid Emergency Triage and Treatment System Triage-algoritme som kombinerer Vitalparametre respirasjon, sirkulasjon, bevissthetsgrad og temperatur ESS (Emergency Signs&Symptoms) Kontaktårsak, tegn og symptomer Støtte til innhenting av informasjon og observasjon av kliniske tegn Hver algoritme leder frem til en hastegrad hvor den høyeste av de to hastegradene blir endelig hastegrad
Hvorfor Tilsyn/ akuttmottak (2007) Utfordring ifht sammenhengende kjede og ventetider Valg av system: MTS Endret etter studiereise 2009 (RETTS)
Prehospital triage Hvorfor ikke triagere pasienten allerede i ambulansen? Gi økt medisinsk trygghet for pasienten (forutsetter bruk av de nye 5-nivå systemene, eks. METTS/ RETTS) Frigjøre en del ressurser i akuttmottaket og bedre pasientflyten da pasienten allerede er triagert v/ ankomst Bedre samhandlingen mellom ambulanse og akuttmottak «Triage foregår uansett: Akutt coronarsykdom (trombolyse, PCI?). Hjerneslag (trombolysekandidat?), FSF- fast track?, traumesystem
Forventninger før implementering Bedre pasientsikkerhet gjennom Mer systematisk pasientundersøkelse Bedre dokumentasjon Bedre samhandling og informasjonsoverføring Frigjøre ressurser i akuttmottak bedre flyt ved at ambulanse får et medansvar for forløp i akuttmottak Bedre grunnlag for å velge riktig «destinasjon»
Litteratur- og referanseliste (ingen fullstendig liste) Fokusrapport Triagearbete på akutmottagning Stockholms läns landsting 2007 ISBN 91-85211-47-8 http://www.webbhotell.sll.se/pagefiles/3126/fr_triage.pdf Ny träffsäker triagemetod METTS-A ger underlag för prioritering till rätt vårdnivå; Bengt R Widgren, Majid Jourak, Ann Martinius Läkartidningen nr 4 2008 volym 105 http://www.lakartidningen.se/store/articlepdf/8/8615/lkt0804s201_204.pdf Prehospital triage enligt METTS-T ger mer effektiv traumasjukvård; Bengt R Widgren, Greger Nilsson, Per Örtenwall Läkartidningen nr 11 2009 volym 106 http://www.lakartidningen.se/store/articlepdf/1/11552/lkt0911s746_749.pdf Akutvården säkrare och effektivare med gemensamma metoder; Bengt R Widgren, Per Örninge, Sven Grauman, Kristian Thörn Läkartidningen nr 49 2009 volym 106 http://www.lakartidningen.se/store/articlepdf/1/13282/ LKT0949s3348_3349.pdf Dokumentasjon og manualer fra Sahlgrenska Universitetssjukhuset http://www.sahlgrenska.se/sv/su/6/akut--och- Olycksfallsmottagningen-Sahlgrenska/METTS/
Implementering ST (tilsvarende i MR og NTr) 2010 Akuttmottak 2mnd før ambulanse Opplæring både med spl og ambulansepersonell Alle inn til 5 t oppmøtebasert (ca 300) Være tilgjengelig etter innføring En del misforståelser etter innføring Verifisere kontaktårsak (ikke kopiere AMK) Sette sluttprioritet (velge høyeste) Bruk av ESS-kortene (f eks det som er mest problematisk for pasienten nå)
FRAM (felles retningslinjer)
Litt om historien ifht datasett og EMR Datasamling «dispatch» (k odeverk CBD) Datasamling Akutt-mottak (kodeverk) Datasamling ambulansetjenesten (kodeverk) Norge mangler den systema/ske sammenkopling mellom telefontriage, triage i ambulansetjeneste og aku9mo9ak, og e9er endelig behandling. Krever IKKE like kodeverk, men felles logikk
Utdrag QlikView - Virksomhetsdok amb Midt-Norge triage AMK og ambulanse
Utdrag QlikView - Virksomhetsdok amb Midt-Norge
Forventninger innfridd? Bedre pasientsikkerhet gjennom Mer systematisk pasientundersøkelse Bedre dokumentasjon av vitalparametere Ambulansetjenesten har fått et verktøy for å endre hastegrad etter telefontriage feedbackmulighet Felles terminologi - bedre kvalitet på innmelding til AMK/Akuttmottak Bedre samhandling og informasjonsoverføring Frigjøre ressurser i akuttmottak bedre flyt ved at ambulanse får et medansvar for forløp i akuttmottak Bedre grunnlag for å velge riktig «destinasjon»
Kong Harald 1 Hårfagre kjempa her mot fleire småkongar, og vann over dei h:p://nn.wikipedia.org/wiki/slaget_i_hafrsaord
Forventninger og refleksjoner Esperanto er et MUST felles begreper, definisjoner, logikk osv, hos alle involverte aktører Tenke at det som fungerer godt for store volum er bra Ingenting erstatter spesialistens kliniske vurdering Klokt å ha et ureligiøst forhold til det enkelte system - ingen av systemene er vist å være overlegne Vitale parametere uansett ny teknologi vil endre mye Fordelen av felles system (i alle fall sammenheng i terminologi og logikk) burde være innlysende hvorfor bare i ett område Spesielle utfordringer: feil spesialist, multimorbide med forverring, barn