GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/1261 Sakstittel: SØKNAD OM GRATIS SKOLESKYSS GRUNNET FARLIG SKOLEVEI Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&... &&& Sett inn saksutredningen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saksopplysninger: Saken legges fram uten innstilling. Opplæringsloven kap. 7 sier at elever i 2. 10. årstrinn har rett til gratis skyss om de bor 4 kilometer fra skolen. 1. 2. klasse hvis de bor enn 2 kilometer fra skolen. Rundskriv 3 2009 fra Utdanningsdirektoratet kap. 12 sier bla; dersom kommunen har vansker med ei sak om skyss grunna særlig farleg eller vanskelig skoleveg, kan andre skakkunnige kontaktas. Både politi og vegvesen kan ha relvante synspunkt. Noen kommunar nyttar også Trygg Trafikk. Forskrift om miljørettet helsevern i skoler kap. 2 og 3 2-4, Ansvar og internkontroll sier bla at virksomheten skal drives slik at skader og ulykker kan forebygges. Utdannningsdirektoratet om særleg farleg eller vanskeleg skoleveg og spørsmål om sakshandsaming Det følgjer av opplæringslova 7-1 første ledd at elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Klagesaker i grunnskolen knytte til vedtak om skyss handlar ofte om denne type saker.vilkåret særleg farleg eller vanskeleg er eit omgrep som
det kan vere vanskeleg å definere ut frå lovteksten. Omgrepet er likevel ikkje underlagt kommunane sitt frie skjønn, mellom anna fordi det er tale om å sikre grunnleggjande rett til opplæring. Dette betyr at dei vurderingane kommunen har gjort i første instans kan prøvast fullt ut av Fylkesmannen og domstolane. Elevar som ferdast i trafikken vil alltid vere utsette for ein viss fare. Dette er likevel ikkje nok til å få gratis skyss ettersom det må vere tale om ein særleg risiko. Dette inneber at faren ved å ferdast på denne vegen må vere utanom det vanlege for at vegen skal kunne karakteriserast som særleg farleg eller vanskeleg skoleveg for den einskilde elev. Ved vurderinga av om vegen er særleg farleg eller vanskeleg må alle relevante tilhøve ved vegen kartleggjast. Dette kan mellom anna vere trafikktettleik, vegdekke, breidde, vegskulder, fotgjengarovergangar, fartsdumpar, lys, generell sikt, fartsgrense og ulykkesstatistikk. Ein må vere merksam på at trafikktilhøva kan endrast gjennom årstidene, til dømes når det gjeld lys/sikt, føre og brøyting. Det må deretter gjerast ei vurdering av om den einskilde elev har føresetnader for å ta seg forsvarleg fram i det aktuelle trafikkbiletet. Ved den individuelle vurderinga må det mellom anna takast omsyn til alder, utvikling, syn og hørsel. Dersom kommunen har vanskar med ei sak om skyss grunna særleg farleg eller vanskeleg skoleveg, kan andre sakkunnige kontaktast. Både politi og vegvesen kan ha relevante synspunkt. Somme kommunar nyttar også Trygg Trafikk. Rett til skyss er ein individuell rett. Avgjerda om ein elev har rett til skyss er derfor eit enkeltvedtak etter forvaltningslova, jf. forvaltningslova 2 bokstavane a og b. Dette inneber mellom anna at vedtaket må vere skriftleg grunngjeve og opplyse om klageretten til Fylkesmannen, jf. forvaltningslova kap. VI og opplæringslova 15-2 første ledd. Vedtak om skyss for elevar i vidaregåande opplæring kan påklagast internt i fylkeskommunen. Det er den kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlige for skyssen som også skal fatte enkeltvedtak om skyss. I mange av skyssakene blir vedtaka gjorde på grunnlag av veglengda, og der søknadene blir stetta utan særskilt vurdering. For å rasjonalisere sakshandsaminga, vil det i så fall kunne vere høve til å nytte forvaltningslova sine reglar om forenkla enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 24 andre ledd om innskrenka grunngjeving og forvaltningslova 27 første ledd om elektronisk orientering. Enkeltvedtak om skyss skal rette seg mot ein individuell elev. Det kan derfor ikkje gjerast enkeltvedtak om ein særskilt vegstrekning er særleg farleg eller ikkje, utan å knytte vedtaket opp mot ein enkelt elev. Det kan heller ikkje gjerast enkeltvedtak for elevgrupper, då dei individuelle vurderingane kan vere ulike og underlagt reglane om teieplikt. Dette betyr at også søknader om skyss skal vere individuelle. Dette inneber at det er føresette eller eleven sjølv som eventuelt skal søkje om skyss.
I somme tilfelle kan ein kommunal trafikktryggleikskomité ha uttalt seg om standarden på ulike skolevegar skal utløyse rett til skyss. Det hender også at kommunestyret gjer prinsippvedtak om kva for vegar som er særleg farlege eller vanskelege i ein kommune, til dømes ei bestemt strekkje av ein riksveg. Dette kan lette sakshandsaminga i kommunen og føre til einsretta praksis. Det er likevel viktig å merkje seg at det alltid må gjerast ei individuell vurdering av eleven i høve til gjeldande lovkrav. Ein elev på 5. årstrinn kan såleis ha rett til gratis skyss, sjølv om det er uttalt frå kommunen at berre elevar på 1. til 4. årstrinn skal ha rett til gratis skyss på ei vegstrekkje. Saksgang Vurderingen om en skolevei er farlig eller vanskelig kan initieres av foreldre og kommunen. Det kan innvilges skyss for alle elever, for noen, for hele eller deler av strekningen, for hele eller deler av året. Foreldre kan søke om skoleskyss til kommunen, som bør inneholde beskrivelse av trafikkforhold, begrunnelse hvorfor veien er farlig ut fra barnets forutsetninger. Innvilgelse eller avslag behandles som et individuelt vedtak, så hver t barn må søke. Kommunen skal behandle søknaden i henhold til Forvaltningsloven og fatte et vedtak, som begrunnes uansett utfall, som så sendes foreldre. Klageretten kan oversendes kommunen, når ikke den fram fattes endelig vedtak av Fylkesmannen. Vurdering av skoleveien kan gjøres av kommunen og kan grunngi om den til vanlig kan ansees som særlig farlig eller ikke for alle elever i alle aldre for hele eller deler av året. Det er viktig å være klar over at avslag på søknad om skyss etter vurdering om skoleveien er særlig farlig, alltid er individuell, dvs et vedtak for hvert barn, med individuell begrunnelse. Vurdering av veg Det er viktig for saksgrunnlaget i vurdering om skoleveien er farlig er at strekningen beskrives godt av faginstanser og begrunnes med at faren å ferdes på veien er utenom det vanlige. Det må vektlegges akkurat det som gjør veien farlig og bla begrunnes i; Hvor den aktuelle veien er, samt hvilken strekning? Videre om det finnes en alternativ vei; alternativ vei som kan benyttes deler eller hele året? Hva fartsnivået på veien er og blir den overholdt? Hvor stor er trafikkmengden og hvilken type trafikk er det? Er det tilrettelagt for fotgjengere på noen måte? Hva veiens tilstand er; er den bred, finnes det en god veiskulder som kan brukes, er veien ulike sommer og vinterstid. Finnes det uoversiktlige punkter for bilister eller fotgjengere, hva betyr barnas høyde på strekningen? Har strekningen vanskelige, farlige kryss, jmf Elveneskrysset med tungtransport bla fra lakseslakteriet. Har
kryss god nok sikt, er det trygt å gå langs veien for å krysse et annet sted? Er veiforholdene ulik på vinteren, hvor betydningsfull er denne forskjellen og er den ulik for store og små elever? Barns forutsetninger i trafikken? Elever fra 2 og 3. trinn kjennetegnes ved at de har kroppskontroll, men er lekende og impulsiv, tenker konkret og trenger konkret veiledning. Har vansker med å ta andres perspektiv, opptatt av regler. Fra 4. og 5. trinn kjennetegnes de ved at de har mer trafikkerfaring fra nærmiljø, dropper/tilpasser regler, aksepterer ikke ukritisk voksnes regler, mer selvstendig og relaterer seg til jevnaldrende. Fra 6. og 7. trinn kan elever overføre erfaringer, generalisere kunnskap, forutse situasjoner, bla forså at det kan komme biler selv om de ikke ser dem. Har stor tro på egne ferdigheter, kan ta andres perspektiv og forstå konsekvenser av handlinger. Fra 8. 10. trinn, ha elever mer trafikkerfaring, kan konsentrere seg, men mangelfull risikoforståelse, tester grenser og har stor tro på egne ferdigheter og usårbarhet. Ansvar Skolens ansvar knyttes til trafikktrening i nærmiljø, trafikksikkerhet på turer etc. Foreldre har hovedansvaret for trafikkopplæring av egne barn, og hvis det innvilges skyss for en begrenset periode f.eks 1.nov 28. feb, så er det svært viktig at foreldre trener med barna så de er i stand til å ferdes på egenhånd. Gjerne gå den aktuelle strekningen med barna, lære å se og høre mm, dvs foreldre som rollemodeller. Opplæringsloven Kapittel 7. Skyss og innlosjering 7-1.Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Kommunen kan gjøre ei vurdering. ) Skolefaglig ansvarlig i kommunen gjør nå en egen skjønnsmessig subjektiv vurdering basert på egne erfaringer etter å ha brukt på strekningen i over tid år på om det er særlig farlig skolevei: Vegen er smal fra Elveneskrysset til skolen, samme gjelder fra Moan og mot skolen. I den lyse årstiden er ikke selve strekingen særlig uoversiktlig, det er ikke særlig mye trafikk. Stort sett de samme bilister hver morgen, som skal på jobb etc.
I den mørke årstiden er strekningen delvis opplyst, ved mye snø blir veien smalere. Noen bilister kjører fort på deler av strekning, kanskje fordi det sjelden er fotgjengere der. Fartsgrensen er 50 km/t. 10 barn bruker strekning fra Moan og ned mot skolen, 14 barn bruker strekningen Elevens s skolen. 13 barn går på barnetrinnet, 2. -7. klasse og 11 barn går på ungdomstrinnet 8. 10. klasse. Fra Elvenes finnes det en alternativ rute fra bedehuset over Øra med gangbro, så lenge den er på plass(blir noen ganger tatt av floa), over idrettsplassen, opp mot barnehagen eller elva, ut på veien og over brua, alternativt Dalen, så lenge det ikke er for mye snø. På vinteren er det vanskelig å bruke denne strekningen hvis det er mye snø. Det farligste punktet på strekningen er Elveneskrysset, med mye tungtransport både opp og ned bakken. Særlig trailere fra lakseslakteriet, samt at mange bilister kjører for her. Krysset er meget uoversiktlig. Det er også smalt å gå opp langs veien for å passere i lenger avstand fra krysset. Budsjett for 2014 for skoleskyss 2044 er på kr. 654 871.- pr. dd er vi fakturert for 6 måndeder(juni), kr. 386 563.- Hvis skolevegen anses som farlig for en eller to elever, så er den vel like farlig for alle. Skal alle elevene som ikke har skyss i dag ha skyss, så vil ekstrakostnaden være pr. år kr. 155 000.-, for halvåret kr.77 520.- og for tre måneder kr. 38 760.- Skal kun barnetrinnselevene ha skyss vil det koste ca. halvparten innenfor tidsområde. En tur koster pr. dd kr. 34.- tur/retur pr. dag. pr. elev. Som vedlegg til saken følger: - Lokalt skyssreglement for grunnskolene. - Brev vedr. skoleskyss, sendt ved skolestart. - Melding om politisk vedtak fra møtet i HOU-TNM sak 31/13 - Brev vedr. gratis skoleskyss.( deles ut i møtet) Gratangen kommune, 16.10.2014 Elin Wilsgård
rådmann Steinar Ellefsen Enhetsleder skole... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&