Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Like dokumenter
Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Tariffering. Svein Sandbakken. Kurs: Budsjettering og tariffering. 3. og 4. oktober Trondheim Beddingen Trondheim

Tariffering av produksjon

Diverse tarifferingstema

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Anleggsbidrag Nettregulering

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Hvordan virker reguleringsmodellen

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Hvordan virker reguleringsmodellen

PROSJEKTRAPPORT Framtidig utforming av nett-tariffer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Anleggsbidrag Nettregulering

Ny nettregulering - rammebetingelser

Rapportering fra EBLs arbeid med distribusjonsnettariffene

Hvordan virker reguleringsmodellen

Nettregulering - rammebetingelser

Kurs i NVE-rapportering

Nettleien Oppdatert august 2016

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Nettregulering - rammebetingelser

Nettregulering - rammebetingelser

Deres ref.: 16624/ Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Norges vassdragsog energidirektorat

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken

PRISER. for. Nettleie. Fra

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

PRISER. for. Nettleie. Fra

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 12. mars 2008 Torgeir Olsen

Småkraft og nettregulering

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember

Nettleien 2011 Oppdatert

Innføring AMS og tariffering

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte

Lær å forstå DEA-målingen

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Nettleien 2010 Oppdatert

NVEs vurdering av tariff for mikrokraftverk

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen

NORD-SALTEN KRAFT AS NETT-TARIFFER FOR 2011

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

NVEs vurdering i klage på ny beregning av nettleie - vedtak

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT

Høringssvar til høringsdokumentet om endringer i regelverket om anleggsbidrag

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Norges vassdrags- og energidirektorat

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

Tariffer for transmisjonsnettet 2019

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Harmonisering av nettariffer

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

NVEs vurdering i klage på Tafjord Kraftnett AS sin tarifferingspraksis vedtak

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

TARIFFHEFTE 2015 EIDSIVA NETT AS REGIONALNETT

Notat Dato 2. oktober 2017

Lær å forstå DEA-målingen

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

SOLENERGI I LANDBRUKET

Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Forslag til endringer i regelverket om anleggsbidrag HØRINGSDOKUMENT

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø /

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

6Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, Ref 15031/ INNLEDNING FORVENTET UTVIKLING I BEHOV...

EFFEKTTARIFFER TIL BESVÆR Vil vi ha hurtigladestasjoner? Kjetil Ingeberg. September 2017

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Overføringsnettet. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Overføringsnett. Innledning Monopolkontrollen Virkninger for miljøet ved transport av elektrisitet

Overføringsnett. Master ved Rjukanfoss

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

Framtidige endringer i nettreguleringen

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

NVEs vurdering i klage på økning av nettleie - vedtak

Transkript:

Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 1. 2. oktober 2008 Svein Sandbakken 1

NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING NVE- INNTEKTS- RAMME TARIFFER 2

TARIFFERINGSPROSESS 1. Fordeling av inntektsramme mellom regional- og distribusjonsnett 2. Fastsetting av årets tariffinntekt 3. Hvilke tariffer 4. Fordeling av tariffinntekt mellom tariffgrupper 5. Fordeling av inntekt fra tariffgruppene mellom de ulike tariffledd tariffstruktur 3

TARIFFERINGSPROSESS 1,2. Samlet inntekt distribusjon Fritidsboliger Husholdninger Stor næring 3. Fordeling mellom kundegrupper Liten næring 4. Fordeling mellom enkeltkunder? Antall kunder * Fastledd + Energi * Energiledd 4

1. FORDELING AV INNTEKTSRAMME En samlet inntektsramme fra NVE Ingen strenge føringer for fordeling av inntektsramme (..objektive kriterier.. ) Separat beregning av inntektsramme for regional- og distribusjonsnett etter de generelle beregningsprinsipper 5

1. FORDELING AV INNTEKTSRAMME I 2009 = 40%*K 2007 + 60%*K N 2007 + TapR 2007 *Spot n + K U 2007 *KPI 2009 /KPI 2007 + JI + AKG 2007 * r - K 2007 = (DV 2007 -K U 2007)*KPI 2009 /KPI 2007 +AVS 2007 +BV 2007 * 1,01*NVE- Rente n + ILE 2007 *KILE-satser 2009 + Tap D 2007*Spot n - NVE-Rente n =1,14*R n +2,39 % - R n = 5-årlig statsobligasjonsrente i år n - JI = INV n-2 * (1,6*NVE-Renten) 6

1. FORDELING AV INNTEKTSRAMME Forutsetninger pr 01.10.2008 KPI 2009 = 127,0 (118,6 i 2007) NVE-rente 2009 = ca 7,9 % (ST5X = 4,8%) Investeringsrente 2009 = ca 12,6 % Tapspris 2009 = ca 50 øre/kwh 7

1. FORDELING AV INNTEKTSRAMME Inntektsramme 2009 fra NVE Tidlig desember Endringer sammenlignet med 2008 Slakk vektrestriksjoner Nei Forsyning av øyer Nei Småkraftverk Nei Grenseskilleparameter Nei Kalibrering av inntektsramme Ja Investeringstillegg utenom kalibrert inntektsramme 8

2. ÅRETS TARIFFINNTEKT Årets brutto inntektsramme - Faktisk KILE =Årets netto inntektsramme +Kostnad til overliggende nett +Eiendomsskatt +Enova-avgift ±Innkreving/tilbakeføring mer-/mindreinntekt =Årets lovlige inntekt 9

2. ÅRETS TARIFFINNTEKT Plan for innhenting av samlet lovlig inntekt i løpet av de nærmeste år Samlet inntektsramme Saldo mer-/mindreinntekt Kostnad til overliggende nett ++ Stabile tariffer eller stabil utvikling 10

2. ÅRETS TARIFFINNTEKT Tariffutvikling over tid Langsiktig perspektiv Ikke overilte tariffendringer Unngå tarifføkning det ene året og tariffreduksjon det neste året 11

2. ÅRETS TARIFFINNTEKT Inntektsramme - tariffinntekt Inntektsramme Tariffinntekt 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 12

2. ÅRETS TARIFFINNTEKT Stabile tariffer eller stabil utvikling Forbruksutvikling Nye kunder Temperaturkorrigert forbruk Store variasjoner i kraftpris store forbruksvariasjoner Tariffstruktur Fordeling av inntekt mellom fastledd og forbruksavhengige ledd (energi- og effektledd 13

3. HVILKE TARIFFER Tariffgrupper antall ulike tariffer Kapittel 13. Generelt om tariffer 13-1,e Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. Nettnivå ( 14-2) Det skal utarbeides separate tariffer for høyspent og lavspent uttak Prioritet ( 15-1) Skal tilby utkoblbar overføring til redusert tariff 14

3. HVILKE TARIFFER Tariffgrupper antall ulike tariffer Forskrift Nettnivå Prioritet 15

3. HVILKE TARIFFER Tariffgrupper antall ulike tariffer Ikke krav om forskjellige tariffer til f.eks husholdning og fritidsboliger Ikke krav om forskjellige tariffer til f.eks husholdning og små næringskunder Ikke krav om at noen skal ha tariff med effektledd 16

3. HVILKE TARIFFER Tariffgrupper antall ulike tariffer I hovedsak opp til selskapene Avveining mellom kostnadsriktighet/rettferdighet og enkelhet/praktikable tariffer Så store kostnadsforskjeller mellom forsyning til ulike kundegrupper at det er behov for egne tariffer til forskjellige kundetyper 17

3. HVILKE TARIFFER Tariffgrupper antall ulike tariffer Forskriftens krav Nettnivå Prioritet Egne valg Størrelse Forbruksmønster Husholdning kontra fritidsboliger Husholdning kontra små næringskunder Kunder med spesielt forbruk 18

4. INNTEKTSFORDELING Fordeling av inntekt mellom tariffer Forskrift Regler for tariff for innmating I praksis ingen føringer for inntektsfordeling mellom H4, T4, T3.. ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold Kostnadsriktig - Rettferdighet 19

4. INNTEKTSFORDELING Produksjon forbruk/uttak Fastledd produksjon sentralnettstariff retningsgivende = sentralnettstariff 0,56 øre/kwh (2008) 20

4. INNTEKTSFORDELING Energiledd marginaltap 14-1. Utforming av tariffer for ordinære uttak i sentralog regionalnett I sentral- og regionalnett skal energileddet fra 1. januar 2003 være referert til de enkelte tilknytningspunkter. Energileddet skal tidsdifferensieres. Tidsdifferensieringen skal som et minimum være vinter dag, vinter natt/helg og sommer. Marginale tapsprosenter skal så langt som mulig beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem og en produksjonsog lastsituasjon som er representativ for hvert enkelt tidsavsnitt. Når energileddet fastsettes individuelt for hvert tilknytningspunkt, skal tapsprosenten for henholdsvis uttak og innmating ha samme absoluttverdi, men motsatt fortegn. 21

4. INNTEKTSFORDELING Energiledd marginaltap Kapittel 16. Praktisk utforming av tariffer for innmating fra produksjon 16-1. Energileddet for innmating skal avspeile de marginale tapskostnader i nettet ved innmating i tilknytningspunktet. 14-1 første ledd gjelder tilsvarende. NVE har i notat fjernet kravet om punktvise marginaltap for innmating i distribusjonsnett 22

4. INNTEKTSFORDELING Energiledd marginaltap Til dels meget store variasjoner i marginaltap for produksjon i distribusjonsnett Marginaltap betydelig prissignal for om utbygging bør gjennomføres eller ikke Marginaltap for produksjon bør beregnes punktvis også i distribusjonsnettet 23

4. INNTEKTSFORDELING Marginaltap for innmating eller uttak i et punkt i nettet Tapsendring i nettet samlet ved en marginal endring i innmating eller uttak i det aktuelle punktet 1,000 kw økt innmating 0,056 kw reduksjon i tap Marginaltap = -5,6 % for innmating 24

4. INNTEKTSFORDELING Sentralnett Regionalnett Marginaltap sentralnett Innmating + 5,0 % Uttak - 5,0 % Marginaltap regionalnett Innmating - 3,0 % Uttak + 3,0 % ~ Marginaltap i punktet Innmating + 2,0 % Uttak - 2,0 % 25

4. INNTEKTSFORDELING Marginaltap i overliggende nett +Marginaltap fra punkt i overliggende nett fram til punkt i eget nett =Marginaltap i tariff i punkt i eget nett 26

4. INNTEKTSFORDELING Tidsoppløsning marginaltap Forskrift (Vd, Vn/h, resten av året) Statnett: Ukentlig fra 2007 (dag og natt/helg) Anbefaling Beregn for eget nett med forskriftens krav til tidsoppløsning (eller oftere) Endre marginaltap i punktene i eget nett med tidsoppløsning for marginaltap i overliggende nett 27

4. INNTEKTSFORDELING Lastsituasjon som legges til grunn ved beregning av marginaltap Prinsipielt Marginaltap endring i nettets tapskostnad ved en marginal endring i produksjon/forbruk Normal lastsituasjon Faktisk overføring (inklusive transitt) og faktisk deling i nettet Men: Store forskjeller i marginaltap på hver side av et dele (Kraftverk) 28

4. INNTEKTSFORDELING Lastsituasjon som legges til grunn ved beregning av marginaltap Vindkraftverk 29

4. INNTEKTSFORDELING MW Produksjon i vindkraftverk 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 30

4. INNTEKTSFORDELING MW Produksjon i vindkraftverk 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 31

4. INNTEKTSFORDELING Lastsituasjon som legges til grunn ved beregning av marginaltap Vindkraftverk Raske variasjoner i produksjon Mer og mindre umulig å prognosere produksjonen Beregn marginaltap som funksjon av produksjonen 32

4. INNTEKTSFORDELING Øvre/nedre grense for marginaltap Sentralnettet: ± 10 % Forskriften Ingenting Prinsipielt Marginaltap endring i nettets tapskostnad ved en marginal endring i produksjon/forbruk Transport/taps-korrigert kraftverdi Ingen øvre/nedre grense 33

4. INNTEKTSFORDELING Energiledd Uttak/produksjon i regionalnett Produksjon i distribusjonsnett Kraftpris * marginaltap i punktet Hvilken kraftpris? Statnett: Systempris Lokalt Systempris for marginaltap i sentralnettet Områdepris for marginaltap i lokalt nett 34

4. INNTEKTSFORDELING Oppsummering marginaltap Beregn marginaltap i alle punkter i eget regionalnett og i punkter med produksjon i eget distribusjonsnett Fastsett marginaltapssatser i punkter i distribusjons- og regionalnett som summen av tapsmarginaler i overliggende nett og beregnede tapsmarginaler i eget nett Ingen øvre/nedre grense for tapsmarginaler i lokalt nett Energiledd = Områdepris * Marginaltap 35

4. INNTEKTSFORDELING Samlet tariffinntekt - Inntekt fra fastledd produksjon - Inntekt fra punktvise energiledd for innmating og uttak i regionalnett - Inntekt fra punktvise energiledd for innmating i distribusjonsnett =Resten av tariffinntekten 36

4. INNTEKTSFORDELING RNETT Sentralnettskostnad forbruk K-faktor modellen Avregningsgrunnlag forbruk F = F * k-faktor F = F * [F / (Pt + F + 1,5 * KII)] Forskjellig sentralnettskostnad for KII-forbruk og vanlig forbruk Tariffering av ulike typer forbruk 37

4. INNTEKTSFORDELING RNETT Fordeling av KII-rabatt i sentralnettet Generell tariffreduksjon for alt forbruk Hele rabatten til KII-forbruk Sentralnettskostnad vanlig forbruk uavhengig av andel KII-forbruk 38

4. INNTEKTSFORDELING RNETT Rabatt for KII-forbruk for overføring i regionalnettet? Mulig å finne kostnadsmessig begrunnelse? Kostnaden for å bygge nett for å transportere en MW uavhengig av brukstid Krav/ønsker om sikrere forsyning Nei ingen rabatt 39

4. INNTEKTSFORDELING RNETT Dekning av kostnader for forbruk/uttak tilknyttet ulike nettnivå Tilknytning hovedfordeling Tilknytning understasjon Sentralnettskostnad X X Kostnad hovedfordeling X X Kostnad understasjon X Administrative kostnader X X 40

4. INNTEKTSFORDELING RNETT 17-2. Ordinære uttak direkte fra kraftverk For uttak til distribusjonsnett direkte fra felles nettanlegg tilknyttet kraftverk hvor det over året er netto innmating mot regional- eller sentralnett, skal andre tariffledd beregnes slik at hele gevinsten, sett i forhold til tariffen ved direkte tilknytning mot sentralnettet, tilfaller uttaket. Kostnader i nettanlegg som kun benyttes til uttak, skal dekkes av distribusjonsnettet. Uttak skal avregnes energiledd referert tilknytningspunktet, jf. 14-1. NVE: I praksis ingen som tilfredsstiller forskriftens krav 41

4. INNTEKTSFORDELING RNETT Avregningsprinsipp effektledd Sentralnettskostnader Avregning etter samme prinsipp som i sentralnettet Inntekt til dekning av faste kostnader i regionalnettet Avregningsgrunnlag Forbruk Uttak Bestilt kapasitet K-faktor modell 42

4. INNTEKTSFORDELING RNETT Avregningsprinsipp effektledd Regionalnett D1 P = 50 MW F = 100 MW D2 P = 0 MW F = 100 MW 43

4. INNTEKTSFORDELING RNETT Riktigst fordeling av kostnader i regionalnettet Påvirkning på kostnader i regionalnettet Produksjonen i distribusjonsnettene av en slik type at det kan tas hensyn til denne ved dimensjoneringen av regionalnettet? Varierer fra regionalnett til regionalnett Bestilt effekt 44

4. INNTEKTSFORDELING RNETT Avregningsprinsipp effektledd Bruttotariffering (forbruk) D1: 50% D2: 50% Nettotariffering (uttak) D1: 33% D2: 67% K-faktor modell D1: 40% D2: 60% K-faktor modell betydelig forenkling 45

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Kostnadsfordeling mellom tariffer I praksis ingen føringer i forskrift ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold Kostnadsriktighet Rettferdighet Kunder med uttak i høyspentnettet dekker ikke kostnader i nettstasjoner og lavspentnett

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Kostnadsfordeling mellom tariffer Alle kostnader må først fordeles mellom de forskjellige nettnivå og ulike kunderelaterte oppgaver Direkteførte kostnader Kostnader overliggende nett Kostnader energitap Faste nettkostnader Kunderelaterte kostnader Indirekte kostnader - Felleskostnader 47

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Fordeling av indirekte kostnader mellom kundeservice og nettnivå Type felleskostnad Teknisk fellesadministrasjon Lager Transport Fordeling av felleskostnader Kundeservice Høyspentnett Nettstasjon Lavspentnett Har sammenheng med aktivitetsnivå i nettet. Fordeles mellom alle nettnivå Fordeles mellom nettnivå og kundeservice etter bruk Samband Andre felleskostnader (administrasjon, økonomi og lignende) Fordeles mellom kundeservice og HS (for å sikre at alle kunder dekker administrative kostnader likt i øre/kwh) Fordeles mellom HS og NS 48

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Kostnadsfordeling mellom tariffer (de forskjellige kundegruppenes bidrag til kostnadene) Kunderelaterte kostnader Nettkostnader Lavspentnett Nettstasjoner Høyspentnett Regionalnett Overliggende nett 49

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Kunderelaterte kostnader Måling Avregning Tilsyn Likt i kr pr kunde for like kunder Forskjellig mellom forskjellige kundegrupper 50

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Kostnader i lavspentnett og nettstasjoner avhengig av kundestørrelse Lavere kostnader ved forsyning av en kunde på 500 kw enn ved forsyning av 10 kunder på 50 kw hver Lengde av lavspentnett avtar med kundestørrelse Store kunder tilknyttet større fordelingstransformatorer (kostnad pr kva avtar med økende kundestørrelse) 51

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Nyverdi lavspent linje og kabel Kroner pr meter og mm2 10,0 9,0 8,0 Jordkabel i asfalt Luftlinje (EX) - normale forhold 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 50 100 150 200 250 Tverrsnitt (mm2) 52

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Nyverdi fordelingstrafoer som funksjon av ytelse Kroner/kVA 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 Ytelse [kva] 53

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Kostnader i lavspentnett og nettstasjoner avhengig av kundestørrelse Kostnad pr kwh eller kw avtar med økende kundestørrelse Betydelige variasjoner mellom selskap Bør beregnes for eget selskap 54

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Kostnader i høyspentnett og regionalnett Dimensjonering etter behov (forhåpentligvis) Fordeling mellom kundegrupper etter Energioverføring? Bidrag til maksimaleffekt? 55

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Kostnader i høyspentnett og regionalnett 56

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Fordeling av kostnader i høyspentnett og regionalnett Liten del av kapitalkostnadene er effektrelatert Driftskostnader (kroner/km) tilnærmet uavhengig av overføringskapasitet Faste kostnader i liten grad avhengig av nettets overføringskapasitet Behovet for nettanlegg store kostnadsdriver Alle kundegrupper dekker kostnader likt i øre/kwh 57

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Fordeling av kostnader i overliggende nett Effektkostnader forbruk Tunglast Kundenes bidrag til maksimaleffekt Manglende informasjon Kostnader energiledd Etter energiforbruk Alle kundegrupper dekker kostnader likt i øre/kwh 58

4. INNTEKTSFORDELING DNETT Fordeling av nettkostnader mellom kundegrupper Nettnivå Overliggende nett Regionalnett Høyspentnett Nettstasjon Lavspentnett Kostnadsfordeling mellom kundegrupper Dekkes likt i øre/kwh av alle kundegrupper Kostnad pr kwh avtar med økende kundestørrelse. Lavere kostnad pr kwh for store enn for små kunder 59

5. TARIFFSTRUKTUR DNETT Tariffstruktur Fordeling av inntekt mellom de forskjellige tariffledd Føringer Forskrift Tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet Fastledd >= Kunderelaterte kostnader Energiledd >= Kostnad for marginale tap 60

5. TARIFFSTRUKTUR DNETT Fastledd [Kr/år] 5000 4500 Kostnad marginaltap Tariffregulering 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Kunderelaterte kostnader (måling, fakturering...) 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Energiledd [øre/kwh] 61

5. TARIFFSTRUKTUR DNETT Vurderinger Best mulig utnytting av eksisterende nett Variable kostnader forbruksavhengige tariffledd Energiledd = Nettets kostnad for overføring av en ekstra kwh Effektledd = Nettets kostnad for overføring av en ekstra kw Faste kostnader forbruksuavhengige tariffledd Rettferdighet mellom kunder innen en tariffgruppe Store små kunder Kort lang brukstid Inntektsstabilitet Enkelhet Eller bare skaffe inntektene 62

5. TARIFFSTRUKTUR DNETT Vurderinger Tariff uten effektledd Nivå på fastledd kontra energiledd Tariff med effektledd Nivå på fastledd kontra energi-/effektledd Nivå på energiledd kontra effektledd Avregningsprinsipper for effektledd 63

5. TARIFFSTRUKTUR DNETT Type kostnad I hovedsak samme konklusjon Best mulig nettutnyttelse Rettferdighet Kunderelaterte kostnader Fastledd Fastledd Faste nettkostnader Lavspentnett Fastledd Nettstasjoner Fastledd Høyspentnett Effekt- og/eller Regionalnett Kostnader for å øke energiledd Effekt- og/eller Effekt- og/eller nettkapasitet energiledd energiledd Effektkostnader Effekt- og/eller Effekt- og/eller overliggende nett energiledd energiledd Kostnader marginale tap Energiledd Energiledd 64

5. TARIFFSTRUKTUR DNETT Anbefaling fastledd Små kunder Kunderelaterte kostnader Faste kostnader i LS og NS Ikke behov for differensiering av fastledd Store kunder Kunderelaterte kostnader Faste kostnader i LS og NS Andel (kapasitetsuavhengig del av kostnadene) av faste kostnader i HS og Rnett Sikringsdifferensiert fastledd 65

5. TARIFFSTRUKTUR DNETT Anbefaling energi- og effektledd Små kunder Energiledd Kostnader som ikke dekkes av fastledd Tidsdifferensiert etter tapsvariasjon Energiledd vinter dekker effektkostnader til overliggende nett Store kunder Effektledd Effektkostnader overliggende nett Faste kostnader i HS og Rnett som ikke dekkes av fastledd Likt effektledd til alle (ikke kvantumsdifferensiering) Avregnes kun under tunglast Energiledd Marginaltap - tidsdifferensiert 66

5. TARIFFSTRUKTUR DNETT Ikke noe entydig svar på hva som er en riktig tariffutforming Må ses i forhold til nettkapasiteten i det enkelte everk Men I hovedsak god nettkapasitet Økning av fastledd 67

ECgroup AS - kontaktinformasjon ECgroup AS Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Faks: 73 600 701 Tlf: 73 600 700 www.ecgroup.no Oslo Stortingsgata 22 0161 Oslo Faks: 22 42 30 99