Havna som nøkkel i det grønne maritime skiftet Sjølogistikk konferansen Stavanger, 6. september 2016 Jan Kjetil Paulsen Senior rådgiver skipsfart Miljøstiftelsen Bellona Bellona September 2016 1
Miljøstiftelsen Bellona Fagområder: Fornybar energi nullutslipp Energieffektivisering CCS - Fangst og lagring av CO2 Karbonnegative løsninger Transport og transportsystem Skipsfart og maritime næringer Bærekraftig havbruk Miljøgifter og miljøkriminalitet Avfall og gjenvinning; sirkulærøkonomi Oljevern og kamp mot oljeutvinning i nordområdene Forurensning og ulykkesrisiko i Russland Teknologi Politikk «From pollution to solution» Bellona September 2016 2 EU IMO Offentlig forvaltning Opinion Media Norge
Samarbeidspartnere Bellona September 2016 3
Bellonas aktiviteter innen Skipsfart, Fiskeri, Havbruk Havbruk Fiskeri Grønn turisme Landstrøm Havner Cruise Skipsopphogging Lavutslippsteknologi Batteri Hydrogen Internasjonal Shipping Nærskipsfart Ferger Bellona September 2016 4
Hva betyr 40% kutt i klimautslipp i praksis? 40 % reduksjon = 4,1 tonn pr innbygger Gjennomsnitt personbil: 1,5-2 tonn pr år Ikke tilstrekkelig selv om alle går over til elbil! Kilde: «Norske klimaløsninger» (NHO, LO 2015) Bellona September 2016 5
Nasjonal Transportplan noen elementer Nye ferger og hurtigbåter skal benytte nullutslipp- eller lavutslipp løsninger Eks. batteri, (hydrogen?), biofuel Innen 2025: landstrøm og ladestasjoner for skip skal være tilgjengelig i større havner Innen 2030: 40% av skipene i nærskipsfart skal være nullutslipp eller lavutslipp-fartøy Bellona September 2016 6
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 MEN: Er målene i NTP ambisiøse NOK? Norges forpliktelser: 40% reduksjon i klimautslipp innen 2030 ikke kvotepliktig sektor 25 000 Klimautslipp fra transportsektoren, 1 000 tonn CO2 ekv. Kilde: SSB Business as usual: 32% økning i transport Transportmengdene øker med 32% 20 000 Økt verdiskapning fastlands-norge «Eksport av sjømat vil øke med 5 ganger innen 2050» 15 000 Utslipp: -50 % pr tonn-km Må oppnå 50% effektivitetsforbedring pr tonn-km 10 000 Mål: 40% reduksjon av utslipp Virkemidler? Vareeiere Shipping operatører Forbrukere Politikk 5 000 0 Bellona September 2016 7
NTP: 15% av vegtransport kan overføres til sjø eller bane Er dette det beste vi kan oppnå? Bellona September 2016 8
Vil Fergefri E39 gi økt transport på sjø? mer effektiv langtransport langs kysten = redusert sjøtransport eller. mer effektiv lokaldistribusjon til regionale havner = økt sjøtransport Virkemidler som påvirker ønsket handlingsmønster Bellona September 2016 9
Fartøyteknologi lavutslipp og nullutslipp Foto: Jan K Paulsen Vision of The Fjords med batteridrift på Nærøyfjorden Pådriver: Rederiet The Fjords Konkurransefortrinn Pådriver: Statens Vegvesen ogfylkeskommunene Politisk Pådriver: Sandefjord Kommune / Sandefjord Havn «miljøkonkurranse» mellom operatørene Bellona September 2016 10
Landstrøm Mulighetsstudie for landstrøm i norske havner Presentert på Arendalsuken 2016 Skiller mellom cruise og annen skipsfart Prognosene sier trafikkvekst Cruise: prognose + 60-70% innen 2030 Godstransport: + 32% innen 2030 Landstrøm standarden IEE 80005 Luftkvalitet byene sliter Kraftoverskudd effektiv bruk av norsk vannkraft Havna som energi hub Det skjer for lite, og det går for sent hvorfor?
Stort potensial for reduserte utslipp med landstrøm Utslipp personbil pr år (SSB statistikk 2013 og 2014) Sum gods- og cruisefartøy i havn Andel utslipp personbil CO2 [Tonn] 7,2 mill 356 000 5 % PM [kg] 690 000 678 000 98 % SOx [kg] 22 000 24 000 107 % NOx [kg] 12,2 mill 7,1 mill 58 % Bellona September 2016 12 Foto: Jan K Paulsen
Landstrøm er kostbart..? Totale investeringer i stamnetthavnene og de 10 største cruisehavnene: 1,5 mrd NOK Eksempel landstrøm for cruiseskip Oslo: Nødvendig investering: 120 mill NOK (estimat fra Oslo Havn) Antall passasjerer 25 år: 6,2 mill NOK (prognose utvikling fra «Cruisestrategi for Vestlandsregionen») Foto: Jan K Paulsen Investering pr passasjer: ca. 20 kr Bellona September 2016 13
Havna som elektrisk knutepunkt Landstrøm til skip krever høy kapasitet / effekt Kostbar infrastuktur investering - bør kunne benyttes til flere formål som krever strøm Synergier: Landstrøm skip ved kai Lading av hybrid/ batteri til skip Elektrifisering av utstyr i havna ( kraner, trekkvogner) Ladesentral for busser og andre tyngre kjøretøy lokal produksjon av hydrogen..? Bellona September 2016 14
Er landstrøm et politisk ansvar? Norges klimaforpliktelser - Paris avtalen Klimaforliket med EU = 40 % klimakutt Vi må samarbeide med EU om løsninger og regelverk Skape grønne arbeidsplasser Må etableres i «alle» havner Statlige virkemidler Finansiering Regulering
Bellona anbefaler innspill til arbeidet med ny havne- og farvannslov Nasjonal handlingsplan for utbygging av landstrøm. Alle stamnetthavner og de store cruisehavnene må inkluderes ENOVA gis midler til fortsatt finansiering av anleggsbidrag, kaianlegg og tiltak ombord i skipene Nettselskapene gis mandat og økonomi til å føre nok elektrisk kraft til havnene. Nasjonale retningslinjer: Differensierte havneavgifter slik at miljøinvesteringer om bord lønner seg. avgifter på fossilt brensel i de havner der landstrøm er utbygd fritak fra elavgiften for landstrøm i en overgangsperiode. lovverk for regulering av bruk av forbrenningsmotorer i havn Kommunal tilretteleggingsplikt for landstrøm Bruk av statlige utviklingskontrakter for å realisere tre prosjekter innen 2020, der landstrøm i havnen også muliggjør elektrifisering av landbasert person- og varetransport Ta en lederrolle overfor EU, IMO og andre organer for å harmonisere lovverk og utbygging av landstrøm globalt
Ka sku vi gjort uten havet..? Bellona September 2016 17 Foto: Jan K Paulsen
Skulle vi kjørt all fisken med bil!? Takk for oppmerksomheten Miljøstiftelsen Bellona Jan Kjetil Paulsen Besøksaddresse: Vulkan 11 Senior rådgiver Skipsfart P.O. Box 2141, Grünerløkka, N-0505 Oslo, Norge Mobil: +47 975 22 100 Bellona September 2016 www.bellona.no Epost: jkp@bellona.no 18 Foto: VG