Master i sykepleie. Studieretning kreftsykepleie (fulltid) Master of Science in Oncological Nursing 120 studiepoeng / credits

Master i sykepleie Studieplan Studieretning kreftsykepleie (fulltid) 2016 Master of Science in Oncological Nursing 120 studiepoeng / credits Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag Bygger på rammeplan av 01.12.2005 Godkjent av Universitetsstyret dd.mm.yyyy.

INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 1.1 MÅLGRUPPE... 4 1.2 OPPTAKSKRAV... 4 1.3 HISTORIKK... 5 1.4 Fagkompetanse... 5 1.5 Relevans for arbeidslivet... 5 1.6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK... 6 1.7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG... 6 2 Læringsutbytte... 7 3 ORGANISERING OG STRUKTUR... 9 3.1 VARIGHET... 9 3.2 struktur... 9 4 INNHOLD... 10 4.1 INNHOLD I STUDIET... 10 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER... 12 5.1 Erfaringslæring og praksisnærhet... 12 5.1 Arbeidsformer... 12 5.2 Evaluering... 14 6 EKSAMEN OG VURDERING... 15 6.1 Formål med vurdering... 15 6.1.1 Pedagogiske siktemål... 15 6.1.2 Kvalitetsgodkjennende siktemål... 15 6.2 Krav til studiedeltakelse... 15 6.2.1 Fravær i praksis... 15 6.2.2 Fravær i ferdighetstrening og simulering... 15 6.3 Passeringskrav... 15 6.4 rett til eksamen... 16 6.5 Vurdering av praksisstudiene... 16 6.6 Eksamensoversikt... 18 6.7 Vurderingsuttrykk... 19 7 EMNEBESKRIVELSER... 20 7.1 SYP 3001 A: Fagforståelse i sykepleie, første del (5 sp)... 20 7.2 SYP-3910: Fagspesifikk 1, studieretning kreftsykepleie (10 sp)... 22 7.3 SYP-3911 praksis 1, studieretning kreftsykepleie (15 sp)... 24 www.uit.no 2

7.4 SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp)... 26 7.5 SYP-3920 fagspesifikk 2, studieretning kreftsykepleie (20 sp)... 27 7.6 SYP-3921 Praksis 2, Studieretning kreftsykepleie (5 sp)... 29 7.7 HEL-3XXX METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5 SP)... 31 7.8 SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP)... 33 Valgfritt/ valgfrie emne(r) totalt 20 studiepoeng... 34 7.9 SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE 30 STUDIEPOENG... 34 www.uit.no 3

1 INNLEDNING Studieretningen i kreftsykepleie er en av seks studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie. Studiet er på høyere grads nivå etter 3 i forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 2005 med omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles studieprogram er tilgjengelig fra (det legges lenke til programmet). Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i kreftsykepleie tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i kreftsykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 1 Kompetanse som kreftsykepleier oppnås etter gjennomførte 70 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over fire semestre. Normert tid for å fullføre studieprogrammet er to år. I fjerde semester skal studentene fullføre masteroppgaven. Det vil være mulighet for å utføre fjerde semester på deltid. For de som velger å skrive masteroppgaven på deltid vil normert tid for å fullføre studieprogrammet være 2,5 år. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre masteroppgaven på et senere tidspunkt, må søke om dette. 2 1.1 MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide som kreftsykepleier og som ønsker å øke den sykepleiefaglige kompetansen i utøvelsen og utviklingen av faget. 1.2 OPPTAKSKRAV Krav til opptak er: Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling. Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes: Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i henhold til 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 1 http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269392- rammeplan_for_kreftsykepleie_05.pdf 2 Søknadsfrist for ABIO- utdanningene er innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester. www.uit.no 4

1.3 HISTORIKK Videreutdanning i kreftsykepleie ble etablert ved Regionsykehuset i Tromsø i 1988. Utdanningen ble en del av de sykehusinterne videreutdanningene sammen med anestesi-, barne-, intensiv-, og operasjonssykepleie (ABIO). Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningene var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet 2001-2006. Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud. Fra desember 2015 ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor masterprogrammet i sykepleie på Institutt for Helse- og omsorgsfag,. 1.4 FAGKOMPETANSE Kreftsykepleierne skal ha den nødvendige kompetanse for å møte de behov pasienter med kreftsykdom og deres pårørende har. Utdanningen legger vekt på at sykepleien til pasienter med kreft blir tilrettelagt ut fra et helhetlig menneskesyn med respekt for enkeltmennesket. Kreftdiagnosen innebærer behandling og oppfølging i spesialist- og primærhelsetjenesten. Kreftsykepleieren arbeider med pasienter med kreft i alle aldersgrupper, og møter pasienten og pårørende i alle faser av sykdommen; fra utredning og diagnose, under behandling, i rehabilitering og ved livets slutt. En kreftdiagnose utløser ofte en krise, og stiller mennesker overfor store krav til mestring av en endret livssituasjon. Kreftsykepleieren skal hjelpe den kreftsyke og dennes pårørende til å mestre sin nye livssituasjon på best mulig måte. Kreftsykepleieren må ha kjennskap til de ulike kreftsykdommene, deres årsaker, diagnostisering og aktuelle behandlingsformer. Kommunikasjon og informasjon er krevende sykepleieoppgaver i møte med pasienter med en livstruende sykdom. Kreftsykepleieren må kjenne til hvordan informasjon og støtte best kan ytes til pasienter og deres pårørende. Kreftsykepleieren har en undervisende, veiledende og rådgivende funksjon overfor pasienter, pårørende, studenter på ulike nivåer, egen faggruppe og andre aktører som deltar i behandlingsteamet og/ eller behandlingsforløpet. Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i praksis er basert på evidens og kritisk refleksjon omkring etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Dette innebærer at kreftsykepleieren holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i relevante fora med kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av kreftsykepleie. Kreftsykepleieren initierer ideer og deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. Kreftsykepleieren deltar i utviklingen av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet. 1.5 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET En sentral oppgave består i å hjelpe pasientene til å leve et mest mulig normalt liv og til å opprettholde god livskvalitet på tross av en alvorlig og ofte livstruende sykdom og en krevende behandling. www.uit.no 5

Kreftsykepleieren har en sentral rolle ved å lindre symptomer og problemer i livets sluttfase. Pasienten som har kreft og deres pårørende, trenger hjelp og støtte i den siste delen av livet ut fra den enkelte pasients behov og kreftsykepleieren må stå i situasjoner der beslutninger må tas. Kreftsykepleieren må ha kunnskap om hjelpeapparat og forstå nødvendigheten av et godt samarbeid mellom de ulike nivåene i helse- og sosialtjenesten og et godt tverrfaglig samarbeid. Kreftsykepleieren har en sentral funksjon i behandlingsteamet rundt pasienten. Det er kreftsykepleierens ansvar å bidra til at pasientenes ulike behov blir ivaretatt også utenom sykehuset. For pasienter med kreft kan det sosiale nettverket ha stor betydning for hvordan de takler sykdomsperioden. Kreftsykepleieren skal formidle sin spesialkunnskap til pasienter, pårørende så vel som til annet helsepersonell, og skal være med på å gi den enkelte pasient og hans familie mulighet til å mestre sin nye livssituasjon på best mulig måte Medisinsk kunnskap er viktig for å behandle pasienters sykdom og for å holde seg orientert om sykepleiefaglig-, medisinskfaglig- og samfunnsmessig utvikling som har betydning i kreftbehandling og kreftomsorg. Utfordringen for kreftsykepleieren er å hjelpe pasienten til å se kreftsykdommen som en ny livssituasjon, der den kreftsykes livserfaringer, perspektiv, verdier og ønsker må være utgangspunktet for mest mulig likeverdig relasjon, der solidaritet med den hjelpetrengende står i fokus. Studieretningen i kreftsykepleie har som formål å utdanne spesialsykepleiere som er kvalifisert til å utøve helhetlig sykepleie til pasienter og deres pårørende i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Mastergradsstudiet kvalifiserer til kliniske kreftsykepleiestillinger som vektlegger å øke kompetanse i sitt fagområde, fagutvikling og faglig ledelse. Studiet kvalifiserer til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert sykepleie til pasienter i og utenfor sykehus samt til å initiere og gjennomføre fagutviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdannelse gir studiet lektorkompetanse i sykepleiefaget og kvalifiserer til undervisningsstillinger. Studiet vil kunne kvalifisere til opptak ved doktorgradsstudium, men utfyllende kurs i forskningsmetode anbefales før en søker PhDstudiet. 1.6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk. 1.7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert både undervisning og selvstudium. Dersom fjerde semester tas på deltid blir forventet arbeidsomfang i dette semestret i snitt 20 timer pr. uke. www.uit.no 6

2 LÆRINGSUTBYTTE Overordnet læringsutbytte for mastergradsprogrammet finner du her: Lenke Studieretningen i kreftsykepleie har som formål å utdanne spesialsykepleiere som er kvalifisert til å utøve helhetlig sykepleie til pasienter og deres pårørende i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon. Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet, integrert og selvstendig kompetanse i kreftsykepleie, som omfatter følgende: Kunnskap Studenten: Har spesialkunnskap innenfor kreftsykepleiens funksjons- og ansvarsområder. Har spesialkunnskap innenfor fysiologi, patofysiologi og psykologi. Har inngående kunnskap om kreftsykepleierens oppgaver og ansvar gjennom kompliserte forløp. Har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutte og langvarige sykdomsforløp i et alders- og flerkulturelt perspektiv. Har relevant kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, kan søke opp og vurdere forskning kritisk. Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kreftsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter Studenten: Kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom samhandling med pasienten og pårørende. Kan redusere stress, smerte og ubehag og lindre plagsomme symptomer ved medisinsk behandling og kreftsykepleie. Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens funksjon- og ansvarsområder. Kan analysere og reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i behandlingsteamet. Utøver kreftsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og gjennomgå behandling for denne. Kan initiere ideer og deltar i utvikling av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. www.uit.no 7

Kompetanse Studenten: Kan anvende sine kunnskaper om kreftsykdommene og ta aktivt del i behandling av kreft. Kan gi støtte og omsorg til den kreftsyke og de pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse. Kan ta ansvar for å møte døendes behov og være til støtte for pasient og pårørende i livets sluttfase. Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Kan gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende, medarbeidere og studenter. Kan anvende relevante kunnskaper og vise sensitivitet og forståelse i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Kan delta aktivt i rehabilitering slik at pasient og pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling. Kan delta aktivt i kreftomsorg organisert utenfor sykehus/spesialisthelsetjenesten. Forstår hvordan levemåte og miljø kan virke kreftfremkallende, og delta i arbeidet med forebygging av kreft. Kan initiere, delta og koordinere tverrfaglig samarbeid i oppfølging av pasienten på ulike nivå og mellom samfunnssektorer. Kan dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling. Kan videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier. www.uit.no 8

3 ORGANISERING OG STRUKTUR 3.1 VARIGHET Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 2 år ved UiT, Norges arktiske universitet. Studiet gir totalt 120 studiepoeng med 30 studiepoeng i hvert semester. Rammeplanens krav til kompetanse som kreftsykepleier oppnås halvveis i tredje semester og fullførte 70 studiepoeng. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre mastergraden på et senere tidspunkt, må søke om dette senest innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester. 3.2 STRUKTUR Skisse over fulltidsstudium i Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning kreftsykepleie. Semester 1 SYP-3001 A Fagforståelse i sykepleie 5 sp 2 SYP-3003 A Emner SYP-3910 Fagspesifikk 1, studieretning kreftsykepleie 10 sp SYP-3920 SYP-3911 Praksis 1, studieretning kreftsykepleie 15 sp SYP-3921 Grunnlagstenkning og vitenskapsteori 7 sp (5 sp i 2 semester og 3 2 sp i 3 semester) HEL-3120 Fagspesifikk 2, studieretning kreftsykepleie Metoder, metodologi og forskningetikk 5 sp 20 sp SYP-3002 Sykepleiehistorie 4 SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie 30 sp 3 sp Praksis 2, studieretning kreftsykepleie 5 sp Valgfritt emne/ valgfrie emner tilsvarende 20 sp. www.uit.no 9

4 INNHOLD 4.1 INNHOLD I STUDIET Oppbygningen av studiet kommer fram i skissen i kapittel 3, avsnitt 3.2 Første semester: Semestret inneholder emnene SYP-3001 A, SYP-3910 og SYP-3911og og har et omfang på totalt 30 studiepoeng. Emnet SYP-3001 A, Fagforståing i sykepleie, er et fellesemne for alle under Masterprogrammet i sykepleie. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. SYP-3910 er et fagspesifikt emne der medisinsk faglig kunnskap om kreftsykdommer og behandling og sykepleiefaglige emner vektlegges. Emnet har spesielt fokus på cytostatica- og strålebehandling og inkluderer hygienisk og medisinsk teknisk sikkerhet. Emnet tar også opp de vanligste symptomer ved kreft og lindring av disse. SYP-3911 er et praksisemne. All praksis i studiet er veiledet praksis. I veiledet praksis blir studenten kjent med kreftssykepleierens funksjons og arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag og skal bruke sine kunnskaper til å planlegge og å gjennomføre sykepleie til pasienter med kreftsykdom. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt og omsorg overfor pasienter, pårørende og kollegaer. Andre semester: Semestret inneholder emne SYP-3003 A, SYP-3920, og SYP-3921 og er på totalt 30 studiepoeng. SYP-3003A, Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-3xxx. SYP 3920 er et fagspesifikt emne der studentene får avansert kunnskap i sentrale temaer som følger av sykdom og behandling, ernæring, forebygging av senskader og rehabilitering. Emnet vektlegger også aldersperspektivet og det flerkulturelle perspektivet, kunnskap om døden i et samfunnsperspektiv og forståelse av sorg og sorgprosesser relatert til behov for støtte og omsorg hos pasient og pårørende. Sentrale retninger i etikk belyses og etiske vurderinger innen kreftomsorgen analyseres og drøftes. Etiske refleksjoner knyttet til avslutning av behandling, symptomlindring og tilrettelegging for en verdig død er sentrale tema, sammen med kunnskap om reaksjoner og behov hos helsepersonell i møte med alvorlig sykdom og død. Pedagogiske perspektiv på veiledning og undervisning belyses og relatertes til pasienter og pårørendes behov for kunnskap, samt formidling av faget til helsepersonell og andre relevante samarbeidspartnere. Aktuelle organisatoriske rammer, lover og regler i helsevesenet klargjøres og danner grunnlag for kritisk refleksjon knyttet til kreftsykepleierollen i sykehus og kommunehelsetjenesten. www.uit.no 10

SYP-3921 er praksisemne der studenten i veiledet praksis viser sin evne til selvstendighet. Studenten skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Tredje semester: Semestret inneholder emnene HEL-3xxx, SYP- 3002. I tillegg må studentene ta et eller flere valgfrie emner som til sammen utgjør 20 studiepoeng slik at det totale omfanget i semestret blir 30 studiepoeng. Hel-3xxx, Metoder, metodologi og forskningsetikk, er en variant av et fellesemne for alle studenter ved Masterprogram i sykepleie og Masterprogram i helsefag. Emnet gir begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Emnet omfatter ikke øving i metoder for å innhente egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for å bruke systematiske oversikter over relevant forskning i analyse og vurdering av kliniske problemstillinger. Emnet gir dermed metodekunnskap for fagutvikling. SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie (3 sp). Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i Norge, kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir introdusert i første semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses» (MOOC) og kan i utgangspunktet tas hvor som helst i løpet av studiet. For å få godkjent emnet må studentene ha avlagt og bestått eksamen innen utgangen av tredje semester. Emnet SYP-3003 (vitenskapsteori og grunnlagstenkning) føres videre fra 2.semester og avsluttes med en prosjektplan for fagutvikling i eget felt, og som erstatter fordypningsoppgaven i rammeplanen (2 sp). I dette semestret må studentene velge relevant(e) emne(r) på masternivå tilsvarende 20 studiepoeng. Emnet/ emnene må være relevant for kreftsykepleie og godkjennes i et masterforløp. Studenten kan velge eksisterende emner innenfor studieretningen sykepleiefaglig fordypning eller ved masterprogrammet i helsefag ved campus Tromsø. Det er også mulig å velge emner fra master i distrikssykepleie som arrangeres ved campus Hammerfest. Godkjente emner ved andre universitet (høyskoler) kan også velges. Fjerde semester: Hele semestret er viet arbeidet med masteroppgave i spesialsykepleie (SYP-3902). Studentene skal gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning, individuelt eller i gruppe på to. Det blir arrangert masteroppgaveseminar. www.uit.no 11

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile kreftsykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. 5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av kreftsykepleiens betydning i omsorgen for pasienten, også i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening, simulering og praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. 5.1 ARBEIDSFORMER Veiledet praksisstudier Praksisstudiene har et samlet omfang på 14 uker. En praksisuke er på 40 timer. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke. Minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Minimum halve praksistiden gjennomføres ved avdelinger hvor strålebehandling gis som en del av behandlingsopplegget. Det må inngå praksis ved avdelinger som gir studenten praksis i administrering av cytostatika. Praksis i andre semester vil primært gjennomføres i kommunehelsetjenesten. Som en del av praksis skal studentene gjennomføre obligatoriske kurs i pasientsikkerhets- og kvalitetssikringsarbeid som er fastsatt av praksisstedet. Studenter som i tidligere ansettelsesforhold har utført slike kurs, må framvise dokumentasjon på gjennomførte kurs dersom praksisstedet krever dette. www.uit.no 12

Forelesninger og lærerstyrte seminarer Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Ved å delta på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid. Studentstyrte fellesseminarer Studentstyrte fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. De studentstyrte seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Litteratursøk Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig forskningslitteratur. Litteraturseminarer Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi. Ferdighetstrening Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr i å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være administrering av avansert cytostatikabehandling med ulike komplikasjoner. Skriftlige arbeider og caseoppgaver Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. Caseoppgaver benyttes av utdanningen til undervisning og konstruert case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. www.uit.no 13

Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd. Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene. 5.2 EVALUERING Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og skal gjennomføres bade skriftlig og muntlig. Både undervisning, emne og fagplaner skal evalueres. Målet for evalueringen er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og middel, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Åpen og saklig evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom alle partene i studiesammenheng. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er i samsvar med god yrkesutøvelse. Hvert emnes læringsutbytte, undervisningsformer og/ eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Programmet som helhet skal evalueres av hvert kull før uteksaminering. www.uit.no 14

6 EKSAMEN OG VURDERING 6.1 FORMÅL MED VURDERING Formål med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter. Vurderingene er med på å sikre at læringsutbyttene for hvert emne er oppnådd. Avsluttende eksamen sikrer at overordnede læringsmål for hele studiet er oppnådd. 6.1.1 PEDAGOGISKE SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling. 6.1.2 KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god utøvelse av spesialsykepleie til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. 6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til. 6.2.1 FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 prosent gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 prosent er dokumentert med sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 prosent regnes som et forsøk. 6.2.2 FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av emnebeskrivelsene. 6.3 PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 3 3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til studiedeltakelse osv. www.uit.no 15

6.4 RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt: Krav om studiedeltagelse må være oppfylt. Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Hver student har rett til tre forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. For å kunne gå opp til avsluttende mastergradseksamen må alle tidligere eksamener være bestått. 6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å: Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid Ta ansvar for eget arbeid og egen læring Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. www.uit.no 16

Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag etter at møtet fant sted. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. www.uit.no 17

6.6 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp. 1. semester SYP-3001 A Fagforståelse i sykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp. SYP-3910 Fagspesifikk 1, studieretning kreftsykepleie Individuell muntlig eksamen 60 minutter Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3911 Praksis 1, studieretning kreftsykepleie 10 uker Bestått/ikke bestått 15 sp. 2. semester SYP-3920 Fagspesifikk 2, studieretning kreftsykepleie Individuell skriftlig hjemmeeksamen 3 dager/3000 ord (+/- 10 %) Bokstavkarakter 20 sp. SYP-3921 Praksis 2, studieretning kreftsykepleie 4 uker Bestått/ ikke bestått 5 stp. 3. semester HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Flervalgseksamen 5 sp. SYP-3002 Sykepleiehistorie Hjemmeeksamen med Multiple Choice Bestått/ ikke bestått 3 sp. Valgfri(e) emne (r) SYP-3003 A Grunnlagstenkning og vitenskapsteori 4. semester SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie Emnebeskrivelse(r) for valgt(e) emne(r) angir eksamensform, varighet og omfang. Hjemmeeksamen Utvikling av prosjektskisse Skriftlig oppgave og muntlig eksaminasjon 14 dagers hjemmeeksamen/ 4000 ord (+/- 10 %) Utfyllende beskrivelse av varighet og omfang under emnebeskrivelse for SYP-3902 Bestått/ ikke bestått Bokstavkarakter Totalt 20 sp 7 sp. (5+2 sp.) 30 sp. www.uit.no 18

6.7 VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. 6.7.1 BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om tilstedeværelse som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. www.uit.no 19

7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 SYP 3001 A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Fagforståelse i sykepleie, første del SYP-3001 A (ny emnekode utarbeides) Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. 5 studiepoeng Se opptakskrav Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Emnet omhandler: - Sykepleiefaglige perspektiver - Pasientperspektivet - Etiske utfordringer - Kunnskapskilder i sykepleiefaget Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved masterprogrammet i sykepleie Ved bestått emne skal studenten: Kunnskap Vise innsikt i betydningen av sykepleiefaglig observasjon og kontinuitet i arbeidet for å sikre pasientene omsorg og trygghet. Kunne gjøre rede for mulige opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier ved alvorlig sykdom og kriser. Kunne begrunne og drøfte sykepleieansvar og sykepleieomsorg ut fra et pasient- og pårørendeperspektiv, og ut fra erfaringskunnskap, teori og forsking. Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling. Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasient- www.uit.no 20

og pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger. Ferdigheter Kunne søke opp og vurdere kritisk forskningslitteratur som er aktuell for egen sykepleiepraksis. Kompetanse Kunne identifisere etisk vanskelige situasjoner og analysere hvordan de kan håndteres gjennom samhandling. Kunne diskutere eget sykepleiefaglig ståsted i teoretisk perspektiv. Undervisning og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Gruppeeksamen: Godkjent deltaking med framlegg ved studentstyrt fellesseminar, se kap. 5. i studieplanen. Vurderes til bestått- ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Pensum oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. www.uit.no 21

7.2 SYP-3910: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING KREFTSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogrammet Læringsutbytte Fagspesifikk 1, studieretning kreftsykepleie SYP-3910 Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning kreftsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er kreftsykepleiefagets kjerneområde, og omhandler etiske vurderinger i kreftsykepleie, kommunikasjon, eksistensielle og psykologiske emner, pasienter med kreft, kreftsykdommer og behandlingsformer, følger av sykdom og behandling, smerte- og symptomlindring, forebygging av kreft, pårørende, tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid. Emnet inngår i master i sykepleie studieretning kreftsykepleie og er et obligatorisk emne. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten: Kan redegjøre for karsinogenese og tumorbiologi, de ulike kreftsykdommer, diagnostisering, behandling og oppfølging. Kan redegjøre for årsaker til symptomer ved kreftsykdom, bivirkninger ved behandlingen som f.eks. smerter, kvalme og ernæringsproblematikk, samt redegjøre for, og begrunne tiltak. Kan redegjøre for ulike grupper cellegift, aktuelle bivirkninger, administrering, samt oppfølging og sykepleie knyttet til cellegiftbehandling. Kan redegjøre for strålebehandling og strålebiologi, samt sykepleie knyttet til forebygging av bivirkninger, oppfølging og behandling. Ferdighet Studenten: Kan redegjøre for ulike perspektiv på krise ved alvorlig livstruende sykdom, mestring av sykdom og ny livssituasjon. Herunder å redegjøre for hvordan pasient og pårørendes behov for trygghet og omsorg skal identifiseres og ivaretas. Eksemplifiserer, analyserer og drøfter etiske www.uit.no 22

problemstillinger innen kreftsykepleie. Kompetanse Studenten: Mestrer medikamentregning og innehar inngående kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte. Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på Skill- Station. Undervisning og arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Forelesninger og gruppearbeid, basisgruppearbeid med seminar, ferdighetstrening, simulering og selvstudium. Se eget emne for praksis, SYP-3911. Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning og medikamentadministrering. Studenten må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å få gå opp til eksamen. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Pensum oppgis separat. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. www.uit.no 23

7.3 SYP-3911 PRAKSIS 1, STUDIERETNING KREFTSYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogrammet Læringsutbytte Praksis 1, studieretning kreftsykepleie SYP-3911 Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning kreftsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. Se opptakskrav til studiet. Etiske vurderinger i kreftsykepleie, kommunikasjon, eksistensielle og psykologiske emner, pasienter med kreft, kreftsykdommer og behandlingsformer, medisinsk teknisk sikkerhet, følger av sykdom og behandling, ernæring, smerte- og symptomlindring, fagutvikling, pedagogikk og ledelse, pårørende, tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid. Emnet inngår i master i sykepleie studieretning kreftsykepleie og er et obligatorisk emne. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten: Innehar kunnskap fra relevante fagområder og anvender kunnskapen i møte med den enkelte pasient og pårørende. Ferdighet Viser respekt i møte med pasienter og pårørende i krise, samt kommuniserer, samhandler og ivaretar dem slik at deres integritet og autonomi ivaretas. Kan identifisere pasientens behov for sykepleie og i samråd med veileder iverksette relevante tiltak. Kompetanse Studenten: Tar faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Planlegger, gjør faglig forsvarlige prioriteringer, utfører, begrunner og dokumenterer kreftsykepleie til pasienten. Studenten utøver kreftsykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter. Kan informere om, og administrere cytostatika-kurer, identifisere potensielle bivirkninger og iverksette relevante tiltak. www.uit.no 24

Undervisning og arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Kan informere om strålebehandling, forebygge potensielle bivirkninger og iverksette relevante tiltak. Kan synliggjøre og vurdere egen kunnskap, begrunne egne handlinger og trekke inn kvalifisert personell ved behov Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved pasientavdelingen og kan ivareta pasientens sikkerhet i forhold til medisinskteknisk utstyr og aktuelle prosedyrer. Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium Veiledet klinisk praksis i 10 uker. Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Arbeidskrav Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i studentens læringslogg, 1000 ord (+/- 10 %). Studenten skal gi en presentasjon av en erfaring fra praksis og reflektere over sentrale momenter i erfaringen i forhold til spesialsykepleien. Det stilles krav til bruk av relevant forskning. Studenten må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å bli sluttvurdert i emnet. Eksamen og vurdering Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Vurdering av praksis og vurderingsuttrykk er nærmere beskrevet i kapittel 6, avsnitt 6.5 og avsnitt 6.7.1. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Pensum oppgis separat. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. www.uit.no 25

7.4 SYP 3003 A: GRUNNLAGSTENKNING OG VITENSKAPSTEORI, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del SYP-3003 (ny emnekode utarbeides) Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. 5 studiepoeng Se opptakskrav Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL- 3120. Emnet omhandler: - Grunnlagsspørsmål i sykepleiefaget - Refleksjon over sentrale teorier og verdier - Sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og retninger i sykepleiefaget - Kritisk lesning og drøfting av forskning i eget felt - Utarbeiding av prosjektplan for et avgrenset fagutviklingsprosjekt Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved masterprogrammet i sykepleie Ved bestått emne skal studenten: Kunnskap Kunne begrunne og problematisere sykepleiens teori- og verdigrunnlag. Ha kunnskap om ulike teoretiske og vitenskapshistoriske perspektiver på liv og sykdom. Kunne innta et analytisk perspektiv på vitenskapelige tilnærminger i eget fag. Ferdigheter Kunne utvikle spørsmål for fagutvikling (evt. forskning) og www.uit.no 26