Korttidsanrikning av Artemia FORFATTER(E) Jan Ove Evjemo OPPDRAGSGIVER(E) Landsdelsutvalget for Nord Norge

SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 10 7053 Ranheim Telefon: 73 59 56 50 Telefaks: 73 59 56 60 E-post: fish@sintef.no Internet: www.fish.sintef.no Foretaksregisteret: NO 980 478 270 MVA Korttidsanrikning av Artemia FORFATTER(E) Jan Ove Evjemo OPPDRAGSGIVER(E) Landsdelsutvalget for Nord Norge RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF80 A032008 Åpen Stein Arne Rånes GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 82-14-01470-0 820019.00 32 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Document2 Gunvor Øie Gunvor Øie ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG 2003-01-31 Kjell Inge Reitan, Forskningssjef Til startfôring av torsk og kveitelarver er det helt nødvendig med levende fôrorganismer før yngelen gradvis tilvendes et kommersielt formulert fôr. For å oppnå stabil og forutsigbar storskala produksjon av yngel er det viktig at levendefôrorganismene har ernæringsmessig riktig sammensetning. Artemia brukes til yngelproduksjon over hele verden og er en av de fôrorganismer det brukes mest av. Den klekkes fra hvileegg (cyster) som kan oppbevares i relativt lang tid og klekkes når det er behov for levende fôrorganismer. Den kan dyrkes ved store tettheter men på grunn av lavt innhold av essensielle fettsyrer må næringsverdien forbedres før den fôres ut til yngelen. Dette gjøres ved å anrike Artemia, det vil si fôre Artemia med en emulgert diett (anrikningsprodukt), i 24 timer for at den skal få optimal næringsverdi. Produksjonsforsøkene som er beskrevet i denne rapporten omhandler metoder for anrikning og produksjon av korttidsanriket Artemia. I rapporten er det fokusert mye på lipid, fettsyresammensetning og innholdet av de essensielle fettsyrene DHA og EPA i Artemia. Forsøkene viser varierende resultater avhengig av anrikningsdiett og ut fra effekter på fisk er det definert grenseverdier for hva som betraktes som høy og lav næringsverdi i Artemia. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Akvakultur Aquaculture GRUPPE 2 Torsk og kveite Atlantic cod and halibut EGENVALGTE Yngelproduksjon Juvenile production Artemia Artemia Næringsverdi Nutritional value

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn og innledning... 5 2.1 Artemia i marin yngelproduksjon... 5 2.2 Biologi og morfologi... 6 2.3 Næringsverdi... 7 3 Produksjonsmetoder... 10 3.1 Kortidsanrikning av ARTEMIA... 10 3.1.1 Dekapsulering.... 10 3.1.2 Klekking... 11 3.1.3 Anrikning av Artemia... 12 3.1.4 Vasking og utfôring av Artemia... 13 3.1.5 Prøvetakning av Artemia i samband med klekking anrikning og sult... 13 4 Klekkeprosent og klekke-effektivitet av Artemia-cyster... 15 5 Overlevelse av Artemia under anrikning... 15 6 Anrikningsprodukter og forhandlere... 17 6.1 Anrikningsprodukter... 17 6.1.1 Algamac... 17 6.1.2 DHA Selco... 17 6.1.3 Marol E... 17 6.2 Forhandlere og produsenter av anrikingsprodukter... 17 6.2.1 Nor Can... 17 6.2.2 INVE Aquaculture NV... 18 6.2.3 Argent Laboratories... 18 7 Lipid og fettsyresammensetning i Artemia... 18 8 Analyser av Artemia fra ulike produksjonsanlegg... 22 9 Konklusjoner og anbefalinger... 27 10 Referanser... 28 11 Vedlegg... 31

3 1 Sammendrag Produksjonsforsøkene som er beskrevet i denne rapporten er gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk og ved Brattøra Forskningssenter i Trondheim. Anrikningsforsøkene ble gjennomført med ulike cystekvaliteter av Artemia sp. I de fleste tilfellene ble det blitt brukt EG cyster fra INVE Aquaculture, Gent i Belgia, men det er også brukt cyster fra Argent Chemical Laboratories i USA (Platinum grad 0, Gold grad I og Silver grad II). Hvileeggene eller cystene ble dekapsulert, klekket og anriket i 24 timer ved standard betingelser (vanntemperatur 28 C, kraftig oksygenering av vannet for å oppnå [O 2 ] > 3 mg O 2 /liter, salinitet 34 ppt og fôrdose 0.2 g/liter (tilsatt ved forsøksstart og etter 12 timers anrikning)). Forsøkene ble gjennomført i sylindriske tanker av polyethylene (70-500 liter) med en individ tetthet på 150-250 ind/ml. Det er også blitt prøvet asiatiske Artemia stammer og en av disse, Artemia sinica, har spesielle kvaliteter når det gjelder stabilitet av næringsverdi. Cystene fra denne stammen er ikke kommersielt tilgjengelig og A. sinica er derfor hittil testet bare på laboratoriet i liten skala. Klekke-effektivitet og klekkeprosent ble beregnet for alle cyste kvalitetene, og omkring 90% regnes som akseptabelt, men dårlige cystekvaliteter kan gi klekkeprosenter ned mot 50%. Begge disse parametrene gir viktig informasjon om kvaliteten på cystene. Klekke-effektivitet og klekkeprosent var tilfredsstillende for de fleste cystekvalitetene og spesielt for EG, AF og HIcyster (INVE Aquaculture, Belgium), men også for Platinum grad 0 og Gold grad I (Argent Chemicals, USA). Silver Grad II (Argent Chemicals) hadde noe lavere klekke-effektivitet og klekkeprosent. Disse cystene er langt billigere ved innkjøp og det må forventes at kvaliteten er dårligere. Overlevelsen av Artemia gjennom anrikning etterfulgt av en sultperiode ble også testet. En sultperiode etter anrikning er en simulering av det som skjer i fiskekarene hvor Artemia kan oppholde seg en lengre periode før den blir spist av fiskelarvene. I denne perioden spiser ikke Artemia og det medfører at næringsverdien blir redusert. Det er en nær sammenheng mellom næringsverdien i Artemia, oppholdstiden den har i fiskekarene før den blir spist av fiskelarvene og vanntemperaturen. Overlevelse mellom 80 og 90% gjennom en 24 timers anriknings og 24 timers sultperiode betraktes som tilfredstillende.

4 I rapporten er det fokusert mye på lipid, fettsyresammensetning i Artemia og innholdet av de essensielle fettsyrene DHA og EPA. Forsøkene viser varierende resultater avhengig av anrikningsdiett. Lipid og fettsyresammensetningen etter anrikning blir slik som forventet når Artemia anrikes med emulgerte lipider, det vil si fettsyresammensetningen i Artemia gjenspeiler fettsyresammensetningen i dietten. I Artemia fra alle cystekvalitetene økte DHA-innholdet i løpet av anrikningsfasen og inneholdt tilstrekkelige mengder DHA til å kunne si at de har en tilfredsstillende næringsverdi etter anrikning. Når Artemia ble sultet ved ulike temperaturer var stabiliteten av DHA stort sett den samme for alle cystekvalitetene. Det er viktig at DHA-innholdet er relativt stabilt når en levendefôrorganisme skal benyttes til marine fiskelarver fordi det kan ta litt tid før levendefôret blir spist av fiskelarvene. Er DHA-nivået stabilt vil næringsverdien være konstant. Er DHA-nivået ustabilt vil næringsverdien avta som funksjon av tid, og dette er det største problemet med Artemia. Etter anrikning avtar DHA-innholdet i Artemia og det medfører redusert næringsverdi. Det er derfor viktig at oppholdstiden til Artemia i fiskekarene blir så kort som mulig, slikt at fiskelarvene/yngelen beiter mest mulig på Artemia med høy næringsverdi. Til nå er det kun påvist en Artemia-art som har et stabilt DHA-innhold etter anrikning. Cyster fra denne arten er ikke kommersielt tilgjengelig

5 2 Bakgrunn og innledning 2.1 Artemia i marin yngelproduksjon Den fremtidige veksten innen norsk akvakulturnæring vil være avhengig av om marine fiskearter kan bringes inn i kommersiell produksjon. Kveite og torsk er i dag de to viktigste artene og det er knyttet store forhåpninger til spesielt torsk som oppdrettsfisk. De siste 10 årene har produksjonen av kveiteyngel vært svært varierende og lite forutsigbar med produksjonstall fra under 50 000 og opp i 300 000 produserte yngel pr år. Produksjonen av kveite som matfisk er i dag begrenset av tilgangen på yngel. Intensiv yngelproduksjon av torsk har siden 1997 økt fra 150 000 yngel pr år til ca 1,5 mill i 2002. I likhet med de aller fleste marine fiskearter som er aktuelle for kommersiell produksjon har også torsk et kritiske yngelstadium som i en periode må fôres ved hjelp av levende fôrorganismer. For kveite og torsk er det etter hvert etablert ulike startfôringsstrategier for yngelen der det er blitt brukt Artemia, zooplankton eller en kombinasjon av disse. Etter at næringsverdien av Artemia stadig er blitt forbedret har det vært en økning av antallet intensivt produserte kveiteyngel som er blitt fôret utelukkende på Artemia. Stadig flere av de som produserer kveiteyngel har gått over til Artemiaproduksjon, for ved å benytte dette levendefôret er tilgjengeligheten av levende fôrorganismer tilstede hele året. Artemia-cyster er som kjent et kommersielt tilgjengelig produkt som sikrer fôrorganismer til enhver tid. Dette bidrar til at det vil bli mulig, ut fra kriteriene om krav til levendefôr, med en helårig industriell storskala produksjon av kveite og torskeyngel i et intensivt system. De største problemene til nå har vært å få tilfredsstillende høy og reproduserbar overlevelse av fiskelarvene gjennom startfôringsperioden. Levendefôrorganismer har gitt bedre overlevelse og vekst enn kunstig fôr (Appelbaum, 1985) og innsamlet naturlig dyreplankton har blitt benyttet som fôr i intensivt oppdrett og i mange tilfeller gitt gode resultater (Bryan og Madraisau, 1977; Kuhlmann et al., 1981, Næss, 1995, Shields, 1999). Et fremtidig norsk oppdrett av marine arter vil være avhengig av en effektiv og stabil yngelproduksjon av høy kvalitet. For best mulig å kontrollere produksjonen av larver og samtidig ha en kontinuerlig produksjon gjennom året, vil intensivt dyrket levendefôr være den beste løsningen i fremtiden. Plankton høstet fra naturlige bestander kan representere et fôrsupplement i deler av sesongen dersom dette ikke medfører økt risiko for

6 smittespredning og yngeldødlighet på grunn av virus, bakterier, giftalger og parasitter tilført gjennom eller sammen med dyreplanktonet. Saltkrepsen Artemia er en av de organismene som er mest brukt som intensivt produsert levendefôrorganisme og dette krepsdyret har en sentral rolle i internasjonal marin yngelproduksjon. Etter hvert er den også blitt mye anvendt innen marin yngelproduksjon av torsk og kveite her i landet. I dag benyttes Artemia til produksjon av mer enn 60 ulike fiskearter og krepsdyr og i Middelhavet ble det i 2001 produsert mer enn 600 millioner yngel av seabass og seabream ved å bruke Artemia i levendefôrperioden. Fra 1999 til 2001 var forbruket av Artemia-cyster over 2500 tonn. Figur 1. Artemia cyster, klekking av Artemia-cyste, nyklekt nauplie og ferdig anriket Artemia sp. (Foto T. Bardal, NTNU). Artemia kan dyrkes meget intensivt, den har en gunstig størrelse og i tillegg er det mulig å tilpasse næringsverdien i Artemia til de krav fiskelarvene har (Léger og Sorgeloos, 1985; Léger et al., 1986; Clawson og Lovell, 1992, Evjemo, 2001). I tillegg har Artemia et fortrinn foran alternative fôrorganismer ved at det ikke er nødvendig å holde kontinuerlige kulturer igang. Ved behov klekkes Artemia fra kommersielt tilgjengelige hvileegg (cyster) som ved korrekt lagring kan oppbevares i flere år (Sorgeloos et al., 1986). 2.2 Biologi og morfologi Artemia populasjoner finnes i salte lokaliteter over hele verden hvor saliniteten >70 g/liter. Den kan overleve saliniteter helt opp mot 250 g/liter. I slike omgivelser er det ingen predatorer og Artemia har på den måten utviklet en effektiv økologisk forsvarsmekanisme som gjør den i stand til å

7 overleve i relativt ekstreme omgivelser. I sitt naturlige miljø føder Artemia levende avkom (nauplier) eller de legger hvileegg (cyster). Er det gode miljøbetingelser fødes det levende nauplier men dersom saliniteten i vannet øker eller andre miljøfaktorer blir suboptimale produseres det cyster som gjør at arten kan overleve de mest ekstreme betingelser. Artemia kan produsere mellom 100 og 300 cyster hver 4-5 dag. Det er dette som har gjort at Artemia har blitt en svært mye brukt levende fôrorganisme i samband med yngelproduksjon av akvatiske organismer. Cystene kan høstes i store mengder og lagres i relativt lang tid før de klekkes, og mange selskaper har i dag konsesjon for innsamling, distribusjon og salg av Artemia-cyster. Når cystene blir overført til vann og ellers gitt optimale betingelser klekker de i løpet av 18-24 timer. Den nyklekte nauplien er omlag 0,5 cm lang (Figur 1), veier 2,5 μg (tørrvekt) og svømmer ved hjelp av andre antennepar. Etter første skallskifte åpnes fordøyelseskanalen og den begynner å ta til seg fôr. Artemia gjennomgår i alt 15 skallskifter og når voksent stadium etter omlag 14 dager (optimale forhold). I denne perioden øker vekten ca 500 ganger. Artemia er en ikke selektiv filtreringsorganisme som spiser partikler som har en størrelse fra 8 til 35 μm. 2.3 Næringsverdi Den ernæringsmessige sammensetningen av en levendefôrorganisme har stor betydning når den benyttes som fôr til marine fiskelarver. Artemia innholder alle de aminosyrene som regnes som essensielle for marine fiskelarver (Sivertsen et al., 1989), men de fleste stammer av Artemia inneholder relativt lite langkjedede flerumettede n-3-fettsyrer (Léger et al., 1985). For marine fiskelarver regnes fettsyrene DHA (docosahexaenoic acid, 22:6n-3) og EPA (eicosahexaenoic acid, 20:5n-3) som essensielle og viktige for å oppnå høy overlevelse og vekst hos fiskelarvene (Cowey et al., 1976; Vos et al., 1984). Fettsyren 20:5n-3 er et forstadium i dannelsen av prostaglandin (Seto et al., 1984), og er sammen med 22:6n-3 en viktig del av mitokondriemembranen i marine organismer (Lovren, 1964). For lavt tilskudd av 22:6n-3 kan også føre til mangelfull pigmentering og direkte feilutvikling av larvene (Reitan et al., 1994; Næss et al., 1995, 1998, Shields et al. 1999). Helt siden Artemia først ble benyttet som kultivert byttedyrorganisme er det blitt fokusert svært mye på innhold av essensielle fettsyrer og i særdeleshet DHA (22:6n-3) og EPA (20:5n-3) og forholdet mellom disse fettsyrerne (Léger et al., 1985ab, 1986; Sorgeloos, 1986; Watanabe, 1978, 1982, 1993, Evjemo et al., 1997ab).

8 Innholdet av DHA og EPA, uttrykt som mg fettsyre/g tørrvekt av Artemia og % innhold av total mengde fettsyrer, benyttes som et kriterium for å beskrive næringsverdien i Artemia som levendefôrorganisme. Fettsyreinnholdet til Artemia er direkte avhengig av innholdet i det fôret som Artemia anrikes med. Et høyt innhold av n-3 fettsyrer i fôret vil gi Artemia et høyt innhold av disse fettsyrene og dermed bedret næringsverdi (Watanabe et al., 1983; Léger et al., 1985; Evjemo et al., 1997, 2001). En slik forbedring av næringsverdien i Artemia omtales normalt som anrikning. Det finnes en mengde kommersielle fôrprodukter som brukes for å øke innholdet av essensielle n-3 fettsyrer i Artemia Som nevnt kan næringsverdien av Artemia forbedres ved anrikning gjennomført på forskjellige måter. En såkalt korttidsanrikning kan gjennomføres raskt for å øke næringsverdien av Artemia, og metoden benyttes til Artemia som skal fôres ut til fisk i startfôringsfasen. Artemia fôres 12-24 timer med en emulgert olje (rent lipidprodukt), og innholdet av de essentielle fettsyrene DHA (22:6n-3) og EPA (20:5n-3) vil gjenspeiles av innholdet i anrikningsdietten. De emulgerte oljene gir ingen vekst av Artemia. Under langtidsanrikning derimot vokser dyrene fordi det benyttes et fullstendig fôr som inneholder protein, lipid og andre viktige ernæringsmessige komponenter. Langtidsanriket eller påvekst-artemia som den ofte omtales, blir dyrket fra 3 til 12 dager. Langtidsanriket Artemia er blitt brukt som fôr til relativt store fiskelarver (kveite) og nyklekte hummerlarver. Erfaringer fra begge typer anrikning har vist at EPA akkumulerer noe raskere enn DHA i Artemia under anrikning, og at DHA samtidig brytes raskere ned enn EPA og andre fettsyrer i perioden etter anrikning. Dette betyr at DHA innholdet i Artemia, som er meget kritisk for marine kaltvannsarter, er særlig vanskelig å holde på et tilfredsstillende høyt nivå i Artemia en lengre periode etter at dyrene er ferdig anriket. Dette skyldes at Artemia selektivt retrokonverterer, eller omdanner, DHA til EPA (Navarro et. al., 1999). Denne prosessen er temperaturavhengig og ved 12 C vil Artemia omdanne og dermed redusere DHA-mengden med ca 50% i løpet av 24 timer (Evjemo et al., 2001). Bruk av ulike emulgerte lipider i løpet av 24 timers anrikning har ofte ført til at det er blitt produsert levendefôrorganismer med et totalt lipidinnhold på over 25%, og i en del tilfeller over 30% av tørrvekten. Sammenlignet med copepoder som utgjør en betydelig del av fiskelarvens føde i naturen, er disse verdiene betydelig høyere i Artemia enn i copepodene.

9 Et fremtidig mål i arbeidet med å optimalisere Artemia - produksjonen for brukt til torsk og kveite må derfor være å produsere Artemia med et DHA innhold på mellom 20-30 mg/g tørrvekt (ca 20% av totalmengden fettsyrer), og samtidig holde det totale lipidinnholdet lavere enn 200-250 mg/g tørrvekt (dvs. 20-25% av tørrvekt). I dette arbeidet vil valg av anrikningsmedium ha stor betydning og det bør etableres produksjon av en egen emulsjon til anrikning av Artemia som skal brukes til torsk. Hittil er det ved SINTEF Fiskeri og Havbruk produsert og testet flere slike emulsjoner og noen av dem har vist svært gode resultater. Ved SINTEF Fiskeri og havbruk og Brattøra Forskningssenter er det gjennom tidligere prosjekter finansiert av NFFR, NTNF s program for industriell produksjon av marin fiskeyngel, prosjekter finansiert av NFR og norsk industri etablert teknologi for intensiv marin yngelproduksjon. Click here to type bulleted text A. Startfôringsregime for torsk Dager etter klekking 0 15 30 45 60 Alger Rotatorier Artemia Tørrfôr Click here to type bulleted text B. Startfôringsregime for kveite Dager etter startfôring 0 15 30 45 60 Alger Rotatorier Artemia nauplier Artemia juveniler Tørrfôr Figur 2. Fôringsregime for torsk (A) og kveitelarver (B) som er etablert på grunnlag av tidligere startfôringsforsøk. I overgangen mellom de ulike fôrorganismene og mellom disse og tørrfôr er det en overlappende periode der det brukes to fôrorganismer eller en fôrorganisme og tørrfôr. Til kveite brukes ofte juvenile stadier av Artemia (B). Denne perioden kan strekke seg opp mot dag 70 80.

10 Målene med disse prosjektene har vært å utvikle ny Artemia-teknologi og samtidig gi svar på en del grunnleggende spørsmål i arbeidet med å etablere en optimal metode for produksjon av kortidsanriket Artemia og startfôring av torsk og kveite (Fig. 2). 3 Produksjonsmetoder Forsøkene det refereres til i denne rapporten er gjennomført med Artemia-cyster fra INVE Aquaculture i Belgia og fra Argent Chemical Laboratories, USA. Disse cystene har sin opprinnelse i henholdsvis Great Salt Lake, Utah og San Francisco Bay, California USA. Begge leverandørene markedsfører ulike cystekvaliteter som har ulik klekkeprosent. INVE Aquaculture leverer tre kvaliteter som er mye brukt (AF, HI og EG cyster) alle med relativ høy klekkeprosent. EG-cyster er trolig den vanligste og mest brukte av dem. Argent Chemical leverer Argentemia Platinum Grad 0 og Argentemia Gold Grad I fra San Francisco Bay og Argentemia Silver Grad II fra Great Salt Lake. Disse cystene har forskjellig klekkeprosent. Alle leverandører oppgir klekkeprosent og klekke-effektivitet og den bør kontrolleres i egne separate forsøk før det etableres permanent Artemia-produksjon til fiskelarver. 3.1 Kortidsanrikning av ARTEMIA Prosessen for produksjon av Artemia deles vanligvis inn i fire trinn; 1) dekapsulering, 2) klekking, 3) anrikning og 4) utfôring av ferdig anriket Artemia til fiskelarver. I store trekk benyttes samme prosedyre av alle som produserer Artemia som levende fôrorganisme til fiskelarver (se vedlegg side 32). Største forskjellen er at noen dekapsulerer cystene mens andre ikke gjør det. Under hele produksjonsprosessen ligger optimal temperatur mellom 25-30 C. For å oppnå dette benyttes varmeelementer i karene (varmekolber 100-3000 W) eller at hele produksjonslokalet er innendørs og varmes opp av lufttemperaturen i rommet. 3.1.1 Dekapsulering. Artemia-cystene bør dekapsuleres dvs. chorion, det beskyttende laget omring cysten, oksyderes bort for å hindre at dette skallet blir med over i dyrkningskarene og videre over i fiskekarene hvor

11 de kan bli spist av fiskelarvene. Dette kan føre til blokkering av fiskelarvens tarm og larven vil etter hver dø. I tillegg desinfiseres cystene under dekapsulering. Vanligvis blir det brukt en modifisert prosedyre av dekapsuleringsprosessen som er beskrevet av Sorgeloos et al., 1986 (Vedlegg I). Eksempel på dekapsulering av en boks tørre cyster (450 g): Tørre cyster som er lagret på boks er sammentrykte og ser ut som en kaffebønne. Før dekapsulering blir cystene (450 500 g) tømt over i en tank (totalt vannvolum på 4,9 l) og hydrert i en time under kraftig bobling (til dette kan det brukes både saltvann eller ferskvann). Dette gjør at cystene osmotisk tar til seg vann og blir kuleformet (se Fig. 1) slik at selve oksydasjonsprosessen (dvs fjerning av det tykke skallet) skal bli mest mulig effektiv. Etter en time tilsettes lut og natriumhypokloritt. Først tilsettes 150 ml NaOH (59,4 g NaOH perler løst i vann til vannvolumet var 150 ml), deretter blir cystene behandlet med natrium hypokloritt (1,44 liter NaOCl) og det blir brukt is dersom temperaturen i dekapsuleringstanken overskrider 30 C. Til slutt brukes pipette og lupe for å kontrollere at cystene var ferdig dekapsulert (orange farge) før de blir skylt grundig over en silduk (eller en Artemia konsentrator/vasker) i rennende vann (temp < 30 C, 4 minutter). Deretter deaktiveres klorinrestene med 0,1% natriunthiosulfat (Na 2 S 2 O 3 ) (konsentrasjon 2g/2liter). Helt til slutt blir cystene skylt i rennende ferskvann (temp < 30 C) ca 5 minutter (se detaljert beskrivelse i vedlegg side 31). Til dekapsulering benyttes konformede 10-50 liters tanker, opptil 100 g cyster/liter vann og hele prosessen tar omkring 1 time og 30 minutter. Det er fullt mulig å dekapsulere flere kg cyster samtidig slik at de kan lagres i kjøleskap (4 6 C) og benyttes når det er behov. Dekapsulerte cyster må imidlertid brukes i løpet av en til to dager fordi lengre lagring vil gi sterkt redusert klekkeprosent. Hvis cystene skal lagres lengre (> 2 dager) må de dehydreres i saltlake. 3.1.2 Klekking Klekkeprosessen tar ved optimal temperatur (28 C) 24 timer og normalt blir det fra 1 g cyster klekket mellom 180 000 og 220 000 nauplier (Artemia franciscana fra Great Salt Lake, USA), men dette er avhengig av cystekvalitet og Artemia-stamme. Vanligvis blir cystene klekket i konformede kar (10-250 liter) med cyste-tettheter mellom 2 og 5 g cyster/liter vann. Høyere tettheter kan gi dårlig klekking. Under klekkeprosessen er det meget viktig med tilstrekkelig

12 oksygenering, lufting og omrøring (luft fra en kompressor) og ut i vannet gjennom boblesteiner ([O 2 ] > 3 mg O 2 /liter). Det er også viktig at vannet buffres med natriumbikarbonat (NaHCO 3, 0,3-1 g/liter) for å oppnå ph mellom 8 og 8,5. Etter klekking må alltid Artemia naupliene vaskes før de blir overført til dyrkningskarene. Dette blir gjort ved hjelp av planktonduk med dersom det produseres store mengder Artemia er det helt nødvendig med en Artemia konsentrator/vasker som er et kommersielt produkt som kan kjøpes fra INVE Aquaculture i Belgia. I en slik vasker blir dyrene skylt grundig før de blir oppkonsentrert og overført til anrikning og det er kun ubetydelige mengder klekkeavfall som blir med over til anrikningstanken. 3.1.3 Anrikning av Artemia Til kortidsanrikning av Artemia blir det nesten alltid benyttet emulgerte lipider som anrikningsmedium. De kommersielle produktene Super Selco og DHA Selco fra INVE Aquaculture i Belgia er ofte benyttet. I mange tilfeller blir det brukt eksperimentell emulsjoner og en av disse er Marol E som er produsert ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Artemia anrikes i tanker fra 20-5000 liter (Figur 2) med tettheter fra 100-250 ind/ml og temperatur 28 C. Figur 3. Produksjonsutstyr for dekapsulering, klekking og kortidsanrikning av Artemia (Bildet er fra Fosen Aquasenter AS sitt anlegg på Stadsbygd).

13 Fôring foregår manuelt ved tid 0 og igjen etter 12 timer, begge ganger tilføres det 0,2 g emulsjon/liter kultur (DHA Selco). Dersom det brukes Marol E til anrikning er fôrdosen 0,15 g emulsjon/liter kultur. Anrikningsemulsjonen blir slått over i temperert sjøvann og blandet med en stavmikser i 4-5 minutter før den tømmes over i anrikningstanken. Oksygenkonsentrasjonen i vannet må alltid være høyere enn 3 mg O 2 /liter, temperaturen omkring 28 C og saliniteten i vannet 33 34 ppt. Det er viktig at vannet buffres med natriumbikarbonat for å stabilisere ph mellom 8 8,5 (NaHCO 3, 0,3-1 g/liter). 3.1.4 Vasking og utfôring av Artemia Vasking er helt nødvendig for å hindre at fôr-rester og avfallsprodukter fra Artemia-karene blir med over til fiskelarvene. Til dette blir det brukt planktonduk (100 µm) eller en Artemia konsentrator/vasker. I en slik vasker blir dyrene skylt, oppkonsentrert og skylt på nytt før de blir fortynnet og overført til fisketankene, eventuelt en lagringstank før de utfôres til fiskekarene. Dersom Artemia overføres til en utfôringstank eller en lagringstank er det viktig å redusere vanntemperaturen gradvis til omkring samme temperatur som i fiskekarene. Skal Artemia lagres en lengre periode før utfôring (> 4 timer) bør vanntemperaturen reduseres til mellom 5 og 8 C for å hindre at Artemia bryter ned (kataboliserer) viktige næringskomponenter. 3.1.5 Prøvetakning av Artemia i samband med klekking, anrikning og sult Klekkeprosent og klekke-effektivitet benyttes ofte for å beskrive cystekvaliteten, og det er viktig at de som skal produsere Artemia selv kontrollerer dette. På den måten vil de kontrollere selve produktet og i tillegg de metodene som benyttes under levendefôrproduksjonen. Klekkeprosenten beregnes fra antall klekte nauplier pr 100 cyster. Klekke-effektiviteten bestemmes ut fra antall klekte nauplier pr g cyster. Det er nesten alltid oppgitt fra leverandøren hvor mange cyster det antas at det vil klekkes fra 1 g. Verdiene varierer mellom 180 000 240 000 nauplier pr g avhengig av Artemia stamme og cystekvalitet. Det er viktig at dette blir kontrollert slik at de som skal produsere Artemia vet om cystene svarer til deklarasjonen fra leverandøren.

14 Prøver for å bestemme overlevelse bør tas ut etter 10 og 24 timers anrikning og etter 10 og 24 timers sult. En enkel metode er å pipettere ut 12 prøver fra hver kultur, bestemme antall døde individer først, før alle prøvene tilsettes fytofix og det totale antallet nauplier i hver prøve bestemmes. Ved å korrigere det totale antallet med antallet døde nauplier kan overlevelsen i hver kultur bestemmes. Det er meget viktig å kontrollere næringsverdien på ferdig anriket Artemia ved å foreta en lipid og fettsyreanalyse. Slike analyser må utføres av kompetent personell slik som ved SINTEF Fiskeri og Havbruk sitt laboratorium i Trondheim og resultatene fra en slik analyse viser i hvilken grad anrikningen av Artemia er vellykket (se Fig. 4 og 7 og Kap. 8). Resultatene fra lipidanalysene som er presentert i denne rapporten er tatt av nyklekte nauplier, etter 10, 12 eller 18 timer i anrikningsfasen og ved anriknings slutt (24 timer). I sultfasen ble det tatt prøver etter 10 og 24 timers sult. I produksjonsammenheng på et klekkeri er det mest aktuelt å ta slike prøver av ferdig anriket Artemia. Prøvene blir tatt på følgende måte: et volum på minimum 5 liter tappes ut av anrikningskaret og over i et annet kar hvor døde dyr, fôrrester etc får tid til å sedimentere på bunnen av karet (ca 5 minutter). Dette er meget viktig for å hindre at det blir tatt prøver av død Artemia. Deretter blir de levende individene silt over en planktonduk (100 µm) og skylt i ferskvann for å fjerne saltet fra prøvene. Deretter lagres de i fryser, helst under nitrogenatmosfære ved -80 C, og sendes laboratoriet i frossen tilstand. Lipidprøvene analyseres i gas kromatograf (Perkin Elmer) etter prosedyrer beskrevet av Metcalf et al., 1966, Bligh and Dyer, 1985 og Rainuzzo, 1992. Det er nødvendig med 10 20 g Artemia (våtvekt) for å få gjennomført en slik analyse.

15 4 Klekkeprosent og klekke-effektivitet av Artemia-cyster Klekke-effektivitet og klekkeprosent varierer normalt mellom ulike cystekvaliteter (Tabell 1). Verdiene kan ofte være litt lavere enn det som er oppgitt i deklarasjonen fra leverandøren. Dette kan skyldes metodiske forskjeller mellom ulike laboratorier eller suboptimale betingelser under klekkeforsøkene. Både klekke-effektivitet og klekkeprosent var noe lavere på cyster som var dekapsulert sammenlignet med ikke dekapsulerte (Tabell 2). Tabell 1. Klekkeprosent og klekke-effektivitet av ulike cyste-kvaliteter og lengde på Artemia like etter klekking og etter anrikning. Resultatene er tatt fra forskjellige uavhengige forsøk. % klekking Klekke-effektivitet (ant ind/g cyster) lengde (mm) ved klekking lengde (mm) etter anrikning EG cyster 93 96 216 244 000 0,58 0,61 0,88 0,95 AF- cyster 90-93 233 238 000 0,43 0,48 0,76 0,83 HI cyster 94 0,44 0,51 0,72 0,76 Platinum grad 0 92-94 343 366 000 0,45 0,47 0,83 0,88 Gold grad I 91-93 277 295 000 0,45 0,47 0,82 0,88 Silver grad II 87-90 214 233 000 0,52 0,55 0,87 0,91 Tabell 2. Klekkeprosent og klekke-effektivitet av ulike kvaliteter med dekapsulerte Artemiacyster som var lagret i 2 dager. Resultatene er basert på flere uavhengige forsøk. % klekking klekke-effektivitet (ant ind/g cyster) EG cyster 83 92 205 241 000 AF- cyster 84 88 226 234 000 HI cyster 88-90 Platinum grad 0 89-92 338 352 000 Gold grad I 89-92 262 287 000 Silver grad II 86-90 210 229 000 5 Overlevelse av Artemia under anrikning Tabell 3 viser overlevelse av ulike Artemia-kvaliteter gjennom en 24 timers anrikning og 24 timers sultperiode ved 12 C (totalt 48 timer). Tabellen viser det forventede tap av Artemia fra

16 anriknings start og til de forventes å bli spist av fiskelarvene. Det vil si i løpet av de første 24 timer etter overføring til fiskekarene. De ulike Artemia-kvalitene ble anriket med emulgerte lipider (DHA Selco, Marol E). Generelt er overlevelsen til Artemia god gjennom en slik anriknings- sultperiode og det bør forventes at overlevelsen er høyere enn 85%. Dette forutsetter at det blir opprettholdt optimale betingelser i samband med klekking og anrikning. Lav oksygenkonsentrasjon eller dårlig vannkvalitet tidlig i prosessen kan føre til dødelighet senere når Artemia kommer over i fiskekarene. Tabell 3. Overlevelse av Artemia (%) etter 10 og 24 timers anrikning og 10 og 24 timers sult. Resultatene viser parallelle forsøk av hver Artemia kvalitet. Det ble brukt DHA Selco og Marol E (*) til anrikning. Anrikning i 10 timer Anrikning i 24 timer Sult i 10 timer Sult i 24 timer EG cyster 100 99 98 99 98 97 96 97 100* 98* 96* 96* AF cyster 100 100 96 98 96 98 94 94 HI cyster 98 98 96 94 94 94 94 92 Platinum grad 0 96 96 93 93 93 91 91 89 Gold grad I 98 98 90 95 90 92 90 87 100* 93* 93* 88* Silver grad II 92 90 88 84 84 73 82 71 Resultatene fra de forsøkene som er presentert i Tabell 3 viser at Artemia klekket fra EG, AF og HI cyster (alle av høy kvalitet) hadde noe bedre overlevelse sammenlignet med Artemia fra de andre cystene kvalitetene. Av de kvalitetene som var levert av Argent Chemicals var overlevelsen best for Artemia klekket fra Platinum grade 0 og Gold grade I (de beste kvalitetene) mens den var noe lavere for Silver grad II som er en dårligere kvalitet og samtidig billigere i innkjøp, slik at dette er forventet. Overlevelsen til Artemia kan variere noe når det blir brukt ulike anrikningsdietter men etter anrikning bør dødligheten ikke være høyere enn 10%.

17 6 Anrikningsprodukter og forhandlere 6.1 Anrikningsprodukter Det finnes en mengde kommersielle fôr og anrikningsprodukter til Artemia. De mest vanlige er listet opp nedenfor. 6.1.1 Algamac Algamac 2000 og Algamac 3050 består av tørkede celler av Schizochytrium sp., som er dyrket heterotroft i sterile omgivelser. Produktene kan benyttes til Artemia anriking. Produktet selges i pulverform (algamac 3050 i flak), og må mikses før bruk. Når disse produktene benyttes er det viktig å vaske kulturene godt før og etter anriking. Dette bør gjøres fordi anrikingsproduktene også fungerer som substrat til bakterievekst, og i tillegg vil fôrpartiklene lett klogge til silduker. 6.1.2 DHA Selco DHA Selco er en oljeemulsjon med ett høyere innhold av DHA enn i Super Selco som var et vanlig anrikningsprodukt tidligere. DHA Selco er svært vanlig til kortidsanrikning av Artemia. 6.1.3 Marol E Marol E er en oljeemulsjon utviklet ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Denne emulsjonen er basert på olje fra Cryptocodinium. Emulsjonen kan meget godt benyttes til korttidsanriking av Artemia. Marol E inneholder høyere nivåer av DHA sammenlignet med andre emulsjoner og normalt vil Marol E gir et høyere innhold av DHA i Artemia enn DHA Selco. Anbefalt fôrdose når denne emulsjonen brukes er 0,15 g/liter 6.2 Forhandlere og produsenter av anrikingsprodukter 6.2.1 Nor Can Norsk forhandler for produkter fra Aquafauna Biomarine i California og Innovative Aquaculture Products. Aquafauna leverer en lang rekke produkter til fisk og rekeproduksjon deriblant Artemia. Produktspekteret deres finnes på nettsidene (http://www.aquafauna.com). Nor Can kan også levere andre produkter fra sine leverandører enn de han hadde listet opp i brosjyren sin. Nor Can fører bl.a Algamac for Artemia og rotatorieanrikning og Rotimac for rotatoriedyrkning. Olav Lyngstad har mobil: 975 37 078 (e-mail: olav@lillevik.no).

18 Ved Aquafauna i Los Angeles kan Frederico Cox ta imot bestillinger eller henvise videre: han har e-mail fredcox@aquafauna.com. Men forsøk Olav Lyngstad først, det er greit å ha Norske importører. 6.2.2 INVE Aquaculture NV INVE har tradisjonelt vært stor leverandører av Artemia cyster og anrikningsprodukter for Artemia og rotatorier til norske oppdrettere. INVE produserer bla DC DHA Selco og DHA Selco for anrikning av Artemia og rotatorier. I tillegg leverer de Artemia-vaskere som brukes i produksjonen av kortidsanriket Artemia. Adresse: Hoogveld 91, 9200 Dendermonde, Belgium Tel +32 52 25 90 70 Fax +32 52 25 90 80. 6.2.3 Argent Laboratories Argent leverer en rekke ulike cyste-kvaliteter fra forskjellige Artemia stammer (e-mail; email@argent-labs.com og nettside http://www.argent-labs.com). De har også en skandinavisk forhandler ScanAqua AS ved Bjarte Lygren (telefon: 63 90 89 90/ 55 52 01 25/ mobil: 958 36 365). 7 Lipid og fettsyresammensetning i Artemia Figur 3 (A og B) viser en typisk fettsyreprofil av Artemia som er blitt anriket med DHA Selco. Absouluttverdiene av de enkelte fettsyrene (mg fettsyre/g tørrvekt av Artemia) er vist i Figur 3A mens den relative fordelingen av fettsyrer (% fordeling av de enkelte fettsyrene) er vist i Figur 3B. Den første søylen i Figuren viser fettsyresammensetningen i nyklekte nauplier (før anrikning) og de innholder ikke DHA og bare små mengder EPA (6,7 mg DHA/g tørrvekt av Artemia, dette tilsvarer 4,7% av totalmengden fettsyrer). Som Figuren viser øker innholdet av begge disse essensielle fettsyrene i løpet av anrikningsperioden (etter 6, 18 og 24 timer). Etter 24 timers anrikning utgjorde DHA og EPA innholdet henholdsvis 21% og 10% av og totalmengden fettsyrer. Innholdet av de andre fettsyrene øker også slik at det totale lipidinnholdet i Artemia økte fra 20% til 28%. Dette kan bestemmes ut fra høyden på søylene i Figur 1A. Hos de nyklekte naupliene utgjør det totale lipidinnholdet (dvs høyden på søylen) 200 mg/g tørrvekt. Dette betyr at 20% av tørrvekten består av lipider. På samme måte bestemmes det totale lipidinnholdet i løpet av anrikning og sultsperioden ved å se på høyden av hver enkelt søyle.

19 350 A mg g -1 tørrvekt 300 250 200 150 100 50 lipider som ikke er fettsyrer mettede fettsyrer enumettede fettsyrer sum n-6 andre n-3 20:5n-3 (EPA) 22:5n-3 22:6n-3 (DHA) 0 100 B fettsyrer (%) 80 60 40 20 0 Nyklekte nauplier 6 18 24 Anrikningstid (timer) 12 C 18 C 24 timer sult Figur 4. Fettsyreprofil av Artemia før anrikning (nyklekte nauplier), etter 6, 18 og 24 timers anrikning med DHA Selco og etter 24 timers sult ved 12 C og 18 C. Resultatene er basert på gjennomsnitts verdier fra 3 uavhengige forsøk. De to siste søylene i Figuren viser fettsyresammensetningen i Artemia etter at den er blitt sultet i 24 timer ved 12 og 18 C. Som nevnt tidligere er sulting av anriket Artemia en simulering av de forhold som Artemia eksponeres for etter at den er overført til fiskekarene. Der vil Artemia bli sultet og det medfører redusert næringsverdi på grunn av at Artemia bruker noen av disse

20 fettsyrene som energikilde. Figur 3 viser at dyrene som ble sultet i 24 timer ved 12 C får DHAinnholdet redusert med 42% og ved 18 C reduseres DHA-innholdet med 65%. Dette betyr i praksis at Artemia som ikke blir spist av fiskelarvene i løpet av 24 timer får en betydelig dårligere næringsverdi enn hva tilfellet er med Artemia som kommer direkte fra anrikningstankene. Det er ikke bare DHA innholdet som avtar i løpet av en sultperiode men også protein-innhold, totalt lipidinnhold og mengden av diverse andre fettsyrer. Tabell 4 viser reduksjonen (% pr dag) av ulike komponenter i Artemia når den sultes ved 12 C og 26 C (Evjemo et al., 2001). Legg merke til at temperaturen har stor betydning på tapsraten av de enkelte komponentene og at DHA har størst tapsrate ved begge temperaturer. Dette understreker betydningen av at Artemia anrikes på en slik måte (optimale betingelser) at den får et høyt DHA-innhold i løpet av anrikningsperioden, og på den måten sikres tilførselen av denne viktige fettsyren til fiskelarvene. Tabell 4. Reduksjon av protein og ulike lipidkomponenter i anriket Artemia sultet ved 12 og 26 C. Tapsraten er oppgitt som % reduksjon pr 24 timer. % pr dag (12 C) % pr dag (26 C) Protein-innhold 4 28 Totalt lipidinnhold 11 34 Total mengde fettsyrer 20 51 Andre n-3 fettsyrer 31 62 EPA 15 45 DHA 51 86 DHA innholdet i en av de mest brukte anrikningsemulsjonene (DHA Selco) har ved analyse vist at dette kan variere noe (29-36% av totalmengden fettsyrer). Dette kan økes i betydelig grad spesielt på bekostning av fettsyrer som ikke har stor betydning for de marine fiskelarvene. Resultater fra anrikningsforsøk med eksperimentelle emulsjoner (produsert bla. ved SINTEF Fiskeri og havbruk, Marol E) har gitt betydelig høyere innhold av DHA i Artemia (verdier i overkant av 25% av totalmengden fettsyrer (Figur 5)). Dette gjelder de fleste Artemia - kvaliteter og det er ikke påvist noen signifikante forskjeller i næringsverdi mellom Artemia som er blitt klekket og anriket fra ulike cystekvaliteter/leverandører. I Figur 2 er DHA-innholdet i Artemia plottet gjennom hele anrikningsfasen. I disse forsøkene ble Artemia anriket med ulike emulsjoner og mengden DHA økte lineært frem mot 24 timer. Resultatene viser at høyt innhold av DHA i anrikningsemulsjonen gir høyt DHA-innhold i Artemia.

21 mg DHA g -1 tørrvekt 50 40 30 20 10 A Eksperimentell emulsjon DHA Selco Super Selco Eksperimentell emulsjon (DHASCO) % DHA (av total mengde fettsyrer) 0 30 25 20 15 10 5 0 B 0 5 10 15 20 25 Tid (timer) Figur 5. DHA innhold i Artemia i under anrikning (A, absoluttverdier uttrykt som mg DHA/g tørrvekt og B, % DHA av total mengde fettsyrer). DHA innholdet i emulsjonene varierte og hadde følgende innhod; Eksperimentell emulsjon: 45%, DHA-Selco: 36%, Super Selco: 24% og den andre eksperimentelle emulsjonen (DHASCO): 58% (data fra Rainuzzo og Evjemo). Figur 6. Kortidsanriket Artemia og et utsnitt av tarmen som viser innholdet av lipidpartikler i tarmen. Legg merke til tarmen som går i hele dyrets lengde (Foto T. Bardal, NTNU).

22 8 Analyser av Artemia fra ulike produksjonsanlegg Det er understreket flere ganger at det er spesielt viktig at innholdet av DHA er høyt i Artemia etter anrikning. Denne delen av Artemia - produksjonen må gjøres etter nøye kontrollerte prosedyrer, for å sikre et riktig næringsinnhold. En slik anrikning tar kun 24 timer men analyser har vist at det er meget varierende resultater av DHA og EPA innhold i Artemia etter anrikning som er blitt produsert ved ulike yngelanlegg/forskningsinstitusjoner her i landet. Hovedårsaken til dette er trolig at Artemia produksjonen hos svært mange yngelprodusenter ikke blir gitt høy nok prioritet. Man får ofte inntrykk av at så lenge Artemia en svømmer tror de fleste at den er et tilfredsstillende fôr til fisken. Dette er helt feil fordi det er det ernæringsmessig innholdet i Artemia som avgjør hvordan fiskeyngelen vokser og utvikler seg. Fiskelarvene er svært følsomme i denne tidlige perioden av livssyklus og det er derfor meget viktig at de fôres med en levendefôrorganisme som har optimal næringsverdi. De fleste yngelprodusenter som skal bestille fôr til sin fisk er interessert i hvordan fôret er sammensatt (protein, lipid, vitaminer etc.), men når det gjelder Artemia er det svært liten kontroll hos de som bruker Artemia med hva den inneholder av viktige næringsstoffer. Ved SINTEF Havbrukssenteret ble det i perioden 1986 1997 utviklet teknologi for intensiv levendefôrproduksjon til våre marine fiskeslag. Ulike anrikningsemulsjoner ble utprøvd, ulike Artemia-stammer sammenlignet, stabilitet av næringsverdi ble bestemt, oppskalering av produksjonsprosessene ble gjennomført og det ble gjort forsøk med å videredyrke Artemia for å produsere en større fôrorganisme spesielt for relativt store fiskelarver (kveite). I tillegg ble det gjennomført et omfattende analyseprogram av copepoder som utgjør en betydelig del av fiskelarvenes naturlige føde i den marine næringskjeden. På grunnlag av disse resultatene ble det bestemt at kravet til DHA-innhold i Artemia etter anrikning burde ligge over 18 mg DHA/g tørrvekt av Artemia, og at DHA burde utgjøre minimum 20% av totalmengden fettsyrer. Forholdet mellom DHA og EPA burde ligge over 1,5 og ideelt sett omkring 2. Senere er det ved SINTEF/NTNU i Trondheim gjennomført lipid og fettsyreanalyser av Artemia som er produsert ved ulike anlegg her i landet, og det viser at kun i 2 av 10 tilfeller har Artemia en tilfredsstillende næringsverdi. Innholdet av de essensielle fettsyrene (DHA og EPA) er generelt alt for lavt, og i flere tilfeller ble det ikke funnet DHA i Artemia som var blitt anriket. Figur 3 viser DHA og EPA innholdet i Artemia fra ulike anlegg her i landet (A P).

23 Årsaken til det dårlige og svært varierende resultatet kan være for lav temperatur under anrikning, lav konsentrasjon av fôrpartikler gjennom hele anrikningsperioden, dårlig oksygenering i dyrkningsperioden, for lav ph i anrikningsmediet (vannet i anrikningstanken), feil dekapsulering av cystene som gjør at Artemia dør, enten i samband med anrikning eller etter kort tid i fiskekarene. Feil lagring av Artemia-cystene og dermed dårlig kvalitet på de klekte naupliene og feil lagring av anrikningsmediet kan også være årsak til lavt fødeopptak og dermed lav akkumulering av de essensielle fettyrene i Artemia. Det samme gjelder dårlig hygiene og høy bakteriell belastning i dyrkningskarene. fettsyrer (mg g -1 tørrvekt av Artemia sp.) 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 35 I II 20:5n -3 (EPA) 22:6n -3 (DHA) % fettsyrer (av total mengde fettsyrer) 30 25 20 15 10 5 0 A B C D E F G H I J K L M N O P Figur 7. Innhold av DHA og EPA i Artemia som er blitt anriket med emulgerte lipider (emulsjoner) ved ulike yngelanlegg/forskningsinstitusjoner i Norge (A P). I, viser absolutt fordeling av DHA og EPA (mg av DHA og EPA g -1 tørrvekt av Artemia) og II, relativ fordeling (% av total mengde fettsyrer) av DHA og EPA. Verdi A viser Artemia som ikke er anriket (nyklekt Artemia), og som dermed ikke inneholder DHA (kun EPA), mens neste punkt (B) viser samme Artemia etter anrikning (standard anrikning ved SINTEF/NTNU).

24 En annen viktig årsak til de dårlige resultatene er valget av anrikningsmedium (olje-emulsjon). De fleste kommersielle emulsjonene på markedet er universelle, det vil si at de er produsert for Artemia som anrikes og senere fôres ut til fiskelarver som kommer både fra varme og kalde farvann. Til nå er det ikke blitt produsert noen kommersiell anriknings emulsjon som er beregnet til anrikning av Artemia som skal utfôres til larver fra marine kaldtvannsarter (torsk og kveite). En slik emulsjon bør ha en annen fettsyreprofil, det vil si at den må ha et annet innhold av de essensielle fettsyrene DHA og EPA og et bestemt forhold mellom dem, enn hva tilfellet er med de kommersielle emulsjonene som finnes på markedet i dag. Mange av disse emulsjonene brukes til anrikning av Artemia som skal fôres til fiskeslag og reker som kommer fra varmere farvann og som har helt andre ernæringsmessig krav enn hva tilfellet er med våre kaldtvannsarter. Med bakgrunn i resultatene som er presentert i Fig. 7 er det åpenbart at mange norske yngelprodusenter i langt større grad må prioritere produksjonen av Artemia, og anvende den levendefôrteknologien som finnes. Lønnsom produksjon av fiskeyngel krever helårig produksjon av et høyt antall yngel som er normalt utviklet og samtidig viser god overlevelse og vekst. Dette lar seg ikke gjøre dersom det ikke er forutsigbarhet og kvalitet i produksjonen av levende fôrorganismer. Figur 8 viser sammenhengen mellom % DHA innhold i ulike levendefôrorganismer som er brukt i kveiteproduksjon og % DHA innhold i kveitelarver som er blitt fôret ca 56 dager. De levendefôrorganismene med høyest DHA innhold er copepoder (Temora longicornis, Eurytemora sp. og Calanus finmarchicus) hvor innholdet varierer mellom 30 og 43%. Lavest DHA innhold har Artemia som er dårlig anriket (< 12%). Etter en startfôringsperiode med to ernæringsmessig ulike organismer (copepoder og dårlig anriket Artemia) vil dette gi utslag på yngelen i form av feilpigmentering og feilutvikling (Figur 8). Dersom det produseres Artemia som har et DHA innhold som ligger omkring 20% vil det i betydelig grad redusere antallet feilpigmenterte og feilutviklede larver/yngel. Dette tendensen er vist i både småskala forsøk og ved kommersielle yngelanlegg. Det foreligger til nå alt for få resultater til å kunne bestemme eksakt hvilket DHA nivå som kreves i Artemia men mye tyder på at ved å bruke emulsjoner med høyt DHA innhold, og dermed få et DHA innhold som utgjør mellom 20 og 25% av totalmengden fettsyrer i Artemia, er det en betydelig økning av den ernæringsmessige kvaliteten på levendefôret.

25 50 40 % DHA i larve = 0.98(% DHA in levendefôr) + 0.55 r 2 = 0,95 % DHA i kveitelarver 30 20 10 0 0 10 20 30 40 % DHA i levendefôr Figur 8. Sammenheng mellom % DHA i levendefôr og % DHA i kveitelarver. I tillegg viser figuren hvilken effekt høyt og lavt innhold av denne essensielle fettsyren gir på pigmentering og utvikling av yngelen. En forutsetning for å lykkes med storskala produksjon av marin fisk er at intensiv yngelproduksjon blir basert på dyrket levendefôr. I NRK Brennpunkt sitt program (22/5 2000) ble det hevdet at islendingene lå langt foran Norge i produksjonen av kveiteyngel og at de hadde tatt innover seg Norske forskningsresultater. Dette gjelder blant annet den etablerte norske Artemia teknologien. Det er ingen tvil om at islendingene har tenkt langsiktig med flere gyteperioder i løpet av året og dermed helt avhengig av en helårig intensiv produksjon av levende fôrorganismer til fiskelarvene. Dette er helt avgjørende fordi levende plankton fra sjøen er tilgjengelige bare en kort periode av året, og hvor den kvantitative og kvalitative sammensetningen av det innsamlede planktonet kan variere i meget stor grad. På den annen side

26 vil dyrket levendefôr alltid være tilgjengelig med en forutsigbar, høy næringsverdi dersom etablerte rutiner og produksjonsprosesser blir fulgt. Utvikling at et eget anrikningsmedium (oljeemulsjon) som skal brukes til Artemia som skal utôres til larver fra marine kaldvannarter bør gis tilstrekkelig høy prioritet for ytterligere å øke næringsverdien på det dyrkede levendefôret.

27 9 Konklusjoner og anbefalinger Resultatene i denne rapporten viser at klekke-effektivitet og klekkeprosent var god for alle cyste kvalitetene. Dette gjelder spesielt for EG, AF og HI-cyster men også Platinum grad 0 og Gold grad I (Tabell 1). Silver Grad II hadde noe lavere klekke-effektivitet og klekkeprosent men klekkeprosent omkring 90% er akseptabelt. Overlevelse av de ulike Artemia-kvalitetene gjennom 24 timers anrikning og 24 timers sultperiode var bra for alle cystekvalitetene (Tabell 3). Overlevelse bedre enn 90% etter 24 timers anrikningsog 24 timers sultperiode må karakteriseres som svært bra. Overlevelsen til Silver Grad II var på 71 og 82% men dette er innenfor det som kan forventes når Artemia anrikes og sultes på denne måten og det benyttes cyster som ikke har høy kvalitet. Lipid og fettsyresammensetningen etter anrikning var slik som forventet når Artemia anrikes med emulgerte lipider. Når det blir brukt DHA Selco, Marol E eller andre etablerte anrikningsprodukter øker DHA-mengden i løpet av anrikningsfasen. DHA Selco og Marol E gir høyt DHA innhold, henholdsvis 21 og 23% av totalmengden fettsyrer. Eksperimentelle emulsjoner med høyere innhold av DHA gir normalt høyere DHA-verdier (opp mot 30%). Tilfredsstillende næringsverdi i Artemia med tanke på DHA og EPA kan utfra disse og andre resultater defineres som: Innholdet av DHA (Docosahexaenoic acid; 22:6n-3) bør etter anrikning ligge mellom 18 og 25 mg/g tørrvekt. Dette bør utgjøre minimum 18-20% av totalmengden fettsyrer. Innholdet av EPA (Eicosahexaenoic acid; 22:6n-3) bør etter anrikning utgjøre omkring halvparten av DHAinnholdet. Det vil si et DHA/EPA forhold mellom 1 og 2. Det er meget viktig i samband med etablering av prosedyrer eller igangsetting av produksjon at lipid og fettsyresammensetningen i Artemia blir analysert hos et laboratorium som rutinemessig gjennomfører denne typen analyser. Stabiliteten av DHA i Artemia er det største problemet knyttet til denne organismen. For å motvirke dette er det viktig at DHA-innholdet er høyt etter anrikning og at det etableres utfôringsstrategier som reduserer oppholdstiden til Artemia i fiskekarene.