Ro Harald Ottesen Fra: Dag Roar Opdal Sendt: 10. april 2012 10:46 Til: Håvard Avelsgaard Kopi: Roy Harald Ottesen Emne: Kommunens tiltak i forbindelse med forebygging av støy fra krykkjene på Berggården Vedlegg: Vikna Avisa - Informasjon om krykkja og fiskemåsen 2010.doc; Møtereferat krykkjer 02.02.2012.docx; Informasjon om krykkja og fiskemåsen 2010.doc Hei! Viser til din henvendelse vedrørende forebyggende tiltak som er utført på Berggården. leg legger ved et referat som undertegnede har skrevet og som gir en grei oppsummering av hva som er utført av tiltak siden 2008. Tiltakene som kommunelegen foreskrev i sitt brev datert 2. mai 2008 er langt på vei fulgt opp, og bestanden av krykkjer på Berggårdstaket er betydelig redusert siden 2008. I mai 2008 telte undertegnede godt over 400 voksne fugler på taket. Det ble foretatt lydmålinger i midten av mai som viste at støyen var langt over tilrådde anbefalinger. Bestanden på taket er siden redusert med nesten 70 % og teller i dag 120-140 voksne. Spørsmålet blir dermed om støyen nå er over eller under anbefalte grenseverdier? For å finne ut av det har jeg i mitt notat fra møtet 2. februar i år, anbefalt at det foretas en ny lydmåling mellom 10. og 15. mai. Først da kan man si med sikkerhet at virkningen av de tiltakene som er iverksatt tilfredsstiller de krav kommunelegen/fylkeslegen setter i forhold til Lov om folkehelsearbeid, kapitel 3 Miljøretta helsevern. Om det bør utføres ytterligere en støymåling i juni etter at ungene har klekket, overlater jeg til kommunelegen/rådmannen å vurdere behovet for. Det kunne sikkert ha vært lurt for å få dokumentert støybildet gjennom hele hekkesesongen. Tiltak som er utført: Det er spent tråder over hele Berggårdstaket. Disse er stadig utbedret, bl.a. med en bøyle midt på taket som løfter trådene opp. Bare i 2008 beregnes kommunens utgifter på utførte tiltak til knapt kr 150 000,-. I tillegg kommer utgifter Museet Midt IKShar hatt. Takrenna er dekket til med not/nett. 1 Taket er spylt gjentatte ganger, vel og merke før hekkegrop er etablert. Innbyggeren i Rørvik er informert om mulig avbøtende tiltak i presse, Vikna avisa og kommunens hjemmeside. Det er prøvd med høyfrekvente lydmaskiner og attrapper, men disse har vist seg å ha liten effekt ovenfor krykkja. Tiltak ikke utført: 1 Det er ikke bygd kunstige fugleberg utenfor Rørvik. Viser her til møtereferat fra 2. februar d.å. for ytterligere utdyping. Håper dette er til hjelp i din videre behandling av saken! NB! Siden det er fylkeslegen som etterspør informasjon i forhold til Lov om folkehelsearbeid, kapitel 3 Miljøretta helsevern, så regner jeg med at det er du som følger opp saken videre?
Med vennlig hilsen Rådgiver Vikna kommune Tlf.: 95 93 38 79/74 39 33 91 Adresse: Pb 133, Sentrum 7901 RØRVIK 2
VIL KRYKKJEPLAGEN SLA TIL I ÅR OGSÅ? Va: Arild Jenssen. I flere år har krykkja medført til dels store ulemper for en del av 113," befolkningen og bygningsmassen i Rørvik. Forskjellige løsninger på problemene er blitt prøvd for å fjerne fuglene fra sine oppholdssteder. Viser bl.a. til oppsetting av garn på "fugleberget" ved småbåt-havna, og diverse mottiltak på flere bygninger i tec- Rørvik sentrum, bl.a. i Berggården. Fra kommunens side har det vært rådgiver Dag Roar Opdal, som har fulgt opp tiltakene som er blitt gjennomført. Aller først, gi oss en kort beskrivelse av krykkja? Krykkja er den mest utprega marine arten av måkene. De hekker i kolonier fra Rogaland til Finnmark. De største koloniene finner vi helt nord i landet, bortsett fra Runde ved Ålesund, som har minst 50 000 hekkende par. Totalt teller den norske bestanden omtrent halv million par, men har vært i tilbakegang over lang tid, noe som bl.a. skyldes redusert mattilgang. Hva er forskjellen på krykkje og fiskemåse? Krykkja ligner på fiskemåsen i både størrelse (rundt 40 cm) og fjærdrakt (stort sett kvit, men lysegrå på ryggen og vingene, og svarte vingespisser). Vingespissen er imidlertid uten kvite flekker og ser ut som dyppet i blekk. Bena er mørke, nebbet er grønnaktig gul, og rundt øyet er det en smal rød ring. Hunnene veier rundt 400 gram, mens hannene er ca. 50 gram tyngre. Krykkja holder seg utelukkende til havs utenfor hekketiden, og den lever av små marine krepsdyr og fisk som fiskes i vannoverflaten. Når det gjelder fiskemåsen har de voksne fuglene grå/gråsvart/svart overside, mens resten av kroppen er kvit. Beina er gulgrønne. De har store spisse vinger og flyter lett på sjøen. Kjønnene er også her like. Ungfugler har en mer brunspettet fjærdrakt. Fiskemåsen er den vanligste måsearten vår og hekker ved kysten og ved ferskvatn i innlandet. Hos oss og i Nord-Noreg blir den ofte kalt seng/seing. Den arten er det jakttid på. Så vidt vi forstår, er det i hekkeperioden krykkjene er "mest plagsom", og skaper visse problemer, er det riktig?
Hekkingen begynner i mai, men fuglene ankommer hekkeplassene allerede så tidlig som mars. Fuglene blir kjønnsmodne i tre- til fireårsalderen. Den årlige overlevelsen ligger rundt 88 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig livslengde på 12 år. Er krykkja en vernet fugleart - eller truet fugleart? Krykkja ble fra 01.01.07 oppført på rødlista over truede dyrearter. DN (Direktoratet for Naturforvaltning) har innført et prinsipp om at rødlistede arter ikke skal være jaktbare. Det er også blitt forbud mot å sanke egg fra krykkja. Hva er din kommentar til de som nå gruer seg foran en mulig kommende "krykkjeinvasjon"? Mange synes fiskemåsen, krykkja og andre arter i måkefamilien er en attraksjon, mens de som får den for tett inn på seg opplever at måsen ødelegger hus/biler/båter og at nattesøvnen forstyrres. Målet med tiltakene under er å forhindre at måsen etablerer seg på hustakene, og dermed skaper unødig konflikter. Det er huseierne som har ansvaret for å foreta de avbøtende tiltakene. Hvilke tiltak bør vurderes? Tiltak mot kr klee- o andre måse la er: Tiltak le ned reir reirester v.h.a. hø tr kkss ler o lift Sette o skråbrett o vaiere/tråder å hus/b nin er e kunsti fu leber Attrapper av rovfugl og slanger/andre skremselstiltak på hustak. Fysisk fjerning av påbegynte reir. (Ikke tillatt når reirgrop er etablert Ikke matin av måsene i Rørvik sentrum Når Høst vinter Høst/vinter Høst Vinter Vår Vår Hele året Til slutt, Dag Roar - hvilken kompetanse gjør at nettopp du ble utpekt som kommunens ansvarlige, da du for noen år siden måtte igangsette diverse tiltak mot krykkjeplagen? Mange år på universitet i Trondheim, med blant annet et hovedfag i biologi på samvittigheten, førte nok til at denne oppgaven ble meg til del. Selve avhandlingen var knyttet til hekkebiologien hos fugl så noe kan man fortsatt, selv om dette begynner å bli en del år tilbake.
7 VIKNA KOMMUNE Sentraladministrasjon MØTEREFERAT Til stede: Dato: 02.02.2012 Roy Harald Ottesen, Reinert Eidshau, Sigmund Alsaker og Da Roar Opdal Ferfall: Referent: Gjelder Motetid: Dag Roar Opdal Krykkjer - referat fra møtet 02.02.2012 mellom Vikna kommune o Museet Midt 1KS 8:15 8:40 Motested Ordførers kontor Sak: 2012/250-2 TEMA: KRYKKJER PÅ BERGGÅRDSTAKET Foranledningen for møtet var en e-posthenvendelse datert 28.01.12 fra Øystein Røvik, som er nærmeste nabo til Berggården og har vært plaget av støy fra krykkjene under hekkketiden i tlere år. Momenter som kommer fram i e-posten: Det hevdes at kommunelegen i Vikna Håvard Avelsgaard føler at menneskelige hensyn er satt til side i favor av en truet fugleart, og at kommunelegen dermed føler seg maktesløs og umyndighetsgjort av fylkesmannens miljøvernavdeling. Røvik har gjentatte ganger henvendt seg til huseier og leietaker uten å få tilfredsstillende respons. Avhøtende tiltak er gjort for seint om våren med det resultat at 70 par med krykkjer hekket på taket også i 2011 følgene var voldsom støy. Krykkjene kommer hvert år den 21. feb. Lydmålinger som ble foretatt i 2009 viser over 93dB på plenen utenfor Berggården. Han ber om at følgende tiltak settes inn 2012: Nødvendige tiltak må bli iverksatt av huseier og leietakere. Dette medfører blant annet daglig ettersyn og rensing av taket i begynnelsen av hekkeperioden. Dette for å splitte kolonien og fortrenge den til flere plasser der hvor konsentrasjonen ikke blir så merkbar og lydhør. Røvik ber videre om at dette blir fulgt opp i praksis og ikke bare koker bort i møter og diskusjoner om hvem som er ansvarlige. Dratinger og konklusjon på de moment som framkommer i e-posten: Om kommunelegen står for de uttalelser som Røvik fremsetter i e-posten, må Avelsgaard selv evt. bekrefte eller avkrefte. Vedtaket som kommunestyret fattet om å dekke til fugleberget ved småbåthavna er, så langt kommunen kjenner til, ikke lovstridig.
Det har værtluftet tanker om å bygge opp et kunstig berg. Et slikt tiltak har imidlertid mange usikkerhetsmoment rundt seg: Kostnader knyttet til oppsett og vedlikehold hvem tar det ansvaret'? Plassering - hvordan få krykkja dit? Den foretrekker å være nært oss mennesker. Dersom tiltaket lykkes og krykkja etablerer seg her - hvor vil avkommet etablere seg når kolonien er så stor at dette ikke lengre er plass her? På Berggården er det gjennom årene blitt iverksatt en rekke avbøtende tiltak. Disse har, slik det framkommer av bildene under, fungert. Det er imidlertid beklagelig at man har kommet i gang for sent på vårparten. Følgende tiltak er/vil bli gjort: Museet har rengjort taket høsten 2011. Trådene erlvil bli strammet opp det i god tid før hekkingen begynner. Not er lagt over takrenner og tbrhindret også i 2011 i en viss grad hekking i disse. Det vil bli foretatt en nedspyling i uke 13 2012. Her stiller kommunen med lift, høytrykksspyler og en mann, mens museet bidrar med en mann. Daglig ettersyn og rensing av taket i begynnelsen av hekkeperioden slik Røvik ønsker det, finnes det ikke ressurser til. Erfaringer som huseieren til det "gamle Telenorbygget" har etter sine aksjoner våren 2011, viser at dette er svært arbeidskrevende metode som må pågå over lang tid og med høyst begrenset resultat. Mengden krykkjer er betydelig redusert siden lydmålingene ble foretatt. Det bør vurderes om kommunelegen kan påta seg å utføre nye målinger sommeren 2012. for å se om støyen nå er innenfor akseptabelt nivå i forhold til lovverket. Bilder: yrif. ' 2011 Side 2 a 2
Tiltak med trader o not. Tradene er vtterligere loftet opp i 2011 noe som forhapentlig\ is vil hidra til at krvkkjene finner det enda vanskeliuere å sla seg ned på taket. Med ennlig hilsen Dau Roar Opdal Raduiver Side 3 in 3
INFORMASJON TIL INNBYGGERNE I RØRVIK SENTRUM ANGÅENDE KRYKKJA OG FISKEMÅSEN Krykkje (Rissa tridactyla) Krykkja er den mest utprega marine arten av måkene. De hekker i kolonier fra Rogaland til Finnmark. De største koloniene finner vi helt nord i landet, bortsett fra Runde ved Ålesund, som har minst 50 000 hekkende par. Totalt teller den norske bestanden omtrent halv million par, men har vært i tilbakegang over lang tid, noe som bl.a. skyldes redusert mattilgang. ace Krykkja ligner på fiskemåsen i både størrelse (rundt 40 cm) og fjærdrakt (stort sett kvit, men lysegrå på ryggen og vingene, og svarte vingespisser). Vingespissen er imidlertid uten kvite flekker og ser ut som dyppet i blekk. Bena er mørke, nebbet er grønnaktig gul og rundt øyet er det en smal rød ring. Hunnene veier rundt 400 gram, mens hannene er ca. 50 gram tyngre. Krykkja holder seg utelukkende til havs utenfor hekketiden, og den lever av små marine krepsdyr og fisk som fiskes i vannoverflaten. Hekkingen begynner i mai, men fuglene ankommer hekkeplassene allerede så tidlig som mars. Fuglene blir kjønnsmodne i tre- til fireårsalderen. Den årlige overlevelsen ligger rundt 88 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig livslengde på 12 år. Krykkja ble fra 01.01.07 oppført på rødlista over truede dyrearter. DN (Direktoratet for Naturforvaltning) har innført et prinsipp om at rødlistede arter ikke skal være jaktbare. Det er også blitt forbud mot å sanke egg fra krykkja. Fiskemåsen (Larus canus) De voksne fuglene har grå/gråsvart/svart overside, mens resten av kroppen er hvit. Beina er gulgrønne og med svømmeføtter. De har store spisse vinger og flyter lett. Kjønnene er like. Ungfugler har en mer brunspettet fjærdrakt. Fiskemåsen er heller ikke så stor med sine 40 cm og om lag 0,4 kg. Fiskemåsen er den vanligste måkearten vår og hekker ved kysten og ved ferskvatn i innlandet. Hos oss og i Nord-Noreg blir den kalt seng/seing. Den er. jaktbar. Mange synes fiskemåsen, krykkja og andre arter i måkefamilien er en attraksjon, mens de som får den for tett inn på seg opplever at måsen ødelegger hus/biler/båter og at nattesøvnen forstyrres. Målet med tiltakene under er å forhindre at måsen etablerer seg på hustakene, og dermed skaper unødig konflikter. Det er huseierne som har ansvaret for å foreta de avbøtende tiltakene. Tiltak mot k klee- o andre måse la er: Tiltak Når S le ned reir/reirester v.h.a. hø tr kkss ler o lift Høst/vinter Sette o skrabrett o vaiere/tråder a hus/b nin er Høst/vinter B e kunsti fu leber Høst/ Vinter Attra er av rovfu I o slan er/andre skremselstiltak a hustak. Vår F sisk rernin av abe nte reir. Ikke tillatt nar reir ro er etablert Var Ikke matin av masene i Rørvik sentrum Hele aret