Prosjekt: Oppdragsgiver: For NGI. Sammendrag

Transkript

1 Opticap Effektivitet av tynntildekking målt som redusert tilgjengelighet og spredning av miljøgifter etter testtildekking i Eidangerfjorden og Ormefjorden R 28. mars 2012

2

3 Prosjekt Prosjekt: Opticap Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Effektivitet av tynntildekking målt som redusert tilgjengelighet og spredning av miljøgifter etter testtildekking i Eidangerfjorden og Ormefjorden Dato: 28. mars 2012 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Norges forskningsråd Jørn Lindstad For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Espen Eek Amy M P Oen Espen Eek Sammendrag Forskningsprosjektene Thinc og Opticap, tester utleggingsteknikker og effekt av tynntildekking av forurensede sedimenter. Hensikten er å studere følgende problemstillinger under realistiske feltforhold: Teknisk gjennomføring av tynntildekking på m dybde Effektiviteten til tynntildekking med hensyn på å redusere tilgjengelighet og spredning av miljøgifter Bi-effekter på bunnfauna For å øke kunnskapen om disse tema under realistiske feltforhold, ble det gjennomført felteksperimenter som en viktig del av aktivitetene innenfor både

4 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Side: 4 Thinc og Opticap. En plan for tildekking av fire testfelt i Grenlandsfjordene (ett i Eidangerfjorden og tre i Ormefjorden), ble utarbeidet av NGI og NIVA i samarbeid med Agder Marine, Secora, NOAH, Hustadmarmor, SFT og Hydro (NIVA 2008; NGI, 2009). Fylkesmannen i Telemark (FMTe) ga 10. august 2009 tillatelse til mudring av forurensede masser, mudring av rene masser og tildekking med rene masser i forbindelse med dette arbeidet. Tildekking av de fire testfeltene i ble gjennomført i september Hovedfokus i denne rapporten er å rapportere den kjemiske tilstanden på testfeltene før tildekking er gjennomført, samt å beskrive metoder og resultater fra in situ målinger av sediment til vann fluks (utlekking) av dioksiner og konsentrasjon av dioksiner i vann 5 10 cm over sjøbunnen. Resultatene viser, som forventet, at utlekking av dioksiner fra de tildekkede testfeltene er lavere enn fra testfeltet uten tildekking og at konsentrasjonen av dioksiner over testfeltene med tildekking var lavere enn over feltet uten tildekking, dette tilsvarte en reduksjon i utlekkingen på 35 % til 95 %. Resultatene viser også tildekkingen med kalk gir den største reduksjonen i utleking sammenlignet med utlekkingen fra referansefeltet uten tildekking (72 % 95 %). Fra feltene tildekket med bare leire og leire og aktivt kull i Ormerfjorden (30 m vanndyp) var reduksjonen på hhv. 51 % til 82 % og 53 % til 77 %. På testfeltet dekket med aktivt kull og leire på 100 m dyp i Eidangerfjorden ble det målt en redusert utlekking på 36 % til 68 %. Effektiviteten av tildekking med aktive materialer der tykkelsen av tildekkingen er mindre enn blandingsdypet kan påvirkes av hvor raskt miljøgifter overføres fra sedimentpartikler til partiklene i det aktive materiale. Denne overføringen kan ta lang tid og er avhengig av intensiteten som bunndyrene blander sedimentet og det aktive materialet med. Nytt materiale som sedimenterer på sjøbunnen etter tildekkingen og inneholder forurensning kan redusere effekten hvis innblanding i tildekkingen ikke skjer raskt nok. Den høyere effektiviteten, målt som redusert utlekking på kalkfeltet, kan forklares med noe større tykkelse av tildekkingen på dette feltet sammenlignet med testfeltene med aktivt kull. Den lavere effektiviteten målt på leirfeltet kan ikke forklares med liten tykkelse, siden dette feltet hadde det tykkeste tildekkingslaget (NGI/NIVA, 2011) Betydningen av tykkelsen av tildekkingen stemmer overens med funnene i mesocosm forsøkene gjort på NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand (Josefsson et al. 2012).

5 Innhold Dokumentnr.: R Side: 5 1 Innledning 6 2 Kartlegging av testfeltene før tildekking Konsentrasjoner av PCDD/F i sediment og porevann Aktivitetsgradient over sedimentvann grenseflaten på testfeltene 9 3 Kjemisk karakterisering av tildekkingsmasser 10 4 Overvåkning av testfeltene etter tildekking Oversikt over overvåkning og metodebeskrivelse Konsentrasjoner av TOC (eller AC) og miljøgifter i sediment Konsentrasjoner av organiske miljøgifter ved bruk av passive prøvetakere Overvåkning rett etter tildekking Overvåkning 8 måneder etter tildekking Overvåkning 14 måneder etter tildekking Overvåkning 20 måneder etter tildekking Overvåkning 23 måneder etter tildekking 17 5 Vurdering av kjemiske effekt av tynntildekking Fluks av dioksiner fra testfeltene Konsentrasjoner av dioksiner i vannet like over sjøbunnen 18 6 Miljøgifter i indikatororganismer 20 7 Konklusjoner 20 8 Referanser 21 Vedlegg Vedlegg A: Konsentrasjoner av PCDD/F i vannet ved Breviksterskelen Vedlegg B: Analyseresultater fra passive prøvetakere Kontroll- og referanseside

6 Side: 6 1 Innledning Forskningsprosjektet Opticap gjennomføres av NGI, NIVA, Agder Marine, Hustadmarmor, Fiskerstrand verft, Secora og NOAH (med økonomisk støtte fra Forskningsrådet, Secora, Agdermarine, Hustadmarmor, Fiskerstrand verft, NOAH, Norsk Hydro og SFT). Hensikten med dette prosjektet er å øke kunnskapen om tynntildekking av forurensede sedimenter, mer spesifikt om: Teknisk gjennomføring av tynntildekking på m dybde Effekt av tynntildekking på tilgjengelighet og spredning av miljøgifter Effekt på bunnfauna En viktig del av prosjektet er å utføre feltstudier av tynn tildekking. Prosjektet har gjennomført slik uttesting i felt i tre ulike områder: 1. Uttesting av utleggingsteknikk i forbindelse med tildekking på dypvannsdeponi ved Malmøykalven 2. Uttesting av passive og aktive materialer i tynne lag i Grenlandsfjordene 3. Uttesting av tildekking på sediment forurenset med tributyltinn (TBT) ved Fiskerstrand verft i Møre og Romsdal. En plan for tildekking av fire testfelt i Grenlandsfjordene (ett i Eidangerfjorden og tre i Ormefjorden), ble utarbeidet av NGI og NIVA i samarbeid med Agder Marine, Secora, NOAH, Hustadmarmor, SFT og Hydro (NIVA 2008; NGI, 2009). Fylkesmannen i Telemark (FMTe) ga 10. august 2009 tillatelse til mudring av forurensede masser, mudring av rene masser og tildekking med rene masser i forbindelse med dette arbeidet. Tildekking av de fire testfeltene i ble gjennomført i september Tildekkingen av testfeltene ble gjort som et samarbeid mellom Opticap og forkningsprosjektet Thinc finansiert av Norsk Hydro. Resultatene fra den tekniske gjennomføringen av tynntildekking er dokumentert i Erfaringsrapporten (NGI, 2011). I Erfaringsrapporten utredes bakgrunnen for arbeidet med tynntildekking, dokumentasjon av oppnådd tykkelse av tildekkingen, hvilke problemer som oppstod underveis med tanke på å illustrere hva som er viktig for å oppnå en optimal tynntildekking i full skala, samt en evaluering av tids- og kostnadseffektivitet av tildekkingen. Hovedfokus i denne rapporten er å rapportere den kjemiske tilstanden på testfeltene før tildekking er gjennomført, samt å beskrive metoder og resultater fra in situ målinger av sediment til vann fluks (utlekking) av dioksiner og konsentrasjon av dioksiner i vannet 5 10 cm over sedimentet. Resultatene brukes til å vurdere effektiviteten til tynntildekkingen på testfeltene i å redusere dioksin utlekking. Opptak i organismer og fluks av dioksiner målt i boxcosmforsøk og Bieffekter på bunnfauna beskrives i egne rapporter (NIVA, 2011 og NIVA, 2012).

7 Side: 7 2 Kartlegging av testfeltene før tildekking Grenlandsfjordene er sterk forurenset av klorerte forbindelser, særlig av dioksiner, heksaklorbensen (HCB), oktaklorstyren (OCS) og til dels også av kvikksølv (Hg). Dette er påvist i en rekke undersøkelser av sedimentet, blant annet i 1990, 2000 og 2005 (FMTe tiltaksplan fase 2, 2006). Før testtildekking ble det gjennomført en kartlegging av sjøbunnen på testfeltene i Grenlandsfjordene (Figur 1, tre testfelt og ett referansefelt i Ormefjorden og ett testfelt og ett referansefelt i Eidangerfjorden). Mudringsområde FE6 Referense FE5 Leire m/ac Figur 1 Kart som viser plassering av testfeltene i Grenlandsfjordene. 2.1 Konsentrasjoner av PCDD/F i sediment og porevann Feltarbeidet ble gjennomført på et tokt med FF Trygve Braarud, i perioden mai Det ble tatt sedimentprøver (0-2 cm) i hvert testfelt ved bruk av Van Veen sedimentprøvetakere. Sedimentprøvene ble analysert for dioksiner (total konsentrasjon i sediment), og benyttet til å analysere konsentrasjoner av dioksiner i porevann. Tabell 1 viser total konsentrasjon av PCDD/F-forbindelser i sediment på testfeltene i Grenlandsfjordene (Ormefjorden og Eidangerfjorden). Resultatene er sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for innhold av PCDD/F i sediment og sjøvann (Klif, 2007), der konsentrasjoner ng/kg TEQ tilsvarer tilstandsklasse IV (dårlig) og verdier over 500 ng/kg TEQ tilsvarer tilstandsklasse V

8 Side: 8 (svært dårlig). Konsentrasjonsnivåene i sediment er 3-5 ganger høyere i Ormefjorden (tilstandsklasse V) enn i Eidangerfjorden (tilstandsklasse VI). Verdiene er lavere enn konsentrasjoner av PCDD/F-forbindelser målt tidligere i sediment tatt fra Breviksterskelen som er ca ng/kg TEQ (Cornelissen et al. 2010). Imidlertid er konsentrasjonsnivåene i sediment i Ormefjorden og Eidangerfjorden ganger høyere enn i sediment tatt fra Østersjøen (Cornelissen et al., 2008). Tabell 1 Total konsentrasjoner av PCDD/F i sedimentene (0-2 cm) før tildekking i testfeltene i Ormefjorden og Eidangerfjorden, målt med Soxlett total ekstraksjon. Før tildekking. Ormefjorden Eidangerfjorden PCDD/F forbindelser Kalk Leire AC +leire Ref AC+ leire Ref (felt O1) (felt O2) (felt O3) (felt O4) (felt E5) (felt E6) ng/kg TS ng/kg TS ng/kg TS ng/kg TS ng/kg TS ng/kg TS 2378-TCDF PeCDF PeCDF HxCDF HxCDF HxCDF HxCDF HpCDF HpCDF OCDF TCDD PeCDD HxCDD HxCDD HxCDD HpCDD OCDD Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) Konsentrasjoner av dioksiner i porevann, ble målt ved å riste POM-17 (polyoxymetylen med tykkelse 17 µm) sammen med sediment og vann til POM kom i likevekt med de organiske miljøgiftene i vannfasen. Ved å måle innhold av organiske miljøgifter i POM og benytte etablerte fordelingskoeffisienter mellom POM og sjøvann, er det mulig å beregne konsentrasjonen av organiske miljøgifter i porevann. Tabell 2 presenterer porevannskonsentrasjoner målt med POM-17 passive prøvetakere i ristetester som er rundt 1-2 pg/l TEQ. Det er ikke utarbeidet grenseverdier for PCDD/F i porevann (Klif, 2007), men konsentrasjonene er langt over bakgrunnskonsentrasjoner av porevann målt i sediment fra Østersjøen

9 Side: 9 (0,002 pg/l, Cornelissen et al., 2008). Imidlertid er en faktor 20 lavere enn porevann i sediment ved Breviksterskelen (20 pg/l, Cornelissen et al., 2010). Tabell 2 Porevannskonsentrasjoner av PCDD/F i sedimentene (0-2 cm) fra testfeltene i Ormefjorden og Eidangerfjorden, målt med POM-17 passive prøvetakere. Før tildekking. Ormefjorden Eidangerfjorden AC AC+ PCDD/F Kalk Leire +leire Ref leire Ref forbindelser (felt O1) (felt O2) (felt O3) (felt O4) (felt E5) (felt E6) pg/l pg/l pg/l pg/l pg/l pg/l 2378-TCDF 1,55 1,32 1,68 1,06 2,76 3, PeCDF 2,06 1,74 2,34 1,56 3,85 5, PeCDF 0,62 0,55 0,69 0,48 1,12 1, HxCDF 2,43 1,81 2,35 1,64 3,81 5, HxCDF 1,02 0,80 1,17 0,77 2,10 2, HxCDF 0,30 0,25 0,34 0,22 0,50 0, HxCDF 0,25 0,31 0,44 0,30 0,48 0, HpCDF 1,82 1,40 1,98 1,28 2,75 4, HpCDF 0,92 0,65 0,98 0,60 1,39 2,07 OCDF 2,44 1,68 3,81 6, TCDD 0,02 0,03 0,01 0,02 0,04 0, PeCDD 0,13 0,11 0,14 0,09 0,25 0, HxCDD 0,08 0,07 0,09 0,06 0,11 0, HxCDD 0,16 0,12 0,16 0,11 0,23 0, HxCDD 0,11 0,10 0,11 0,08 0,18 0, HpCDD 0,34 0,28 0,38 0,25 0,51 0,76 OCDD 0,27 0,22 0,29 0,19 0,35 0,57 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) 1,12 0,95 1,21 0,83 1,99 2, Aktivitetsgradient over sedimentvann grenseflaten på testfeltene Aktivitetsgradient beskriver det kjemiske forhold mellom porevann og vann over sjøbunnen. For å beregne aktivitetsgradienten over sedimentvann grenseflate på testfeltene er det benyttet porevannskonsentrasjonene av PCDD/F i sediment fra de ulike feltene (Tabell 2) og konsentrasjoner av PCDD/F målt i overflatevann ved Breviksterskelen (Tabell A1 i vedlegg A). Det var ikke målt vannkonsentrasjoner ved testfeltene før tildekking var gjennomført, men siden vannkonsentrasjoner er mer homogen enn porevannskonsentrasjoner er det rimelig å benytte vannkonsentrasjon målt tidligere ved Breviksterskelen (Cornelissen et al., 2010) som er 0,02-0,1 pg/l, altså lavere enn porevannskonsentrasjonene. Figur 2 presenterer forhold mellom kjemisk aktivitet i porevann i sediment og vann over sjøbunn. Porevannskonsentrasjonene er en faktor 5-25 høyere enn konsentrasjonene i vannet over bunnen, noe som betyr at retningen på dioksin-

10 Side: 10 fluksen vil være ut av sedimentet til vannet over. Hensikten med tynn tildekking er blant annet å stanse denne fluksen. a porewater / a water Figur 2 Forholdet mellom kjemisk aktivitet i porevann og i vannet over før tildekking. 3 Kjemisk karakterisering av tildekkingsmasser I Ormefjorden ble det etablert 3 testfelt som ble dekket med mudret leire, knust kalk og mudret leire blandet med AC. I Eidangerfjorden ble etablert ett testfelt tildekket med mudret leire blandet med AC. I tillegg ble det etablert referansefelt i både Ormefjorden og Eidangerfjorden. Tabell 3 gir en oversikt over testfeltene og tildekkingsmateriale (se Erfaringsrapporten for detaljer: NGI, 2011). Tabell 3 Felt Testfelt O1, Ormefjorden Testfelt O2, Ormefjorden Testfelt O3, Ormefjorden Testfelt O4, Ormefjorden Testfelt E5, Eidangerfjorden Testfelt E6, Eidangerfjorden Oversikt over testfeltene, tildekingsmateriale og gjennomførte tildekkingen (tatt fra NGI, 2011). Vann- Dyp (m) Størrelse testfelt (m 2 ) Type tildekkingsmateriale og menge masse utlagt Knust kalk fra NOAH (750 t ts) Mudret leire (463 m 3 = 440 t ts) Mudret leire og AC (222 m 3 = 211 t ts leire+ 20,4 t AC) Referansefelt, ingen tildekking Mudret leire og AC (938 m 3 = 891 t ts leire+ 58,8 t AC) Referansefelt, ingen tildekking Målt tykkelse etter utlegging (cm) Gjenfunnet tildekkingsmasse i feltet (% utlagt) 2,1 ± 1,2 42 3,7 ± 1,1 80 1,1 ± 0, ,2 ± 0,

11 Side: 11 De massene som er benyttet i denne felttesten er karakterisert med hensyn på sorpsjonsegenskaper og en rekke andre materialegenskaper beskrevet i NGIrapport (NGI, 2011). 4 Overvåkning av testfeltene etter tildekking 4.1 Oversikt over overvåkning og metodebeskrivelse For å dokumentere effektiviteten med hensyn på å redusere tilgjengelighet og utlekking av dioksiner til tynntildekking med de ulike tildekkingsmassene er det gjennomførte overvåkning over en periode på 20 måneder. Tabell 4 oppsummerer denne delen av overvåkningen på testfeltene. Denne rapporten beskriver metoder og resultater fra overvåkning av dioksinkonsentrasjonen i vannet 5 10 cm over sjøbunnen målt med passive prøvetakere og utlekking fra sjøbunnen på testfeltene målt med flukskamre. Resultater fra målinger av AC-innhold i sedimentet på testfeltene etter tildekking der det er brukt AC er også beskrevet her. Tabell 4 Overvåkning gjennomført for å vurdere kjemisk effekt av tiltak testfeltene i Ormefjorden og Eidangerfjorden. Parametre og måle metode Høst 2009 (rett etter tiltak) Vår 2010 (8 mnd etter tiltak) Høst 2010 (14 mnd etter tiltak) Vår 2011 (20 mnd etter tiltak) Sommer 2011 (23 mnd etter tiltak)* Mengde av TOC/AC i sediment X 1) X X Konsentrasjoner av Hg i sediment X 2) Konsentrasjoner av dioksiner i sediment X X Konsentrasjoner av dioksiner i porevann ved bruk av POM X? Konsentrasjoner av dioksiner i vannsøyle cm over X 3) X X X X sedimentoverflaten ved bruk av POM Fluks av dioksiner fra sediment til vannsøyle ved bruk av flukskamre og SPMD X 3) X X X X Bioakkumulering av Hg og dioksiner i X X organismer 1) NIVA har målt innhold av TOC i sedimentkjerner tatt fra de ulike testfeltene etter tildekking, resultatene er rapportert i Erfaringsrapporten (NGI, 2011) 2) NIVA har målt innhold av Hg i sedimentkjerner tatt fra de ulike testfeltene etter tildekking, resultatene er rapportert i Erfaringsrapporten (NGI, 2011) 3) Kun utsettelse av POM og flukskamre

12 Side: Konsentrasjoner av TOC (eller AC) og miljøgifter i sediment På testfeltene som ble dekket med AC ble innholdet av AC i sedimentet etter tildekking målt ved å måle innholdet av totalt organisk karbon (TOC) i kjerneprøver tatt på testfeltene. Innholdet av TOC på testfeltene med AC justert for TOC på referansefeltet uten tildekking ble antatt å stamme fra tilsatt AC. Andelen AC i sedimentet ble så beregnet fra innholdet av TOC i rent AC (80%). AC innholdet ble analysert i sedimentkjerner tatt i oktober 2009, mai 2010 og juni 2011 (1, 8 og 20 måneder etter tildekkingen) for å kunne se om vertikal fordelingen av AC endret seg med tiden. TOC (samme som ble benyttet i ACbestemmelsen her) og kvikksølv (Hg) i kjerneprøven tatt i 2009 ble også presentert og diskutert i erfaringsrapporten fra selve gjennomføringen av tiltaket (NGI/NIVA 2011). Over tid kan innhold av AC og Hg i tildekkingslaget benyttes for å vurdere om tildekkingslaget holder seg på plass, innblanding i opprinnelig sediment samt ny sedimentasjon av partikler fra utenfor testfeltene eller fra land. Innholdet av AC i sedimentet på testfeltene er viktig også for å vurdere effektiviteten målt med de ulike metodene cm 1-2cm 2-3cm 3-5cm 5-7cm okt-09 May 2010 May cm 9-11cm Figur 3 AC i sediment på testfelt i Ormefjorden

13 Side: 13 % AC per ts Sedimentdyp 0-1cm 1-2cm 2-3cm 3-5cm 5-7cm 7-9cm 9-11cm okt-09 mai-10 Jun 11 Figur 4 AC i sediment på testfelt i Eidangerfjorden. AC-innholdet på testfeltet i Ormefjorden var 4,2 % i den øverste cm av sedimentet og <0,5 % under dette dypet en måned etter tildekkingen. Dette stemmer godt overens med SPI-undersøkelsen som ble gjort samtidig, som fant en tykkelse på tildekkingslaget med AC på 1,1 ± 0,6 cm. AC-innholdet målt i 2010 og 2011 viser at AC er blitt blandet ned til om lag 5 cm dyp i sedimentet og med et AC innhold på 2 3 % i de øverste 3 cm. Den totale mengden AC gjenfunnet på feltene er noe større beregnet fra AC innholdet målt i 2010 og 2011 enn målt i Dette betyr at det er lite sannsynlig at det har forsvunnet AC fra testfeltet etter målingen i 2009 og at mengden AC igjenfunnet på testfeltet i Ormerfjorden kan være noe høyere enn det som er rapportert i NGI/NIVA I sedimentet på testfeltet i Eidangerfjorden ble det funnet 1 2 % AC i hele sedimentkjernen ned til 9 cm dyp. En så omfattende innblanding av AC i sedimentet viker mindre sannsynlig og det kan tenkes at forskjeller i bakgrunns TOC mellom Referanse feltet og testfeltet er årsaken til at det tilsynelatende er funnet AC i hele det undersøkte sedimentprofilet. 4.3 Konsentrasjoner av organiske miljøgifter ved bruk av passive prøvetakere Effekt av tildekking kan dokumenteres ved å måle reduksjon i tilgjengelighet av miljøgifter i porevann og overflatevann samt reduksjon i fluks av miljøgifter fra sediment til vann. Siden målinger av organiske miljøgifter i vannprøver ofte har

14 Side: 14 for høye deteksjonsgrenser er bruk av passive prøvetakere ofte nødvendige for å kunne detektere lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter i sjøvann. Målinger gjort med passive prøvetakere gir også fritt løste konsentrasjoner av organiske miljøgifter som er den biotilgjengelige fraksjonen og dermed den mest risikorelevante fraksjonen av organiske miljøgifter i vann. Ved måling av konsentrasjon av miljøgifter i porevann med passive prøvetakere har den vanligste metoden vært å riste det passive prøvetaker materialet sammen med sediment og vann til likevekt mellom innholdet av organiske miljøgifter i de tre fasene er oppnådd. Ved å måle innhold av organiske miljøgifter i den passive prøvetakeren og benytte etablerte fordelingskoeffisienter for materialet, er det mulig å beregne konsentrasjonen av organiske miljøgifter i porevann. En viktig utfordring med denne metoden er at fordi prøvene ristes i laboratoriet til systemet er i likevekt kan prøvene oppnå en likevekt mellom sediment tildekkingsmateriale og vann som ikke reflekterer den reelle situasjonen i sedimentet på de tildekkede områdene. Det vil si at konsentrasjoner av organiske miljøgifter i porevann kan være lavere enn faktiske konsentrasjoner i porevann i feltet. Bruk av POM som passive prøvetakere i vannsøyle gir et tidsintegrert gjennomsnitt av den løste konsentrasjonen av miljøgifter i vannet. NGIs flukskammer er utviklet for å måle frigjøring av organiske miljøgifter fra sedimentoverflaten til vannet over sjøbunnen. Inne i flukskammeret er det montert en SPMD passive prøvetakere som fungerer som absorberer de organiske miljøgiftene som lekker ut fra sedimentoverflaten. For å få tilstrekelig deteksjon av dioksiner i SPMD gjennom tildekkingslag er det nødvendig at kamrene står utplassert på sjøbunnen i 6 måneder før de hentes inn. SPMD membranen analyseres for mengde oppsamlet dioksiner og spredningen beregnes fra mengde dioksiner i sorbenten, eksponeringstid og eksponert areal, og angis som mengde miljøgift pr. areal og tid (ng/m 2 /d).

15 Side: 15 Figur 5 Bilde tatt under utsetting av NGIs flukskammer Bioakkumulering av miljøgifter i organismer Bioakkumulering undersøkes ved å måle innhold av dioksiner i organismer innsamlet fra test- og referansefelt ca. 1 år etter utlegging. Fordel med en slik undersøkelse er at man direkte måler opptaket av miljøgifter i organismer i vedvarende kontakt med det aktuelle sedimentet. Detaljene vedr. metoden er dokumentert av NIVA Overvåkning rett etter tildekking Etter utlegging av dekklagene i september 2009, ble det gjennomført et tokt med FF Trygve Braarud, UiO, i perioden Hovedmålsettingen med toktet var å dokumentere tykkelse og jevnhet av de utlagte massene (NGI 2011). I tillegg ble det samlet inn prøver for analyser av bunnfauna og biogeokjemiske prosesser (Schaanning og Allan, 2012), samt at det ble plassert tre flukskammer per testfelt med SPMD-membraner som sorbent inne i kammeret for å måle utlekking fra testfeltene, med 17 µm tykke polyoxymetylen (POM-17) passive prøvetakere plassert utenfor kamrene for å måle dioksinkonsentrasjon i vannet like over testfeltene. 4.5 Overvåkning 8 måneder etter tildekking 8 måneder etter utlegging, ble det gjennomført et tokt med FF Trygve Braarud i perioden mai Det ble tatt tre sedimentkjerner i både testfelt O3 (leire og AC feltet i Ormefjorden) og E5 (leire og AC feltet i Eidangerfjorden).

16 Side: 16 Kjerneprøvene ble snittet i følgende seksjoner: 0-1, 1-2, 2-3, 3-4, 4-6, 6-8 og 8-10 cm og analysert for innhold av TOC i alle sediment prøver. Flukskammer og POM-17 satt ut i oktober ble hentet fra alle testfeltene i Ormefjorden. Men det var kun nok POM-17 for analyse fra O1 (kalk feltet i Ormefjorden) og O4 (referansefeltet i Ormefjorden). På enkelte av SPMDmembranene var det tydelig forurensing av sediment på selve membranen. Og inne i ett av kamrene hadde det satt seg vannlevende organismer som viste at kammeret ikke hadde blitt plassert riktig på sjøbunnen. Dioksin innholdet SPMD fra disse kamrene ble ikke tatt med i den videre databehandlingen. Dette gjelder også dersom tilsvarende feileksponering ble oppdaget på flukskamre i den videre overvåkningen. Etter innhentingen ble ny SPMD og POM-17 montert hhv inni og utenfor kammeret, og 3 flukskamre ble plassert ut per testfelt i samme posisjoner som i oktober. På stasjonene i Eidangerfjorden var tauet som flukskamrene var festet til land med kuttet. Disse kamrene ble forsøkt varpet opp 3. juni Det lyktes å hente opp flukskamrene og POM fra feltet E6 (referansefeltet i Eidangerfjorden) ikke på E5 (testfeltet dekket med leire og AC i Eidangerfjorden). Etter innhentingen ble det plassert ut ny SPMD og POM-17 i 3 flukskammer per testfelt. Posisjon av flukskammer i E5 ble justert slik at de ble utplassert lengre nord i testfeltet som er litt mer sikre i forhold til eventuell tråling i området. POM og SPMD ble analysert for innhold av dioksiner. Analyseresultatene er rapportert i henholdsvis Tabell B1 og B2 i Vedlegg B. 4.6 Overvåkning 14 måneder etter tildekking 14 måneder etter utlegging, ble det gjennomført et tokt med FF Trygve Braarud den for å innhente alle flukskamrene og POM. Alle POM og alle flukskamrene ble gjenfunnet. POM og SPMD ble analysert for dioksiner. Analyseresultatene er rapportert i henholdsvis Tabell B3 og B4 i Vedlegg B. Flukskamrene med SPMD som sorbent inne i kammeret og POM-17 utenfor hvert flukskammer ble igjen plassert ut nov 2010 på de samme posisjonene som tidligere. 4.7 Overvåkning 20 måneder etter tildekking 20 måneder etter tildekkingen på testfeltene, mai 2011, ble kamrene igjen hentet opp og nye SPMD og POM-17 montert på kamrene før de ble plassert ut på de samme posisjonene som tidligere. På stasjonene i Eidangerfjorden ble de tidligere kamrene erstattet med en tripod på hver stasjon med 3 kamre montert på

17 Side: 17 hver tripod (Figur 6). Hensikten med å feste flukskamrene til en tripod var å sørge for en sikrere plassering av kamrene. Tripodens ben sørger for ekstra stabilitet og sikrer at kammeret er horisontalt når det lander på sjøbunnen. Figur 6 Tripod for utsetting av flukskamre 4.8 Overvåkning 23 måneder etter tildekking 23. august 2011 ble flukskamrene hentet opp. Ingen kamre ble satt ut da dette var siste overvåkning i regi av Opticap. Alle kamrene fra testfeltene i Ormerfjorden kom opp med POM-17 og SPMDmembraner i behold. På testfeltene E5 og E6 i Eidangerfjorden hadde en designeller konstruksjonsfeil i tripoden gjort at festet til flukskamrene hadde rustet i stykker og ingen SPMD kom opp fra disse testfeltene. POM som var festet til selve tripoden ble likevel samlet inn.

18 Side: 18 5 Vurdering av kjemiske effekt av tynntildekking 5.1 Fluks av dioksiner fra testfeltene Effektivitet av tildekkingen er også overvåket ved å benytte flukskamre plassert på sjøbunnen for å måle frigjøring av organiske miljøgifter fra sjøbunnen med og uten tildekking til vannet over sjøbunnen. Figur 7 viser fluks av dioksiner under de overvåkningsperiodene etter tildekking var gjennomført. Selv om det er stor variasjon i fluks av dioksiner i referansefeltene, viser resultatene at tildekkingen har ført til % redusert fluks av dioksiner fra sjøbunnen Flux PCDD/F (pg TEQ m-2 d-1) Mnd 1-8 Mnd 8-14 Mnd Mnd Mnd Mnd 8-14 Mnd Mnd Mnd Mnd 8-14 Mnd Mnd Mnd Mnd 8-14 Mnd Mnd Mnd Mnd 8-14 Mnd Mnd Ormer-Ref Ormer-Kalk Ormer-Leire Ormer-AC Eidanger-Ref Eidger-AC Mnd Figur 7 Fluks av dioksiner beregnet fra SPMD passive prøvetakere montert i flukskamre som var utplassert i Ormefjorden og Eidangerfjorden under overvåkningsperiodene etter tildekking var gjennomført. Resultatene viser at den laveste utlekkingen av dioksiner ble målt fra testfeltet i Ormefjorden tildekket med knust kalk fra NOAH og at testfeltene med AC og leire gir midre effektivitet med hensyn på reduksjon av utlekking målt med flukskamre. 5.2 Konsentrasjoner av dioksiner i vannet like over sjøbunnen Passive prøvetakere (POM-17, 17 µm tykkelse) var utplassert i vannsøyle cm over tildekkingslaget på de ulike testfeltene og over sjøbunn på referansefeltene. Figur 8 viser et gjennomsnitt av fritt løste konsentrasjonene av dioksiner i vannet 5 10 cm over sjøbunnen fra 1 23 måneder etter at testfeltene ble dekket til. Som det fremkommer i figuren, ble ikke likevekt oppnådd under den sisten overvåkningsperioden da 3 måned viser seg ikke å være tilstrekkelig ekspo-

19 Side: 19 neringstid. Derfor er ikke verdiene fra eksponering av POM-17 fra måneder etter tildekkingen tatt med videre i vurdering av tiltakets effektivitet. C W PCDD/F (pg TEQ m -3 ) Mnd 1-8 Mnd Mnd Mnd Mnd 1-8 Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Mnd Ormer-Ref Ormer-limestone Ormer-clay Ormer-AC Eidanger-Ref Eidanger-AC Likevekt oppnådd Ikke i likevekt Figur 8 Løste konsentrasjoner av dioksiner i vannsøyle målt under overvåkningsperiodene etter tildekking var gjennomført. Resultatene av denne overvåkningen viser at tildekkingen har ført til redusert konsentrasjon av dioksiner i vannet like over sjøbunnen. Tynn tildekking gjennomført i Ormefjorden viser en % forbedring med både kalk og leire og en % forbedring ved bruk av tildekking med mudret leire innblandet med AC. Tynn tildekking gjennomført med leire innblandet med AC i Eidangerfjorden viser en % forbedring. Tildekkingseffektivitet målt som redusert konsentrasjon i vannet 5 10 cm over sjøbunnen viser motsatt trend sammenlignet med effektiviteten målt med flukskamre for feltene tildekket med henholdsvis kalk AC blandet med leire. Målinger gjort i felt slik det er beskrevet her vil ofte gi resultater med betydelig variabilitet som følge av variasjon som ikke kan kontrolleres under feltforsøk. Disse forskjellene må derfor tolkes med varsomhet. Forhold kan påvirke disse målingene er: 1. Effektiviteten av tildekkingen målt som redusert konsentrasjon i vannet 5 10cm over sjøbunnen på testfeltene kan på grunn av vannstrømmer være påvirket av vann fra utildekket sediment i tilstøtende områder. 2. Testfeltene med kalk og leire ligger i hoveddelen av Ormerfjorden der det sannsynligvis er mer strøm enn over testfeltet med leire og AC som ligger litt mer for seg selv (Figur 1), og kan derfor være mer påvirket av vann fra utildekkede områder. Dette kan forklare større reduksjon i dioksinkonsentrasjon like over sjøbunnen på testfeltet med leire og AC blanding 3. Flukskamrene hindrer oksygentilførsel til sjøbunnen mens de er utplassert og kan derfor underestimere utlekking gjennom tildekking som skyldes aktiviteten til bunnfauna under selve eksponeringen (slik som bio-

20 Side: 20 irrigasjon). Det kan tenkes dette betyr mest for de passive materialene slik som kalk og leire, mens AC kan redusere utlekking også mens bunnfauna er aktive i tildekkingslaget. 6 Miljøgifter i indikatororganismer NIVA har også vurdert effektiviteten av tynnsjikttildekking for å redusere utlekking av dioksiner, heksaklorbensen (HCB) og oktaklorstyren (OCS) fra sediment til vannet og bioakkumulering i sedimentlevende organismer. Målingene ble utført rett etter tildekking (2009) og ca. 14 måneder (2010) etter tildekking i box-core prøver overført fra testfeltene til NIVAs marine Forskningsstasjon ved Solbergstrand. Detaljene vedr. metoden er dokumentert i NIVA (2012). Bioakkumulering av dioksiner i sneglen Hinia reticulata rett etter tildekkingen var gjennomført var lav på alle tildekkingsfeltene sammenlignet med referansefelt. Imidlertid i 2010, 14 måneder etter tildekking, økte bioakkumulering børstemarken Nereis diversicolor og i Hinia reticulata på kalkfeltet og testfelt tildekket med mudret leire mens i de to testfeltene tildekking med leire innblandet AC (i Ormefjorden og Eidangerfjorden) var bioakkumulering fortsatt lave. Det er uklart om redusert effektivitet skyldes rekontaminering av tildekkingslaget ved sedimentasjon av forurensede materiale eller bioturbasjon og oppblanding med forurensede sedimenter (NIVA, 2012). Fortsatt lav bioakkumulering i AC feltene kan være et resultat av redusert konsentrasjon av dioksiner i porevann som følge av ACs evne å binde organiske miljøgifter. Dette ser ut til å stemme med målingene av fritt løste dioksiner i vannet like over sjøbunnen. 7 Konklusjoner Effektiviteten av tynntildekking av forurensede sedimenter er vurdert ved å overvåke testfeltene som har blitt etablert i Grenlandsfjordene i regi av forskningsprosjektene Thinc og Opticap. Effekten av tildekking med aktive materialer avhenger av effektiviteten i overføringen av miljøgifter fra sedimentpartikler til partiklene i det aktive materiale. Denne overføringen kan ta lang tid uten omrøring og vil derfor være avhengig av omrøring forårsaket av aktiviteten til bunndyrene. Nytt materiale som sedimenterer på sjøbunnen etter tildekkingen og inneholder forurensning kan redusere effekten hvis innblanding i tildekkingen ikke skjer raskt nok. Det er, som forventet i et felteksperiment målt betydelig variasjon i måling av redusert tilgjengelighet etter tynn tildekking, men allikevel viser resultatene at tynn tildekking kan gi % reduksjon i fluks og konsentrasjon i vannfasen like over sjøbunnen.

21 Side: 21 Dersom resultatene fra felttestene sammenholdes med resultatene fra laboratorietester (Josefsson 2012) holder fortsatt konklusjonen fra laboratorietestene om at både økt tykkelse og innhold av aktivt materiale er viktig for effektivitet av tynn tildekking. 8 Referanser Cornelissen, G., Wiberg, K., Broman, D., Arp, H.P.H., Persson, Y., Sundqvist, K., Jonsson, P. (2008) Freely Dissolved Concentrations and Sediment-Water Activity Ratios of PCDD/Fs and PCBs in the Open Baltic Sea. Environmental Science and Technology, 42, Cornelissen, G., Broman, D., Næs, K. (2010) Freely dissolved PCDD/F concentrations in the Frierfjord, Norway: comparing equilibrium passive sampling with active water sampling. JSS, 10, NGI/NIVA (2009) Plan for pilottest av tynntildekking i Grenlandsområdet, Porsgrunn kommune. Samarbeid mellom prosjektene Thinc (NIVA) og Opticap (NGI/NIVA). NGI rapport datert 2. juni NGI/NIVA (2011) Evaluering av gjennomføring av testtildekking i Eidangerfjorden og Ormefjorden. NGI rapport R datert 8. mars FMTe (2006) Prosjekt Rein Fjord. Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Telemark Fase 2. Sarah Josefsson, Morten Schaanning, Göran Samuelsson, Jonas S. Gunnarsson, Ida Olofsson Espen Eek and Karin Wiberg (2012) Capping Efficiency of Various Carbonaceous and Mineral Materials for in Situ Remediation of Marine Polychlorinated Dibenzo-p-dioxin and Dibenzofuran Contaminated Sediments: Sediment-to-Water Fluxes and Bioaccumulation in Boxcosm Tests Environmental Science and Technology (in press). Publication Date (Web): February 16, 2012 (Article). DOI: /es203528v Klif (2007) Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007) NGI (2009) Opticap. Sluttrapport fra arbeidene med å konstruere testfelt i Eidangerfjorden og Ormefjorden. NGI-rapport R datert 7. januar NGI (2011) Opticap. Sorpsjon og utlekking: labforsøk. NGI-rapport

22 Side: 22 NIVA (2008) Prøvetildekking Ytre Grenland. NIVA Teknisk Notat datert 8. november skrevet av Schaanning, M.T., H.C. Nilsson, Næs, K. NIVA (2011) Field experiment on thin-layer capping in Ormefjorden and Eidangerfjorden; Benthic community analyses NIVA Report No , Project No and Datert 5. desember.2011 NIVA (2012) Field experiment on thin-layer capping in Ormefjorden and Eidangerfjorden, Telemark. Functional response and bioavailability of dioxins NIVA rapport no datert 3. februar 2012.

23 Vedlegg A - Konsentrasjoner av PCDD/F i vannet ved Breviksterskelen Dokumentnr.: R Side: 1 Vedlegg: A

24 Side: 2 Vedlegg: A Tabell A1 Konsentrasjoner av PCDD/F i vannet over sedimentet på Breviksterskelen (3 m og 12 m dyp), målt med POM passive prøvetakere. Obs: enheten er pg per m 3. 3 m depth 12 m dyp pg/m 3 pg/m TCDF 100 ± 60 (60-160) 330 ± 150 ( ) PeCDF 40 ± 30 (26-66) 260 ± 130 ( ) PeCDF 15 ± 8 (9-23) 80 ± 40 (50-130) HxCDF 22 ± 13 (14-36) 220 ± 90 ( ) HxCDF 11 ± 6 (7-18) 110 ± 50 (70-180) HxCDF 1.9 ± 1.1 (1.2-3) 17 ± 7 (10-30) HxCDF 4.7 ± 1.4 (3-7) 22 ± 11 (14-35) HpCDF 10 ± 5 (6-16) 130 ± 70 (90-210) HpCDF 4 ± 2 (3-7) 60 ± 30 (40-90) OCDF 10 ± 4 (6-16) 150 ± 70 (90-230) 2378-TCDD 1.2 ± 1.0 ( ) 5 ± 2 (3-7) PeCDD 2.3 ± 1.1 (1.5-4) 13 ± 6 (8-20) HxCDD 0.8 ± 0.3 ( ) 7 ± 3 (5-11) HxCDD 1.7 ± 1.2 ( ) 14 ± 6 (9-22) HxCDD 2 ± 2 (1.2-3) 9 ± 4 (6-15) HpCDD 3 ± 2 (2-4) 20 ± 9 (13-32) OCDD 1.6 ± 1.2 (1.0-3) 12 ± 7 (7-19) TEQ (pg/l) 100 ± 60 (60-160) 330 ± 150 ( ) TEQ Breviksterskelen vann

25 Vedlegg B - Analyseresultater fra passive prøvetakere Dokumentnr.: R Side: 1 Vedlegg: B

26 Side: 2 Vedlegg: B B1 Analyseresultater fra overvåkning 6 måneder etter tiltak Tabell B1 Konsentrasjoner av PCDD/F i overflatevann fra testfeltene i Ormerfjorden og Eidangerfjorden, målt med POM-17 passive prøvetakere i perioden oktober 2009 mai Ormerfjord Eidangerfjord PCDD/F forbindelser Kalk (felt O1) Leire (felt O2) AC +leire (felt O3) Ref (felt O4) AC+ leire (felt E5) Ref (felt E6) pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m TCDF 135±45 i.p. i.p. 203±23 i.p. i.p PeCDF 112±36 i.p. i.p. 189±17 i.p. i.p PeCDF 58±27 i.p. i.p. 92±13 i.p. i.p HxCDF 149±53 i.p. i.p. 220±46 i.p. i.p HxCDF 79±31 i.p. i.p. 118±29 i.p. i.p HxCDF 14±11 i.p. i.p. 14±0 i.p. i.p HxCDF 21±10 i.p. i.p. 28±6 i.p. i.p HpCDF 170±58 i.p. i.p. 233±44 i.p. i.p HpCDF 35±16 i.p. i.p. 66±12 i.p. i.p. OCDF 139±46 i.p. i.p. 234±20 i.p. i.p TCDD - i.p. i.p. 3 i.p. i.p PeCDD - i.p. i.p. 8±3 i.p. i.p HxCDD 4 i.p. i.p. 8±1 i.p. i.p HxCDD 8 i.p. i.p. 18±1 i.p. i.p HxCDD 5 i.p. i.p. 11±2 i.p. i.p HpCDD 21±11 i.p. i.p. 36±3 i.p. i.p. OCDD 26±17 i.p. i.p. 25±4 i.p. i.p. Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) 79± ± i.p. = ingen prøve

27 Side: 3 Vedlegg: B Tabell B2 Fluks av PCDD/F fra sediment til overflatevann fra testfeltene i Ormerfjorden og Eidangerfjorden, målt med SPMD passive prøvetakere i perioden oktober 2009 mai Ormerfjord Eidangerfjord PCDD/F forbindelser Kalk (felt O1) Leire (felt O2) AC +leire (felt O3) Ref (felt O4) AC+ leire (felt E5) Ref (felt E6) pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d 2378-TCDF 1,48 1,96 3,44 6,47 i.p. 3, PeCDF 1,17 2,73 4,39 8,52 i.p. 4, PeCDF 1,00 1,26 2,05 3,77 i.p. 1, HxCDF 2,62 6,93 12,83 21,00 i.p. 10, HxCDF 1,54 3,70 5,98 11,11 i.p. 6, HxCDF 0,48 0,64 1,56 1,79 i.p. 0, HxCDF 0,71 0,91 1,82 2,54 i.p. 1, HpCDF 6,88 21,63 35,92 60,50 i.p. 32, HpCDF 3,64 6,15 10,39 16,28 i.p. 9,44 OCDF 17,47 72,52 93,11 182,13 i.p. 112, TCDD ,14 i.p. 0, PeCDD - 0,19-0,63 i.p. 0, HxCDD 0,17 0,20 0,46 1,12 i.p. 0, HxCDD 0,43 0,58 1,07 1,51 i.p. 0, HxCDD 0,40 0,42 0,74 1,33 i.p. 0, HpCDD 1,74 3,15 4,96 7,52 i.p. 4,53 OCDD 2,88 6,87 11,47 16,47 i.p. 10,51 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) 1,5 2,8 4,7 8,5-4,3 i.p. = ingen prøve

28 Side: 4 Vedlegg: B B2 Analyseresultater fra overvåkning 12 måneder etter tiltak Tabell B3 Konsentrasjoner av PCDD/F i overflatevann fra testfeltene i Ormerfjorden og Eidangerfjorden, målt med POM-17 passive prøvetakere i perioden mai/juni 2010 november Ormerfjord Eidangerfjord AC AC+ PCDD/F forbindelser Kalk (felt O1) Leire (felt O2) +leire (felt O3) Ref (felt O4) leire (felt E5) Ref (felt E6) pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m TCDF 134±32 133±31 80±10 203±30 98±1 128± PeCDF 122±33 103±13 71±9 169±39 83±9 104± PeCDF 71±13 62±11 38±4 100±18 47±4 64± HxCDF 137±34 167±26 119±21 221±46 106±2 174± HxCDF 103±34 87±8 73±13 137±21 63±0 109± HxCDF 11±5 11±4 10±1 21±4 8±2 14± HxCDF 24±7 21±1 16±2 31±5 13±1 20± HpCDF 208±86 165±5 154±24 264±44 104±1 166± HpCDF 43±14 55±7 47±5 79±18 38±1 66±8 OCDF 168±66 172±7 179±22 254±69 106±6 187± TCDD - 1± PeCDD 6±1 2±3 3±3 9±1 5±1 6± HxCDD 4±4 4±4 4±1 8±1 4±0 5± HxCDD 12±4 12±2 7 17±4 7±1 12± HxCDD 8±3 8±1 6±1 11±2 4±1 7± HpCDD 24± ±3 31±6 12±1 18±3 OCDD 19±16 20±6 18±5 29±8 10±0 17±5 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) 91±18 85±15 58±7 131±23 62±4 90±11 i.p. = ingen prøve

29 Side: 5 Vedlegg: B Tabell B4 Fluks av PCDD/F fra sediment til overflatevann fra testfeltene i Ormerfjorden og Eidangerfjorden, målt med SPMD passive prøvetakere i perioden mai/juni 2010 november Ormerfjord Eidangerfjord PCDD/F forbindelser Kalk (felt O1) Leire (felt O2) AC +leire (felt O3) Ref (felt O4) AC+ leire (felt E5) Ref (felt E6) pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d 2378-TCDF 2,4 1,2±1,0 1,8±1,4 6,4±3,9 2,1±1,3 7,3±1, PeCDF 0,4 1,5±1,4 3,0±3,0 9,5±7,2 2,2±0,8 10,1±1, PeCDF 0,4 1,0±1,0 1,8±1,7 6,4±4,6 1,5±0,8 6,1±1, HxCDF 0,3 3,1±3,0 8,6±6,7 28,2±18,6 9,0±4,2 28,6±0, HxCDF 0,6 2,8±2,7 6,8±5,8 22,4±17,4 6,8±3,6 18,8±1, HxCDF 0,4 0,4±0,3 0,9±0,7 4,0±3,1 0,5±0 3,0±0, HxCDF - 0,7±0,6 1,7±1,4 4,8±3,6 1,3±0,7 3,8±0, HpCDF 0,2 12,9±11,0 41,2±36,1 118±92 33,3±18,7 74,8±0, HpCDF 3,8 3,9±2,6 12,3±9,7 44,8±35,7 8,9±5,1 32,9±0,8 OCDF 1,1 44,4±38,6 152± ± ±71 259± TCDD , PeCDD - 0,1 0,4 0,7±0,3 0,3 0,7± HxCDD - 0,3 0,4±0,3 1,4±1,0 0,3±0,1 1,1±0, HxCDD 0,1 0,4±0,3 0,8±0,8 2,5±1,8 0,6±0,3 2,1±0, HxCDD - 0,3±0,3 0,6±0,5 2,1±1,5 0,4±0,1 1,4± HpCDD - 1,8±1,5 5,3±4,3 15,0±11,3 3,9±2,1 8,8±0,1 OCDD - 5,8±5,4 13,7±10,7 38,0±30,0 10,3±6,4 19,0±0,5 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) 0,4 1,7±1,6 4,1±3,5 13,6±9,9 3,6±1,9 11,9±1,4 i.p. = ingen prøve

30 Side: 6 Vedlegg: B B3 Analyseresultater fra overvåkning 18 måneder etter tiltak Tabell B5 Konsentrasjoner av PCDD/F i overflatevann fra testfeltene i Ormerfjorden og Eidangerfjorden, målt med POM-17 passive prøvetakere i perioden november 2010 mai Ormerfjord AC +leire (felt O3) Eidangerfjord AC+ leire (felt E5) PCDD/F forbindelser Kalk Leire Ref Ref (felt O1) (felt O2) (felt O4) (felt E6) pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m 3 pg/m TCDF 37±2 51±4 25±8 56±12 50±1 63± PeCDF 29±8 50±3 5±7 49±1 47±8 57± PeCDF 14±4 21±2 3±4 22±2 21±1 28± HxCDF 30±4 43±0,3 10±1 42±4 39±4 50± HxCDF 18±2 27±4 9±0,5 29±4 29±5 35± HxCDF 3±0,3 4±1-3±0,5 3±0 4± HxCDF 6±1 7±1 4±6 9±1 7±1 9± HpCDF 39±3 49±1 18±2 56±6 49±3 61± HpCDF 8±1 11±2-9±1 11±0 9±2 OCDF 30±4 41±4 7±10 31±4 39±3 40± TCDD ,3±0,5 1±0, PeCDD 1±1 4±1-3±1 2,8±0,3 4±0, HxCDD 2±1 2±0,3-3±1 1,6±0,3 2±0, HxCDD 3±1 4±1-4±0,3 3±1 3±0, HxCDD 2±1 2±1-2±1 1,6±0,1 2±0, HpCDD 5±4 9±2-7±1 6,4±0,7 8±1 OCDD ±0,5 5±0,4 6±0,5 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) i.p. = ingen prøve 20±2 30±2 7±1 30±3 29±3 37±5

31 Side: 7 Vedlegg: B Tabell B6 Fluks av PCDD/F fra sediment til overflatevann fra testfeltene i Ormerfjorden og Eidangerfjorden, målt med SPMD passive prøvetakere i perioden november 2010 mai PCDD/F forbindelser Kalk (felt O1) Leire (felt O2) Ormerfjord AC +leire (felt O3) Ref (felt O4) pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d pg/m 2 /d 2378-TCDF 0,7±0,4 1,5±1,2 1,2±1,7 3,5±4, PeCDF 0,9±0,7 2,5±1,9 1,7±2,3 6,4±7, PeCDF 0,4±0,2 1,1±0,8 0,8±1,2 2,8±3, HxCDF 2,2±1,3 4,8±3,3 5,4±7,6 16,5±19, HxCDF 1,2±0,7 2,7±2,2 2,9±4,2 8,1±9, HxCDF 0,2±0,1 0,5±0,3 0,3±0,5 1,1±1, HxCDF 0,3±0,2 0,7±0,5 0,6±1,0 2,0±2, HpCDF 6,6±4,1 13,8±9,9 15,3±21,4 51,4±59, HpCDF 1,6±0,9 2,5±1,6 3,8±5,5 14,1±16,8 OCDF 21±13,8 41,3±29,8 52,1±75 135,2± TCDD ,1±0, PeCDD 0,1±0,1 0,2±0,1 0,1±0,2 0,5±0, HxCDD 0,1±0,1 0,2±0,2 0,2±0,3 0,6±0, HxCDD 0,1±0,1 0,3±0,2 0,3±0,5 1,1±1, HxCDD 0,1±0,1 0,2±0,2 0,2±0,3 0,8±1, HpCDD 1,0±0,6 2,1±1,7 2,3±3,4 7,3±8,1 OCDD 2,9±1,9 4,6±2,7 7,5±11,3 21,6±25,8 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) 0,9±0,6 2,1±1,5 1,9±2,8 6,3±7,6 i.p. = ingen prøve Eidangerfjord AC+ leire Ref (felt (felt E5) E6) pg/m 2 /d

32 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Evaluering av effekten av tynntildekking på tilgjengelighet og spredning av miljøgifter etter testtildekking i Eidangerfjorden og Ormefjorden Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dokument nr/document No R Dato/Date 28. mars 2012 Rev.nr./Rev.No. Oppdragsgiver/Client Norges forskningsrad, Norsk Hydro, Hustadmarmor, Secora, Agder Marine, NOAH, Klif Emneord/Keywords Tildekking, miljøgifter Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge Kommune/Municipality Porsgrunn Sted/Location Eidangerfjorden og Ormefjorden Kartblad/Map 1713 III UTM-koordinater/UTM-coordinates 32V N Ø Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument AO EE Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 28. mars 2012 Sign. Prosjektleder/Project Manager Espen Eek Skj.nr. 043

33

34