Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1
fredag, 27. mai 2016 2
fredag, 27. mai 2016 3
Kommunikasjon Hvorfor skal vi snakke om kommunikasjon? Vi kommuniserer jo hele tiden.. Vi i helsevesenet er jo interessert i mennesker, Vi tilstreber jo å være empatiske.. Vi har stått i vanskelige situasjoner fredag, 27. mai 2016 4
Samtaler om alvorlige og vanskelige tema Helsepersonell synes ofte det er vanskelig Mange føler seg hjelpeløse i situasjonen Mange pasienter savner en god samtale om sin situasjon, klager på måten informasjon blir gitt, eller at informasjonen er mangelfull Mange klagesaker handler om det pasienten opplever som dårlig kommunikasjon eller mangelfull informasjon fredag, 27. mai 2016 5
Hvorfor er det slik?? Medisinsk personell oppdaterer seg på sitt fag! Vet som oftest noe om utvikling av siste innen diagnostikk og behandling, praktiserer etter «best praksis» Kan vi nok om kommunikasjon? Generelt om god praksis Om egen praksis fredag, 27. mai 2016 6
Har helsepersonell oppdatert kunnskap om god og omsorgsfull helsekommunikasjon? Ut fra de klagene norsk helsevesen får så har de ikke alltid det.. Eller kanskje kunnskapen nedprioriteres i en travel og kompleks situasjon I en travel hverdag glemmer vi at kommunikasjon er et viktig redskap i alt vi gjør, spesielt når det er mye lidelse, vi har det travelt og/eller vi føler oss hjelpeløse fredag, 27. mai 2016 7
Hvorfor er det slik?? Noe av årsaken til manglende kunnskap om kommunikasjon kan være mangler i grunneller spesialist-utdannelsen, det er ikke nok vektlagt Eller det kan være rammebetingelsene i selve behandlingssystemene som skaper hinder fredag, 27. mai 2016 8
Hva skjer når kommunikasjonen svikter? Vi har jo gitt informasjon. Jammen dette er tatt opp flere ganger.. Den pasienten har fått mer tid enn Vi kan ikke sete inn mere ressurser hos henne.. Familien har sterke meninger.. Ofte har vi fokus på mottaker av tjenester forstår ikke, lytter ikke, er krevende eller at vi ikke har tid Sjelden drøfter vi hvordan vi kommuniserer, kan vi gjøre endringer.. Kommunikasjonssvikt kan føre til manglende compliance eller etterlevelse av anbefalinger Svekket tillit.. Mer tidkrevende??? fredag, 27. mai 2016 9
Samtale om bruk av smertestillende Pasienten bruker 7-8 ekstradoser smertestillende i døgnet, det er en del mer enn foreskrevet, men hun har mye smerte og kjenner seg ofte veldig urolig og medisinene hjelper. Hun vet at det kanskje er noe mer enn legen sa hun kunne bruke. fredag, 27. mai 2016 10
Samtale om bruk av smertestillende Versjon A, instruerende - Jeg gjerne snakke litt med deg om dette med de ekstradosene med smertestillende du bruker. - Hvor mange ekstradoser bruker du hver dag? - Det er nok en del for mye, - du burde ikke bruke mer enn maks 4 -Det du kan gjøre er for eksempel å lage en plan og ta de fire dosene til faste tider -Har du prøvd å lage en logg og kartlegge smerte og hvordan du har det, og ta ekstradosen bare for smerte, for uroen vil avspenning være mye mer effektivt - For at dette med smertebehandling skal fungere er det helt nødvendig med egeninnsats. fredag, 27. mai 2016 11
Samtale om bruk av smertestillende Versjon B, samarbeid -Er det greit at vi snakker litt om dette med ekstradosene du tar? -Kan du fortelle litt om smertene og uroen du kjenner på? - Noen ganger kan uro føre til anspendthet og det igjen kan føre til mer smerte, hvordan er dette for deg? - På hvilken måte synes du ekstradosene er til hjelp i forhold til uro? - I tilfelle du skulle ha noen bekymringer om bruk av smertestillende, hva skulle det være? Hvilke forandringer kunne du eventuelt tenke deg å gjøre på dette området? Hvordan kan vi være til hjelp for at du skulle få dette til? fredag, 27. mai 2016 12
Kommunikasjonsmodell Støyen er stor og kapasiteten kan bli liten når livet er truet, blir budskapet forstått fredag, 27. mai 2016 13
Kreft: psykologiske konsekvenser diagnose Tap av personlig kontroll Overlevelse trues Selvbilde trues sjokk, mistro angst, sinne 20-40% angst, depresjon, andre psyk. reaksjoner bearbeiding, tilpasning, mestring Psykologiske tiltak fredag, 27. mai 2016 14
Pasientrettet arbeid i Palliasjon Kriser Lange behandlingsforløp innebærer livssituasjoner der en går fra krise, til håp og relativt god livskvalitet, til endringer som innebærer nye kriser og nye behov for støtte i forhold til livsmestring. Skape trygghet i en situasjon preget av mye usikkerhet og utrygghet Sykdommen medfører omveltninger Kroppslige endringer og funksjonstap, arbeidssituasjon og hjemmesituasjon, roller, økonomi, psykisk reaksjon, identitet, fatigue Pårørende, små og store barn, ektefeller, søsken, foreldre i alle aldre Behov for støtte, informasjon, krisehåndtering, mestring av endringer i familien, hjelp i forhold til sorgbearbeiding fredag, 27. mai 2016 15
Eksistensielle kriser ved kreft Kreftdiagnose Fullført behandling Residiv Sykdomsutvikling Slutt Initiell behandling Frisk periode Lindrende behandling Terminal McCormick & Conley, West J Med 1995; 163:236-243 fredag, 27. mai 2016 16
Krise 1. En livssituasjon som oppleves som svært viktig, evt. livstruende. 2. Personen opplever ikke å ha ressurser til å mestre situasjonen. Ressurser = erfaring, kunnskap, forståelse, ferdigheter, støtte, osv.
krise Historie Situasjon nå Framtid
Hele mennesket Gi rom for samtaler om pasienten, hvem er hun, Hvordan så livet ut før denne sykdommen kom, historier, familie, jobb? Med kunnskap om hvem pasienten er kan vi lettere hjelpe med å mobilisere resurser når livet er vanskelig Interesse for hele mennesket gir verdighet, ikke en diagnose, men et helt menneske Når du vet noe om historien og resursene er det lettere å invitere til samtale om vanskelige tanker og følelser når det røyner på fredag, 27. mai 2016 19
Sykdomssentrert og pasientsentrert intervjustil. Nesjonalt handlingsprogram i kreftomsorgen: Kartlegge sykdomsbildet og hjelpebehov Samtidig kartlegge pasientens oppfatning og perspektiv Gir mulighet for å få fatt i eksistensielle spørsmål og emosjonelle problemstillinger fredag, 27. mai 2016 20
Kommunikasjonsferdigheter Å lytte til den andre Å skape gode, likeverdige relasjoner Å kunne stille åpne spørsmål Å kunne tåle taushet Å ivareta pasientens følelsesmessige reaksjoner. Å gi informasjon stykkevis i dialog Å strukturere en samtale fredag, 27. mai 2016 21
Lytte Bekrefte 1. Nonverbalt: Blikk, nikk, ansiktsuttrykk 2. Gjenta ord 3. Gjenta innhold med andre ord 4. Gjenta følelsesmessig innhold 5. Oppsummeringer fredag, 27. mai 2016 22
Stemmeleie Positur/kroppsholdning Ansiktsuttrykk Blikk Kontekst Historie Roller Ord/språk Tid Kommunikasjon fredag, 27. mai 2016 23
Kommunikasjonsferdigheter Studier viser at jo mer disse ferdighetene er på plass, dess mer oppleves behandler som empatisk fredag, 27. mai 2016 24
Verktøykasen «Fire gode vaner» Invester i en god start, pasientperspektivet, empati og investering i avslutningen «SPIKES» Setting Peception Invitation, Knowledge Emotions Strategy & Summary Ramme for den vanskelige samtalen, Gode omgivelser, holdning, anpasse, forsikre seg om at info blir forstått, være empatisk, gi rom for reaksjoner m.m. Finnes flere guidelines for den vanskelige samtalen, f.eks «føre var samtale» fredag, 27. mai 2016 25
Den vanskelige samtalen Den vanskelige sannheten Står den i motsetning til å inngi håp Vi vet noen gang mer enn pasienten om prognose, må vi dele.? Hvordan anpasse prosessen, la pasienten ta til seg informasjon i sitt tempo, la pasienten få ha sitt håp Selv når vi går sakte, så går vi ofte fortere enn pasienten fredag, 27. mai 2016 26
Olav H. Hauge fredag, 27. mai 2016 27
God, helhetlig behandling = kommuniserende systemer Kreftkoordinator Hjemmesykepleie Pasient og de nærmeste Sykehus med mange aktører Fastlege Øvrig familie fredag, 27. mai 2016 28
Kreftkoordinator Hjemmesykepleie Pasient og de nærmeste Sykehus med mange aktører Fastlege Øvrig familie fredag, 27. mai 2016 29