Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing

Like dokumenter
Hva kan vi lære av mobbedommene?

Mobbedommene og tiltakspakken

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

Mobbing i grunnskolen

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Mobbing i grunnskolen

Opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

NOU: 2015:2 Å høre til

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Forslag til endringer i opplæringsloven

Mobbedommen Rt s Erstatningskrav mot en kommune etter mobbing i barneskolen

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Mobbing i grunnskolen

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Mobbing i grunnskolen

Håndtering av mobbing i levangerskolen. Framlegg for kommunestyret,

Forslag til endringer i opplæringslova

Tilsyn. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

09:00 Presentasjon av den nye stortingsmeldingen: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet v/borghild Lindhjem- Godal,

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Trygt og godt skolemiljø

Velkommen til foreldremøte.

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

Nye plikter i nytt regelverk - Hva betyr dette for arbeidstakerne. Fylkesmannens kontaktmøter april 2018 seniorrådgiver Helga Lilleland

PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES SKOLEMILJØ

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Dokumentnummer xxx, Versjon 1.0 Endret:

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

Regelverksamling på skoleområdet

Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss?

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Psykososialt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling.

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

Mobbing i grunnskolen

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Tvang og makt i skolen Hva sier lovverket? AUTISME I SKOLEN GARDERMOEN

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Enkeltvedtak etter opplæringsloven kapittel 9a

Samordning og prosess

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringsloven kapittel 9A Elevenes skolemiljø:

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Skolens ansvar for et godt psykososialt miljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Mobbing informasjon om rettigheter og plikter

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringsloven kapittel 9A Elevenes skolemiljø.

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Foreldremøter høsten 2017

Transkript:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing Fylkesmannens dialogkonferanse 2016 Christian Spets og Linda M Svanholm 29. august 2016 Foto: Eskild Haugum Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Hva kan vi lære av mobbedommene? Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Overordnet om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1 Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen korresponderer Skolens arbeid skal fremme et godt skolemiljø, forebygge krenkelser og være individuelt handlende Å oppfylle kravene i kapittel 9a krever i tillegg til juridisk kompetanse også mye faglig kompetanse Virkeområdet til kapittel 9a

Oversikt over kapittel 9a Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1 Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3 (2) Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 (3). Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet. Krav til internkontroll, jf. 9a-4. Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf. 9a-5 og 9a-6 Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf. 13-10 (2)

Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen Flere artikler som har betydning for arbeidet med elevenes skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering m.v. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål En skole med mobbing oppfyller ikke kravene i barnekonvensjonen. Krenkelser, mobbing, trakassering er brudd på barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 2 retten til ikke-diskriminering Artikkel 3 barnets beste Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet Artikkel 12 barns rett til å bli hørt Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Kan skje ved representant for barnet. Artikkel 6 Retten til liv og utvikling

Forts. Artikkel 16 rett til privatliv Artikkel 19 - plikt til å forebygge fysisk og psykisk vold Dette omfatter mobbing. Artikkel 23 og 24 barn med nedsatt funksjonsevne og retten til nødvendig helsehjelp

Mobbedommene

Høyesterettsdommen i 2012 var et vendepunkt Kr. Sand kommune ble idømt til betale erstatning + saksomkostninger for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987-1993. (Rt. 2012 side 146) Før dommen var det neste umulig å få erstatning for mobbing i skolen, i ettertid har det kommet flere saker hvor eleven har vunnet frem med sitt krav. Etterfølgende tingrettsdommer: Søgne-dommen (2012) Vestby-dommen (2013) Malvik-dommen (2015) Tingretten bruker de samme prinsippene som Høyesterett. Erstatningen tilkjennes flere år etter avsluttet skolegang. Arbeidsgiveransvaret

Vilkår for erstatning skadeserstatningsloven 2-1 «Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.» Vilkårene for erstatning er: 1. Økonomisk tap 2. Årsakssammenheng mellom mobbingen og skaden 3. Saken må ikke være foreldet 4. Foreligger et ansvarsgrunnlag

Hovedspørsmålet i dommen er: Hva kunne eleven og foreldrene med rimelighet forvente at kommunen ved sine ansatte gjorde for stoppe mobbingen?

1. HR. vurderer lovens krav til skoleeier/skolen Høyesterett ser på hvilket ansvar hadde skoleeier etter grunnskoleloven (gsl.). Høyesterett finner at gsl. hadde krav til et godt arbeidsmiljø, omfattet også det psykiske arbeidsmiljøet. «Skolen skulle når den ble klar over dårlig arbeidsmiljø, undersøke saken, vurdere hva den kunne gjøre for å endre forholdene og om det var nødvendig å sette inn tiltak.» Aktsomhetsnorm: Særlige trekk ved skolesituasjonen har betydning - straffesanksjonert opplæringsplikt. HR kommer til at det ikke var tvil om at mobbingen mot gutten var i strid mot kravene i gsl.

2. Hva kunne eleven med rimelighet forvente? Høyesterett spør om skolens håndtering av saken, først og fremst ved at, mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen. Det avgjørende er om kommunens ansatte lærere, rektorer og PP-tjeneste - kunne bebreides for at omsorgsplikten ikke ble tilfredsstillende ivaretatt. Ansvar for kumulative feil - ikke nødvendig å påvise at dette skyldes en ansatt - Summen av feil. Mobbingen var kjent for de ansatte og tema på gjentatte møter.

Forts. hva kunne eleven med rimelighet forvente? HR går gjennom skolens/skoleeiers håndtering av saken og datidens kunnskap om mobbing. Var strategien som ble praktisert i guttens tilfelle forsvarlig ut fra datidens retningslinjer og kunnskap? En streng tolkning av hva skolen/skoleeier burde vist og gjort Stort sett tiltak rettet mot gutten. Problemet var det som ikke ble gjort. Skolen burde på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen. De som mobbet burde blitt identifisert og irettesatt. Skolen skulle ha satt inn tiltak helt til gutten ikke lenger ble mobbet. Gutten var særskilt sårbar skolen burde rettet ekstra oppmerksomhet mot ham. For mye av oppfølgingen ble overlatt til klassestyrer.

Gjennomgående i sakene Bagatellisering - Skolen ser ikke alvoret/omfanget av mobbingen Malvik: «jentegreier» Foreldrene tar kontakt med skolen gjentatte ganger og ber om tiltak forholdet blir svært anstrengt Kommunen trekker inn at eleven er særskilt sårbar og at de har gjort det som kunne forventes. «skolen må ta ansvar for barna som de er og sørge for at også de med særskilte omsorgs- og beskyttelsesbehov blir ivaretatt». (Vestby)

Forts. Avdekkingen har ikke vært god nok. Uaktsomt av skolen ikke å avdekke mer basert på de enkelthendelser som de kjente til, for så å sette inn tilpassede tiltak. Prøver å sette inn tiltak, men tiltakene løser ikke problemet. Ofte tiltak rettet mot den som blir mobbet. I flere av saken diskuteres det frem og tilbake bortvising av elever som har mobbet. (Vestby og Søgne) Skoleledelsens manglende oppfølging av saken.

6 viktige poeng fra mobbedommene 1. Elevenes opplevelser skal tas på alvor 2. Skolen skal sette inn tiltak til eleven har det bra 3. Ikke bare tiltak mot den som blir mobbet 4. Det er mye tilgjengelig kunnskap om mobbing 5. Sårbare elever krever spesiell oppmerksomhet 6. Ansvaret kan ikke legges på enkelt lærer samlet vurdering

Noen konsekvenser for skoleeiers/skolens arbeidet Alle må ha god kjennskap til rettigheter og plikter i oppl. kap. 9a og barnekonvensjonen. Alle ansatte må vite hva de gjør når en elev blir krenket eller mobbet. Rutiner må være implementert En sak er ikke løst før eleven har et godt psykososialt miljø. Nødvendig å evaluere og følge opp. Elevenes og foreldrenes opplevelse av saken skal tas på alvor Elevenes subjektiv opplevelse. Barnekonvensjonen art. 12 barn skal høres. Kapittel 9a handler om psykososialt miljø og krenkende ord og handlinger.

Forts. noen konsekvenser Må ha et ekstra blikk for spesielt sårbare elever de kan være risikoutsatte. Kunnskap om forebygging og håndtering. Må ha regelverkskompetanse og høy fagkompetanse: Oppdatert kunnskap om hva krenkelser, mobbing etc. er. Avdekkingskompetanse: hva ser vi etter? Håndteringskompetanse: hvilke tiltak som virker? Forebygging og tiltak for å fremme gode psykososiale miljø Skolen må jobbe systematisk og kontinuerlig med skolemiljøet. Skoleleder har et særskilt ansvar for arbeidet.

19 Nye tiltak mot mobbing Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

20 Elever som oppgir at de mobbes 2-3 ganger i måneden fordeling kjønn og trinn Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Kjønnsfordeling for mobbing og ulike former for negative opplevelser 21 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

22 Styrket helsetjeneste Igangsatte tiltak Forpliktende arbeid mot mobbing Læringsmiljøprosjektet, pulje 3 Bredere antimobbeprogrammer Mobberen må flytte, oppll. 8-1 fjerde ledd/ friskolelova 3-3 første ledd, rundskriv Udir-2-2015 Kompetanseheving i barnehage Nettverktøyet ReFlex reflex.udir.no Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

23 Tiltakspakken Tiltak på tre ulike områder Lovendringer Kompetanseheving Støtte og veiledning Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

24 Lovendringer Understreker nulltoleranse mot mobbing Rett til et trygt og godt skolemiljø mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser er uakseptabelt Aktivitetsplikt avdekke og håndtere mobbing og andre tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt å skolen Styrket klageadgang hvis skolen svikter kan elever og foreldre melde saken til Fylkesmannen som skal følge opp til problemet er løst Dagbøter til de som ikke følger opp Fylkesmannens pålegg Krav om systematisk antimobbearbeid forebygge, avdekke og håndtere mobbesaker Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

25 Plassere ansvar skoleeier har ansvaret for at de ansatte i skolen kjenner regelverket Styrke elevenes rettigheter elevers rettigheter tydeligere i loven Bruk av tvang utrede praksis omkring det rettslige grunnlaget for bruk av tvang og makt i skolen Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

26 Kompetanseheving Økt kompetanse gir bedre forutsetninger for å forebygge og håndtere mobbing voksnes kompetanse i barnehagen, skolen og kommunen skal styrkes Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

27 Støtte og veiledning Målrettet innsats - kompetansepakker Lett tilgjengelig støtte Styrket barneombud Telefon- og chattetjeneste Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

28 Støtte og veiledning Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

29 Kilder Vedlegg til PM Nr.:45-16, dato 18. april 2016 «Regjeringens politikk mot mobbing», Kunnskapsdepartementet Utdanningsspeilet.udir.no (2016) Forhold ved skolen med betydning for mobbing, forskningsoppsummering 2/2014, Kunnskapssenter for utdanning Rundskriv Udir-2-2015 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap