PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 1 L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D SEPTEMBER 2013 100-årsjubileum og Landsmøte 2013 LES OM: Artikler fra landsmøtet og lederen. Følgende viktige vedtak ble gjort på Landsmøtet: 1. Elev/student og gratis medlemskap i LY. 2. Ny brosjyre for medlemsverving.
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 2 Innholdsfortegnelse Lederen................... 2 Redaktøren har ordet......... 3 Åpning av Landsmøte.2013.... 4 Landsmøtedelegatene, nytt og gammelt styre............... 6 YS-leder gratulerer med vel overstått 100-år................ 10 Intervju med avtroppende leder i LY....................... 12 Gratulerer med de første 100 år. 14 Gull av gråstein.............. 16 Arendals uka og LY.......... 18 Maskinisten med bare en arm.. 20 Nordland OPUS En presentasjon........... 21 Hvordan er relasjonene mellom elev og lærer i YS?........... 22 Offentlig tjenestepensjon for folk flest................... 23 Arendals uken og politikernes inntog av byen.............. 24 Kamp om frafall i skolen....... 26 Vil øke yrkesfagenes status.... 27 Klasseledelse i et verdiperspektiv.............. 28 YS om utdanningspolitikken.... 29 Aksjonslæring ikke bare i skolen..................... 30 Ungdom, narkotika, politi og hunder.................... 31 Mest lykke med lav promille.... 32 Medlemsfordeler i YS......... 33 HO får frem teoretiske flinke ungdommer, men?........... 34 Færre søker yrkesfag......... 35 Intervju med tidl. leder G. Grimen.................. 36 LY-NYTT atter en gang. Intervju av tidl. leder H. Sørensen...... 37 UiA Lære å lære........... 38 Det muntre hjørne og viktige adresser.................. 39 Resolusjon: Pensjonistenes lønnsutvikling.................... 40 Redaktør: Idar R Andersen Telf. 91566698 Email: i-raga@online.no Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Forsidefoto: Idar R Andersen Leder n Som leder for LY i to perioder er tiden kommet for å takke for meg. Det har vært en interessant og lærerik tid hvor jeg har hatt anledning til å møte mange gode og kunnskapsrike kollegaer innen fagbevegelsen. Slik har det også vært i vårt eget forbund. Et støttende styre sammen med mange av våre medlemmer og gode støttespillere har gitt råd og vink på veien. I en hektisk hverdag har dette betydd mye for meg. Det er gledelig å kunne se tilbake på en tid med samhold og respekt for hverandre og det arbeidet vi har utført. Jeg ønsker å rette en stor takk til YS lederen for hennes omtanke og medfølelse som hun i flere anledninger har vist LY som et forbund tilknyttet YS. En stor takk også til Lederne og medlemmene i Sektorstyrene i YS for en gjennomgående respekt og forståelse som tydelig vises i diskusjoner og meningsytringer i våre møter. For mange og fine sosiale sammenkomster og felles utflukter som har funnet sted i hyggelige omgivelser. Inntrykket av gode minner vil leve lenge. I LY har vi hatt mange og hyggelige stunder. Et fantastisk samhold og kameratskap som vil bli tatt godt vare på. Spesielt vil jeg fremheve de av dere som uten å nøle påtar dere oppgaver som ligger langt på sidelinjen av det som kan forventes. Et spesielt godt forhold har jeg også hatt til regnskapsavdelingen/ regnskapsfører som har betydd mye for meg og for forbundet. Slike forhold skaper pågangsmot og trygghet i arbeidet for meg som LY leder. Over en periode på tre år har jeg hatt gleden av å samarbeide med våre advokater i Grette DA. Et strålende forhold som har gitt LY en betydningsfull slagkraft som mange av våre medlemmer har hatt glede av. På vegne av LY takker jeg for samarbeidet vi har hatt. Til slutt vil jeg ønske påtroppende Leder og Sentralstyret lykke til med videre drift av LY. En dans på roser kan jeg ikke love. Heller ikke en avslappet og tilbakelent hverdag. Men hardt arbeid og en arbeidsdag fylt med gjøremål uten tid til fritid og bekymring for hva fritiden skal fylles med. Takk for meg! Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder 2 LY-NYTT September 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 3 Redaktøren har ordet:. IDAR R. ANDERSEN LY-NYTT nr. 3 i 2013 er nå klar for trykking. Nye inntak i vgs., universiteter og høgskoler er gjort og kommet i gang. Hvor forberedt og bevisst er elevene/studentene på de valg som er gjort? I forrige nummer av LY-NYTT så vi bl.a. på ny læringsmetode, skoleledelse, manglende kunnskaper hos ledere, karrieredagene på UiA, YS-fordeler, dysleksi, ny hovedavtale og barn som ansetter lærere. I Denne utgaven av «Redaktøren har ordet» vil jeg rette fokus mot utfordringer i videregående skole(vgs). Med frafall og om å ta de riktige yrkes og utdanningsvalg. Mitt syn på utfordringen er at mange elever presses i vgs. gjennom et akademisk løp i stedet for å kvalifisere seg til yrkeslivet. Det vi ser i dagens samfunn etter «Reform 94» er at samfunnet vektlegger akademisk kunnskap mer enn annen kompetanse og 30-35% av elevene dropper ut av skolen. I tillegg er det flere og flere som søker seg inn på høyre utdanning, og kravene til formell kompetanse øker. For ungdom i vgs har dette konsekvenser for valgene de må ta. Rengjøringspersonalet som vasker vegger, gulv og pulter må ha fagbrev etter dagens krav. Mange av disse har vært i rengjøringsbransjen i 20-30 år og utført en utmerket jobb uten krav til fagbrev. Hva var galt tidligere med reell kompetanse uten fagbrev? Mange av elevene i vgs. tar p.g.a. kravet om formell kompetanse grunnstudieforberedende fag på tross av talent og interesse skulle tilsi at de valgte mer praksisrettede fag. Fra en skole jeg kjenner til slutter 50 % av disse elevene. Likevel trenger Norge både teoretisk og praktisk kompetanse. Fra dagens samfunn lykkes vi best med verdsetting av elevene som velger teoretisk kunnskap da det er skrikende mangel på ingeniører. Likevel må vi ha oppmerksomheten rettet mot yrkesfagenes status i fremtiden. «Pøbelprosjektet» har et slikt fokus og de lykkes med en gjennom - føringsgard på 90 % av de elevene som har falt fra i et teoretisk løp i videregående skole(vgs). Frafall innenfor yrkesfagene er alt for høyt, mellom 30 til 50%. Det kan være mange grunner til dette. Jeg tror at det skyldes i første rekke lav verdsetting av praktiske ferdigheter i grunnskolen. Et annet problem er tilgang på dyktige lærerkrefter. Dette gjelder både innenfor yrkesrettede fag og fag som skal kvalifisere for høyre utdanninger. En forutsetning for at elevene fullfører yrkesfaglige utdanningsprogrammer i vgs. er at de har en lærekontrakt. Partene i arbeidslivet, sammen med kunnskapsministeren, har fått på plass en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Likevel er det viktig at denne følges opp slik at tilbudet av læreplasser møter etterspørselen. Her ser vi igjen at «Pøbelprosjektet» ligger i forkant av etterspørselen med skriftlige lærekontrakter. Da må vi ha lov til å spørre oss: Hva gjør skolene eller hva er det de ikke foretar seg når de ikke lykkes og «Pøbelprosjektet» må overta frafallet i vgs? Pøbelprosjektet har 7500 undertegnede kontrakter med aktuelle bedrifter. Et betydelig antall ungdommer vil hvert år søke seg til påbygging for å få studiekompetanse istedenfor å søke seg til en læreplass. Det alarmerende med dette er at ca. halvparten av disse stryker eller slutter. Resultatet er at et stort antall ungdommer, nærmere 6000 i 2013, har brukt tre år på vgs. uten å oppnå hverken studiekompetanse eller fagbrev. En samfunnsmessig katastrofe. Vi ser av dette at vektleggingen av akademisk kunnskap svekker yrkesfagenes status. I et fremtidig perspektiv blir det viktig å få unge til å forstå verdien av fagbrev og mulighetene dette gir i arbeidslivet. Satsing på yrkesfag handler om satsing på kompetanse som er avgjørende for arbeidslivet, motivasjon og norske virksomheter. Hvordan kommuniserer dere som pedagoger og veiledere med elevene for å få disse til å ta riktige valg der de kan kombinere teori og praksis, slik at de ikke dropper ut av viktig kompe - tansebygging? Tlf.nr 915 66 698 og mailadr: i-raga@online.no Nybygg Tilbygg - Betongarbeider www.keriksen.no mobil 91 10 95 95 LY-NYTT September 2013 3
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 4 ÅPNING av Landsmøtet Kjære alle sammen! Ly har i siste perioden mistet mange betydningsfulle medlemmer og medspiller over en årrekke. Jeg ber derfor om at vi i respekt for de som har gått bort reiser oss i ett minutt stillhet- fra nå Kjære Landsmøte: Æresmedlemmer, delegater og gjester. Det er gledelig og igjen kunne ønske velkommen til Landsmøte 2013, selv om valgte dato falt på en etter sigene - uheldig dag- nemlig fredag den 13. Mye kan sies om fredag den 13. Men for å nevne noe er denne fredagen fra Norrøne mytologi betegnet som uheldig av den grunn at det i Valhall ble invitert til fest for 12 deltagere. Den 13. (LUKE) Som ikke var invitert dukket opp uanmeldt med den tragiske følge at Balder ble tatt av dage. Videre har vi jo FRØYA eller FRIGG derav FREDAG som har betydning kjærlighet og fruktbarhet. Kanskje kjenner vi til Kong Filip (keiser) av frankrike som på fredag den 13. i 1307 beordret alle tempelriddere arrestert fordi han ikke kunne tilbakebetale sin gjeld til samme tempelriddere. I mer moderne tid og ut fra forskning - kan vi dokumentere at samtlige forsikringsforetak i gjennomsnitt har laveste statistikk for uhell denne dagen. Samtidig med at våre naboer i SPANIA og HELLAS har fredag den 13. som lykkedag. Så tilbake til LY og Landsmøte. Landsmøtet 2013 er en merkedag for LY. Vi markerer oss som 100 åring, og har gjort det siden 2011 mars, som var det offisielle året som 100 åring. Siden vi ikke i tidligere markeringer har hatt gjester har Sentralstyret besluttet å invitere noen spesielle i forbindelse med Landsmøtet. En betydningsfull dag vil det også bli for landsmøtet og de valg og beslutninger som vedtas for den videre drift av LY. Jeg kan med god samvittighet stå fremfor Landsmøtet og hevde å ha gjort mitt beste for LY i perioden vi har tilbakelagt. Spørsmålet er om dette er godt nok. I et arbeidsliv i stadig forandringer er det klart at også vi som fagforbund og de gjøremål som her finner sted må tilpasses. Nye utfordringer står nærmest i kø. Og så kan vi stille spørsmålet om hvilken betydning LY har i den sammenheng, hvilken rolle LY spiller i dagens samfunn. Ja visst, fremstår vi som en partipolitisk uavhengig organisasjon, det gjør også YS, vår hovedsammenslutning, men la ikke det forstås dit hen at vi av den grunn Ikke deltar i det politiske arbeidet. Det er nettopp på den politiske arena at LY har en jobb å gjøre i fremtiden. Både på den politiske arenaen, men også inn mot YS systemet her er det LY må nå frem med sine synspunkt og muligheter til å påvirke der hvor beslutninger tas. For meg er en parti politisk uavhengighet ensbetydende med at det i forkant av en beslutning foreligger en grundig gjennomtenkt faglig vurdering. Og ikke en politisk beslutning tatt på grunnlag av et bestemt partis meninger. Det blir en oppgave for LY i fremtiden å bli langt mer synlig i råd og utvalg nedsatt i YS. 4 LY-NYTT September 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 5 Det at LY må hevde seg politisk krever menneskelig deltagelse og angasjemang. Det er her det er viktig og nå frem til beslutningstager med det vi mener er vår sak og våre meininger. Poenget med det jeg viser til, er at det langt fra er en enmannsjobb å bringe LY fremover i det arbeidet vi har å gjøre. Ønsker vi LY som en selvstendig, samfunnsengasjert og profesjonell organisasjon må vi alle ta et ansvar. Ansvaret for deltagelse og medlemsvekst tilfaller oss alle, der tillitsvalgte og fylkestillitsvalgte har en forpliktende jobb å gjøre i fremtiden. Og et økende medlemstall gir tryggere og bedre økonomisk ryggrad. YS har i dag synlighet, vekst og politisk slagkraft på dagsorden. Et glimrende tiltak hvor alle forbund er tatt med. Hvor alle forbund får anledning til å utdype sine kreative handlinger eller ideer. Og selvfølgelig er dette med tanke på at YS vil vokse. LY er en del av YS. Ly er en del av YS sitt tiltak for synlighet, vekst og politisk slagkraft. Så jeg tillater meg kjære landsmøte å komme med en liten utfordring både til landsmøtet og kan hende YS! - når jeg hevder at LY som det eneste YS-forbund som organiserer lærerkrefter p.t. har 5-6-700 medlemmer med stort og smått. Et anstendig antall burde være flere tusen. Potensielle medlemmer er stort. Hva gjør vi sammen? LYs skjebne for fremtiden er lagt i Landsmøtets hender. Det er i dag Landsmøtet skal ta grep om fremtiden. Det er i dag landsmøtet kan legge frem forslag og ideer til synlighet, vekst og politisk slagkraft. GODT LANDSMØTE! Foto: Idar R Andersen Fire ledere som representerte hver sine 25 år. Fra venstre Helge Sørensen, Gerhard Grimen, Kjell Brattli Ødegaard og Ole Johnny Fagerlid. Foto: Idar R Andersen LY-NYTT Februar 2013 5
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 6 De fleste delegatene til Landsmøtet samlet. Foto: Marianne Mysen Landsmøte delegatene, nytt og gammelt styre på Color Fantacy Nytt styre og delegater staker ut kursen og navigerer LY videre Det var påmeldt 69 personer inkl. ledsagere, innbudte til Landsmøte og markering av 100 års jubileet til LY. Totalt 56 møtte opp som avtalt. To delegater hadde meldt avbud og 11 delegater hadde ikke meldt avbud. For de som ikke hadde meldt avbud i tide har dette kostet LY kr 38500,- som LY må betale. NB: En endring i de nye vedtektene vedtatt på Lands møtet 2013 vil resultere i at slike utgifter kommer til å bli belastet medlemmene selv dersom de ikke melder avbud i tide. Arrangementet forløp uten den store dramatikken i det valgstyret hadde gjort en utmerket jobbe i forkant, slik at valg til de forskjellige stillinger i sentralstyret forløp smertefritt. En del viktige endringer i vedtektene ble gjort. Brosjyre for å verve elever/studenter og en brosjyre for å verve medlemmer på aktuelle skoler ble lagt frem på landsmøtet. Disse brosjyrene ble vedtatt tatt i bruk og delegatene oppfordret til å legge seg i «delene» for å verve nye medlemmer og elever/studenter inn i LY. For ytterligere informasjon om foreningens utvikling vises til Jubileumsskrivet for LY, 90 år i 2001. Her vises en utmerket foreningsperiode fra 1972 og frem til 2001. 6 LY-NYTT September 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 7 Det nye sentralstyret fra venstre: (vara) Trond Morten Halvorsen, Einar Årsund, Frank Markussen, (vara) Ole Henri Danielsen, Geir Johansen, (vara) Astrid Kalvik og forbundsleder Svein Erik Engebretsen. (vara) Tove Lill Grefslie møtte ikke opp. Foto: Idar R Andersen. Restene etter det gamle styret: Fra venstre Einar Årsund, Frank Olsen, Geir Johansen og avgått forbundsleder Ole Johnny Fagerlid. Foto: Marianne Mysen LY sin regnskapsfører foran inngangen til LY og Grette reklame. Foto: Idar R Andersen Vår utmerkede toastmaster Oddmund Ruud forsøkte etter beste evne å ta kontrollen, men hva skjedde når humoren tok helt over? Foto: Idar R Andersen. Åse Marit Skorpen. Det startet med toastmasterens opp - muntring og fortsatte bare. Foto: Idar R Andersen LY-NYTT September 2013 7
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 8 Under middagen ble det fortalt historier til brølende latter. Foto: Kåre Ludvik Andersen Vår æresgjest Helge Sørensen fortalte noen kraftige vitser til latterbrøl fra medlemmer og led - sagere. Humor er viktig også i en slik seriøs forsamling. Foto: Idar R Andersen Fra landsmøtet Foto: Idar R Andersen 8 LY-NYTT September 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 9 Selvsagt var vår tidligere forbundsleder Kjell Brattli Ødegaard (til venstre) og æresmedlem med oss. Foto: Idar R Andersen. Her serveres kaffen og samtalene gikk livlig mellom de gode historiene. Foto: Idar R Andersen Kåre L. Andersen takket for maten og holdt damenes tale. I tillegg kom det meget gode historier om både selfangst og isbjørner. Latteren og humoren satt også her løst i salen etter hvert. Foto: Idar R Andersen Våre nye forbundsleder Svein Erik Engebretsen gikk heller ikke av veien for å sin noen kloke ord. Foto: Idar R Andersen LY-NYTT September 2013 9
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 10 Gratulerer med vel overstått 100-års jubileum! 100 år er en stor milepæl. Det står respekt av at dere gjennom 100 år har vist engasjement, pågangsmot og utholdenhet. Det får dere til gjennom de dyktige tillitsvalgte dere har. Dere bygger organisasjonen deres på mangfold, likeverd og respekt. Dette er flotte verdier. Dere sier selv at dere ikke er størst, men at dere sammen med de andre forbundene i YS-familien har god gjennomslagskraft. YS er preget av et stort mangfold. Store forbund, små forbund, ulike næringer og vi dekker alle sektorer. Jeg sa som nyvalgt YS leder at jeg vil bygge opp om og styrke dette mangfoldet. Mangfoldet skal sette oss i stand til og bidra til at vi evner å se helhetlig på det vi gjør. Samtidig skal vi være bevisste på at mangfoldet også kan bety sprikende og ulike ønsker og meninger. Det må vi håndtere på en fornuftig og god måte. Vi skal tåle ulike meninger og vi skal ha stor takhøyde. Diskusjonene er nettopp det som fører oss fremover og gir oss dynamikk. Og av og til skal YS kanskje ta noen standpunkter på overordnet nivå som ikke nødvendigvis støttes av alle forbund. Synlighet, vekst og politisk slagkraft er hovedsatsingsområde nummer en for YS. Skal vi være med å skape morgensdagens arbeidsliv må vi ha en sterk og slagkraftig organisasjon. Skal vi få vist frem våre kjerneverdier og vår styrke, må vi ha større synlighet. Økt synlighet gir i seg selv politisk gjennomslagskraft, og er også en viktig forutsetning for å rekruttere flere medlemmer. YS må synes, høres og merkes og ta en klar og tydelig rolle i mediebildet og samfunnsdebatten. YS skal være en synlig aktør. Forbundene skal være synlige aktører. Igjen mener jeg det er denne koblingen mellom forbund og YS sentralt som er viktig. I enkelte saker er det viktig at det er forbundene som setter dagsorden og har medieutspillene. Mens det i andre YS leder: Jorunn Berland Foto: Marianne Mysen saker er YS sentralt som skal fronte sakene. Jeg er også opptatt av at synligheten skal bære preg og styres av kvalitet. Med det mener jeg at det er viktigere at vi mener noe om de riktige tingene basert på god og gjennomtenkt argumentasjon enn at vi mener noe om alt. Vi skal være aktive, vi skal mene noe om de riktige tingene, det vi mener skal bære preg av god kvalitet. På den måten blir vi synlige. 10 LY-NYTT Februar 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 11 Hvilken rolle bør YS ta som hovedorganisasjon og bindeledd for forbundene? Hvilke tiltak bør vi sette i gang for å gi forbundene et skikkelig løft og samtidig øke vår politiske gjennomslagskraft? Vi arbeider med å finne svarene på disse spørsmålene nå. YS har gjennomført undersøkelsen «YS sett utenfra». Gjennom en omfattende spørreundersøkelse og fokusgrupper har vi satt et kritisk søkelys på hvordan vi oppfattes, på styrker og svakheter. Dette er en god plattform for å arbeide mot et sterkere og mer slagkraftig YS. Men skal vi lykkes, kan vi ikke sentralt planlegge og gjennomføre tiltak uten medvirkning fra dere. Vi må ta oss tid til diskusjoner med sektorstyrer, forbundsledere og administrasjon i forbundene. Undersøkelsen «YS sett utenfra» fortalte oss at 20 prosent av medlemmene i forbundene ikke var klar over at de også var medlemmer i YS. Det må vi gjøre noe med! Heldigvis viste undersøkelsen at både tillitsvalgte og medlemmer var positive til at deres organisasjon er med i YS. Blant fordeler med YS-medlemskap ble det pekt på at det styrker forhandlingsevnen i forhold til rettigheter og lønn, og at det øker tryggheten for arbeidstakerne. At YS er partipolitisk uavhengig noe jeg vet er viktig for veldig mange forbund og medlemmer betyr ikke at vi ikke tar fagpolitiske standpunkt. Vi er blant annet opptatt av viktige arbeidslivsspørsmål. I vår inviterte vi blant annet alle partiene på Stortinget til frokostmøter. Tema var bl.a. pensjon, utdanning, arbeidsmiljøloven og frontfagsmodellen. Partiene redegjorde for sine standpunkter, samtidig som YS tillitsvalgte fikk mulighet til å debattere sakene direkte med partiene. Vi snakker med alle partiene. Vi søker allianser fra sak til sak med de partiene som har samme mening som YS. YS tar ikke partipolitisk standpunkt. Vi tar fagpolitiske standpunkt! Hvor står YS i dag? Min opplevelse er at YS er en godt forankret og kjent hovedorganisasjon. Sikkert ikke alle som er enige med meg i det. Jeg har i tiden som YS leder hatt gleden av å ha samtaler med mange sentrale personer fra det politiske Norge, både på høyre og venstresiden. En ting har de hatt felles i tilbakemeldingene, og det er at de ønsker dialog med YS, at de har respekt for oss og mener vi er viktige bidragsytere. De siste dagene har det vært mye fokus på størrelse. Jeg blir minnet på at LO er størst og nesten sånn at da kan vi ikke vente oss mer innflytelse. Jeg har vært tydelig på at partiene har sagt at trepartssamarbeidet er viktig, og at hele arbeidslivet skal være med. Størrelse har jeg sagt vi ikke kan diskutere LO er størst! Men YS har kompetanse og tør tenke annerledes! Det er vår styrke! Den må vi viser frem! Vi har mange store oppgaver foran oss. Arbeidslivsbarometeret Bakgrunnen for initiativet, som vi og våre medlemsforbund tok i samarbeid med AFI, var et ønske om å styrke vårt arbeid overfor medlemmer og arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Vi så at det var behov for å utvikle et verktøy som på en enkel måte setter oss bedre i stand til å forstå våre medlemmers behov og virkelighet. Tanken var, og er, at det skal fungere som et supplement til det gode arbeidet våre tillitsvalgte gjør hver eneste dag i virksomhetene. YS Arbeidslivsbarometer er blitt et av de viktigste verktøyene for å måle temperaturen i norsk arbeidsliv. Interessen for barometeret og analysene som gjøres er stigende, og det benyttes i økende grad som informasjons- og kunnskapsgrunnlag i debatter og medieoppslag. Det har gitt YS og forbundene mulighet til å være betydelige premissleverandører i den offentlige debatten gjennom aktuell og etterrettelig informasjon. Arbeidslivsbarometeret gir oss innsikt i hvordan situasjonen er for arbeidstakere i norsk arbeidsliv i dag og ikke minst hvordan situasjonen utvikler seg over tid, og således gir det oss et verdifullt grunnlag for å videreutvikle og forbedre tjenestetilbudet til våre medlemmer. IA-avtalen Vi er i gang med forhandlinger om ny IA avtale. Selv om IA-avtalen ennå ikke fullt ut har gitt ønsket resultat, er det likevel viktig og riktig å videreføre denne. IA-avtalen dreier seg ikke bare om å redusere sykefraværet. Målene er også å inkludere flere med funksjonsnedsettelser, og sikre at flere står lenger i arbeid. Et godt og inkluderende arbeidsmiljø krever systematisk jobbing over tid, og her har alle et felles ansvar - både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Tillitsvalgtes rolle er et viktig moment når vi nå har startet forhandlingene om ny avtale. Kompetanse Kompetansepolitikk har vært og er en viktig sak for YS. Det er kompetansen vår vi lever av og det er kompetansen til den enkelte som tilbys på arbeidsmarkedet. Derfor er dette viktig. Kompetanse er det viktigste grunnlaget for både verdiskapingen og videreutviklingen av velferdssamfunnet.. Fleksibilitet i arbeidslivet for hvem og til hvilken pris? Spørsmål om fleksibilitet har vært gjenstand for diskusjon og forhandlinger i norsk arbeidsliv siden tidenes morgen. Fleksibilitet handler om når, hvor og hvordan vi utfører vårt arbeid, og ikke minst under hvilke rammer vi utfører dette arbeidet. Det kan dreie seg om fleksible arbeidstidsordninger, deltidsarbeid, turnusordninger, permisjon, hjemmearbeid, fjernarbeid, pensjon m.m. Diskusjoner om behovet for mer fleksible måter å organisere arbeidslivet har tiltatt som resultat av store økonomiske, sosiale og teknologiske endringer. Næringsstrukturen har endret seg, informasjons- og kommunikasjons - teknologi griper inn i alt vi gjør, verden blir mer og mer internasjonal, produksjon mer og mer kunnskapsbasert, og arbeidstakeres behov blir mer sammensatt og varierte. Jeg vil bruke mye tid til å bli kjent med, og lytte til dere. Vi kjører en prosess der ideene skal myldre. Arbeidsgrupper og referansegrupper skal forankre tiltakene godt. Jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid med dere og uttalelsene om et stort engasjement i YS ser jeg frem til. Sammen skal vi få et sterkt og tydelig YS. Et YS som alltid skal være å regne med. Visjonen vår vi skaper morgendagens arbeidsliv forplikter. og igjen: Gratulerer med jubileet! LY-NYTT Februar 2013 11
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 12 SLUTTINTERVJU MED LEDER Ole Johnny De største utfordringene og viktigste arbeidsoppgavene som leder av LY? Etter å ha sittet som leder i to perioder er det riktig å begynne med begynnelsen. I den første perioden er det vel liten tvil om at den største utfordringen var å stabilisere LYs økonomi. Det å få en stabil økonomi i forhold til utgifter og inntekter var et problem som gjorde det nødvendig med upopulære tiltak. Som «førstereisgutt» i politisk fagforeningsarbeid var det også en utfordring med å sette seg inn i de forskjellige sakene som skulle til behandling, samtidig med at personalsaker og andre gjøremål skulle utføres. I andre periode var det å lede en organisasjon gjennom det politiske landskapet en stor og viktig oppgave. Sammen med det administrative arbeidet innad i organisasjonen, opplæring, tilrettelegging og ikke minst saksbehandling mener jeg å kunne hevde at dette sammen med organiseringen av to streiker har gitt uante utfordringer. De viktigste oppgavene har jeg allerede nevnt. Men en viktig oppgave for LY og LYs fremtid er nye medlemmer etter som mange av våre tilårskomne støttespillere har gått over i pensjonistenes rekker. Likevel må jeg si at arbeidet med å verve har gått utrolig bra. LY vokser jevnt over hvert år. Hvordan fungerte styrets samarb., kommunikasjon og tildeling av oppgaver? Styrets sammensetting i første periode var utmerket både i samarbeid og arbeidsfordeling. Ikke minst skyldes dette min daværende nestleder som alltid stilte opp når det var behov. Ansvar er ikke noe man får, men tar, gjennom å vise initiativ til gjøremål i samarbeid med andre. Et godt sammen spleiset styre som gjorde vanskelige beslutninger lettere. I andre periode var forholdet noe annerledes. Et mer urolig styre med enkelte soloutspill som førte til ubehagelige episoder innad i styret. Det er en lite ettertraktet situasjon når styremedlemmer trekker sitt verv og etterlater seg arbeid som må overtas av de gjenværende. En uprofesjonell holdning til et styreverv er vel mildt å uttale. Hvilke utfordringer får LY i fremtidig arbeid i det nye styret? For å nevne noe vil en omorganisering av LY bli en fremtidig oppgave dersom man ønsker LY en fremtid som selvstendig organisasjon. Ansvaret for sektorinndeling rettet mot YS må gjennomføres allerede fra neste periode. Opp - gavene må tillegges de enkelte styremedlemmene med det ansvaret og ulempene dette må innebære for LY. I tillegg må vi øke medlemsantallet betydelig får å kunne bygge nødvendig ryggrad økonomisk. Hvilken stilling går du over til som pensjonist? Som leder i LY i to perioder må jeg si at en etterlengtet ferie er 1. prioritet. Hva som deretter følger er det for tidlig å utale seg om. Hva får deg eventuelt til fortsatt å være medlem av LY? Med pensjonistinnbetaling til LY og tilkomst til medlemsfordelene slik de fremstår i dag, er valget med å fortsette som LY medlem enkelt. Hvorfor har du engasjer deg i org.arb. og hvilke tillitsverv har du hatt i din karriere? Organisasjonsarbeidet er en viktig del av samfunnet vårt. Å kunne delta i arbeidet med å videreutvikle og endre de spillereglene som gjelder er et spennende og viktig arbeid. I tre år var jeg STV og har videre vært styremedlem i LY siden 1999 og frem til 2007 hvor jeg overtok som leder. Vil du fortsatt engasjere deg i organisasjonsarbeid og hvorfor er dette arbeidet viktig? Dersom ledelsen i LY fortsatt kan nyttiggjøre seg av min kompetanse og jeg blir spurt er sjansen for at jeg sier ja, til stede. Som tidligere nevnt er organisasjonsarbeid en viktig del av vårt samfunn. I tidligere tider organiserte vi oss for å begrense utnyttelsen av menneskelig arbeidskraft basert på enkeltindividers makt og økonomisk vinst. Takket være organisasjonsarbeid er dette redusert til nesten ingenting. Men fremdeles kan vi registrere eksempler på at arbeidere utnyttes på det groveste. Sosial dumping er blitt et uttrykk for dette i moderne tid. Ja, jeg tror organisasjonsarbeid i fremtiden vil være nødvendig for å bekjempe slike forhold. Men det vil også være nødvendig for å «styre» utviklingen i samfunnet. Hvilke synspunkter har du på at org.arb. opp gjennom tidene? For å vise til organisering fra tid ligere tider er det klart at organisasjonsarbeid har hatt en positiv innvirkning på de aller fleste 12 LY-NYTT September 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 13 arbeidstakere. Også i dag er dette viktig med tanke på de problemer som oppstår i arbeidslivet. Min erfaring med støtte fra fagforeningen er meget god og uten tvil er jeg sikker på at mange av våre medlemmer er takknemlig for den støtten LY har bidratt med. Hvilke utfordringer mener du LY står overfor p.g.a. endringer i samfunnet? LY er en liten organisasjon med liten tyngde «kjøttvekt» i det politiske spillet. Dette i seg selv er en utfordring for LY som en selvstendig organisasjon. Utviklingen i samfunnet går i retning av at størrelse og makt er det som gjelder på begge sider i arbeidslivet. Er det saker som LY kan være stolt av og har fått til i din periode som leder? Definitivt ja, Både i saker for de enkelte medlemmer som har hatt vanskeligheter i arbeidssammenheng og i de deler av samfunnet som LY kan bidra med innspill, har vi vist å stille med den rette kompetansen. LY stiller i dag med to representanter i utvalg som arbeider med yrkesfaglig utdanning. Men her har vi mye upløyd mark så muligheten for en langt større deltagelse er i emne. Hvilke satsingsområder har LY lykkes med i disse to periodene? Økonomisk har de siste periodene vært en suksess for LY. Vi Forbundsleder Ole Johnny Fagerlid, selvsagt med siste LY-NYTT for hånden, på omvisning på UiA. Foto: Idar R Andersen har etablert et fond til dekning for uforutsette utgifter, her kan nevnes de to streikene LY har betalt seg ut av. Vi har oppnådd å få et av vårt medlem med i utvalgsarbeid i YS. Og vi har etablert et sikkert og trygt forhold til YS gjennom deltagelse i YS sine satsnings områder: Synlighet vekst og politisk slagkraft. Forhandlings resultatene i perioden har også vært tilfredsstillende og medlemstallet er stigende. Politisk har vi markert oss, men her gjenstår mye arbeid. Tekst: Idar R Andersen LY-NYTT September 2013 13
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 14 Gratulerer med de første 100 år Vår hovedorganisasjon For oss selv! Kjært barn har mange navn og Lærernes Yrkesforbund er intet unntak i så måte. Dette sa vi innledningsvis til vår 90 års dag og det samme kan vi si ved våre passerte 100 år. Gjennom disse årene, har navnendring funnet sted i takt med fusjoner med andre organisasjoner som illustrert på omslagsiden og med det har også medlemsmangfoldet gjort seg gjeldene. I dag har vi medlemmer fra utallige forskjellige skoleslag, både offentlige og private. Valgspråket vårt: Vi gir Norge Kompetanse, virker fengende og logisk for en stab som skal overføre kunnskap til andre menneskers handling. Forbundets første navn var; Sjømandsskolernes Lærerforening. Dens stifter og første formann, marinekaptein C.N. Stranger, bestyrer av Tønsberg skole og kontor. Han dannet samens med de øvrige lærere ved skolen, Chr. Horgen, H. Berner og Alb. Kvaase dens første styre 15. mars 1911. Viktige saker allerede i starten var som eksempel: Lønninger Pensjonssaken Undervisningen /pensum Feriespørsmål Administrasjon Stipendiesaken Lover og reglementer Kontingenten ble forhøyet på landsmøtet i 1912 fra kr 4.00 til kr 5.00 og i 1919 til kr 20.00 pr faste medlem pr år og kr 10.00 for timelærere. Medlemstallet 1911 33, 1913 42, 1914 43 1915 45, 1916 48, 1917 46 1918 58, 1919-67, 1920 71 Som en kuriositet kan nevnes at stifteren C.N. Stranger, kom tilbake som formann i perioden 1927 1931. Det var under hans lederskap 1. januar 1928 at foreningen fikk medlemskap i (STAFO) Statstjenestemannnsforbundet. Forskjellen mellom dekk og maskin var ganske stor og gav utslag på så mange vis i tidligere tider, men selv om navnendringen til Navigasjonsskolenes Lærerforening skulle markere et skille til maskinnistene, etter sammenslåingen 1972 med Maskinistskolelærernes Forening, var medlemmene mer framsynte og så styrken i samarbeid. Dette gjorde sitt til at Maritim Lærerforening så dagens lys i 1972. Så, i 1987 navnendringen igjen til; Lærernes Yrkesforbund (LY), dette åpnet også genialt for et mangfold av lærere. Dette viste seg å være ett godt og inkluderende navn og var således spiselig for siste skudd på stammen, Hotell- og Næringsmiddelfagenes Læreforenings (HNML) tilslutning i 2000. Da var et samfunn fra et lite stykke Norge på havet (Nordal Grig), samlet under en organisasjon, med et navn som har høstet medlemmer fra mange skoleslag over hele landet. Etter de forskjellige fusjoner med andre foreninger er vi i dag ca 480 medlemmer. Stifteren og foreningens første formann; Marinekaptein C.N. Stranger Tønsberg 1911 1913. 1913-1914 O.S. Gjertsen, Bergen 1914-1916 T. Jensen, Kristiansand 1916-1918 M. Larsen, Porsgrunn 1918-1921 K.S. Andorff, Trondheim 1921-1922 Melte, Sandefjord 1922-1923 Johannesen, Fredrikstad 1923-1927 Joh. Fossum, Oslo 1927-1931 C.N. Stranger, Tønsberg 1931-1933 Joh. Fossum, Oslo 1933-1935 K.S. Andorff, Trondheim 1935-1940 Nils C.H.R. Larvik, Bergen 1940-1945 Passiv Forening 1945-1951 Stranger Johansen, Oslo 1951-1957 Arne E. Erstad, Bergen 1957-1959 14 LY-NYTT September 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 15 Odd Dahl-Hansen, Tønsberg 1959-1961 Ivar Berg, Sandefjord 1961-1969 Otto Stensrud, Kr.sund (Tromsø) 1969-1975 Leif Myhr, Trondheim 1975-1978 Gerhard Grimen, Bergen 1978-1981 Reidar Ditlefsen, Kristiansand 1981-1985 Helge Sørensen, Tønsberg 1985-1990 Odd Hagland, Borre Havariskole 1990-1992 Karl-Nico Haaland, Stavanger 1992-1994 Harry Karlsen, Ålesund 1994-1996 Ole A. Lynum, Tønsberg 1996-1998 Karl-Nico Haaland, Stavanger 1998-2007 Kjell Bratli-Ødegaard, Fredrikstad Vi jubilerer Sjømandsskolernes Lærerforening Stiftet 15. mars 1911 i Tønsberg. Navnendring1972 Navigasjonsskolenes Lærerforening Dekk Fusjon med Maskinistskolelærernes forening1972 Maskin Maritim Lærerforening 1972-1986 Navnendring 1987 Lærernes Yrkesforbund Dagens logo Fusjon med Hotell- og næringsmiddelfagenes lærerforening 2000 HNML 2007-2013 Ole Johnny Fagerlid, Bergen På vegne av LY, har jeg som mangeårig medlem tatt meg den frihet å korte ned litt av Foreningens lange historie. Det har ikke vært det letteste i finne tilbake gjennom dokumentasjon, men jeg har funnet en del. Dels fra gamle dokumenter og dels fra LY-NYTT, 90-års utgaven. Om noe er glemt, så ha meg tilgitt. Jeg ønsker alle et fint jubileum og ønsker forening og medlemmer en fin fremtid. ( Byssa Beholdt navn og logo Så var ringen sluttet alle i en forening, alt gjort på 100 år! - 1911-2011 Mye tyder på at tiden for Lærernes Yrkesforbund som egen selvstendig fagforening er over. Det er derfor viktig at Landsmøtet 2013 tilføres den reelle informasjonen om forbundet slik at de riktige valgene kan gjøres og at LY- dersom dette skulle skje - går over i historien med flagget til topps. Det er ikke et nederlag for LY å takke for seg, det er heller ikke et nederlag at LYs Landsmøte 2016 finner det riktig å inngå partnerskap sammen med et annet YS forbund som råder over de resursene som LY i dag ikke har. Slik kan LY leve videre i et indre liv i et forbund som ønsker våre medlemmer velkommen og som kan tilføre LY de tjenester som er nødvendig for en videre eksistens av LY. Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder LY-NYTT September 2013 15
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 16 Gull av gråstein Elevene er late, udugelige, tiltaksløse, småkriminelle, dop-langere, dropout, ramp, hasjrøykere, rusmisbrukere, Nav-ere og arbeidsskye pøbler. De velger bort vgs fordi de ikke vil gå denne teoretiske linjen. Lange teoretiske dager for aktive ungdommer blir en plage uten mening. Pøbelprosjektet gjør tingene noe annerledes. De tar ungdommene på alvor og respekterer deres valg under slagordet: Eg e god nok. Pøbelprosjektet setter inn store ressurser på å ta dem på alvor. Dette fordi de vet at frafallet i vgs koster det norske samfunnet ca. 5 milliarder kroner i året. (I følge rapporten fra «gråstein til gull») Hva vil det si å ta ungdommene på alvor? Eddy spør om pøbelprosjektet tar dem på alvor, hvis de får dem til å si ja til det de nettopp har sagt nei til? Det kan vel ikke handle om å få alle tilbake til den skolen de har valgt seg bort fra? Hvem er det som tar hvem på alvor når så mange elever slutter i vgs? Er det slik at ungdommene venter på en mulighet for å kunne ta igjen. Når en ung gutt spenner inn alle veggplatene inn til heisen opp til Fløyheia. Etter dette ramponeres selve heisen slik at denne blir stengt for godt. Er det slik at de må brenne noen biler, knuse noen vinduer, kaste noen flere brostein og yte noe mer vold mot politiet og medborgere for å bli tatt på alvor? Dette har skjedd i Frankrike, Spania, Hellas og nå skjer det i bydeler i Sverige sinte unge menn tar igjen. Vi må nå forstå og handle mot den urettferdigheten som våre ungdommer blir utsatt for. Den skole som før var tildelt de ungdommene med relevant ferdighet innen praktiske fag ble fjernet til fordel for en mere ren teoretisk linje. Etter dette har frafallet i vgs bare økt. Det skyldes på late og umotiverte ungdommer, noe som blir totalt feil. Det er nå på tide å ta ungdommene på alvor og stille relevante Tiltak for å redusere frafall i videre gående opplæring. Er det elevene Gudmund Hernes mener med når han bruker ordet gråstein i sin Fafo - rapport 2010:3? Hvem er gull? krav og lytte til deres drømmer og ønsker. Pøbelprosjektet legger på en annen måte til rette for at de skal kunne oppnå sine drømmer ved å bruke sine egne ressurser til sitt eget og samfunnets beste. Av erfaring vet vi at dette skaper nye bedrifter, nytt samfunnsengasjement og dyktige samfunnsbyggere. Hva er det da vi er så redde for? Her må skolene handle før ungdommene med rette tar igjen. Problemet er at når ungdommene tar igjen, så gjør de det på gatas språk, fordi de ikke har lært å bruke de demokratiske virkemidler. Og fordi skolene ikke har sett og forstått dem. Skolen har ikke forstått ungdommens virkemidler, men vi tar det som en selvfølge at de skal forstå oss og ta oss på alvor. Vi kan videre lese i PØBELBOKA til Eddi Eidsvåg: Eddi som selv er uten formell utdanning, mener at det ikke er ungdommen som slutter på skolen det er noe galt med, det er systemet. I min ungdom kunne vi arbeide på fabrikken, i fiskeværene, på gårdene, på båtene og i butikker. Det å ta gymnaset var ikke hovedregelen, derfor var ikke frafallet fra skolen så stort på 1960- og 70 tallet. I dag har mange av disse mulighetene forsvunnet. Da yrkesskolen kom for fullt med mange ulike linjer, fikk de som ønsket praktisk arbeidstrenings tilbud på skolen. Etter reformen til daværende kunnskapsminister Gudmund Hernes i 1996, ble det større fokus på allmennkunnskap, og mange yrkesskoler falt bort. Etter kunnskapsløftet i 2001 ble det enda verre for de skoletrøtte. Alle elever måtte nå ta et år med teori før de fikk komme seg ut i praksis. Skolen klarer ikke etter denne reformen å fange opp alle. Samfunnet har begynt å idealisere teoretisk kunnskap så sterkt slik at vi mister mange dyktige ungdommer på veien. Læringsundersøkelser fra Dunn&Dunn, USA, viser da også at den videregående skolen er tilpasset analytisk tenkende elever. Disse utgjør 20% av elevmassen. Resten får i liten grad brukt eller utviklet potensielle evner og anlegg. Ungdommer som har det i hendene og har praktisk legning, tilegner seg gjerne både praktisk og teoretisk kunnskap gjennom handling. For disse er det vanskelig relatere teorien de møter i skolen gjennom blant annet bøker og forelesninger 16 LY-NYTT September 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 17 til et praktisk yrke. Dermed ender en god del opp som passive lyttere og føler en liten grad av mestring. Det er en forventning i dag både fra skolen og foreldre om at alle skal ta tre år på videregående skole for å få seg en jobb, men mange faller av underveis. De som slutter blir kalt «tapere», eller vi sier at de har falt utenfor. Utenfor hva? Hvem har satt normen, og hvorfor er den så smal. Hvorfor skal ungdommer med kreative evner eller nevenyttige anlegg kalles «tapere» når de ikke finner seg til rette i skolen? Rebeller som egentlig skriker etter å bli sett defineres som et problem, i stedet for å bli møtt med respekt og konkrete praktiske tilrettelegginger. Gi ungdommene en lærlingeplass eller en jobb. La dem som trenger det få bruke seg i det virkelige livet, få virke praktisk, og bli verdsatt som den de er. Kilde: PØBELBOKA til Eddi Eidsvåg. (NB: Boka anbefales på det sterkeste til alle politikere og lærere i vgs.) Hva behøver vi av endringer? Først og fremst er det en mer praktisk retning i vgs. for de med evner Eddy Eidsvåg presenterte «Pøbelprosjektet» under Arendals uken, og hadde samlet politikere til debatt. Foto: Idar R Andersen og motivasjon i en slik læringsprosess. Så må vi stille krav og lytte til elevenes drømmer og ønsker for fremtiden. Skoletrøtte på 1950- og 60 tallet kunne reise til sjøs og lærte å arbeide og etter noen år søke behovet for kunnskaper via styrmannsskole, maskinistskole og kokkeskole. Stort sett falt skoletrøttheten vekk etter at behovet for kunnskaper ble synliggjort. Tekst: Idar R Andersen. 1244 VIOVER60 24 SIDER RÅD OG TIPS Juss, økonomi og rettigheter ARVE- STRID MAMMAS Veien etter BRYSTKREFT COGNAC VENEZIA Slik unngår du www.viover60.no bc 0695 010 kr. 65,- 23010 INGER LISE RYPDAL VIP-TILBUD til deg som er LY-medlem: BESTILLING: VIOVER60 K un kr 359 Send SMS til 1901: 60A171 Du kan også ringe oss på 800 84 800. Spar enda mer med våre mange abonnentfor tfordeler! LY-NYTT September 2013 17
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 18 Arendals uka og LY På Arendals uka i 2013 var 200 journalister til stede, 50 000 besøkte byen og 250 arrangementer ble gjennomført. Man regner med at enda flere organisasjoner vil delta til neste år, også fra YS-forbundene. Er Arendals uka noe YS media ønsker å jobbe med? Hvis ja, kan vi booke rom/felles redaksjonslokale under Arendals uka neste år? Skal en egen arbeidsgruppe få ansvaret? Foto: Idar R Andersen På puben i Arendal ble det diskutert: Tigging, alkoholsalg, sexkjøp og vannskutere. Det ble stillet spørsmål ved om vi allerede hadde for mange påbud. Spørsmålet ble stillet på torsdags paneldebatt mellom ungdomspolitikere under Arendals uka. Det letteste å bli enige om var forbudene man selv ikke likte. Noen politikere hellet mer mot reguleringer enn forbud. Under debatten ble forbundene utfordret på hvilket enkeltforbud de ønsket fjernet, og dette ble svarene: Å jobbe tre søndager på rad, Vannskuterreglene, Sexkjøpsloven og forbud mot å sove ute. Det gikk mange tvilsomme rykter om politikere, men de drakk i alle fall ikke. De hadde sine egne barer med vin og ølglass på bordene, På bildet leder av LY Ole Johnny Fagerlid. Foto: Idar R Andersen 18 LY-NYTT September 2013
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 19 men det ble med som politikere ellers. Det ble bare med praten til tross for politikere som hadde stått på talerstolen på stortinget å snøvlet i beruset tilstand. Og her dreiet det seg tilsynelatende ikke om bare lykkepromille, men bedøvelsespromille. Arendals uken så ut til å bli en suksess i et strålende vær med sol fra en skyfri himmel med sprengte hotellplasser i hele byen. LY sto på stand sammen med YS under Arendals uken. Byen myldret av engasjerte mennesker som ønsket informasjon om organisasjoner og politikk. Her fikk LY markedsføre seg sammen med YS på en synlig stand mot Pollensiden. Ole Johnny fikk mange spørsmål fra nyskjerrige om hvem LY representerte. Det ble også på denne stand vervet et nytt medlem. Forkortelsen LY er for de fleste utenforstående helt ukjent. En rekke politikere og organisasjoner var representert og markedsførte seg under uken som varte fra onsdag til onsdag. Her er selvsagt LY representert med sin leder OJF. Foto: Idar R Andersen Velkommen til Fagmøbler Grimstad Vårt firma ble etablert i 1906, og er leverandør av kvalitetsmøbler og madrasser med stort utvalg til priser som lett kan konkurrere. Vi holder til i Finsam storsenter sammen med Euronics, Byggeriet, Felleskjøpet og Hageland. Kom innom og besøk vår nye butikk med 1200 m 2 utstilling. Velkommen til en hyggelig møbelhandel hos oss. Montering og levering Fraktfritt levert. LY kunder får 10% på alle fullpris varer Møbler til hele hjemmet BERGEMOVEIEN 40, 4886 GRIMSTAD TELEFON 37 04 11 40 FAX 37 04 16 34 www.fagmobler.no LY-NYTT September 2013 19
PASTE - SEPTEMBER 2013 _Layout 1 25.09.13 19.53 Side 20 Maskinisten med bare en hand som ble forhandler av Fagmøbler i Grimstad Inge Herman Andersen er maskinisten som ble vellykket møbelforhandler i stedet for å velge sjølivet, men fortsatt medlem av Grimstad sjømannsforening. Andersen mistet den ene hånden i en ulykke med traktorfresen hjemme, men som fortsatt driver sin butikk med bare en hånd og i tillegg en kunstig hånd. I hans hverdag har han måttet lære seg å skrive med venstre hand pluss en rekke andre gjøremål. Inge Herman er et typisk eksempel på at mange ulykker skjer i hjemmet, men har ikke gitt opp sin karriere som butikksjef. Hånden kostet han fire dager vekk fra jobben. Foto: Idar R Andersen. I følge IFs tall skjer det hvert år ca. 1000 dødsfall i Norge på grunn av ulykker hjemme. Fagmøbler er til tross for bare en hand Herman Andersens varemerke. Tekst: Idar R Andersen. 20 LY-NYTT September 2013