11. årgang/2009 No4/UKE 45 INDREFILETEN Stor interesse for Jæren Smak i butikk prima jæren på matbørsen i høyden for gårdsdrift storfeprosjektet i sluttfasen trivelig på bjerkreimsmarken
lederen STORFEPROSJEKTET Utfordringer, muligheter og paradokser Siste forsøkskastrater slaktet De siste 22 kastratene i storfeprosjektet til Prima Jæren og Universitet for miljøog biovitenskap på Ås ble slaktet i Kviamarka i begynnelsen av oktober. I løpet neste år foreligger de fullstendige resultatene av storfeprosjektet. I SKJÆREHALLEN: Praktisk leder av forskningsprosjektet mot storfekjøtt, Rune Rødbotn, henter inn kjøttet i skjærehallen og tar der allerede den tredje phprøven av kjøttet. Mange bønder opplever for tida at lønnsomheten i gårdsdriften er for dårlig. Kraftfôrbaserte produksjoner sliter med en kombinasjon av høy kraftfôrpris og redusert pris på slaktet. For gris skjer dette uten at det er stor overproduksjon. En del produsenter melder i tillegg om problemer med dårlig fôrkvalitet. Det skyldes blant annet at fôrprodusentene må bruke norsk korn av for dårlig kvalitet i sine blandinger. Med en våt ettersommer og høst i Norge i år, er det mye som tyder på at dette problemet blir minst like stort i tida framover. Det er en uholdbar situasjon for de som skal leve av produksjonen på gården. Det går også an å spørre om den norske kraftfôrpolitikken er forsvarlig i et dyrehelseperspektiv. Det er grunn til å ta utfordringene på alvor. Det er mange som lever av og med det norske landbruket. Derfor er vi alle tjent med at lønnsomheten på gårdene gir et godt, stabilt og forutsigbart levegrunnlag, samtidig som det blir mulig å investere for framtida. Ikke alle opplever det slik nå. Som mottaker av slakt, og leverandør av råvarer til videreforedling, arbeider vi kontinuerlig for å få opp verdien på varene, slik at kunder og konsumenter skal være villige til å betale litt ekstra. I tillegg strever vi for å holde egne kostnader nede, slik at pengene ikke skal «forsvinne» eller i for stor grad bli liggende igjen hos oss. Alle ledd i verdikjeden må sikres tilfredsstillende lønnsomhet over tid. Dersom noen taper, vil kjeden «sprekke». En kjede er, som det ofte blir sagt, ikke sterkere enn det svakeste ledd. Vi har lykkes å få opp verdien og prisen på en del av varene vi produserer sammen med våre dyktige leverandører - produsentene. Derfor har vi også vært i stand til å betale godt for slaktet. Aldri har forskjellen vært større mellom prisen vi betaler og den prisen Nortura betaler bonden. Før stortingsvalget i september, var det et avisoppslag om politikerbesøk hos en rogalandsbonde som ikke så muligheter for nyinvesteringer i fjøset. Produsenten appellerte til politikerne om å bedre vilkårene for landbruket. Samtidig gjorde denne produsenten det klart at han kunne tjent mye mer dersom han hadde valgt å selge slaktet sitt til et «privat» slakteri. Det er et paradoks at mange bønder velger å selge produktene sine til lavere pris, samtidig som de fortviler over sviktende lønnsomhet. Dette er argumenter som fornuftige politikere ikke bør lytte for mye til. Selvsagt må bøndene prøve å få best mulig økonomi i egen drift før de ber om økte bevilgninger fra Staten. Landbruket og foredlingsindustrien som helhet vil tape omdømme dersom vi ikke sørger for å gjøre det beste ut av de tilgjengelige ressursene. Det er et faktum at mange aktører, både i landbruket og foredlingsindustrien, har for små marginer og for lav lønnsomhet. Kanskje bør vi i enda større grad se på muligheter for samarbeid på tvers av juridiske, formelle, historiske og tradisjonelle skillelinjer. Hva kan vi i felleskap gjøre for styrke landbruket og foredlingsindustrien? Vi er aktører i en kapitalkrevende næring. Når rentenivået stiger igjen, for det vil det gjøre, må vi alle sammen være beredt på å leve med enda mindre marginer, eller vi må bli vesentlig bedre enn vi er i dag. I den sammenheng kan det være behov for å tenke annerledes og det må gjøres i tide! Vi håper flere enn oss er åpne for å tenke nye tanker i tida framover! Denne utgaven av Indrefileten har ekstra oppmerksomhet på Bjerkreim. Prima Jæren var i år for første gang utstiller på Bjerkreimsmarken i begynnelsen av oktober. Det var en positiv opplevelse. Bjerkreimsbuene er flinke arrangører, og mange dyktige bønder tar turen til Vikeså når det er marken. Vi fikk flere positive henvendelser i løpet av «markensdagane», og vi tror at flere driftige produsenter i Bjerkreim i tida framover vil få øynene opp for fordelene med å samarbeide med Prima Jæren. For enkelte kan det bety vesentlige forbedringer i regnskapet på gården. Vi tror at flere bjerkreimsbønder vil benytte seg av mulighetene. De er hermed ønsket velkommen til Prima Jæren! Hæ me det inkje gildt? Ernst A. Eik Administrerende direktør Praktisk leder for forskningsprosjektet, Rune Rødbotten fra Nofima Mat og Universitetet på Ås, regner med at de endelige resultatene blir presentert i en rapport som foreligger i løpet av neste år. Der vil kjøttnæringen få innblikk i helt nye data om kjøttproduksjon fra kastrater. 0,5 prosent av alle slaktete hanndyr av storfe er kastrerte. Erfaringsgrunnlaget vårt med kastrater fra før er altså lite. Nå har vi gjennomført et bredt forskningsprosjekt på 46 kastratdyr med tanke på å frambringe et saftigere, mørere og mer smakfullt kjøtt, forteller Rune Rødbotten. Den første halvparten av dyrene ble slaktet like før sommeren, mens den siste halvparten ble slaktet i begynnelsen av oktober. Vi gjennomfører en rekke tester på kjøttet både for å fastslå mørhet og smak. Vi tar dessuten detaljerte analyser av bindevevet, ph-verdier og proteinstruktur for å finne forklaringer på hvorfor dette kjøttet er mørere enn annet kjøtt, framholder Rødbotten. Mønster fra USA For det som er hevet over enhver tvil, er at norsk storfekjøtt ikke har vært gjenstand for utvikling med tanke på smak og mørhet, men snarere melkeproduksjon og kjøttfylde. Kjøtt fra en okse kan være mørt som smør eller seigt som en skosåle i butikken. Det er helt umulig å vite på forhånd hvor kjøttet ligger på denne skalaen. Når det gjelder kastrater, er kjøttet jevnt over mørt og saftig. Spennet er mye mindre. Derfor er all biffproduksjon i USA, biffens hjemland så å si, basert på kastrater, viser Rune Rødbotten til. I forsøket med kastratene var det fire puljer på tolv dyr hver med ren NRF, NRF-angus, NRF-jersey og ren jersey. Dette var for å se på hvordan ulike rasesammensettinger slår ut på kvaliteten på kjøttet. Den typiske norske storferasen, norsk rødt fe (NRF), er et kjøtt med moderat marmorering av fett i kjøttet. Derfor har vi blandet ulike raser for å se hva som slår best ut både med tanke på spisekvalitet, viser Rødbotten til. Utnytter mer av dyret Resultatene av forskningsprosjektet er så langt veldig gode. Biffkjøttet fra kastratene scorer høyt på de første testene. Like interessert i mørhet og smak, er imidlertid forskerne på økonomien i en ren kjøttproduksjon. Fra en vanlig okse blir det gjerne 20 prosent biffkjøtt mens resten går til kjøttdeig. En kastrat kan gi det dobbelte med biffkjøtt. I tillegg er kvaliteten jevnere og bedre. Fra disse dyrene har vi skåret ut utsøkte muskler, som vi ikke en gang har navn på i Norge. Det er kjent fra før at kastrater har noe mindre tilvekst enn vanlige okser. Disse dyrene er imidlertid rolige og harmoniske og kan gå i utmarksbeite akkurat som sau. Dermed slipper bonden å bruke mye ressurser på kraftfôr og dyrene får gå ute i naturen i stedet for å stå på bås hele livet. Det er en fordel for alle parter, mener Rødbotten. Partene som deltar i prosjektet har søkt om midler til å fortsette forskingen på storfe. Det vi ønsker å studere videre, er blant annet å se på hvor kostnadseffektiv en slik kjøttproduksjon vil være, trekker forskeren fram. Storfeprosjektet Startet i 2007 og ferdigstilles i 2010. Norges Forskningsråd, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Nofima Mat, Prima Jæren, University of Florida og Bioforsk på Særheim er involvert i prosjektet. Forskningsrådet finansierer 80 prosent av prosjektet mens Prima Jæren betaler resten. Til nå er 46 kastrater av ulike rasekrysninger fôret fram til slakt og testet. Det er søkt Norges Forskningsråd om midler til å fortsette prosjektet, blant annet for å se på økonomien i en kjøttproduksjon av kastrater. ANALYSER: (F.v.) Avdelingsingeniør Grethe Enersen, forsker Eva Veiseth-Kent og avdelingsingeniør Vibeke Høst var i oktober for tredje gang ved Prima Jæren for å gjøre analyser av kastratkjøtt. NY MUSKEL: Denne muskelen, som finnes framme i bogen på dyret, har ikke noe eget navn på norsk. I USA derimot, heter den «flat iron steak», og er meget ettertraktet på grunn av mørheten. 2 3
JÆREN SMAK I BUTIKK: Markedssjef i Prima Jæren, Tommy Espedal og ferskvaresjef i Ultra ved Hinna Park, Mette Østrem, har stor tro på produktene fra Jæren Smak under vignetten Jacobs Utvalgte. BEST I TEST: Baconet laget av svinekjøtt fra Jæren Smak kom best ut i test nylig i VG. Driftssjef Geir Langeland hos A. Idsøe holder fram sidestykker som er underveis til å bli bacon. Jæren Smak i butikk 1. september i år kunne ferskvaresjef Mette Østrem på Ultra endelig fortelle kundene sine at det beste svinekjøttet i landet var kommet. Da ble nemlig Jacobs Utvalgte og Jæren Smak lansert i butikk for første gang. nedene framover mot jul også hvordan juleproduktene vil slå an, tenker markedssjefen i Prima Jæren, Tommy Espedal, høyt. Videreforedlet hos A. Idsøe Grillet entrecôte med råstekte poteter og salsa verde. Ved slakting fram mot jul, bør dere være ute i god tid. Her er det første-mann-tilmøllen-prinsippet! Fra denne datoen ble Jæren Smak svinekjøtt tilgjengelig for publikum i rundt 200 dagligvarebutikker rundt om i landet. Her i distriktet er det blant andre Ultra ved Hinna Park som har en egen hylle med Jacobs Utvalgte og dermed kan tilby kundene sine det ypperste av matvarer fra hele verden. Dette er flaggskipet vårt for tiden. Her på Ultra i Stavanger føler vi på mange måter at dette er litt «vårt» produkt siden svinekjøttet fra Jæren Smak er fra vår region. Undersøkelser viser at 60 prosent av kundene våre ser etter kvalitet når de er ute og handler. Vi merker at interessen er stor straks noe er lokalt. Det gjelder også varene fra Jæren Smak, forteller ferskvaresjef ved Ultra, Mette Østrem. Hun og alle ferskvaresjefene i NorgesGruppen var i slutten av august samlet på seminar i Drangedal for å lære mer om sortimentet i Jacobs Utvalgte. Da kjørte den nyansatte markedssjefen i Prima Jæren, Tommy Espedal, ens ærend over fjellet til sørlandsbygda med råvarer fra Jæren Smak. Vi laget de forskjellige oppskriftene som står på pakkene med svinekjøtt og som er utviklet i HÅNDVERK: Tadas Versinskas finskjærer og porsjonerer indrefilet av svin hos A. Idsøe sitt produksjonsanlegg i Sirevåg. samarbeid med Kulinarisk Akademi i Oslo. Det er viktig for oss å vite hva vi selger, mener Mette Østrem. Ypperste kvalitet Jacobs Utvalgte er NorgesGruppens eget varemerke og er en samling matvarer der målet er å samle det beste av det beste. Mathuset Jacobs i Oslo er utgangspunktet for konseptet. Under dette varemerket finner du pasta som er støpt i bronseformer med en ru overflate for at sausen skal feste seg bedre. Jacobs Utvalgte omfatter dessuten sauser, brød med oppskrift fra Alpene, økologiske egg, kongekrabbe fra Berlevåg og, ikke minst, svinekjøtt fra Jæren Smak i ulike varianter. Det er til nå lansert to typer pølser med svinekjøtt fra Jæren Smak, entrecôte, svinecarré, ytre- og indrefilet av svin og bacon. Dette svinekjøttet var det tidligere bare mulig å få tak i ved enkelte kjøtthandlere i distriktet eller på restaurant. Nå er det endelig tilgjengelig for den vanlige forbrukeren i butikken. Det har vært et bra salg av varene fra Jæren Smak i de rundt 200 butikkene til NorgesGruppen landet rundt. Butikkene bestiller nye varer ukentlig, og selv om det er kort tid siden lanseringen, tyder det på at forbrukerne har fått øynene opp for dette høykvalitetsproduktet. Det blir spennende å se i må- Butikkene som så langt har fått Jacobs Utvalgte i hyllene er Meny, Ultra og Eurospar i tillegg til kjøtthandlerne A. Idsøe i Stavanger og R. Skretting på Varhag og opphavet til konseptet Mathuset Jacobs. De fleste produktene blir foredlet ferdig ved A. Idsøe sitt nystartete produksjonsanlegg i Sirevåg. Driftssjefen til A. Idsøe, Geir Langeland, og et titalls ansatte, sørger for at NorgesGruppen blir forsynt med varene fra Jæren Smak. Vi får råvarene direkte fra Prima Jæren sitt anlegg i Kviamarka. I den ene enden ruller Jæren Smak-kjøttet inn og i den andre enden pakker og transporterer vi ut de ulike produktene. Her er det ulike prosesser som skjer; alt fra oppkutting, finskjæring og porsjonering til varmebehandling, salting og surring av steker. Det er vi som videreforedler produktene, men det er Prima Jæren som har avtalene med NorgesGruppen, presiserer Geir Langeland. Sammen håper Prima Jæren og A. Idsøe at det samlete volumet av varer solgt i butikk kan komme opp i en omsetning på 50 millioner kroner. Varene ligger høyere i pris enn mange andre varer i butikken, men vi mener at prisen gjenspeiler kvaliteten. Tester av produktene, blant annet i VG, tyder på at andre er enige med oss i det, kommer det fra Tommy Espedal. 4 porsjoner. 45 minutter. Pensle 4 skriver entrecôte med 2 ss olje og grill eller stek dem i 3 minutter på hver side. Krydre med salt og pepper etter at de er ferdigstekt. La kjøttet hvile før servering. Server med en skje salsa verde over og råstekte potetbåter. Råstekte poteter Varm stekeovn til 225 grader. Skrell og del 1 kg poteter i båter. Legg potetene i en ildfast form. Krydre med 1 dl olivenolje, saft fra 1/2 sitron, 4 kvister timian, salt og kvernet pepper. Bakes til de har fått en fin farge og er møre. Salsa verde Kjør 1/4 bunt bladpersille, 2 fedd hvitløk, 1 ss kapers, 2 sardiner eller ansjos, 1ss sennep, 1ss rødvinseddik og 2 dl olivenolje i en hurtigmikser til en grov masse. Smak til med salt og pepper. Flere oppskrifter på www.jaerensmak.no Siste slaktedager før jul: Lam Storfe Gris 10. desember 23. desember begrenset antall 22. desember begrenset antall Første slaktedag etter nyttår: Gris Storfe Lam 2. januar begrenset antall 31. des. begrenset antall 7. januar Prognose /prisløype på gris frem til jul. 7.desember ned 21.desember ned 50 øre 70 øre 4 5
GÅRDSBESØK Prima Jæren har rundt 550 aktive produsenter, som vi er stolte over å ha med på laget. I hver t nummer av I ndrefileten vil vi avlegge én utvalgt produsent et besøk. NYTT HUS: Sven Bjarne Solberg har bygget nytt bolighus på gården og har aldri tenkt å flytte fra fjellgården i Bjerkreim. INNE FOR VINTEREN: Kyrne til Sven Bjarne Solberg blir tatt inn for vinteren litt tidligere enn andre kyr i distriktet. Snøgrensa ligger ofte langt nedenfor Solberg. Høy på fjellgård KOSER SEG: Lammene koser seg i det fine høstværet før slaktebilen kommer og henter dem. Produsent: Solberg Gård. Drives av: Sven Bjarne Solberg. Aktuell: Har nylig overtatt gården etter far Leif Solberg Sven Bjarne Solberg (28) er fjerde generasjon som satser på gårdsdrift på heia mellom Bjerkreim og Ognedal i Bjerkreim. Den unge bonden har nylig overtatt driften etter faren, men hele familien holder stand og hjelper til på fjellgården. Gården Solberg er slått sammen av tre gårder på heia mellom Bjerkreim og Ognedal i Bjerkreim. Det var oldefar til dagens «fjellbonde» som først kjøpte seg en gård her oppe. Gjennom årenes løp er gården vokst til et areal på 1.250 mål og strekker seg fra 160 meter over havet til det høyeste punktet på gården, Solbergsniben, på 466 meter over havet. Gården til Sven Bjarne Solberg består av en stor del kulturbeite og mye fjellknauser og utmark. På grunn av sin karakteristiske form er Solbergsniben et gammelt seilingsmerke for seilskutene som passerte forbi Jæren. Der oppe har man god utsikt til alle kanter. Fra gården på 198 meter over havet ser vi vestover mot toppene som ligger i Hå, men vi ligger godt forankret i Bjerkreim. Selv om Prima Jæren har sitt viktigste nedslagsfelt på Jæren, er det flott at slakteriet satser tydeligere på å rekruttere produsenter av slakt også i Bjerkreim, synes Sven Bjarne Solberg. Vi fôrer opp stutene selv til slakt. Dessuten blir det alltid noen kviger eller melkedyr som må slaktes. Av sau og lam blir det levert rundt ti tonn med slakt i året, opplyser Sven Bjarne Solberg. Selv om dette er beskjedne tall sammenlignet med en større gård på Jæren, er det ikke småtterier for en skikkelig fjellgård å regne. Det er rundt fem årsverk tilsluttet gårdsdriften. Da kommer bror Lars Olaf, far Leif og mor Olaug godt med i arbeidslaget. Det hadde ikke vært mulig å drive gården uten hjelp fra dem. Lars Olaf er anleggsmekaniker og fikser alt av maskiner på gården. Far er med og driver hele veien selv om han forpakter nabogården i tillegg. Vi er en sammensveiset og god gjeng her oppe, understreker Sven Bjarne Solberg. I løpet av det siste halvannet året har han bygget seg nytt bolighus som snart blir innflyttningsklart. Her vil vi fortsette å holde gårdsdriften ved like og utvide kulturbeitet litt etter litt. Det blir noen salver med dynamitt inni mellom og lange dager i gravemaskinen av og til, men det blir sakte, men sikkert mer driveverdig her oppe, slår Sven Bjarne fast, og skuer utover fjellandskapet. LIVET PÅ SOLBERG: Hele familien er med Sven Bjarne i gårdsdriften; (f.v.) mor Olaug, bror Lars Olaf og far Leif. Sauehunden Rex derimot er ikke mye å stole på. Han er mest til pynt og kos. Det er nok ingen tvil om at gården Solberg er den høyestliggende gården som leverer slakt til Prima Jæren. Herfra har det vært levert slakt til Prima Jæren gjennom en årrekke. Av storfe har vi i flere år levert alt til Prima Jæren. Fra i høst kommer vi til å levere også det meste av sau og lam til Prima, forteller Sven Bjarne Solberg. SOLBERGSNIBEN: Fra det høyeste punktet på gården (466 m.o.h.) er det utsikt langt til havs. Seilskutene navigerte i gamle dager etter Solbergsniben. Sammensveiset gjeng 28-åringen overtok driften etter faren for tre år siden og først for et halvt år siden ble han rettmessig eier av gården. Under driften hører det med en melkekvote på 130.000 liter melk i året. Av 80-90 storfe blir det levert mellom 20 og 30 storfe til slakt i løpet av året. FJELLGARD: Sven Bjarne Solberg driver med melkeproduksjon og sauehold på heia over Bjerkreim. På solrike høstdager kan han se langt i alle retninger fra trappa inn til fjoset. 6 7
KUNDEBESØK HØY TEMPERATUR: Driftssjef Bjørn Olav Iversen (t.v.) og daglig leder Jan-Erik Henriksen i Matbørsen trives best når det er høy temperatur i ferdigmatmarkedet. MATSIKKERHET: Matbørsen er sertifisert etter ISO 22.000 og setter mattrygghet og kvalitet i høysetet. Pilene oppover på Matbørsen DISTRIBUSJON: Ferdigmat fra Matbørsen blir kjørt ut til butikker i hele landet. Da er det viktig at alt blir merket riktig. Alle pilene peker oppover hos ferdigmatprodusenten Matbørsen AS i Stokke utenfor Sandefjord. Dermed er kjøtt fra Prima Jæren å finne i rundt 1.200 ferskvaredisker landet rundt. Matbørsen AS har økt fra fire til 150 ansatte på ti år. De siste åtte årene har Matbørsen holdt til på Borgeskogen industriområde like utenfor Sandefjord i Vestfold. Her produserer de ansatte ferdigmat til ferskvaredisker og storhusholdninger over hele landet. Bedriften har utvidet lokalene i Borgeskogen flere ganger og disponerer i dag 6.000 kvadratmeter med produksjonsarealer. Vi leverer et bredt spekter av 150 ulike vareslag til rundt 1.200 utsalgssteder landet rundt, fra nord til sør i Norge. I seks år var vi med på Dagens Næringslivs kåring av gasellebedrifter, men nå er omsetningen blitt så stor at det er vanskelig å fordoble den fra det ene året til det andre. Vi har fortsatt vekstplaner, og skal utvide produksjonsarealet vårt med 1.000 kvadratmeter i 2010, forteller gründer, daglig leder og medeier i Matbørsen, Jan-Erik Henriksen. Matbørsen vil i 2009 ha en omsetning på 400 millioner kroner og budsjetterer med en stigning på 50 millioner kroner til neste år. Primas største kunde på to år Prima Jæren leverer i dag mellom 60 og 70 prosent av alle kjøttråvarene som inngår i Matbørsens SAMLEBÅND: En del av produksjonen hos Matbørsen skjer etter samlebåndprinsippet. produkter. Samarbeidet mellom de to bedriftene har kun vart i et par år. Allerede er Matbørsen den største kunden til Prima Jæren. Vi kjente ikke til hverandre for bare noen få år siden. Da én av leverandørene vi brukte på kjøttråvarer tidligere forsvant fra markedet for ett år siden, måtte vi finne en ny. Gjennom Martin Fevang, ble vi introdusert for Prima Jæren, trekker Jan-Erik Henriksen fram. Oppkjøpet av Fevang, som i dag er Prima Fevang på Vigrestad, viste seg altså å være et strategisk viktig valg på mange måter. Vi har mange fellestrekk med Prima Jæren. Begge bedriftene vokser fort og er villige til å satse friskt innen matbransjen. Vi setter begge kvalitet i høysetet. For Matbørsen er det ikke noe poeng i å «shoppe» råvarer i øst og vest. Vi ønsker langsiktige avtaler og et tett samarbeid. Vi har funnet en god tone og er veldig godt fornøyde med Prima Jæren, kommer det fra Jan-Erik Henriksen. 160.000 kjøttkaker til dagen Hver dag klokken 08.30 står det en trailer med kjøtt fra Prima Jæren utenfor fabrikken til Mat- børsen. Åtte tonn med kjøtt om dagen får bedriften fra Jæren. I tillegg har Matbørsen begynt å kjøpe noe kyllingkjøtt fra Prima Jæren. De store mengdene med råvarer trengs når det skal stekes 160.000 kjøttkaker eller karbonader på en helt vanlig dag. Utrolig nok blir alt dette laget for hånd, rullet ut og stekt manuelt på stekebrett. Vi har 42 ansatte som gjør dette arbeidet hele dagen. Det er hardt arbeid, men de står på. En skulle kanskje tro at en maskin kunne gjøre dette fortere og billigere, men vi mener at nettopp det håndlagete produktet har en egen struktur og form som gjør at det er helt i toppen, smiler den daglige lederen. Et marked i vekst Et berg av kjøttkaker, mengder av former med gryteretter, fløtegratinerte poteter, roastbiffpålegg, kyllingretter, ja til og med fiskeretter og mye annet, blir distribuert over hele landet med et utkjøringssystem som går kontinuerlig. Hurtighet er et viktig poeng med 14 dagers holdbarhet. NorgesGruppen, som har eid 40 prosent av Matbørsen siden 2007, er den største kunden vår og står for 50 prosent av omsetningen. Vi er også tungt inne i Coop-kjeden og ICA-kjeden og etter hvert selger vi en del til storkjøkkener, kantiner og lignende. Spesielt storhusholdningsmarkedet håper vi vil stige framover, så vi har fremdeles store planer om å vokse, konkluderer Jan-Erik Henriksen. HÅNDVERK: Matbørsen foretrekker håndverk framfor maskiner. Daglig blir 160.000 kjøttkaker stekt for hånd. 8 9
BJERKREIMSMARKEN NYE PRODUSENTER Mye bræk og lite tull Før Bjerkreimsmarken hadde Prima Jæren bare noen få produsenter i Bjerkreim. Med stor interesse og mye besøk på standen til Prima Jæren, har slakteriet på Jæren gjort et viktig framstøt overfor produsentene i Bjerkreim. DRØS: Grisebonde Jonas Michal Tengesdal (t.v.) kom i livlig drøs med bondelagsleder i Rogaland, Arna Høyland, og Odd Jan Håland i Prima Jæren. Foto: Tommy Ellingsen Prima Jærens viktigste frontfigurer ut mot bøndene, Odd Jan Håland og Georg-Fredrik Ueland, hadde noen hektiske, men kjekke, dager under Bjerkreimsmarken på Vikeså første helgen i oktober. Det ble med andre ord mye bræk og lite tull på «marken». Allerede tirsdagen i uken etterpå, ble de første lammene slaktet i Kviamarka etter avtaler inngått på Vikeså. Full klaff Det var utrolig bra. Til tider følte jeg at vi hadde like stort «trøkk» som under de første årene på Gladmatfestivalen i Stavanger. Vi møtte både nye og gamle produsenter. Det er første gang vi har vært på en messe, hvor vi kommer hjem med flere konkrete nye produsenter på blokka. Som oftest må vi jobbe litt med dem også i etterkant, men her var det full klaff med flere. Dette var svært vellykket for vår del, kommenterer tilførselsansvarlig i Prima Jæren, Odd Jan Håland. I tillegg til Odd Jan og Georg-Fredrik Ueland, som hjelper til med tilførsel av sau og lam, var konsernsjef Ernst A. Eik og daglig leder i Prima Jæren Slakt, Harald Reime samt Reidun Hatteland på sentralbordet representert ved standen under Bjerkreimsmarken. Bondelagsleder på besøk Én av de mange som stakk innom standen til Prima Jæren var bondelagsleder i Rogaland, Arna Høyland fra Nærbø. Innlegget gikk ut på å se litt framover på vegne av landbruket. I forkant av dette, hadde jeg en runde i utstillingshallen. Det er naturlig for meg å snakke med de som driver som produsenter eller i andre deler av bransjen. Bondelaget har medlemmer som leverer både til private og til samvirkesystemet. Jeg fikk høre litt om hvordan Prima og andre ser på forholdene nå for tiden, kommer det fra Arna Høyland. Produsenter fra hele Rogaland Produsentene som var innom standen til Prima Jæren, er fra alle deler av Jæren og Dalane. Prima Jæren har i mange år vært til stede på Jærmessa på Varhaug, Gladmatfestivalen i Stavanger og andre fagmesser rundt om i landet. Det er likevel første gang det private slakteriet var til stede på Bjerkreimsmarken. Vi har inntil nå ikke vært flinke nok til å vise at vi er interessert i å knytte kontakter med nye produsenter i Dalane. Bjerkreim er en viktig kommune med tanke på sau, men også når det gjelder andre dyreslag. Det er viktig for oss å vise tydelig at vi bryr oss like mye om å skaffe slakt av sau og lam som gris eller storfe. Med Prima Fevang på Vigrestad, hvor vi skjærer ned 200.000 sau og lam i året, er det helt klart at vi er interessert i å slakte mest mulig av dette selv, presiserer Georg-Fredrik Ueland, som er ansvarlig for tilførsel av sau og lam til Prima Jæren. Cato (29) og Kristine Høyland (26), Høyland: Har nylig overtatt gården på Høyland og hatt sitt første innsett med griser. Kristine er den som står for gårdsdriften, mens mannen Cato driver eget firma med utgangspunkt fra gården. Det er veldig spennende å satse på dette. Det første innsettet er på 370 griser, men vi har kapasitet til å ha opp i mot 500. Dette vil gi en total slaktemengde på cirka 2.000 dyr i året. Vi valgte Prima Jæren fordi gården her har gode erfaringer med dem fra før, smiler Kristine Høyland. Tore Matningsdal (31), Matningsdal: Han overtok gården etter faren i 2001 og har de siste årene spisset driften mot kun sauehold. Jeg bygde om grisehuset til sauefjos og gikk over til å være kun sauebonde for noen år siden. De siste årene har jeg vært i en oppbyggingsfase, og er nå der jeg skal være med 300 vinterfôra sauer. I år leverer jeg cirka 500 lam til Prima, pluss noen sauer litt seinere på året, smiler Matningsdal. Han driver dessuten som saueklipper for Prima og rundt på gårder i distriktet. Det er greit å ta med lam til slakt i bilen når jeg skal på jobb uansett. Prima er lokalt og jeg synes det virker bra å levere her, mener Tore Matningsdal. Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien. Telefon 51 79 86 00. NB! Husk individnummer av storfe Returordning Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug. Telefon 51 43 02 16. Kontaktpersoner Harald Reime Telefon 971 71 633, harald@prima.as Odd Jan Håland: Telefon 932 35 222 oddjan@prima.as God klauvhelse på storfe lønner seg! Ring Einar Nedrebø på Bryne, og be om tilbud. Telefon 911 24 953. Vi setter pris på en tett dialog med bondelagene. I løpet av besøket hennes hos oss, fikk hun blant annet nyansert bondelagets syn på grisenæringen overfor én våre griseprodusenter i Bjerkreim, smiler Odd Jan. Arna Høyland var på Bjerkreimsmarken for å holde et innlegg med tittelen: «Kæ nå for landbruket?» FRONTFIGURER: Odd Jan (t.v.) og Georg-Fredrik er Prima Jærens viktigste ansikter ut mot produsentleddet. Foto: Tommy Ellingsen Gavekort: Disse vant hvert sitt gavekort på 500 kroner på kjøttvarer etter å ha fylt ut spørreskjema om Prima Jæren: Olav Madland, Hå Siv Janne Hovda, Veen i Bjerkreim Berit Helland, Vikeså Leif Tore Håland (41), Horpestad: Den ferske bonden har jobbet som tømmermann i hele sitt yrkesaktive liv og overtok gården etter faren fra 1. september i år. Jeg har ikke holdt på så lenge med dette, men har jo alltid vært med far og mor opp gjennom årene. Nå er det de som hjelper meg. Han har begynt å levere smågris og storfe til Prima Jæren. Det blir rundt 3.800 smågris i året pluss noen sugger inni mellom. Slakt av storfe kommer i tillegg, smiler Leif Tore Håland. Tilbud til Prima Jærens produsenter Prima Jæren-kolleksjonen av arbeidsklær og verktøy er å få kjøpt hos Rogaland Verktøy AS, Håland Industriområde, Bryne. Telefon 40 00 59 38 Ved å oppgi navn og slaktenummer vil dere få gode priser på alle varer i butikken. 10 11
PRIMA JÆREN En betydelig aktør innen kjøttbransjen med 650 millioner kroner i omsetning og en markedsandel på 20 prosent i regionen. PRIMA INNOVASJON Rugekasse for spennende matideer av alle slag PRIMA FEVANG Stykning av sau og lam PRIMA JÆREN KJØTT Stykning av storfe og gris PRIMA JÆREN SLAKT Slakt av gris, storfe og lam fra Jærregionen PRIMA KYLLING Stykning og utbeining av kylling Høststemning fra Solberg i Bjerkreim. NESTE UTGAVE AV INDREFILETEN KOMMER I UKE 8. Prima Jæren AS Næringsvegen 27 4365 Nærbø Tlf.: 51 79 86 00 Faks: 51 43 49 16 prima@prima.as www.prima.as Tekst og utforming: Bit Reklamekraft