Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Mysen videregående skole Tidspunkt: 23.04.2013 kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon 69 11 74 03 eller ellenme@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Torill Bergene Medlem Fellesliste Ap, KrF, Sp, SV Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Per Magnus Finnanger Medlem Venstre Sandsmark Torbjørn Bøe Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 8. april 2013 Inger-Christin Torp leder Side1
Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 19/2013 Opprettelse av fagskoleråd i Østfold PS 20/2013 Organisering av Elev- og lærlingombud samt sekretær for ungdommens fylkesråd PS 21/2013 Ny skole i Fredrikstad - videre arbeid med skolebruksplan for de videregående skolene i Østfold PS 22/2013 Høring om forskriftsendring inntak til videregående opplæring PS 23/2013 Skolevalg 2013 PS 24/2013 Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold PS 25/2013 Kriterier for helsefremmende videregående skoler i Østfold PS 26/2013 Partnerskapsavtale Østfoldhelsa - retningslinjer for bruk av midler fra Østfold fylkeskommune PS 27/2013 Fylkeskommunens fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling PS 28/2013 Inspiria Helse. Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013 PS 29/2013 Grunnlovsjubileet- Østfold 1814-2014 - fordeling av avsatte midler til 2014 markeringer PS 30/2013 Søknad fra stiftelsen Litteraturhuset i Fredrikstad om driftsstøtte i 3 år PS 31/2013 Søknad om fast årlig driftstøtte - House of Foundation PS 32/2013 Tilskudd til voksenopplæring for særskilte målgrupper 2013 - lov om voksenopplæring - 6-midler PS 33/2013 Orienteringssaker i Opplæring, kultur og helsekomiteen 23 april 2013 Kjøreplan 08.00 Gruppemøter 10.00 Orienteringer Velkommen til Mysen vgs. v/rektor Bjørn Solberg (15 min) Gjennomføringsbarometer v/kst. fylkesdirektør Einar Wium (30 min.) Stortingsmelding 20 På rett vei v/kst. fylkesdirektør Einar Wium (30 min.) 11.15 Behandling av saker 12.00 Lunsj 12.45 Behandling av saker fortsetter 14.00 Pause med frukt og kaffe 14.15 Behandling av saker fortsetter Side2
Sakertilbehandling Side3
Sakertilbehandling Side4
Saksnr.: 2013/2739 Løpenr.: 19484/2013 Klassering: Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda 22.04.2013 6/2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen 23.04.2013 19/2013 Fylkestinget 02.05.2013 19/2013 Opprettelse av fagskoleråd i Østfold Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok 7.12.2011, i sak PS 28/2011 Fylkeskommunens rolle som fagskoleeier og ansvarlig for fagskoletilbudet i Østfold, blant annet følgende i punkt 3.d.: «Det vurderes opprettelse av et fagskoleråd for Østfold som for eksempel fra Rogalandsmodellen.» Fagskoleråd kan være et viktig bidrag til at Østfold oppfyller «Lov om fagskoleutdanning» av 20.6.2003 hvor ansvaret er tillagt fylkeskommunen: 1a: «Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjente fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder.» Rogalandsmodellen for sammensetning av fagskoleråd går ut på å ha medlemmer omtrent som i en yrkesopplæringsnemnd, pluss representanter fra fagskolene. Det vil si et råd sammensatt etter prinsippene med representanter fra både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i arbeidslivet. Rådet har også deltakelse fra fagskolene og fra fylkeskommunens administrasjon. Fakta I tidligere saker om fagskoleforvaltning i fylkeskommunen, er det lagt vekt på at det må være på plass systemer, rutiner og arenaer for en god forvaltning. Følgende finnes på ulike nivåer: Nasjonalt nivå Det er opprettet et nasjonalt fagskoleråd, med mandat og oppgaver innenfor utvikling og kvalitetsutvikling av fagskoleutdanningen. Rådet består av de ulike grupperingene av fagskoler i Norge, partene i arbeidslivet, og representanter for studentene Side5
Regionalt nivå Det er opprettet et nettverk for fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag innenfor Østlandssamarbeidet. Dette består av saksbehandlere fra alle åtte fylkene, og en representant for Østlandssamarbeidets sekretariat. Nettverket er opprettet med utgangspunkt i forvaltningen av helsefagskolene og midler til disse. Det er i regi av Østlandssamarbeidet nedsatt en ad-hoc-gruppe som skal diskutere politiske aspekter innen fagskolefeltet. Resultatet av dette arbeidet antas å foreligge våren 2013. Fylkesnivå På dette nivået mangler det et forum for drøfting av fagskolespørsmål på tvers av organisasjonstilhørighet. Et fagskoleråd på fylkesnivå kan gi den arenaen som mangler for å gi råd og bidra til at fylkesadministrasjonen har et godt system og gode rutiner for en god fagskoleforvaltning. Det er i 2013 opprettet en nettverksgruppe for fagskoletilbyderne, hvor fylkeskommunen har kontakt med alle NOKUT-godkjente tilbyderne av fagskoleutdanning i Østfold. Dette er en gruppe som ikke har noen besluttende myndighet, men sørger for informasjonsflyt, samarbeid, og gir anledning til å drøfte felles, aktuelle problemstillinger. Fylkesrådmannens vurdering Funksjon Fagskoleråd for Østfold kan være en arena for gjensidig kommunikasjon mellom aktører som fra ulike ståsteder har å gjøre med fagskoleområdet. Det gjelder arbeidsliv, bransjer, tilbydere, studenter, det fylkespolitiske miljø, og fylkeskommunens administrasjon. Representanter for arbeidslivet er nærmest til å kunne beskrive arbeidstagernes utdanningsbehov innenfor de ulike bransjene. De kan si noe om konjunkturer i markedet, og hvilke fagfelt det er lønnsomt å satse på. De kan bidra med status i øyeblikket, og også se litt framover og gi noen perspektiver og analyser framover i tid. Representanter for tilbyderne og studentene kan komme med perspektiver fra skolenes, og brukernes side. Kommunikasjonen vil også gå andre veien, slik at Næringslivet får oversikt over fagskoleområdets ståsted, om hvilke tilbud som er tilgjengelige og hvilke planer som foreligger for nye tilbud. Innspill fra fagskolerådet vil være en god støtte i arbeidet med fagskoleforvaltningen i Østfold fylkeskommune. Sammensetning For å oppfylle intensjonen i lov og forskrift, foreslår fylkesrådmannen opprettelse av fagskoleråd med følgende sammensetning: En representant fra Østfold fylkeskommunes administrasjon En representant fra offentlig tilbyder av fagskoleutdanning i Østfold (Østfold Fagskole) To representanter fra de private/ideelle tilbyderne En representant fra arbeidstakersiden (LO) En representant fra arbeidsgiversiden (NHO) En lokal representant fra fagskolestudentenes interesseorganisasjon ONF Etter fylkesrådmannens vurdering bør rådet ha representasjon fra både offentlige og private tilbydere av fagskoleutdanning. Dette for å avspeile det faktum at både det offentlig, private 2 Side6
og ideelle organisasjoner driver fagskoletilbud. Tilbyderne er mange i Østfold, og det vil være lite hensiktsmessig om alle tilbyderne skulle sittet i fagskolerådet. Det vil derfor være naturlig å ha en representant for den offentlige skolen, som er den desidert største aktøren, og to representanter for de private tilbyderne, en fra helsefagskolene og en fra de øvrige fagområdene. Ved flere mulige kandidater velger fylkesrådmannen blant disse. Fagskolestudentene bør være representert. Fagskolestudentene stiftet i 2012 sin egen interesseorganisasjon, «Organisasjon for norske fagskolestudenter, ONF». En lokal representant derfra bør sitte i fagskolerådet. Fagskolen gir mange tilbud til næringslivet, og partene i arbeidslivet bør derfor være representert. Det gjelder både arbeidstakersiden (LO) og arbeidsgiversiden (NHO). Fylkeskommunen som har forvalteransvaret for fagskoleområdet, bør etter fylkesrådmannens mening inneha ledelsen av fagskolerådet. I tillegg bør saksbehandler for fagskolesaker i fylkeskommunens administrasjon være fagskolerådets sekretær. Vedkommende bør samarbeide med rådets leder om innkalling og avvikling av rådets møtevirksomhet. Da fagskolerådet skal være rådgivende for fylkesrådmannen, mener fylkesrådmannen det er mest naturlig med en administrativ representant fra fylkeskommunen. Ved valg av kandidater til fagskolerådet bør det være kandidater av begge kjønn, slik at rådet kan få en balansert kjønnssammensetning. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Det opprettes et fagskoleråd for Østfold. 2. Fagskolerådet skal være et rådgivende organ for Østfold fylkeskommune. 3. Fagskolerådet opprettes med følgende sammensetning: En representant fra Østfold fylkeskommunes administrasjon (Leder) En representant fra den offentlige tilbyderen av fagskoleutdanning i Østfold (Østfold Fagskole) To representanter fra de private/ideelle tilbyderne En representant fra arbeidstakersiden (LO) En representant fra arbeidsgiversiden (NHO) En lokal representant fra fagskolestudentenes interesseorganisasjon ONF Fylkeskommunens administrative saksbehandler i fagskolesaker blir fagskolerådets sekretær. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utnevne representanter til rådet og utarbeide fagskolerådets mandat. Mandatet legges fram til godkjenning i OKH-komitéen. 3 Side7
Sarpsborg, 25. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konstituert fylkesdirektør 4 Side8
Saksnr.: 2013/2714 Løpenr.: 19165/2013 Klassering: 033 Saksbehandler: Olav Nyhus Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda 22.04.2013 7/2013 Fylkestinget 02.05.2013 26/2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen 23.04.2013 20/2013 Organisering av Elev- og lærlingombud samt sekretær for ungdommens fylkesråd Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har siden 2003 hatt kombinert Elev- og lærlingombud og sekretær for Ungdommens fylkesråd. Erfaring har vist at dette har gitt noen utfordringer i forhold til å håndtere flere av roller. Det skal derfor ses på mulighetene for en rendyrking av rollene. Fakta Forsøksordning med elevombud og revitalisering av Ungdommens fylkesting ble vedtatt av Fylkestinget 12.03.2003. I saksframlegget er det henvist til at elevombud er et av de tiltak som er beskrevet i saken om «Tiltakspakke for elevmedvirkning» Videre heter det: Et elevombud kan være et viktig redskap for å sikre sterkere elevmedvirkning og bidra til å styrke elevens medvirkning i opplæringsprosessen. Et elevombud bør være en brobygger og pådriver overfor elever, lærer og fylkeskommunen. Et elevombud bør være en person som veileder, driver informasjonsarbeid, motiverer og driver skolering. Et elevombud kan støtte elevorganisasjonen i deres arbeid med å gi elevene og lærlingene bedre innsikt i egen hverdag, egne rettigheter og plikter. Videre vises det til at hovedoppgavene må være: Informere elevene/lærlingene om deres rettigheter og ansvar/plikter Motivere elever/lærlinger for medvirkning Kurse elevråd, tillitsvalgte og kontaktlærere i elevrådsarbeid I tilknytning til en gjennomgang av forsøksordningen vedtok Fylkestinget 22.09.2005 å gjøre ordningen fast med 50 % stillingshjemmel til ombudsrollen og 50 % til sekretær for ungdommens fylkesråd. Det bemerkes i saksframlegget at: Side9
elevombudet ikke er ment å være «advokat» for elevene ei heller kontrollorgan. Elevombudet i Østfold har en rolle som kontaktperson og veileder for elevene i møtet med skolen og byråkratiet. Videre skal elevombudet arbeide for øket elevmedvirkning i Østfolds videregående skoler. Det er ikke annen politisk behandling av elevombudsrollen med unntak av årsmeldinger. På bakgrunn av redegjørelsen ovenfor, er det grunn for å oppfatte det slik at elevombudets tilnærming skal være å bistå og å motivere elevene til å ivareta sine egne interesser. I alminnelighet brukes ombudsbenevnelsen noe annerledes og gjerne slik som angitt i Wikipedia: Ombud er en person med oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter. Mange ombud arbeider vis-à-vis offentlig myndighetsutøvelse. Om det ønskes en endring i en slik retning, bør elevombudet tilsettes av og rapportere til Fylkestinget, og organiseres som en egen enhet uavhengig av politisk og administrativ ledelse. Slik ordningen er i Østfold per i dag er elevombudet administrativt ansatt på bakgrunn av Fylkestingets vedtak. Stillingen er da i underlagt fylkesrådmannens instruksjonsmyndighet, men denne bør selvsagt brukes med forsiktighet. Videre vil det normalt kreves lojalitet til politisk og administrativ ledelse. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen anbefaler at dagens ordning videreføres, og at det utarbeides mandat og stillingsbeskrivelse for å klargjøre rollen til elevombudet. Dette vil være avklarende både for ombudet selv og for fylkeskommunenes administrative ledelse. Selve betegnelsen «ombud» bør beholdes siden den er godt innarbeidet i flere fylkeskommuner, selv om noen vil oppfatte den som noe misvisende. Uavhengig av organisering og graden av selvstendighet, bør elevombudets sentrale oppgave være å bistå og å motivere elevene til å ivareta sine egne interesser. Naturlige elementer i dette arbeidet er informasjonsarbeid og opplæring. Videre vil det være naturlig at elevombudet gir veiledning til de som måtte ha klager i enkeltsaker ved å orientere om klageordninger, og i enkelte tilfeller bistå med formuleringer og ekspedisjoner. Elevombudet bør ikke representere klager i slike saker. Tilsvarende vil det være naturlig at elevombudet gir veiledning om arenaer som elever/lærlinger kan komme i dialog med administrasjon og politikere, eventuelt bistå med å etablere slike arenaer. På vegne av elever/lærlinger, eller grupper av slike, bør elevombudet kunne ta opp spørsmål/problemstillinger av prinsipiell karakter. Forutsetningen for suksess er likevel at samarbeidet med skolene og opplæringsavdelingen i noen grad vitaliseres, og at tilsvarende økt fokus på ombudets arbeid reflekteres der. Det må også skapes arenaer for et bedre samarbeid og en bedre samordning av aktivitet siden skolene selv også har et betydelig fokus både på elevmedvirkning og f.eks. tiltak med sikte på å minimere problemstillinger rundt mobbing. Samlet kan ombudets rolle summeres i tre punkter: Støtte skolene i arbeidet med å forebygge uønskede hendelser, herunder det økede fokuset med sikte på å hindre mobbing. (Jf. Fylkestingsvedtak 05.12.12) Støtte skolene i arbeidet for å stimulere elevdemokrati og elevrådsarbeid. 2 Side10
Bistå og veilede elever/lærlinger i forhold til rettigheter og plikter. Slik fylkesrådmannen ser det bør ombudsrollen og sekretærrollen skilles slik at det er ulike personer som ivaretar disse oppgavene. Begge rollene bør som nå ligge i juridisk seksjon slik at disse stillingene også kan benyttes til seksjonens øvrige oppgaver når situasjonen tillater det. Fylkesrådmannen vil etablere et forpliktende forum som ivaretar og kvalitetssikrer samhandlingen mellom ombud og opplæringsavdelingen. Ungdommens fylkesråd med sekretariatsfunksjon vurderes som velfungerende, og det foreslås ikke endringer der. Det forutsettes at funksjonene løses innenfor dagens bemanning og økonomiske rammer. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget slutter seg til at funksjonene Elev- og lærlingombud og sekretær for Ungdommens fylkesråd skilles og etableres som skissert i saken. Sarpsborg, 22. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Olav Nyhus fung. seksjonsleder 3 Side11
Saksnr.: 2012/4207 Løpenr.: 22078/2013 Klassering: A41 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda 22.04.2013 8/2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen 23.04.2013 21/2013 Fylkesutvalget 25.04.2013 52/2013 Ny skole i Fredrikstad - videre arbeid med skolebruksplan for de videregående skolene i Østfold Vedlegg Ingen Bakgrunn og sammendrag Det er som kjent igangsatt et arbeid med utredning av ny videregående skole i Fredrikstad og den fremtidige skole- og tilbudsstrukturen i Nedre Glomma. Arbeidet har tatt utgangspunkt i fylkestingets verbalvedtak i forbindelse med årsbudsjettet for 2012: «Tidlig i perioden startes forberedende prosjekteringsarbeid for ny skole i Fredrikstad og opprustning av andre eldre skoleanlegg». Innretning og tidsplan for arbeidet ble vedtatt i fylkestinget 20/6-2012 under sak 58/2012. Det vises for øvrig til muntlig orientering i forkant av fylkesutvalgets møte 14. mars i år. Ifølge tidsplanen for arbeidet i meldingssak 58/2012 skulle det i fylkestinget i juni tas endelig stilling til fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma etter en forutgående høringsrunde. På bakgrunn av dokumentasjon og anbefalinger fra prosjektgruppa som foreligger nå mener fylkesrådmannen det er hensiktsmessig å utvide mandatet for dette arbeidet til å gjelde en helhetlig «Skolebruksplan» for alle de videregående skolene i Østfold - som kan fremmes for fylkestinget i siste møte før sommerferien i 2014. Situasjonen for St. Olav vgs i Sarpsborg bør imidlertid få sin avklaring tidligere, og fylkesrådmannen foreslår at det fremmes sak om fremtidig elevtall, tilbud og bygningsmessig utvikling for denne skolen nå i juni. Det vises for øvrig her til tidligere vedtak i budsjett/økonomiplan om bygging av erstatningsbygg for «Gamla», samt fylkestingets vedtak i sakene 66/2012 og 81/2012 vedr fremtidig utvikling ved skolen. Organisering og gjennomføring av arbeidet så langt Utredningsarbeidet har vært organisert som et prosjekt med representanter for Opplæringsavdelingen, Samfunnsplanavdelingen og Økonomi- og eiendomsstaben. I tillegg Side12
har det vært opprettet referansegrupper av henholdsvis «berørte rektorer» og «tillitsvalgte, hovedvernombud og elevorganisasjonen». Arbeidet har vært ledet av fylkesdirektør Egil F. Olsen. Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune etablerte et felles prosjekt for den delen av utredningen som gjaldt Fredrikstad og engasjerte et eksternt konsulentmiljø til å levere en mulighetsstudie som kartla alternative måter å løse behovet for flere elevplasser i årene som kommer. Rapporten «Barnehage- og skoleutvidelser i Fredrikstad byområde mulighetsstudie mars 2013» fra Multiconsult følger saken som utrykt vedlegg. Når det gjelder Sarpsborg-delen av arbeidet har det også her vært engasjert et eksternt konsulentmiljø som har kartlagt alternative måter å løse behovet for flere elevplasser i årene som kommer i Sarpsborg. I denne rapporten inngår også alternativer for plassering av tilbud mellom de fire skolene i kommunen, samt at det er gjort en særskilt vurdering av bygningsmassen på St. Olav vgs. Rapporten «Skolestruktur Nedre Glomma: Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav vgs» fra Norconsult følger saken som utrykt vedlegg. Begge rapportene ligger for øvrig tilgjengelig på fylkeskommunens internettside under «Aktuelt nå». Viktige konklusjoner så langt i arbeidet Oppdaterte elevtallsprognoser fra Østfold Analyse viser at det ikke vil bli særlig elevtallsvekst for aldersgruppen 16-18 år i Nedre Glomma før 2025-2030. Denne prognosen er kvalitetssikret i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner slik at den er i overenstemmelse med prognoser for grunnskole-elever til og med 10. klasse. Dette innebærer at konkret prosjektering og bygging av en eventuell helt ny vgs i Fredrikstad ikke trenger å starte før om ca 7-8 år. Når utvidelsen tvinger seg frem foreligger det imidlertid hele seks alternative løsninger på den fremtidige skolestrukturen og fordelingen av elevtallsveksten i Fredrikstad: 1. All vekst legges til Glemmen eller Frederik II 2. Veksten fordeles på Frederik II og Glemmen 3. Glemmen og Frederik II opprettholdes, ny skole med 800 elever 4. Glemmen opprettholdes, Fr. II halveres, ny skole med 1300 elever 5. Glemmen opprettholdes, Fr. II legges ned, ny skole med 2000 elever 6. Glemmen utvides til 2000 elever, Fr. II legges ned, ny skole med 1300 elever Selv om det er rimelig god tid før bygging av en helt ny skole (eller vesentlig utvidelse av eksisterende) blir nødvendig som følge av elevtallsvekst - er det under forutsetning av at kapasitet på de skolene vi har kan opprettholdes. Gjennomførte tilstandsvurderinger av dagens bygningsmasse på Frederik II, Glemmen og St. Olav vgs viser at det foreligger betydelige rehabiliterings-/saneringsbehov. Lignende utfordringer har vi også på andre skoleanlegg særlig på deler av Askim, Mysen og Halden vgs. Dvs at det før eller siden vil komme store kostnader til opprustning eller sanering av eksisterende bygningsmasse i tillegg til kostnadene ved å etablere flere elevplasser både i Nedre Glomma og etter hvert i de andre regionene. For Frederik II s del må det dessuten bemerkes at selv om skoleanlegget er brukbart vedlikeholdt er likevel undervisningsarealene dårlig tilpasset moderne og tilpasset opplæring og lite økonomiske driftseffektive. 2 Side13
Gitt et prinsipp-vedtak om å bygge en helt ny vgs i Fredrikstad i tillegg til de to skolene vi har fra før (Glemmen og Frederik II) kan det forøvrig være nødvendig å sikre tomt for dette på et tidligere tidspunkt enn skissert ovenfor da alternativene her er relativt få. Det er dessuten identifisert mulige samarbeidsprosjekt med Fredrikstad kommune når de gjelder både skoleanlegget på Frederik II og ved en eventuell etablering på FMV-området på Kråkerøy. Dersom noen av disse skal realiseres kan også det medføre investeringer på et tidligere tidspunkt. Sist vedtatte «Samlet plan for skolebygg i Østfold fylkeskommune» ble vedtatt i fylkestinget i juni 2010. Denne bør nå oppdateres med tilsvarende analyser av øvrige skoler der bygningsmassens alder tilsier det - slik at fylkeskommunen får en samlet oversikt over alle behov og når kostnader vil komme. I tillegg til at gjenstående levetid ut fra bygningsmessige og tekniske forhold må analyseres - må det også gjøres en vurdering av arealenes egnethet ut fra skolefaglige og pedagogiske forhold. Det tenkes her særlig på behov knyttet til fleksible læringsarenaer som gjør tilpasset opplæring mulig (varierende rom-størrelser), tilpasninger til den utstrakte bruk av IKT i undervisningen som er komet de siste årene - og behov for å avvikle filialer som ligger langt unna hovedskolen. Dette er utfordringer som i dag særlig gjelder Frederik II, Askim, Mysen og Halden (avd. Risum) vgs, men som en også finner innslag av på de øvrige skoler. Med unntak for Kirkeparken der så godt som hele skolen er ny/nylig rehabilitert og Borg som ble bygget ny i 1991 har samtlige andre skoler større eller mindre deler av sin bygningsmasse fra 50/60/70- tallet som ikke holder mål i forhold til dagens bygningsforskrifter og krav til fleksible og gode læringsarenaer. Disse byggene har også unødvendig høye forvaltnings-, drifts- og vedlikeholds-kostnader i forhold til det nye bygg representerer. Fylkesrådmannens vurdering av videre arbeid I lys av de store rehabiliteringsbehovene som er avdekket så langt, og som sannsynligvis vil bli enda større når øvrige skoleanlegg er gjennomgått, bør en fremtidig samlet skolebruksplan (bygg- og strukturplan for alle skoler) settes inn i en økonomisk langsiktig plan som viser fylkeskommunens driftsøkonomi og investeringsevne i et langsiktig perspektiv. Det vises her til fylkestingets vedtak i forbindelse med årsbudsjettet for 2013 om en gjennomgang av fylkeskommunens drift med sikte på å redusere avhengigheten av midler fra Østfold Energi. På et slikt grunnlag kan fylkestinget treffe rasjonelle beslutninger om prioritering i et langsiktig perspektiv. Fredrikstad kommune vil benytte konsulentenes mulighetsstudie til å starte arbeidet med en skolebruksplan som skal vedtas i kommunestyret i mai/juni neste år. På bakgrunn av de mulige felles prosjektene med fylkeskommunen er det mest rasjonelle at vi legger opp en tilsvarende synkronisert prosess, slik at videre utredning og vedtakspunkt blir sammenfallende. Det er viktig å ha et samarbeid med alle vertskommuner når skole- og tilbudsstruktur er under vurdering og fylkesrådmannen anbefaler derfor å gjennomføre «Fredrikstadmodellen» også for Sarpsborg og øvrige kommuner dersom det nå vedtas å lage en felles skolebruksplan for hele fylket. Det understrekes imidlertid at dette arbeidet ikke på lang nær 3 Side14
blir så omfattende som det har vært i Fredrikstad, da det ikke er så sterk nominell elevtallsvekst i resten av fylket, samt at det ikke anses aktuelt å endre selve skolestrukturen (flere eller færre skoler) i de andre regionene. Nedre Glomma er i en særstilling i lys av at: mer enn 50% av elevene i fylket hører til i denne felles skoleregionen det er et sammenhengende byområde (det 5. største i landet) regionen vil endres i årene som kommer når det gjelder kollektivtransport og veier som følge av særlig etableringen av Sykehuset Østfold på Kalnes og et fremtidig knutepunkt for kollektivtransport på Grønli-området i Fredrikstad. Et utvidet mandat og en forskyvning av beslutningstidspunktet for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma (og Østfold) bør ikke være vesentlig problematisk for noen av skolene, med ett unntak; St. Olav vgs. Som kjent vil St. Olav være i en midlertidig driftssituasjon fra august da «Gamla» overtas av Sarpsborg kommune og ca 300 av skolenes elever vil få deler av sin skolegang på Greåker vgs. Den midlertidige løsningen er forsvarlig, men også krevende for både St. Olav og Greåker vgs. På begge skoleanleggene vil det være «tettpakket» og midlertidige driftsløsninger kommende 2-3 skoleår. I tillegg foreligger det som kjent et vedtak om et erstatningsbygg på St. Olav, og at endelig beslutning om fremtidig elevtall og tilbudsstruktur ved St. Olav samt revidert kostnadsramme for prosjektet, skal tas i forbindelse med behandlingen av den varslede saken om «Ny skole i Fredrikstad.» i fylkestinget i juni 2013. Fylkesrådmannen mener mest taler for å gjøre vedtak om St. Olav nå før sommerferien, selv om det vil innebære at noen av kortene allerede vil være lagt før man arbeider fram en helhetlig Skolebruksplan for Nedre Glomma og fylket for øvrig i løpet av det året som kommer. I tillegg til den krevende midlertidige driftssituasjonen er det dessuten gjort et betydelig arbeid allerede for å følge opp vedtak om realisering av St. Olav videregående skole som er forbildeprosjekt for bærekraftige bygg. Det trengs en avklaring av videre utvikling av skolebygget slik at dette arbeidet kan realiseres. Dersom fylkesutvalget slutter seg til dette opplegget vil fylkesrådmannen legge fram sak om volum og struktur på St. Olav til behandling i mai/juni slik at selve byggeprosjektet kan starte opp etter sommerferien. På denne bakgrunn foreslår fylkesrådmannen et revidert mandat og fremdriftsplan for det videre arbeid slik det fremgår av forslag til vedtak. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Det utarbeides en skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold. Skolebruksplanen skal inneholde en samlet og systematisk oversikt over status for hele infrastrukturen til alle våre skoleanlegg med angitt anbefalt restlevetid ut fra bygningsmessige, driftsmessige og skolefaglige forhold. 2. Skolebruksplanen legges frem for fylkestinget i juni 2014 med en tentativ tidslinje for gjennomføring av bygningsmessige investeringer og flyttinger/endringer i skolenes 4 Side15
tilbudsstruktur. Investeringer i kommende fire-årsperiode innarbeides i økonomiplanen for 2015 18 som behandles samtidig. 3. Det legges frem sak for fylkestinget i juni som avklarer volum og tilbudsstruktur for St. Olav vgs slik at byggeprosjektet her kan igangsettes etter sommerferien Sarpsborg, 5. april 2013 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør 5 Side16
Saksnr.: 2013/2951 Løpenr.: 21440/2013 Klassering: A40 Saksbehandler: Bjørn Magnus Johansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda 22.04.2013 11/2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen 23.04.2013 22/2013 Høring om forskriftsendring inntak til videregående opplæring Vedlegg http://www.udir.no/regelverk/horinger/saker-ute-pa-horing/hoering---inntak-tilvideregaende-opplaring/ Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet ble i brev av 20.12.2012 bedt av departementet om å revidere bestemmelsene om inntak til videregående opplæring. Direktoratet er særlig bedt om å utforme klare og brukervennlige bestemmelser og spesielt se på om elever med spesielle behov ivaretas tilfredsstillende, herunder alle sider av inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, dernest status som heltids- og deltidselev, inntak til Vg2 og Vg3 og inntak av minoritetsspråklige søkere. Oppdraget har sammenheng med at direktoratet i flere sammenhenger har sett et behov for å endre bestemmelsene og har meldt om at bestemmelsene i dag er lite tilgjengelige, dels fordekt og derfor bør justeres slik at det følger den teknologiske utviklingen. Utdanningsdirektoratet har sendt forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring. Det foreslås også et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater. Det tas sikte på at endringene vedtas fra 1.8.2013 og trer i kraft fra 1.1.2014. Det første inntaket som vil reguleres av bestemmelsene er inntaket til skoleåret 2014/2015. Økonomiske og administrative konsekvenser som følger av forslagene er også vurdert. Fakta Inntak til videregående opplæring og formidling av lærlinger og lærekandidater til lærebedriftene er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Kapittel 6 regulerer både det ordinære inntaket til Vg1, Vg2 og Vg3 og inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1. Kapittelet regulerer også inntak og rangering av voksne både med og uten rett til videregående opplæring, inntak av tegnspråklige søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven 3-9 og inntak til opplæring for lærlinger og lærekandidater. Side17
Utdanningsdirektoratet mener det er nødvendig med endringer i strukturen i kapittel 6, i tillegg til innholdsmessige endringer. Når det gjelder struktur foreslås følgende: Kapittel 6 Inntak til videregående opplæring - Felles føresegner - Inntak Vg1 - Inntak Vg2 og Vg3 - Inntak til noen statlige skoler - Inntak til knutepunktskoler - Inntak av voksne Nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater I korte trekk kan forslagene om endringer oppsummeres slik: 1. Tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter. 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere. 3. Mer utfyllende regler om forholdet mellom fulltidselever og deltidselever. 4. Tydeligere vilkår og regler for inntak til Vg2 og Vg3. 5. Mer utfyllende regulering av inntak av voksne. 6. Eget kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen støtter direktoratets vurdering av at det er behov for endringer i bestemmelsene om inntak til videregående opplæring, og med bakgrunn i hvor viktig inntaket er for de fleste søkerne, er det helt klart behov for en helhetlig og sammenhengende inntaksforskrift. Regelverket er i dag på noen punkter utdatert og blir tolket ulikt i de forskjellige fylkene, noe som kan medføre at retten til videregående opplæring ikke er lik over hele landet. Der er derfor viktig at det fastsettes klare rammer for hvordan inntaket skal gjennomføres og at rettsikkerheten til søkerne ivaretas. Samtidig er en del premisser allerede lagt ved inntak til videregående opplæring. Det er et begrenset antall plasser på de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene, og det er krevende å dimensjonere videregående opplæring. Det er derfor viktig at reglene også ivaretar fylkeskommunens behov for forutsigbarhet i planleggingen innen de økonomiske rammene som er tilgjengelige. Fylkesrådmannen mener det nye forslaget til inntaksforskrift i hovedsak er svært positivt, ved at det gir en mer enhetlig og gjennomgående inntaksforskrift. De viktigste endringene ligger i at det gjennomgående blir gjort tydeligere presiseringer og avklaringer innen viktige områder. Forslagene kan i korte trekk oppsummeres slik: 1. En tydeligere plassering av ansvar for oppgaver knyttet til inntaket og krav om lokale forskrifter. Fylkesrådmannen ser de foreslåtte endringene under dette punktet som positive. Det presiseres at ansvarssubjektet for inntak til videregående opplæring er fylkeskommunen, og at det i det nye forslaget konsekvent refereres til fylkeskommunen, der det tidligere 2 Side18
ble referert til rektor. Det er fylkeskommunens ansvar eventuelt å delegere dette ansvaret. En tydeligere ansvarsplassering innebærer også at fylkeskommunen skal utarbeide en lokal forskrift knyttet til inntak. Den lokale forskriften skal utfylle kapittel 6 og angi mer uttømmende hvordan den enkelte fylkeskommune gjennomfører inntaket. Det vil føre til at forskriften på en annen måte vil regulere søkerens rettigheter og plikter, og det vil bli tydeligere for søkerne hvilke lokale regler om inntak som gjelder. Det vil også bli enklere for fylkeskommunene å sammenlikne lokale bestemmelser om inntak enn det som er tilfelle i dag. 2. Et mer differensiert inntak til Vg1 for å ivareta blant annet søkere med rett til spesialundervisning og minoritetsspråklige søkere. I forslaget gjeninnføres begrepet fortrinnsrett og fylkesrådmannen ser det som positivt at vilkårene for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram blir presisert. Fylkesrådmannen støtter også direktoratets innspill om at det ikke må være for mange som gis fortrinn. Fylkesrådmannen ser derimot med bekymring på at det ikke stilles krav til norskferdigheter for minoritetsspråklige elever ved inntak til videregående opplæring. Dette kan medføre at en del elever ikke greier å nyttiggjøre seg den opplæringen som blir gitt. 3. Mer utfyllende regler om forholdet mellom fulltidselever og deltidselever. Denne presiseringen opplever fylkesrådmannen som positiv, og støtter endringen av begrepet heltidselev til fulltidselev for å tydeliggjøre skillet. Det er også positivt at det blir gjort endringer i definisjonen av deltidselev for å få frem at det ikke skal mangle mye opplæring før den det gjelder er deltidselev. 4. Tydeligere vilkår og regler for inntak til Vg2 og Vg3. Fylkesrådmannen ser det som positivt at også inntaket til Vg2 og Vg3 presiseres og at vilkårene for opprykk til neste nivå blir tydeligere og mer enhetlige. 5. Mer utfyllende regulering av inntak til voksne. Fylkesrådmannen ser det som positivt at regelverket knyttet til inntaket av voksne til videregående opplæring med og uten rett, tydeliggjøres i forslaget. Fylkesrådmannen mener at det er bra at forslagene er en forskriftsfesting av gjeldende rett. 6. Eget kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater. Fylkesrådmannen ser det som positivt at det kommer et nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater som skal regulere ulike sider knyttet til formidling, som forholdet mellom inntak og formidling, krav til søknad og saksbehandlingsfrister, oppgavene til de involverte aktørene og muligheter for annen organisert opplæring. Bestemmelsen er ny og det nye kapittelet samler alle bestemmelsene om formidling i et kapittel. Fylkesrådmannen har behandlet høringsforslaget fra direktoratet, og vil i det følgende gå mer inngående inn på de ulike punktene og endringsforslagene som direktoratet har bedt spesielt om uttalelser på. 3 Side19
Fylkesrådmannen ønsker imidlertid å presisere at det er problematisk at en forskrift som er ment å skulle klargjøre og tydeliggjøre reglene for inntak, ikke med ett ord nevner ordet grunnkompetanse. Grunnkompetanse er likestilt med både studiekompetanse og yrkeskompetanse, og bør i denne sammenhengen nevnes i forslaget. I behandlingen av høringen, har fylkesrådmannen i sitt svar lagt til grunn at forslaget til direktoratet behandler disse elevene under reglene om spesialundervisning. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune har følgende innspill til og synspunkter på høringsforslaget og har valgt å kommentere spørsmålene Utdanningsdirektoratet vil ha belyst på følgende måte: 1. Overordnet forslag til endringer Virkeområdet for kapittel 6 endres slik at dette bare regulerer inntak og at det fastsettes ett nytt kapittel 6A om formidling. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om å endre virkeområdet for kapittel 6 til bare å gjelde inntak, og at det opprettes et nytt kapittel 6A som omfatter formidling av lærlinger og lærekandidater. At formidlingen skjer på riktig måte er svært viktig for de som ønsker å bli lærlinger og lærekandidater, men også for fylkeskommunen, opplæringskontorene og lærebedriftene. Ansvarssubjektet i videregående opplæring er fylkeskommunen som avgjør hva som eventuelt delegeres Østfold fylkeskommune støtter Utdanningsdirektoratets vurderinger om at ettersom det er fylkeskommunen som er ansvarlig for videregående opplæring og ansvarlig for å ha et forsvarlig system, jf opplæringsloven 13.19, er det fylkeskommunens ansvar å komme frem til en hensiktsmessig arbeidsdeling som ivaretar søkernes rettsikkerhet. Fylkeskommunen kan da avgjøre om oppgavene skal utføres av fylkeskommunen selv eller om oppgavene skal delegeres til rektorene. Det tydeliggjøres hva som er kommunalt ansvar og hva som er fylkeskommunalt ansvar Østfold fylkeskommune støtter forslaget. Ved inntak til videregående opplæring kan det være utfordrende at det er to ulike forvaltningsorgan som er involvert. Det er viktig med et godt samarbeid for å sikre gode overganger, spesielt for elevene som har særskilte behov og som fylkeskommunen har behov for å vite om i god tid for å ha mulighet til å gjøre gode tilpasninger til skolestart. Det bør forskriftsfestes hvilken informasjon om elevene på 10. trinn som kommunen skal overføre til fylkeskommunen før inntaket for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine lovpålagte plikter. Østfold fylkeskommune støtter forslaget som innebærer en ny 6-3 «Overføring av opplysninger frå kommunen til fylkeskommunen». Bestemmelsen skal regulere hvilke opplysninger om elevene på 10. trinn kommunene skal overføre til fylkeskommunen i forkant av inntaket. Eksempler på opplysninger som skal forskriftsfestes: 4 Side20
- Fødselsnummer - Halvårsvurdering med karakter til jul i 10. trinn for den enkelte elev - Sluttvurdering for alle elever, også de som ikke søker - Navn og fødselsnummer til elever med sterkt nedsatt funksjonsevne - Navn og fødselsnummer til elever som skal utredes for mulig søknad til særskilt utdanningsprogram For opplysninger utover dette må kommunene vurdere om det må innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene. Fylkeskommunen skal fastsette en lokal forskrift om inntak. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om at hver fylkeskommune fastsetter en lokal forskrift med regler om hvordan inntaket skal gjennomføres innenfor de rammene som er fastsatt i kapittel 6. Den lokale forskriften vil få en tydeligere rettslig status og vil kunne fastsette rettigheter og plikter for søkeren. En lokal forskrift vil trolig bidra til en bedre oversikt fylkeskommunene i mellom, samt gi større forutsigbarhet og økt rettsikkerhet for søkerne. 2. Fellesbestemmelser Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget om hvordan fylkeskommunen kan tilby elever på yrkesfaglige utdanningsprogram opplæringsløp som også gir studiekompetanse Østfold fylkeskommune støtter forslaget som blant annet bidrar til muligheten til videreføring av Taf ordningen som fører frem til både yrkeskompetanse og studiekompetanse. Østfold fylkeskommune ønsker at det legges til rette for fleksibilitet og ser det som positivt at dette området blir regulert i forskriften. 3. Elever med spesielle behov Vilkårene for å ha fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram Østfoldfylkeskommune støtter forslaget om at fortrinnsrett gjelder for søkere som har «et omfattende behov for spesialundervisning på grunn av vanskene som ligger til grunn for søknaden». Det må tydeliggjøres at fortrinnsretten er for de som har på grunn av sine vansker har så stort behov for å tas inn til ett eller to av utdanningsprogrammene at de ikke ivaretas gjennom at hun eller han har rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Østfold fylkeskommune ønsker å presisere at det er viktig at vilkår om fortrinnsrett må gjelde for en svært liten del av elevene. Om det er samsvar mellom vilkårene o 6-16 og innholdet i den sakkyndige vurderingen i 6-17 Østfold fylkeskommune støtter forslaget om at den fylkeskommunale PP-tjenesten blir gjort ansvarlig for å utarbeide sakkyndig vurdering knyttet til fortrinnsrett, og mener at det er en klargjørende presisering. At ansvaret for å utarbeide sakkyndig vurdering legges til den fylkeskommunale PPtjenesten, men at kommunen i tilmeldingen må sendes med vurderinger av elevenes behov 5 Side21
Østfold fylkeskommune støtter forslaget. Det innføres en fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne. Østfold fylkeskommune støtter forslaget Vi ber om høringsinstansens syn på at søkere med enkeltvedtak om utvidet tid gis fortrinnsrett. Østfold fylkeskommune støtter forslaget og mener at forslaget gir økt forutsigbarhet for de elevene dette gjelder. Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever med rett til spesialundervisning i tilstrekkelig grad er ivaretatt ved inntak til Vg1. Østfold fylkeskommune mener at det nye forslaget gjør det lettere å identifisere de ulike gruppene som er berørt av denne bestemmelsen. Det legges opp til et mer differensiert inntak enn tidligere, noe som vil gjøre at flere ulike elevgrupper kan bli ivaretatt gjennom det særskilte inntaket på en tilfredsstillende måte. Østfold fylkeskommune støtter direktoratets forslag til endringer på dette området. Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever med rett til spesialundervisning i tilstrekkelig grad er ivaretatt ved inntak til Vg2 og Vg3. Østfold fylkeskommune mener at det nye forslaget er mer presis enn tidligere. I ny 6-35 står det nå at søkere som har enkeltvedtak om spesialundervisning og ikke har vurdering i flere fag fra Vg1 eller Vg2, kan tas inn på neste nivå på grunnlag av en individuell vurdering. Fylkeskommune skal gjøre en helhetlig vurdering av om oppflytting er forsvarlig ut fra søkerens forutsetninger. I vurderingen skal det legges vekt på den sakkyndige vurderingen og søkerens prioritering. Østfold fylkeskommune mener at det nye forslaget er en god presisering for søkere som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi ber om høringsinstansens syn på bestemmelsene om inntak av søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven 3-9 Østfold fylkeskommune støtter forslaget om endringer i ny 6-19 «Fortrinnsrett for søkjar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova 3-9». Den nye endringen innebærer blant annet at søkere som oppfyller vilkårene i opplæringsloven 3-9 som ønsker opplæring med tolk i en ordinær videregående skole er gitt fortrinnsrett ved inntak. 4. Minoritetsspråklige søkere Vi ber om høringsinstansenes syn på at vilkårene for å vurdere om søkeren har norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende endres som foreslått. Østfold fylkeskommune støtter ikke endringene. At det i ny 6 14 ikke blir stilt krav til norskferdigheter av et vist nivå fra en søker, er uheldig for den det gjelder, for andre elever og skolen. Det er uheldig med tanke på gjennomføringen i videregående opplæring og integreringen i det norske samfunnet. Dette gjelder både for de med ungdomsrett og voksenrett. 6 Side22
Vi ber om høringsinstansenes syn på at ansvaret for å gjennomføre realkompetansevurdering plasseres hos kommunen. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om at dette ansvaret legges til kommunene, under forutsetningen av at det ligge helt klare kriterier til grunn for realkompetansevurderingen for voksne på grunnskoleområdet for minoritetsspråklige. Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget om at deltakere i grunnskoleopplæring for voksne skal kunne ta fag fra videregående opplæring som deltidselev slik som ungdom kan i dag Østfold fylkeskommune støtter muligheten for at voksne deltakere i grunnskoleopplæringen gis muligheten til å ta fag på vgs nivå som deltidselev slik ungdom kan. Østfold fylkeskommune mener at dette vil bidra til økt fleksibilitet for voksne som har bestått noen fag fra grunnskolen, men ikke alle. Dette vil kunne sikre raskere gjennomstrømning av de nyankomne som får noen av fagene i grunnskoleopplæringen godkjent gjennom realkompetansevurdering. Vi ber om høringsinstansenes syn på om minoritetsspråklige søkere er tilstrekkelig ivaretatt ved inntak til Vg1, Vg2 og Vg3. Østfold fylkeskommune mener at minoritetsspråklige søkere stort sett er ivaretatt. Ved inntak til Vg1 presiserer Østfold fylkeskommune nødvendigheten av at elevene har tilstrekkelig språkkunnskaper til å kunne nyttiggjøre seg den opplæringen som gis. 5. Status som heltidselev og deltidselev Vilkårene for at en fulltidselev skal kunne endre sin status til å bli deltidselev Østfold fylkeskommune støtter forslaget. I ny 6-6 tredje ledd har forslaget følgende ordlyd: «Søknaden fra en elev som er tatt inn som fulltidselev, om å bli deltidselev etter at vedtak om inntak er gjort, kan bare bli innvilget i særlige tilfelle». Siden hensikten er å stramme inn praksis, mener Østfold fylkeskommune at det kan være behov for en enda sterkere presisering i forskriften, for eks kan uttrykket «særlige tilfelle» byttes ut med «tungtveiende grunner». At fulltidselever tas inn før deltidselever Østfold fylkeskommune støtter forslaget 6. Forslag til endringer inntak til Vg1 Vi ber om høringsinstansenes syn på forslaget til regulering av inntak etter poeng og individuell behandling til Vg1. Østfold fylkeskommune støtter forslaget 7. Forslag til endringer inntak til Vg2/Vg3 Vi ber om høringsinstansens syn på vilkårene for inntak til Vg2/Vg3 og reglene for gjennomføringen av dette Østfold fylkeskommune støtter forslaget, men forutsetter at det ikke innebærer at elever blir gående på samme trinn over flere år uten å komme videre. En konsekvens kan medføre at 7 Side23
det bli flere elever med vansker på hvert trinn, noe som kan gi utfordringer. En konsekvens kan også bli at det vil bli flere elever som til en hver tid er inne i videregående opplæring. Østfold fylkeskommune ser det som en bekymring at gjennomstrømningen kan gå ned. Vi ber om høringsinstansenes syn på om kun søkere som har bestått alle fag på Vg1 og Vg2 kan tas inn til allmennfaglig påbygning på Vg3. Østfold fylkeskommune støtter forslaget under forutsetning av at fylkeskommunen gis mulighet til å ta inn elever som ansees å kunne ha utbytte av undervisningen på dette nivået. 8. Inntak av voksne Vi ber om høringsinstansenes syn på tydeliggjøringene som foreslås for voksne med rett til videregående opplæring etter 4A-3 Østfold fylkeskommune støtter denne tydeliggjøringen som vil bidra til tydeligere krav til saksbehandling, med presiseringer om søknadsfristen for inntak ikke gjelder for voksne, at det ikke er hjemmel til å føre ventelister og at den voksne skal gis et tilbud innen rimelig tid. Støtter forslaget om realkompetansevurdering. Vi ber om høringsinstansenes syn på at det tydeliggjøres hvilke regler som gjelder ved inntak av voksne uten rett etter kapittel 4A. Østfold fylkeskommune støtter denne tydeliggjøringen. 9. Nytt kapittel 6A om formidling av lærlinger og lærekandidater Vi ber om høringsinstansenes syn på forslag til nytt kapittel om formidling av lærlinger og lærekandidater Østfold fylkeskommune støtter forslaget. Bestemmelsen er ny, og samler alle bestemmelsene om formidling i et kapittel. Det er viktig å se inntak og formidling i nær sammenheng. Østfold fylkeskommune ser det som positivt at fylkeskommunen skal fastsette en lokal forskrift om formidling og at den lokale forskriften om formidling kan være samme forskrift som den lokale forskriften om inntak. Vi ber om høringsinstansenes syn på om mulighetene for å avtale fleksible opplæringsløp innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram har blitt tydeligere Østfold fylkeskommune støtter endringene og presiseringene i forslaget. Økonomiske og administrative konsekvenser Østfold fylkeskommune deler ikke direktoratets vurdering angående økonomiske konsekvenser der direktoratet skriver «Forslaget antas samlet sett ikke å ha vesentlige økonomisk og administrative konsekvenser for fylkeskommunene eller kommunene.» Dette gjelder spesielt endringsforslagene knyttet til inntak til Vg2/Vg3. Endringene som foreslås kan resultere i at søkere ikke skal flyttes opp til neste nivå i like stor grad som det har vært praktisert tidligere. Dette vil medføre at flere elever vil kunne gå om igjen på samme nivå, og fler elever enn tidligere vil bruke mere enn 3 år i videregående opplæring. Dette vil medføre at fylkeskommunen må øke sin tilbudskapasitet. Det er vanskelig å anslå i 8 Side24
hvilke utstrekning dette vil slå inn, men erfaringsmessig vil det bli nødvendig å opprette noen flere klasser på Vg2 og Vg3. Et strammere inntak til påbygging som den nye forskriften legger opp til, vil medføre at det må opprettes flere alternative løp for de som ikke kommer inn på påbygging. Alternative løp er kostbart, og vil kunne bidra til å øke utgiftene til fylkeskommunen. Når det gjelder voksenopplæring og forslaget om obligatorisk realkompetansevurdering, vil det også kunne gi økte kostnader. Sarpsborg, 5. april 2013 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium kst. fylkesdirektør 9 Side25
Saksnr.: 2013/2603 Løpenr.: 18555/2013 Klassering: 010 Saksbehandler: Geir Syvertsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda 22.04.2013 9/2013 Opplæring, kultur og helsekomiteen 23.04.2013 23/2013 Skolevalg 2013 Vedlegg: Ingen Bakgrunn for saken I forbindelse med Stortingsvalget skal det gjennomføres skolevalg i september 2013. Skolevalg har lang tradisjon i videregående skole og er forankret blant annet i læringsplakaten, grunnleggende ferdigheter og ulike kompetansemål i læreplanverket. Evaluering av organisering og gjennomføring av skoledebattene i de videregående skolene i Østfold ble behandlet i OKH-komiteen i 2009. Erfaringer og evaluering fra tidligere skolevalg har vist at planleggingsarbeidet bør sentraliseres til Fylkesadministrasjonen, og datoer bør fastsettes og kommuniseres til skolene i god tid. Saken legges fram for vedtak om hvordan forberedelsene til Skolevalg 2013 skal gjennomføres. Fakta Skolevalgdagene er mandag 2. og tirsdag 3. september. Valgkampen på skolene gjennomføres i uke 35/13. Ved forrige skolevalg var det lagt til rette for debatter med de politiske partiene på alle de videregående skolene. For å sikre god gjennomføring og ledelse av debattene, hadde fylkesadministrasjonen utarbeidet retningslinjer for skolene og partiene. Etter 22. juli ble det imidlertid fra nasjonalt hold bestemt at skoledebatter ikke skulle gjennomføres som ledd i valgkampen det året. I stedet presenterte partiene seg ved stands. For å få best mulig utbytte for elvene, ble det utarbeidet undervisningsopplegg hvor elevene forberedte seg i skoletiden i forkant av møte med politikerne. Forberedelsene besto blant annet i å sette seg inn i partiprogram, forberede spørsmål til politikerne og presentere resultatene for klassen i etterkant. Side26