Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Hamarregionen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Gregers, Hamar 22. april 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen 3. Flytting og pendling over grensen 4. Handel og trafikk over grensen 5. Europa 2020-strategiene og indikatorene 6. Utfordringer og muligheter i ulike deler av Indre Skandinavia 7. Hva med Hamarregionen
Interreg Sverige-Norge 2014-2020 www.ostforsk.no www.kau.se/gress
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningsutvikling i delområdene 1.1.1970-1.1.2014. Indeks 1970=100 155 150 145 140 Grenseløst samarbeid Indre Skandinavia Nordens grønne belte Distriktspolitisk virkeområde (A-C) Hele Norge 155 150 145 140 Grenseløst samarbeid Indre Skandinavia Nordens grønne belte Innenfor stødområde Hele Sverige 135 135 130 125 Norge 130 125 Sverige 120 120 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd i Indre Skandinavia 1.1.2009-1.1.2014 (Prosent) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring siste 5 år i prosent Innbyggere Årlig endringsrate 01.01.2014 2008-13 2013-14 Hamar 29 520 1,0 % 0,6 % Ringsaker 33 463 0,8 % 0,2 % Løten 7 546 0,6 % 0,9 % Stange 19 737 0,6 % 1,7 % Hamarregionen 90 266 0,8 % 0,7 % Kongsvinger 17 825 0,3 % 1,1 % Nord-Odal 5 118 0,4 % -1,4 % Sør-Odal 7 847 0,0 % 0,5 % Eidskog 6 253-0,4 % -0,5 % Grue 4 948-0,3 % -1,0 % Åsnes 7 544 0,1 % -0,7 % Våler 3 783-0,2 % -1,1 % Glåmdalsregionen 53 318 0,1 % 0,0 % Elverum 20 563 0,9 % 1,1 % Trysil 6 621-0,2 % -1,0 % Åmot 4 455 0,3 % 1,6 % Stor-Elvdal 2 699-0,3 % 2,2 % Engerdal 1 345-1,1 % -2,3 % Sør-Østerdal 35 683 0,4 % 0,7 % Rendalen 1 883-1,2 % -1,4 % Tolga 1 658-0,2 % -1,4 % Tynset 5 549 0,6 % -0,4 % Alvdal 2 432 0,3 % -0,7 % Folldal 1 631-0,2 % -1,4 % Os 2 013-0,1 % -1,1 % Nord-Østerdal 15 166 0,1 % -0,9 % HEDMARK 194 433 0,5 % 0,4 % NORGE 5 109 056 1,3 % 1,1 %
Sysselsetting/dagbefolkning i delområdene 1986-2013 (4. kvartal). Indeks 1990=100 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Arbeidsledighetsrate 1980-2013 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Endringene i arbeidsmarkedet har gitt økt flytting mellom Norge og Sverige og en netto økning i svenske arbeidsinnvandrere (..men økningen avtok gjennom 2012) Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB
Svensker på jobb i Norge Hvor mange? Flyttet til Norge (og i jobb) 27.062 (2012) Pendler fra Sverige 26.310 (2011) Sesongarbeidere mv. 29.484 (2011) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)
Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2011 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)
«Grenseinnflyttere» som andel av innbyggere 2011 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB
Jernbane og stamvegruter over grensen
Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) Kilde: Statens vegvesen
Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) Etter destinasjon og bostedsregion Kilde: Statistisk sentralbyrå
Sverige-Norge-programmet Europa 2020 - Overordnede mål Europa 2020 - Indikatorer Tematiskt mål 1 - Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Tematiskt mål 3 - Att främja små och medelstora företags konkurrenskraft Tematiskt mål 6 - Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Tematiskt mål 7 - Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Tematiskt mål 8 - Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Horisontella kriterier: (1) hållbar utveckling, (2) jämställdhet samt (3) icke-diskriminering och lika möjligheter 75 % av befolkningen i alderen 20-64 år skal være sysselsatt 3 % av EUs BNP skal være investert i FoU Redusere klimagassutslippene med 20 % sammenlignet med 1990. Øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket. Øke energi effektiviteten med 20 %. Andelen som slutter etter fullført grunnskoleutdanning skal være under 10 % og minst 40 % av de i alderen 30-34 år har fullført høyere utdanning eller tilsvarende En målsetting om å redusere fattigdom ved at minst 20 millioner mennesker løftes ut av faren for fattigdom og sosial eksklusjon Sysselsettingsrate fordelt på kjønn og aldersgruppen 20-64 år Totale bruttoutgifter på forskning og utvikling (FoU) Klimagassutslipp, basisår 1990 Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket Energi intensitet i økonomien (indikator Energibesparelse, som er under utvikling) Andelen som slutter etter fullført grunnskole utdanning og ikke tar videre utdanning eller er lærling Andelen høyere utdannelse i aldersgruppen 30-34 år Mennesker med fare for fattigdom og sosialekskludering (sammensetning av indikatorene nedenfor) Mennesker som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet Folk med fare for fattigdom etter sosiale overføringer Svært fattige mennesker, materielt sett
Forskning og utvikling - andel av BNP EUs mål 3% - Sveriges mål 4% - Norges mål 3% F&U ugifter (i mill. kr) BNP fylkesfordelt (i mill. kr) F&U andel av BNP Østfold 646 69 963 0,9 % Akershus 5 939 183 841 3,2 % Hedmark 179 48 654 0,4 % Sør-Trøndelag 6.909 92 407 7,5 % Nord-Trøndelag 245 32 352 0,8 % Norge, Fylkesfordelt 41 885 1 687 236 2,5 % Norge, Eurostat 1,8 % F&U ugifter (mill. kr) BNP fylkesfordelt (mill. kr) F&U andel av BNP Värmland 567 70 462 0,8 % Dalarna 580 80 077 0,7 % Västra Götaland 24 143 501 461 4,8 % Jämtland 167 37 245 0,5 % Västernorrland 840 77 419 1,1 % Sverige, länssfordelt 111 942 3 105 790 3,4 % Sverige, Eurostat 3,6 %
Samlede utslipp 1991 Samlede utslipp 2009 Endring 1991-2009 Reduksjon klimagass-utslipp EUs mål 20% fra 1990 Sveriges mål 17% fra 2005 Norges mål 30% fra 1990 Andel fornybar energi EUs mål 20% Sveriges mål 49% Norges mål 67,5% Østfold 1 589,5 1 619,7 +2 % Akershus 1 734,9 1 954,3 +13 % Hedmark 1 136,7 1 146,7 +1 % Sør-Trøndelag 1 592,1 1 726,2 + 8 % Nord-Trøndelag 995,8 1,111,7 +12 % Norge, Fylkesfordelt 36 468,3 35 506,4-3 % Norge, Eurostat +3 % Samlede utslipp 1990 Samlede utslipp 2009 Endring 1990-2009 Värmland 2 197,2 1 634,6-26 % Dalarna 2 351,2 1 872,2-20 % Västra Götaland 12 477,8 11 770,8-6 % Jämtland 1 173,7 949,1-19 % Västernorrland 2 823,7 1 738,5-38 % Sverige, länsfordelt 71 815,5 59 053,5-18 % Sverige, Eurostat -17 % Fornybar energi Sum energibruk Fornybarandel Østfold 8 440 12 898 65 % Akershus 8 261 14 817 56 % Hedmark 4 106 7 145 57 % Sør-Trøndelag 6 361 9 750 65 % Nord-Trøndelag 4 108 6 230 66 % Norge, Fylkesfordelt 126 931 218 350 58 % Norge, Eurostat 65 % Fornybar energi Sum energibruk Fornybarandel Värmland 8 400 17 400 50 % Dalarna 7 000 15 600 46 % Vätra Götaland 1 700 59 700 28 % Jämtland 2 100 4 800 44 % Västernorrland 15 400 26 400 62 % Sverige, länsfordelt 180 400 382 100 47 % Sverige, Eurostat 47 %
Skole avhoppere EUs mål maks 10% av 18-24 med grunnskole og ikke i utdanning Andel 20-24 med kun grunnskole Andel 30-39 med høy utdanning Østfold 36,6% 34,2 % Akershus 29,6% 45,8% Hedmark 35,7% 35,1% Sør-Trøndelag 25,7% 48,4% Nord-Trøndelag 31,8% 36,9% Norge, Fylkesfordelt 31,8% 44,0% Norge, Eurostat 17,4% 47,3% Utdanningsnivå EUs mål 40% av 30-34 med høyere utdanning Andel 20-24 med kun grunnskole Andel 30-34 med høy utdanning Värmland 17,6% 39,8% Dalarna 21,1% 36,7% Västra Götaland 18,3% 47,9% Jämtland 17,5% 42,0% Västernorrland 25,8% 41,9% Sverige, länsfordelt 19,1% 48,3% Sverige, Eurostat 9,7 % 45,8%
Utdanningsnivå i kommunene Her målt ved andelen 16+ med høyere utdanning i 2012 Hamar 32 % Ringsaker 20 % Løten 19 % Stange 24 % Hamarregionen 25 % Kongsvinger 19 % Nord-Odal 14 % Sør-Odal 16 % Eidskog 14 % Grue 16 % Åsnes 15 % Våler 16 % Glåmdalsregionen 17 % Elverum 27 % Trysil 17 % Åmot 20 % Stor-Elvdal 21 % Engerdal 16 % Sør-Østerdal 23 % Rendalen 18 % Tolga 27 % Tynset 25 % Alvdal 20 % Folldal 21 % Os 23 % Nord-Østerdal 23 % HEDMARK 22 % NORGE 29 %
Sysselsettingsrate 20-64 år EUs mål 75% - Sveriges mål 80% Sysselsatte personer Befolkning 20-64 år Andelen sysselsatte etter bosted, 20-64 år Østfold 121 227 162 470 74,6 % Akershus 263 347 326 394 80,7 % Hedmark 84 178 110 809 76,0 % Sør-Trøndelag 142 777 180 201 79,2 % Nord-Trondelag 59 960 75 188 79,7 % Norge, Fylkesfordelt 2 336 370 2 969 291 78,7 % Norge, Eurostat 79,6 % Sysselsatte personer etter bosted, 20-64 år Befolkning 20-64 år Andelen sysselsatte Grensependlerne Värmland 115 345 153 903 74,9 % +3,3% Dalarna 120 689 154 549 78,1 % +0,8% Västra Götaland 719 188 934 999 76,9 % +0,7% Jämtland 56 660 71 368 79,4 % +1,2% Västernorrland 105 165 134963 77,9 % +0,5% Sverige, länsfordelt 4 239 235 5 521 541 76,8 % +0,8% Sverige, Eurostat 80,0 %
Utvikling i sysselsetting/dagbefolkning 2007-2012 (4. kvartal). Prosent Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Jobber Endring Netto 2012 Q4 Siste 5 år Utpendling Hamar 19 108 3,9 % -4 772 Ringsaker 14 162 0,9 % 2 389 Løten 1 826 4,7 % 1 848 Stange 6 895 5,1 % 2 550 Hamarregionen 41 991 3,1 % 2 015 Kongsvinger 8 430-4,4 % -514 Nord-Odal 1 582-0,8 % 790 Sør-Odal 2 355-3,6 % 1 481 Eidskog 1 937 3,0 % 896 Grue 1 967-3,6 % 302 Åsnes 3 015 0,1 % 401 Våler 1 464-5,4 % 309 Glåmdalsregionen 20 750-2,7 % 3 665 Elverum 10 052 4,4 % 35 Trysil 2 790-4,6 % 314 Åmot 1 873 5,3 % 251 Stor-Elvdal 1 027-6,4 % 149 Engerdal 550-13,2 % 120 Sør-Østerdal 16 292 1,4 % 869 Rendalen 741-10,3 % 216 Tolga 620-2,2 % 258 Tynset 3 342-0,5 % -427 Alvdal 1 177 5,1 % 131 Folldal 662-10,9 % 186 Os 761-4,2 % 319 Nord-Østerdal 7 303-2,3 % 683 HEDMARK 86 336 0,8 % 7 232 NORGE 2 589 000 4,2 % 0 Nøkkeltall for sysselsetting i Hedmark Syss.grad Reg.ledige 20-66 år 2013 Hamar 75,0 2,6 Ringsaker 75,8 2,6 Løten 74,7 3,1 Stange 75,0 3,0 Hamarregionen 75,3 2,7 Kongsvinger 68,2 3,4 Nord-Odal 71,2 2,1 Sør-Odal 74,2 2,9 Eidskog 69,9 4,2 Grue 71,4 2,8 Åsnes 70,0 3,6 Våler 71,3 2,8 Glåmdalsregionen 70,4 3,2 Elverum 76,3 2,3 Trysil 72,0 4,7 Åmot 75,2 2,6 Stor-Elvdal 67,0 2,5 Engerdal 77,4 2,8 Sør-Østerdal 74,7 2,8 Rendalen 77,2 1,6 Tolga 81,4 1,5 Tynset 80,9 1,6 Alvdal 83,9 1,0 Folldal 79,7 2,0 Os 83,0 1,8 Nord-Østerdal 81,1 1,6 HEDMARK 74,3 2,8 NORGE 77,1 2,6
Arbeidsmarkedssituasjon i særstilling i Europa Yrkesdeltakelse. Andel av 15-64 i arbeid Arbeidsledighet i pst. (Tall for 2011 fra Nordregio)
Men viktig å få inn flere innvandrere i arbeidsmarkedet Sysselsatte 15-74 år Sysselsettingsgrad 15-74 år i prosent EU/EFTA, Nord- Amerika, EU/EFTA, Nord- Amerika, Australia Resten Australia Resten Alle Ikke innvandrer og New Zealand av verden Alle Ikke innvandrer og New Zealand av verden 0402 Kongsvinger 7 916 91 % 4 % 5 % 59,2 60,2 62,7 43,5 0403 Hamar 14 336 91 % 4 % 5 % 65,7 66,8 69,2 47,8 0412 Ringsaker 16 551 93 % 5 % 2 % 66,6 67,0 70,2 50,6 0415 Løten 3 674 94 % 4 % 2 % 65,0 65,5 65,9 47,1 0417 Stange 9 445 93 % 4 % 3 % 65,1 65,8 66,0 47,6 0418 Nord-Odal 2 372 96 % 3 % 1 % 62,0 62,1 64,8 55,6 0419 Sør-Odal 3 836 95 % 3 % 2 % 65,6 65,7 69,4 54,7 0420 Eidskog 2 833 94 % 4 % 2 % 60,6 61,6 56,0 36,7 0423 Grue 2 269 93 % 3 % 3 % 61,2 61,6 61,4 52,9 0425 Åsnes 3 416 95 % 3 % 2 % 60,9 61,8 56,0 38,0 0426 Våler (Hedm.) 1 773 94 % 5 % 1 % 62,2 62,3 65,3 47,9 0427 Elverum 10 087 93 % 3 % 3 % 66,9 68,0 65,9 46,4 0428 Trysil 3 104 92 % 7 % 1 % 62,5 63,2 65,9 28,9 0429 Åmot 2 124 94 % 5 % 1 % 65,8 66,3 68,0 40,0 0430 Stor-Elvdal 1 176 93 % 5 % 2 % 58,7 60,9 48,6 27,7 0432 Rendalen 957 96 %.... 67,2 67,5.... 0434 Engerdal 670 94 %.... 66,2 68,5.... 0436 Tolga 878 92 % 6 % 2 % 71,8 73,9 67,5 31,9 0437 Tynset 2 915 91 % 6 % 3 % 72,2 72,8 73,3 58,0 0438 Alvdal 1 308 95 % 3 % 2 % 75,3 76,2 81,8 42,3 0439 Folldal 848 96 %.... 71,1 71,8.... 0441 Os (Hedm.) 1 080 92 % 6 % 2 % 71,8 72,4 77,6 44,0 Hedmark 93 568 93 % 4 % 3 % 64,9 65,7 66,7 46,1 Hele landet 2 589 000 87 % 7 % 6 % 68,7 69,7 72,8 54,0
SWOT-analysen har fem målområden: Sysselsättning Forskning och utveckling Utbildning Klimat/energi Fattigdom och social exkludering
Sammanfattande SWOT Styrkor - Väl upparbetade kanaler för gränsregionalt samarbete - Gränspendlingen skapar goda arbetsmöjligheter för svenska gränskommuner - Välutvecklade kluster och centrumbildningar inriktade på regionala resurser och kompetenser Svagheter - Svag befolkningsutveckling i gränsnära landsbygdsdelar - Låg utbildningsnivå utanför större centrumkärnor - Outvecklade kommunikationsstråk försvårar kollektiva och energisnåla resor
Sammanfattande SWOT Möjligheter Nationella och regionala satsningar på fysisk infrastruktur Satsningar för att höja utbildningsnivån för ungdomar Ge stöd till gränsöverskridande forskning och utbildning för att utveckla områdets näringsliv Hot Energi- och klimatrelaterade förändringar kan skapa problem i vissa känsliga områden Bristande integration av utsatta grupper i samhället Utflyttningar av företag och kompetenser från området
Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og muligheter: Byregionene m/omland Regionforstørring rundt storbyene Grensen som attraksjon Fjellområdene Bruksortene
Smart spesialisering regionale fortinn Hva med Hamarregionen? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Jordbruk, næringsmidler og trevarer Bioteknologi/Heidner, Snowball/Lillehammer turist Treklyngen, Allbio, Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Høgskolen i Hedmark, Østlandsforskning, Sykehuset, Museene, Finans, konsulenter, rådgivende ingeniører HIG, HIL, SRM, Bioforsk, NINA Oslo, Ås, Lillestrøm, Trondheim og utlandet Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Bra i Hamar noe lavt i omlandet Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Hamar drar kreativ klasse Stort og bredt arbeidsmarked med potensial for regionforstørring Natur, kultur, urbane kvaliteter Infrastruktur Dobbeltspor og firefelt (men lite skjer på tvers) Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) 55 minutter to ganger i timen til en region som forventer 430.000 nye innbyggere og press Nærhet til grensen Mindre relevant for Hamarregionen Og hva finnes over grensen? Karlstadregionen, Falun-Borlänge og Fyrstad og Östersund Karlstads Universitet Högskolan i Dalarna Mittuniversitet Högskolan Väst Skogsindustri Bioøkonomi Stål og verksted Turisme Paper Province Compare Stål och Verkstad Visit Värmland --------- Tripple Steelix ITSdalarna Boomtown DalaSPORTSAcademy Byggdialog High Voltage Valley Destination Dalarna
Ulike former for grenseregionalt samarbeid Grenseoverskridende merverdi definert som: Nedbygge grensehindringer Utnytte grensen som ressurs Oppnå kritisk masse Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid
Takk for meg og lykke til med nye Interreg-prosjekter Morten Ørbeck, Østlandsforskning mo@ostforsk.no www.ostforsk.no www.kau.se/cerut