DØD I PSYKIATRIEN-PSYKIATRIENS DØDSRATE Doktoravhandlingen til psykiater Astrid B. Birkenæs (UiO, 2007), som er en norsk studie med et utvalg på over 400 psykiatriske pasienter, bør leses av de rundt 600.000 som nå årlig bruker psykofarmaka i Norge, de vel 150.000 barn, unge og voksne som årlig er pasienter i psykiatrien, de rundt 100.000 som i dag lever som uføretrygdede med en psykiatrisk diagnose og de mange tusen som årlig blir etterlatte etter (antatte) selvmord og andre unaturlige dødsfall i psykiatrien i Norge. Funnene samsvarer veldig godt med det man har funnet i andre land, sier Birkenæs til forskning.no. Ett funn er at forventet levealder ligger mellom 10 og 30 år lavere enn hos normalbefolkningen, et annet at tallene (for hjertedødsfall) forventes å øke de neste tiårene. Dette uhyggelige budskapet, til pasienter og pårørende i psykiatrien, om at det forventes en reduksjon i levealderen og følgelig en systematisk økning i den allerede meget høye psykiatri- og psykofarmakarelaterte dødsraten, mener Birkenæs altså egentlig vi bare skal leve med og finne oss i? Hva har man så funnet i andre land? En studie, presentert i USA Today 4. mai 2007, viser at psykiatriens behandlingsstrategi i dag forkorter levealderen til pasientene i psykiatrien med gjennomsnittlig 25 år, mot bare 10-15 år på 1990-tallet. Utviklingen viser en sterkt negativ tendens. Hovedårsaken til dette er de annen generasjons medikamenter Birkenæs sier har revolusjonert, vel underforstått i positiv retning, behandlingen av psykiske lidelser siden 1995. Spesielt unge og kvinner vil komme til å dø de neste tiårene, sier Birkenæs. Studien i USA har et utvalg på 10,3 millioner pasienter. Den er verdens største undersøkelse av konsekvensene av psykiatriens behandlingsstrategi, et materiale vi i Norge må bruke 100 år på å fremskaffe hvis vi forsket på de vel 100.000 institusjonspasientene i psykiatrien årlig. Konklusjonen i studien er at dødsraten for å dø av selvmord, ulykker, hjertesvikt, diabetes (2), pustebesvær/ kvelning, lungesykdommer/influensa i dag gjennomsnittlig er 4,5 ganger forhøyet for pasientene i psykiatrien. Forventet levealder for pasientene i psykiatrien er i USA i dag helt nede i 51 år mot rundt 66 år for 10-15 år siden. Hvor langt ned skal så den forventede levealderen til pasientene i psykiatrien i Norge før ansvarlige helsemyndigheter reagerer og agerer inn? Hvis hele Norges befolkning ble utsatt for psykiatriens behandlingsstrategi, ville den årlige dødsraten stige fra cirka 0,9 til 4-5 prosent og befolkningen ville være utryddet i løpet av (de neste) 20-30 år. I dag dør rundt 42 000 mennesker årlig i Norge. Med psykisk helsehjelp til alle vil rundt 200 000 mennesker årlig dø i Norge. Birkenæs kritiserer at psykiaterne ikke tar ansvar for pasientenes kroppslige helse. Det som trengs er en bedre integrering av de somatiske og de psykiatriske tjenestene - så man tar ansvar for hele mennesket, sier hun. 1
Jeg trodde psykiatere var leger. Jeg trodde også at psykiatere ikke med iatrogent overlegg, og ikke bare utilsiktet eller uaktsomt, overser pasientenes kroppslige helsetilstand når de behandler det psykiske med psykofarmaka, som jo er somatisk/kroppslig medisin, medikamentering og behandling. Psykofarmaka er for øvrig ikke medisin i noen seriøs og rasjonell betydning av ordet, men nerve- og hjernelammende kjemisk gift og forskjellige typer rusgiftvarianter. Psykofarmaka påvirker negativt alle vitale kroppslige funksjoner (hjerne, hjerte, nyrer, lever, lunger, stoffskifte, mage, tarm, kjertler, blod, hud, muskler, syn, hørsel, kjønnsorganer, tannhelse). Psykofarmaka gis ofte i høye doser og potensielt meget dødelige kombinasjoner (psykiatriens Heath Ledger-cocktailer ). Psykiatriens medikamentelle behandlingsstrategi mangedobler selv risikoen for nettopp å få de helsenedbrytende og potensielt meget dødelige følgesykdommer ( bivirkninger ) Birkenæs påstår ofte preger den kroppslige helsetilstanden til pasientene i psykiatrien. De dramatiske og stygge kroppslige og andre forandringer vi ser hos mennesker som bruker psykofarmaka, tilsier en radikalt annen behandlingsstrategi enn den psykiatriske. Selv om antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, så er det fortsatt svært viktig at pasientene fortsetter å ta medisinene sine, sier Birkenæs. Og føyer til: Når pasientene får antipsykotiske medisiner så kan de bli friske og dermed bedre i stand til å ta vare på seg selv også fysisk. Dette er legeetisk kynisme på grensen til iatrogen ondskap. Pasientene skal altså ta, i realiteten oftest tvinges til å ta, medikamenter som beviselig øker dødeligheten og som forventes å forkorte livet med (minst) 25 år? At pasientene i psykiatrien får lite behandling for kroppslige lidelser, avslører at pasientene i psykiatrien betraktes og behandles som annenrangs mennesker psykiatrien kan gjøre hva den vil med og altså med iatrogent overlegg, og uten legeetiske skrupler, drastisk forkorte livet til pasientene. Pasienter, og pårørende, skal med andre ord bare leve med og finne seg i at psykiatrien med iatrogent overlegg kalkulerer med en reduksjon i forventet levealder i dag på rundt/minst 25 år? Dette er hjerterått, men gir oss en høyst betimelig forklaring på alle de tilfeller av overgrep, mishandling og de facto tortur som nylig er dokumentert årlig skjer i psykiatrien i Norge - og en forklaring på ansvarlige helsemyndigheters taushet om den meget høye og i dag sterkt stigende psykiatriog psykofarmakarelaterte dødsraten. Selv om det smerter langt inn i sjelen, er det bra endelig å få avslørt at psykiatrien med iatrogent overlegg tar livet av sine pasienter og at den har tenkt å fortsette med det de neste tiårene. Birkenæs skal for så vidt ha takk for at hun, sikkert utilsiktet og naivt, har avslørt psykiatriens behandlingsstrategiske tenkemåte og kyniske agenda og dermed psykiatriens behandlingsbarbari. 2
At pasientene i psykiatrien, som i utgangspunktet ofte sliter med fysiske, psykiske og sosiale helseskader etter traumer og helsenedbrytende livsvilkår, levekår og livsstil, i tillegg skal utsettes for psykiatriens kyniske behandlingsstrategi, er ikke til å fatte. Hvis en annen del av helsevesenet hadde gitt uttrykk for samme kynisme og selv avslørt og dokumentert at dens behandlingsstrategi gir en systematisk stigende dødsrate, regner jeg med at ansvarlige helsemyndigheter hadde grepet inn. Årlig begår rundt/minst 100 pasienter i psykiatrien i Norge (antatte) selvmord ved blant annet hengning/kvelning inne på psykiatriske institusjoner (Rapport fra Helsetilsynet 3/2009 og 1/2011). Årlig skjer det nå rundt 2000 unaturlige/mistenkelige dødsfall i psykiatrien i Norge hvor det ikke blir oppgitt noen dødsårsak (Statistisk sentralbyrå). Hvor mange av disse selvmord (antatte sådanne) og andre unaturlige dødsfall er iatrogene uaktsomme, forsettlige eller overlagte drap? Vally Vegge, sosiolog/familiesosiolog, Skøyen/Oslo 3. september 2011 3
SELVMORD I PSYKIATRIEN/PSYKIATRIRELATERTE SELVMORD 12. januar 2011 var det en kort nyhetsnotis i anledning Helsetilsynets rapport 1/2011 om innrapporterte selvmord i psykiatrien (i Norge) i årene 2001-2009. Rapporten er en oppfølger til Rapport fra Helsetilsynet 3/2009 om selvmord i psykiatrien i 2005 og 2006. Rapportene er veritable sjokkrapporter. Undertegnede har i syv år blant annet bedt om granskning av alle dødsfall i psykiatrien i Norge og om å få tall for antall årlige selvmord i psykiatrien, for det vi kan kalle direkte psykiatrirelaterte selvmord. Henvendelser til ansvarlige helsemyndigheter, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, er blitt møtt med total taushet. I dag tillater jeg meg, sammen med en rekke fagfolk og andre som offentlig i mange år har kritisert psykiatrien for dens menneskesyn, sykdomsetiologi (-forståelse), diagnostikk og behandlingsstrategi, å ta litt av æren for at disse rapportene i det hele tatt har kommet. Etter mer enn 160 år med psykiatri i Norge nærmer vi oss kanskje et slags sannhetens øyeblikk? I årevis, for ikke å si årtier, har vi, pasienter, pårørende og allmennheten, blitt innbilt at psykiatrien blant annet gir pasientene adekvat selvmordsforbyggende behandling, mens realitetene nå viser seg å være stikk motsatt og i dag bekrefter en utbredt skepsis overfor psykiatrien som i dag er voksende. Rapport fra Helsetilsynet 1/2011 I årene 2001-2009 er det totalt innmeldt 2886 saker fra det psykiske helsevernet. Av dette er 1803 (62 %) selvpåført skade. 854 meldinger gjelder unaturlige dødsfall. 606 av disse meldingene gjelder selvmord. Tabell 3. Antall meldinger fra psykisk helsevern fordelt på type selvmord 2001-2009 (side 9 i rapporten). 42 prosent av selvmordene skjer ved henging/kvelning og forgiftning. Antall meldinger Andel meldinger Henging/kvelning 167 28 % Gift 82 14 % Utsprang 46 8 % Drukning 43 7 % Skjærende redskaper 15 2 % Skyting 16 3 % Annen eller uoppgitt 237 39 % Antall meldinger totalt 606 100 % Disse to rapportene fra Helsetilsynet burde ryste psykiatrien og hele det ansvarlige helsebyråkratiet i sine grunnvoller. En grovere underrapportering, og dermed underregistrering, her av årlige unaturlige dødsfall i psykiatrien i Norge, 4
finnes neppe. Fra 2001 til 2009 er antall selvmord nær firedoblet, lød nyhetsmeldingen. Men hvor blir det av reaksjonene fra ansvarlig helsepolitisk, helsebyråkratisk og annet hold? Og hvorfor får en slik dramatisk og avslørende rapport ingen annen medial oppmerksomhet eller dekning enn korte nyhetsnotiser? Helsetilsynet antyder også at det fortsatt kan være mørketall. Når vi vil få den hele og fulle sannhet om alle de årlige unaturlige dødsfallene i psykiatrien, kan vi bare lure på. At pasienter i psykiatriens varetekt begår selvmord, at 70 prosent av disse selvmordene skjer på psykiatriske sykehusavdelinger og at 42 prosent skjer ved henging/kvelning og forgiftning, er intet mindre enn ufattelig. Tabell 4. Antall meldinger fra psykisk helsevern fordelt på skadegrad 2001-2009 (forkortet til meldinger om unaturlige dødsfall og selvmord, data for 2002-2004 har jeg utelatt, side 11 i rapporten). Andel meldinger i prosent av totalt 2886 meldinger. Registreringsår Unaturlige dødsfall Hvorav selvmord 2001 49 31 16 % 2005 81 68 24 % 2006 121 87 41 % 2007 124 95 44 % 2008 99 76 46 % 2009 214 118 44 % Totalt antall 854* 606 30 % Totalt andel 30 % Ikke utfylt Andel meldinger om unaturlige dødsfall *Det er totalt innrapportert 854 unaturlige dødsfall. Hva er dødsårsaken til disse 248 (854 minus 606) pasientene? Antall unaturlige dødsfall og selvmord i psykiatrien kan være økende. Dette er like alvorlig som at det fortsatt kan være mørketall. Det merkverdige med begge disse rapportene er imidlertid at Helsetilsynet selv ikke problematiserer egen bruk at flere ukjent-kategorier og jukser med sitt eget tallmateriale. 43 selvmord (198 minus 155) er blitt borte i tallmaterialet fra 2005 og 2006 til rapporten 1/2011. For hele 39 prosent av de innrapporterte selvmord er det ikke engang oppgitt noen selvmordsmetode og dermed heller ingen (pålitelig) dødsårsak. 5
Tabell 5. Antall meldinger fra psykisk helsevern fordelt på pasientenes kjønn og alder 2001-2009 (forkortet til meldinger om selvmord, side 12 i rapporten). Det er flest selvmord i aldersgruppen 16-44 år. Pasientens kjønn Antall meldinger Prosent Mann 377 62 % Kvinne 229 38 % Uoppgitt 0 0 % Totalt 606 100 % Pasientens alder Antall Prosent 7-15 3 0 % 16-44 361 60 % 45-66 204 34 % 67-79 29 5 % 80 år og eldre 8 1 % Uoppgitt 1 0 % Totalt 606 100 % Unaturlige dødsfall er pr. definisjon mistenkelige dødsfall. Og helsepersonell er ikke hevet over straffeloven. Hva er så grunnen til underrapporteringen av unaturlige dødsfall i psykiatrien? Jeg kan ikke se noen bedre forklaring enn et ønske fra psykiatriens side om at slike alvorlige forhold ikke skal bli offentlig eller allment kjent og at dette i verste fall er en bevisst strategi for å skjule det som kan være iatrogene, uaktsomme, forsettlige eller overlagte, drap i psykiatrien. Når hele 237, altså 39 prosent, av 606 innrapporterte selvmord i årene 2001-2009 er lagt i den åpne kategorien annen/uoppgitt/ukjent, er det intet mindre enn uhyggelig. Helsetilsynets to rapporter om unaturlige dødsfall i psykiatrien kommer for øvrig på et tidspunkt hvor forskning og studier, nasjonalt og internasjonalt, viser at psykiatriens dødsrate er meget høy og i dag sterkt stigende. Psykiatriens medikamentelle og annen behandlingsstrategi forkorter i dag livet til pasientene med gjennomsnittlig 25 år mot bare 10-15 år på midten på 1990-tallet (USA Today 4. mai 2007). Den forventede levealderen til pasientene i psykiatrien er i USA i dag helt nede i 51 år. Utviklingen i Norge viser samme negative tendens (psykiater Astrid B. Birkenæs, UiO, 2007). Det er en fornærmelse og en hån å kalle dette psykisk helsevern! Det er på høy tid at Helsetilsynet nå våkner opp, men samtidig foruroligende at Helsetilsynet ikke ytrer noen bekymring rundt det faktum at det i det hele tatt skjer unaturlige dødsfall i psykiatrien og at Helsetilsynet selv leverer rapporter med blant annet ukjent-kategorier i eget datamateriale. 6
Rapportene inneholder ingen informasjon om at unaturlige dødsfall og selvmord/antatte selvmord er blitt politietterforsket eller om noen er blitt straffeforfulgt eller dømt. ÅRLIGE SELVMORD (MINST) I PSYKIATRIEN I NORGE Rapport fra Helsetilsynet 1/2011 (2001-2009) Menn (62 %), kvinner (38 %), 606 selvmord. Selvmordsmetode. Henging/kvelning 28 %, intox (forgiftning) 14 %, kuttskader 2 %, drukning 7 %, utsprang 8 %, skyting 3 %, annen/uoppgitt/ukjent 39 %: Vally Vegge, Skøyen/Oslo 3. september 2011 7
PSYKIATRIENS HEATH LEDGER-COCKTAILER Om Elvis Presleys bruk av reseptbelagte legemidler er det sagt at han brukte piller for å gå på do, for ikke å gå på do, for å få sove, for ikke å sove. Vi visste ikke at det var farlig, det var jo legemidler han fikk på resept, har hans fraskilte kone Priscilla Presley uttalt i et intervju. I ettertid er en slik naiv holdning blitt kalt for Elvis Presley-syndromet. Elvis Presleys skjebne, hans stygge, kroppslige forvandling, hans tidlige død, 42 år gammel, er et typisk eksempel på den skjebnen som rammer stadig flere pasienter i psykiatrien i dag. Sist ut, på den internasjonale spektakulære kjendisarena, er Michael Jackson (50 år, 2009) og Amy Winehouse (27 år, 2011). Elsa Wendel Adalbéron hadde et innlegg i Klassekampen (KK) 25. juni om dødelige antipsykotika. Det som er enda verre, og som i dag tar livet av stadig flere unge/yngre pasienter i psykiatrien, er det jeg kaller psykiatriens Heath Ledger-cocktailer. Det er en blanding, en medikamentell kombinasjon, av flere typer psykofarmaka, det psykiatrien kaller medisin mot psykiske lidelser, som potensielt er meget dødelig. I dagens psykiatri får de fleste pasientene en variant av slike psykofarmakacocktailer, ofte tre-fire forskjellige medikamenter av typen nevroleptika, antidepressiva, anxiolytika, antiepileptika, hypnotika, ADHD-medikamenter, litium. I skuespilleren Heath Ledgers leilighet ble det, etter hans død i 2008, funnet fem-seks forskjellige medikamenter av psykofarmakatypen. Physicians` Desk Reference (PDR, USAs felleskatalog) advarer mot en kombinasjon av bare to typer slike medikamenter på grunn av faren for farmakokinetiske og farmakodynamiske interaksjoner. Slike biokjemiske interaksjoner er uforutsigbare; de kan slå i alle retninger, og de forårsaker hyppig plutselige, uventede og altfor tidlige dødsfall, noe det i dag er utallige eksempler på nasjonalt og internasjonalt. Psykiatrien kan ikke fraskrive seg ansvaret for at pasientene, oftest selv uvitende om risikoen, dør altfor tidlig av psykofarmakacocktailer. Også uvitende pårørende bør bli advart om dette. Psykiater Vidje Hansen skriver i KK 27. juni blant annet at de mest sannsynlige årsakene til forhøyet dødelighet hos psykiatriske pasienter er usunn livsstil. Han viser til Ragnfrid Kokstad som i KK 20. juni skal ha sagt at dødeligheten for psykiatriske pasienter er 2-3 ganger så høy som for normalbefolkningen. Dette kan jeg ikke gjenfinne, men uansett så er dette gamle tall. USA Today (4. mai 2007) avslørte at dødeligheten hos pasientene i psykiatrien da var 4-5 ganger høyere enn hos normalbefolkningen. Å anklage pasientene i psykiatrien for sin egen høye dødelighet, er drøyt og ufint da det ikke finnes en mer usunn livsstil enn det psykiatrien tilbyr sine pasienter i form av psykofarmakacocktailer. Pasientene må dessuten fort bruke forskjellige preparater mot medikamentelle følgesykdommer ( bivirkninger ) forårsaket av psykofarmakacocktailene. Og dødsrisikoen stiger ytterligere. At pasientene, slik denne nye forskningen, nasjonalt og internasjonalt 8
dokumenterer, ikke får vanlig oppfølging av lege og derfor har en overdødelighet av blant annet hjertesvikt, er ikke noe verken psykiatrien eller somatikken kan få vri seg unna. Når Vidje Hansen bruker overskriften Medisintvang redder liv, har han ingen dekning for dette i forskning. Den eneste studien som har sammenlignet dødeligheten for tvangsbehandlede og frivillig innlagte, og da over en ni års periode, konkluderer med at begge gruppene har en meget høy dødelighet og at dødsraten for begge gruppene er omtrent den samme (University of Hawaii, 1999). Det betyr dødsstøtet for psykiatriens medikamentelle behandlingsstrategi, og følgelig for hele psykiatriens behandlingsparadigme og -regime, hvis empiriske harddata/fakta om psykiatriens systematisk sterkt stigende dødsrate skulle bli offentlig kjent og erkjent. Å nekte for at psykofarmaka og psykofarmakacocktailer ikke bare kan ha, men hyppig har, en direkte dødelig effekt, er å blunde for alle data som i dag er tilgjengelig om psykiatriens dødsrateproblematikk. Dødelig kombinasjon av Seroquel, Paxil og Klonopin forårsaker plutselige dødsfall hos Irak-veteraner: Etter å ha lest artikkelen i Charleston (WV) Gazette 24. mai 2008 om Veteraner som tar medikamenter mot Post traumatisk stress dør mens de sover, begynte Baughman å undersøke hvorfor disse meldte dødsfallene var annerledes. Og sannsynligvis toppen av isfjellet. Andrew White, Eric Layne, Nicholas Endicott og Derek Johnson var fire veteraner fra West Virginia som døde tidlig i 2008 mens de sov. Baughmans undersøkelse hevder at de ikke begikk selvmord og ikke hadde tatt en overdose som førte til koma, slik militæret påstår. Alle hadde fått PTSD-diagnose. Alle virket normale da de gikk til sengs. Og alle brukte Seroquel (antipsykotika), Paxil (antidepressiva) og Klonopin (benzodiazepin). ( ) Det var plutselige hjertedødsfall. 7. februar 2008 ble Lt. Gen. Eric B. Schoomaker, Hærens sjefkirurg, intervjuet i Chicago Tribune og sa at det hadde vært en rekke dødsfall i den nye warrior transition unit. ( ) 15. januar 2009 meldte Ray et al. at antipsykotika fordobler risikoen for plutselige hjertedødsfall. 17. mars 2009 meldte Wang et al. at også antidepressiva øker raten for plutselige hjertedødsfall (Torsades de Points). ( ) Per i dag, 24. mai 2010, har veteranenken Diane VandeBurgt googlet 128 slike veterandødsfall: død på brakken, i sengen, på arbeidsstedet. Død! Ingen i koma. ( ) Soldatene, veteranene, deres familier og nasjonen venter på (å få vite) sannheten om denne epidemien av plutselige hjertedødsfall i militæret. Kilde: El Cajon, California, 24. mai 2010/PRNewswire/Fred A. Baughman Jr. MD. Av Andrew Tighman Publisert i the Marine Corps Times. 9
Jeg venter på (å få vite) sannheten om alle de årlige unaturlige dødsfallene i psykiatrien i Norge! Psykiatriens Heath Ledger-cocktailer (CNN Entertainment): Heath Ledger døde av en uheldig overdose av reseptbelagte legemidler som inkluderte smertestillende og angstdempende medikamenter og sovemedisin (hypnotika), sa New York Citys medisinske etterforsker på onsdag. Mr. Heath Ledger døde som et resultat av akutt forgiftning av den kombinerte effekten av oxycodone, hydrocodone, diazepam, temazepam, alprazolam og doxylamine, sa kontoret i en kort uttalelse. Vi har konkludert at måten han døde på er en ulykke, et resultat av misbruk av reseptbelagte medikamenter. Hydrocodone og oxycodone er smertestillende. Diazepam er et angstdempende medikament hyppig solgt under legemiddelnavn som Valium, alprazolam er også et angstdempende medikament solgt under navn som Xanax. Temazepam, solgt under navn som Restoril og Euhypnos, er sovemidler. Doxylamine, et antihistamin, kan fås kjøpt over disk som et sovemiddel. Psykiatriens Michael Jackson-cocktailer: De åtte medikamentene Michael Jackson tok hver dag før hans fatale hjertesvikt er: Demerol (et morfinlignende medikament), Dilaudid og Vicodin (smertestillende), som aldri skal kombineres med noen andre medikamenter (eng. drugs ). På toppen av denne dødelige kombinasjonen tok Jackson en rekke andre medikamenter as he battled to get fit and healthy foran sitt comeback i Storbritannia neste måned (juli, 2009): Soma (muskelavslappende), Xanax (sedativ), Zoloft (antidepressiva), Paxil (angstdempende) og Prilosec (for heartburn ), er det påstått. Kilde: http://tinyurl.com/pd2fhe Og så var det jo en lege som heter Conrad Murray òg! Og det neste er psykiatriens Amy Winehouse-cocktailer? Vally Vegge, sosiolog, Skøyen/Oslo 3. september 2011 10
Norsk Pasientskadeerstatning - saker Psykisk helsevern 2001-2009 Ved seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen I niårsperioden 2001-2009 har NPE behandlet 596 saker knyttet til psykisk helsevern. Disse sakene utgjør tre prosent av den totale saksmengden. ( ) Behandling ved psykiatriske sykehus eller poliklinikker ble en del av NPEordningen i 1992. Ifølge de midlertidige reglene er det kun fysisk skade i tilknytning til behandlingen som blir ansett som en pasientskade. Etter at Pasientskadeloven trådte i kraft i 2003, er også psykisk skade som følge av behandlingssvikt blitt en del av erstatningsordningen. Tvangsinnleggelser er i seg selv ikke å anse som behandling, og spørsmål om lovlig grunnlag for tvangsinnleggelse blir vurdert av en egen kontrollkommisjon (jf Lov om psykisk helsevern), og faller derfor utenfor ordningen med pasientskadeerstatning. ( ) Antall vedtak I perioden 2001-2009 har NPE fattet vedtak om medhold eller avslag i 22 600 saker. Av disse er 596, eller tre prosent, knyttet til psykiske lidelser. Saker innen psykisk helsevern utgjør således en relativt liten andel av vedtakene, men sakene er ofte svært krevende og avdekker mye menneskelig lidelse. ( ) Her følger en kort gjennomgang av saker i de forskjellige diagnosegruppene (ICD-10 ble tatt i bruk fra 2001) og noen utdrag fra teksten (min komm.): Medhold og avslag Det er gitt medhold i 168 saker og 28 prosent av erstatningskravene. ( ) Totalt er 22 vedtak omgjort fra avslag til medhold. Det er gitt avslag i 428 saker og 72 prosent av sakene. I medholdssaker er det blant annet konkludert med at skaden som har oppstått er så stor eller uventet at den ikke kan ansees som utslag av en risiko pasienten må akseptere. De to største gruppene er F20-F29 (schizofrene lidelser) som har fått et samlet erstatningsbeløp på vel 29 millioner kroner og F30-F39 (affektive lidelser) som har fått vel 42 millioner kroner. I avslagssaker blant annet at pasienten må tåle bivirkninger og at nedsatt hukommelse (etter ECT) skyldes grunnsykdommen depresjon. Skadetype/skadeårsak (596 saker, Tabell 4, forkortet) Selvmord: 88 saker, medhold 55, avslag 33 Selvmordsforsøk/selvskading: 27 saker, medhold 22, avslag 5 Bivirkninger/feilmedisinering: 188 saker, medhold 29, avslag 159 Annet: 36 saker, medhold 8, avslag 28 ECT-behandling: 30 saker, medhold 4, avslag 26 11
Selvmord eller selvmordsforsøk ( ) utgjør nesten halvparten av sakene som har fått medhold. Vedtak fordelt på diagnosegrupper (Tabell 2, kortversjon): F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer: Medhold i 8 av 25 saker. F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser: Medhold i 45 av 171 saker. Medholdssaker: 9 saker gjelder feilmedisinering og bivirkninger. ( ) Mangelfull behandling/oppfølging, herunder overvåking og sikring, har medført 9 selvmord og 10 selvmordsforsøk. ( ) Trilafonbehandling har i 2 tilfeller ført til utvikling av ufrivillige bevegelser og kramper. Medisineringssakene omfatter både under- og overmedisinering samt forsinket seponering. Avslagssaker: 53 saker gjelder medisinering. ( ) Mann i 20-årene ( ) har anført at det ble gitt for store doser med medikamenter med påfølgende psykiske plager og atferdsforstyrrelser. NPE har konkludert med at hans plager mest sannsynlig skyldes grunnsykdommen i seg selv og ikke medisineringen. F30-F39 Affektive lidelser: Medhold i 79 av 234 saker. Medholdssaker: Mangelfull behandling har ført til 28 selvmord og 8 selvmordsforsøk. ( ). Når det gjelder medisineringssakene (12 saker) er det hovedsakelig snakk om for høye doser eller for langvarig medisinering med påfølgende skader. I 2 saker er det registrert bivirkninger i form av hjerteinfarkt og nyresvikt etter medisinering med Cipramil og Lithium. Avslagssaker: 64 saker omhandler medisinering. Det er registrert 18 selvmord og 2 selvmordsforsøk. ( ) I gruppen annen skade er det registrert 21 elektrosjokkskader (ECT), de fleste anførte hukommelsesproblemer. ( ) Mest sannsynlig er det ikke årsakssammenheng mellom elektrosjokkbehandlingen og hennes plager. Hukommelsessvikt, hodepine og apati skyldes mest sannsynlig depresjon. F40-F49 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser: Medhold i 11 av 41 saker. F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer: Medhold i 6 av 19 saker. 12
F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne: Medhold i 9 av 32 saker. F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår (47 av de 56 vedtakene dreier seg om ADHD): Medhold i 10 av 56 saker. Selvmord og selvmordsforsøk: Av 168 medhold innen psykisk helsevern omhandler 77 saker selvmord eller selvmordsforsøk. Selvmord: Medhold i 55 av 88 saker. Selvmordsforsøk/selvskading: Medhold i 22 av 27 saker. Annet: Medhold i null av 18 saker. Lav medholdsandel i psykiatrien (28 prosent mot ellers 35 prosent) I noen saker kan det virke som om grunnlaget for å fremsette et erstatningskrav ikke har vært så godt, ( ). ( ) selv om den psykiatriske behandlingen har vært god og i samsvar med vanlige retningslinjer, kan noen pasienter være skuffet over resultatet og mene at dette har sammenheng med dårlig behandling, selv om så ikke er tilfelle. Erstatningsutbetalinger Erstatningen skal dekke pasientens økonomiske tap samt menerstatning der det foreligger varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent som følge av behandlingsskaden. I de 168 medholdssakene er det så langt utbetalt 83 millioner kroner til pasienter eller pårørende. ( ) Endelig erstatningsbeløp vil sannsynligvis bli på rundt 100 millioner kroner. Tabell 3 viser hvordan utbetalingene fordeler seg på diagnosegrupper. I 27 tilfeller er det så langt utbetalt over en million kroner, hvorav den største erstatningsutbetalingen er på i overkant av seks millioner kroner. De høyeste utbetalingene er knyttet til saker hvor pasienten har pådratt seg store skader etter selvmordsforsøk eller selvmord har medført forsørgertap for etterlatte. Tabell 3 Erstatningsutbetaling fordelt på diagnosegrupper Diagnosegrupper Erstatningsbeløp (medhold) F10-F19 (psykoaktive stoffer) 491 312 (8) F20-F29 (schizofrene lidelser) 29 356 238 (45) F30-F39 (affektive lidelser) 42 038 081 (79) F40-F49 (nevrotiske lidelser) 4 820 053 (11) F50-F59 (atferdssyndromer) 358 000 (6) F60-F69 (atferdsforstyrrelser voksne) 1 310 000 (9) F90-F98 (atferdsforstyrrelser barn) 4 247 695 (10) Totalt 82 619 379 (168) 13
Antall mottatte saker per år (2006-2010) År 2006 2007 2008 2009 2010 Antall 3861 3733 3381 3938 4352 Utbetalinger per år, millioner kroner (avrundede beløp) År 2006 2007 2008 2009 2010 Beløp 498 509 693 758 818 Min oppsummering/mine generelle kommentarer For alle de 22 600 NPE-sakene 2001-2009: 7910 medhold, gjennomsnittlig 879 medhold per år. For Psykisk helsevern: 168 medhold, gjennomsnittlig 19 medhold per år. Gjennomsnittlig erstatningsbeløp Psykisk helsevern: 83 millioner kroner:168 medhold=494 000 kroner Ifølge Rapport fra Helsetilsynet 1/2011 er det innmeldt 854 unaturlige dødsfall i psykiatrien 2001-2009. 606 meldinger gjelder selvmord. Bare rundt 10 prosent av alle innmeldte/innrapporterte unaturlige dødsfall i psykiatrien 2001-2009 har altså havnet som erstatningssak hos NPE. Når det årlig, ifølge offisielle tall, skjer 2000/4000 unaturlige dødsfall i helsevesenet i Norge og 15 000 pasienter får varige skader av behandlingen, burde saksmassen hos NPE årlig vært 17 000-19 000 saker. I løpet av 10 år 170 000-190 000! Et gjennomsnittlig erstatningsbeløp på 1 million kroner ville bli 17-19 milliarder kroner årlig! Bare for de unaturlige dødsfallene minimum 2-4 milliarder kroner årlig! Medikamentelle følgesykdommer, såkalte bivirkninger, forringer og forkorter livet til pasientene i psykiatrien. Å mene at hjertesvikt, nyre- og leversvikt, respirasjonsdepresjon, allergiske sjokkreaksjoner, kramper/lammelser, diabetes 2, hyperprolaktinemi, hjerneskader, sykelig overvekt, tinnitus, tannråte, psykiske forvirringstilstander, plutselig, altfor tidlig død, er noe pasienter - og pårørende - bare må leve med, er en hån mot pasientene og deres pårørende. Å forårsake et annet menneskes død, er kriminelt og straffbart, også for helsepersonell! Psykiatrien er kriminell! Sett psykiatrien på tiltalebenken! Vally Vegge, sosiolog, Skøyen/Oslo 3. september 2011 vallyveg@online.no/www.nnmp.net Alt samlet på dette dokumentet, oppdatert 3. september 2011 14