BEST - Beslutningsgrunnlag; tiltaksmetode tynnsjikttildekking Marianne Olsen FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen Norsk Vannforening 29.april 2009
1951: Oppstart magnesiumproduksjon. Dioksiner og andre klorerte forbindelser dannes som biprodukter 100000 10000 1000 100 10 1 Emissions of dioxins, TEQ g/yr 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 1975 +1990: Store utslippsreduksjoner 0 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 Year 1991 1995 1999 2003 0 ----- Log ----- Linear 2002: Magnesiumfabrikken nedlagt; direkte utslipp til sjø stoppet
ng/kg TE, våtvekt Har forurensningen gått ned? Torsk (lever) 10000 Des Des Siste utslippsreduksjon Aug Prøver etter 1990 er alle tatt i april-juni, og stort sett i mai. Prøver f.o.m. 2002 er tatt septembernovember. Mai Magnesiumfabrikken nedlagt 1000 Mai Nov. gruntv. 100 Nov. dypv. 10 Stasjon: Frierfj Stasjon: Breviksfj Stasjon: Såstein 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År
Dioksiner i torskelever; nedgang forklares av halvert fettinnhold i lever siste 10 år (Frierfjorden)? 50000 20000 10000 Frierfjorden Langesundsfjorden Såstein (Langesundsbukta) Jomfrulandområdet 200 000 100 000 50 000 Frierfjorden Langesundsfjorden Såstein (Langesundsbukta) Jomfrulandområdet TE PCDF/PCDD (ng/kg våtvekt) 5000 2000 1000 500 200 100 TE PCDF/PCDD (ng/kg fetttvekt) 20 000 10 000 5 000 2 000 1 000 500 50 200 20 100 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Våtvekt År 50 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Fettvekt År
Veien hit og videre 2004 Fase 1 Miljøtilstand, kilder og prioriteringer 2005 Fase 2 - Prosjekt Rein fjord helhetlig tiltaksplan; mulighetsstudie 2007 - Fase 3 - Prosjekt BEST beslutningsgrunnlag; realitetsbehandling 2011? Beslutningspunkt om tynnsjikttildekking
Veien hit og videre 2004 Fase 1 Miljøtilstand, kilder og prioriteringer 2005 Fase 2 - Prosjekt Rein fjord helhetlig tiltaksplan; mulighetsstudie 2007-2010 Fase 3 - Prosjekt BEST beslutningsgrunnlag; realitetsbehandling 2011? Beslutningspunkt om tynnsjikttildekking
Tidsutvikling basert på SEDFLEX-modellen Dioksiner i lever av torsk
Sedflex-modell: sjekket mot lange serier av data fra overvåkingen
Konklusjoner Fase 2: Lokalt forankret ønske om å framskynde reduksjon av miljøgifter i fisk og skalldyr
Tiltak må dekke store areal: ~ 10 km 2 (x 2) Hva er de økologiske konsekvensen? Kostnadsanslag tradisjonell tildekking: 300-500 mill
Tiltak må gjennomføres der effekten ønskes; liten transport over Breviksterskelen
Tiltak i ytre fjord har trolig størst verdi isolert sett; bosetning, rekreasjon, fiske m.m.
Alternativer med fokus på økologiske konsekvenser Mudring NEI Tildekking/isolering NEI Overvåket naturlig forbedring JA Tynnsjikt: JA Økt naturlig forbedring Passive tildekkingsmaterialer Aktive tildekkingsmaterialer
Veien hit og videre 2004 Fase 1 Miljøtilstand, kilder og prioriteringer 2005 Fase 2 - Prosjekt Rein fjord helhetlig tiltaksplan; mulighetsstudie 2007-2010 Fase 3 - Prosjekt BEST beslutningsgrunnlag; realitetsbehandling 2011? Beslutningspunkt om tynnsjikttildekking
VISJON: REIN FJORD I GRENLAND SFT: overordnet styring av helhetlig tiltaksplan FJORDFORUM OPTICAP FMTE Skipsverft Konsesjonsbelagte virksomheter og industrihavner Prosjekt BEST Mudring/dumping Delegerte bransjer Overvåkning Grenland Havn Norsk Hydro THINC (+diverse utredninger) Kildeavklaring Evt andre prosjekter; 1. Utvidet kartlegging av naturtyper 2. Kunnskapskart Grenland
Veivalg og resonnement Kunnskapsbehov Store areal Mulighetstudie - Risikovurdering - Scenarier - Kost/nytte - MILJØMÅL Realitetsvurdering - Effekter - Konsekvenser - Kostnader - Nytte - Beslutningsprosess Høyrisikoområder Mudring Ytre fjord Isolerende tildekking Thinc Naturtyper mm Opticap Tynnsjikttildekking Felttest FMTE FMTE + Industri Grenland SFT/FMTE + Hydro 2004 2005 2006 2007-2010 (?) Fase 1 Fase 2 Fase 3 2011? Beslutning
BEST: Beslutningsgrunnlag for tiltaksmetode tynnsjikttildekking Prosjekteier SFT FJORDFORUM Prosjektansvarlig FMTE Koordineringsgruppe Referansegruppe Prosjektleder FMTE Effekter Konsekvenser Nytte Kostnader Sammenstilling Thinc o.a. NH-styrte prosjekter Opticap Marin Naturtypekartlegging Kunnskapskart
??? Arbeidspakke 1 Effekter av tildekking Arbeidspakke 2 Konsekvenser av tildekking Arbeidspakke 3 Nytte av tildekking Arbeidspakke 4 Kostnader og gjennomføring av tildekking??? - Hvordan påvirker tråling tildekking? - Hvordan er effekten på dioksinfluks? - Er bioturbasjonen lik overalt, og god nok? - Er alle kilder stoppet? - Hva betyr resuspensjon? - Er det områder som ikke bør tildekkes? - Hvor viktige er i så fall disse områdene for effekten av tiltaket??? - Hvor store arealer kan behandles??? - Er modellen tilstrekkelig kalibrert? - Hvordan påvirkes scenariene? - Hvordan gjennomføre tildekkingen? - Hvilke faktorer påvirker gjennomføringen?? Arbeidspakke 5 Sammenstilling, Kommunikasjon, informasjon og rapportering - Hvordan kommunisere best? - Beslutningsprosess??
Jens Skei, Morten Schaanning, Hans Chr. Nilsson (NFR 2005, Hydro 2007-2009) Thinc og Opticap Steering Committee NGI, NIVA, Secora, Agder Marine, NOAH, Hustadmarmor, SFT og Forskningsrådet Project Manager Espen Eek, NGI Deputy Dr. Gerard Cornelissen, NGI Reference Group SFT, Miljøvernere and other stakeholders Quality assurance Gijs Breedveld, NGI WP 1 Placement technology Pl.:Secora NGI ansv.:audun Hauge WP 2 Effect of thin caps on chemical quality Pl.: NGI, Gerard Cornelissen WP 3 Effect of capping on bentic fauna Pl.: NIVA NGI ansv.:amy Oen
Forsøksoppsett i bokser på Solbergstrand SPI image sampling area Oct. 2007 Test substance
Materialer i forsøk 1. Suspendert kalk: to kvaliteter(hustadsmarmor) 2. Miljøgips: knust kalk (NOAH) 3. Sand (Drøbak 0-8 mm) 4. Hyperitt (NCC Valberg) 5. Kuttet leire: opprinnelig sjøbunn, to kvaliteter 6. Aktivt kull: pulver 7. Lignin
Dagen etter tilsetting CT CC CS SA LG PL HY MF MC
Biologiske effekter Oxic layer (mm) U-O2 (µmol m-2 h-1) R-SiO4 (µmol m-2 h-1) R-PO4 (µmol m-2 h-1) R-NH4 (µmol m-2 h-1) U-NO3 (µmol m-2 h-1) CT Control 6 546 82 7.3 17 4.7 SA Natural sand 16 576 59 7.0 17 6.3 HY Machined sand 10 572 66 8.5 27 4.2 CS Clay suspended 6 587 50 7.3 27 3.9 CC Clay cut 8* 396 53 6.4 18 6.0 AC Active carbon 5 569 62 5.9 15 7.6 LG Lignin 4* 757 52 13.0 23 17.2 PL CaSO4 5* 626 10 1.3 27* 8.1 MC CaCO3 coarse 5 533 18 3.8 15 0.9 MF CaCO3 fine 3 567 16 0.4 15 8.6 Significant diff. - - s s ns ns Bact. prod. (mgc m-2 d-1) 32 53 27 52 30 119 37 97 91 117 - Foraminifers (N) Oligochaetes (N) 279 10 559 208 12 514 215 13 705 318 10 420 225 2 500 302 4 337 226 0.3 336 110 0.7 242 179 0.0 280 168 0.7 97 ns s s Oxygen Nutrients Bacteria Meiofauna Abundance (N) Nematodes (N) Species (S) Diversity (H) Fjord quality criteria 132 27 3.8 "Good" 101 23 3.6 "Good" 138 19 3.1 "Good" 109 17 2.9 "Less good" 64 17 3.4 "Good" 71 14 3.1 "Good" 56 9 2.0 "Less good" 27 5 1.5 "Bad" 55 9 2.1 "Less good" 25 6 1.8 "Bad" ns s s - Macrofauna
log Kd (L/kg) Eksempel bindingsevne PCB-28 9 8 7 6 5 4 3 Hustad RFT3 Hustad SK13 Knust kalk NOAH Miljøgips Hyperitt Sand Kuttet leire Lignin softwood Lignin Hardwood Bergen sediment AC
Felttest i Grenland (Thinc og Opticap) Utleggingsteknikk Effekt av tildekking: Fluks og tilgjengelighet av miljøgifter Effekt på bunnfauna
Planlagte tildekkings-områder i Eidangerfjorden og Ormefjorden rt kart (DYNAMOD) viser sannsynlige bunnforhold i ytre Grenlandsfjordene. r = dype bassenger med terskler, lyseblå og mørkebrune arealer = bløtbunn, r = sandigere bløtbunn, gule og røde arealer = hardbunn. 1000 ngte/kg 1200 ngte/kg
Plan for forsøksfeltene rt kart (DYNAMOD) viser sannsynlige bunnforhold i ytre Grenlandsfjordene. r = dype bassenger med terskler, lyseblå og mørkebrune arealer = bløtbunn, r = sandigere bløtbunn, gule og røde arealer = hardbunn. Eidangerfjorden: 100 m 1 felt + kontroll 200 m x 200 m 2 kg/m 2 AC + 5 cm leire el bentonitt Ormerfjorden: 30 m 4 felt + kontroll 100 m x 100 m 2 kg/m 2 AC + 5 cm leire 5 cm Knust kalk 5 cm Skjellsand 5 cm Leire
Teknisk løsning utlegging
Beslutningsprosess Ulike dekkmasser Resuspensjon Økologisk sårbarhet Metode Kjemisk effekt Scenarier Usikkerhet Respons i biota Kostnad Nytte Beslutningsgrunnlag?