Noen bygg er viktigere enn andre. gk KONSERNbrosjyre /

Noen bygg er viktigere enn andre. gk KONSERNbrosjyre / 2011 2012

innhold / 03 innledning / 03 miljøhuset GK 04 fra konsernsjefen 10samarbeid Kjetil Thuv fra GK og Bjørn Hauge fra BundeBygg oppsummerer samarbeidet med Miljøhuset GK. landets første passivhus for privat næringsvirksomhet Strengere krav og økt fokus på energi og miljø for både privatboliger og næringsbygg fordrer at alle entreprenører må tenke nytt. Som leverandør av godt innemiljø og energieffektive løsninger sier det seg selv at vi måtte innfri fremtidens standarder da vi skulle bygge et nytt hovedkontor. Og vi har lykkes! Miljøhuset GK på Ryen i Oslo er det første private næringsbygget i Norge til å bli klassifisert som passivhus. Derfor er denne bygningen spesiell for oss, men i et større perspektiv er alle bygninger viktige. Potensialet er stort for å redusere energibruk i eksisterende og nye bygninger i de skandinaviske landene. Og det beste av alt er at det er både økonomisk lønnsomt og miljøvennlig. 07 tte / 07 miljøhuset GK 10 forretningsutvikling 14 gk rør 21 tts / 21 Sannergata 25 Energieffektivisering 18 cortex park i Odense indrættes og opføres med energitiltag, som er ganske specielle. 16 Prosjekter / 16 barcode 18 cortex park 27 marked / 28 Gunnar karlsen sverige 30 GK danmark 32 GK norge 34 konsernregnskap 25 energieffektiv Gunnar Karlsen Sverige AB har utarbeidet klimatenkäter tillsammans med Lunds universitet. ILLUSTRASJON: CHRISTINA MAGNUSSEN/BYHANDS 22 GK GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 3

innledning / fra konsernsjefen Å tilføre kunden verdi er en av mine kjepphester» På stø kurs og med god vekst GK utvikler seg i rask takt og har samlet sett hatt vekst i ordretilgangen gjennom hele finanskrisen og dens etterdønninger. Med rørfaget på plass fra 2011 og høyt trykk i øvrige avdelinger og virksomheter er GK på full fart til å nå ambisjonen om å være ledende leverandør av totaltekniske løsninger innenfor nybygg og drift. Rent resultatmessig ble 2011 et dårlig år, men de korrigerende tiltakene som er gjort, har for lengst begynt å gi den effekten vi har ønsket. Resultatene er igjen tilfredsstillende, og vi vokser innen begge våre forretningsområder, eksisterende- og nye bygg. Vi holder også fast ved alle våre tiltak på vekst innen geografi og fagbredde. Det er imidlertid alltid nyttig å ta en kikk på fjoråret og se på hvilke forhold som førte til konsernets resultat. Fire forhold slo ut I Danmark reagerte vi for sent på den dramatiske tilbakegangen i byggemarkedet. For GKs del sammenfalt finanskrisen med vår utvidelse der. Vi ble beklageligvis nødt til av vikle nye satsningsområder og loka sjoner, og vi måtte nedbemanne. Det var kort sagt dårlig timing for vår satsning, som nå med hell er reversert til nivået virksom heten hadde før den økonomiske krisen kom. I Sverige gjorde vi i fjor to store etableringer, i hovedsak innen region Øst hvor Stockholm er sentral. Men produksjonen kom ikke i gang i tide for å gi resultatav kastning i 2011. Ordreinngangen er for øvrig positiv, og så langt ligger vi nå foran budsjettet i Sverige. I Norge har vi klart oss fabelaktig bra i alle de senere årene, og har bare økt vår markedsandel. Men en betydelig satsning gjennom oppkjøpet av rørbedriften Jørstad Drift og deres datterselskap i Oslo medførte en opprydning i gamle prosjekter som belastet resultatet både i GK Rør og følgelig i morselskapet. Oppkjøpet etablerer GK Rør som et eget fagområde i GK med 12 lokasjoner og sysselsetter mer enn 200 medarbeidere. Allerede nå ser vi at dette blir en lønnsom investering som også bidrar til at GK når målet om å være den ledende leverandøren av totaltekniske leveranser innenfor nybygg, service og drift. Et siste viktig forhold som preget vårt resultat i GK Norge i 2011, var at vi endret pensjonsordning fra ytelsesbasert til innskudds basert avskriving av overkursfond med cirka 30 millioner, noe som ikke har likviditetseffekt, men som likevel regnes inn i driftsresultatet. Med Miljøhuset GK som laboratorium Men 2011 bød også på mange oppturer og spennende prosjekter. Her i Norge re presenterer byggingen av Miljøhuset GK alt vi ønsker å være, og det vi ønsker å skape. Norges første passivhus for privat nærings drift er rett og slett bygget slik et bygg ideelt sett kan bygges i dag, og innenfor forskriftenes rammer. Men det er også viktig å understreke at bygget er resultatet av to sidestilte hovedentre priser, en for bygg og en for teknikk. Dette er en løsning som har fungert meget bra. Vi har nå dokumentasjon på at en slik modell gagner byggherren i forhold til fremdrift, samordning av fag og løsninger, GK er atter i fart, etter fjorårets bølgedal. Ikke alle markeder er friskmeldt, men vi er i alle fall rigget for allsidig aktivitet og utfordrende oppgaver i alle tre land» Jon Valen-Sendstad, Konsernsjef FOTO: jan lillehamre 4 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 5

innledning / fra konsernsjefen tte / totalteknisk entreprise Uten hver eneste en av de 1850 faglig dyktige og engasjerte GK-medarbeiderne kan vi ikke nå våre mål. GK er GK folk, det eneste produktet vi produserer» jon valen-sendstad, konsernsjef Miljøhuset GK nedbetalt og ikke minst økonomi. I GK er vi imponerte over byggentreprenøren som suverent har forholdt seg til dette regimet og selv dratt nytte av læringen i prosjektet. Ikke minst er jeg stolt over vår egen evne til å unnfange gode løsninger under prosjektets gang. Vi har sett gode prosesser, der også egne løsninger er satt til side til fordel for nyskapninger. Oppsummert har Miljøhuset GK vært et laboratorium for å finne gode løsninger. GKs store fortrinn Vi ser for tiden mange eksempler på at vi er gode til det vi liker å tro at vi kan: Å gå hel hetlig inn i prosjekter og løse både idé, prosjekterings- og entreprenørrollen. I GK kan vi designe helhetlige løsninger og levere sømløst. I Norge er både prosjektene i Bjørvika og 2020 Park i Stavanger aktuelle eksempler. I Sverige har vi siden nyttår fått en rekke kontrakter hvor vi skal bidra til å redusere energibruken i boligkomplekser, mens det miljøvennlige prosjektet Cortex Park i Odense er et fint eksempel på hva GK Danmark har kunnet føre opp på CV-en. Innen service har vi med vårt konsept TTS TotalTeknisk Service gjennomført flere prosjekter som har vært så vellykket at vi kan bruke dem som modell. Det er resultatene som teller, og gjennom å ta prosjektledelsen og hele den tekniske driften ligger kunden an til å oppnå betydelige besparelser i felleskostnadene. Å tilføre kunden verdi er en av mine kjepphester. Det er først når kunden oppfatter at vi bidrar til økt lønnsomhet, at de kommer tilbake og ønsker flere tjenester. Her har vi mange og gode eksempler, et faktum jeg er overbevist skyldes at vi har den totaltekniske kompetansen. Den er reell. Til samfunnets beste GK er en skikkelig bedrift, med dyktige ansatte som leverer løsninger og tjenester det er behov for i samfunnet vårt. Vi lever ikke av å produsere og selge ringe toner til mobiltelefoner! Vi tjener våre penger på leveranser som kundene og samfunnet ikke hadde greid seg uten, som vi hele tiden etterstreber å forbedre og utvikle til det beste for miljøet. Vi har en bærekraftig plattform og leverer løsninger der vi kun bruker den energien som er nødvendig. Dét er det heldigvis også lett å få gehør for, for energi effektivisering går hånd i hånd med økonomiske interesser. Det er tilfredsstillende å tenke på at for hver kilowatt time spart, kan en kilowatt time fra fornybar energi selges der det i verste fall ellers ville vært brukt energi fra kullkraft. Tre mål for 2012 I løpet av dette året skal GK levere god lønnsomhet, og det er vi allerede på god vei til å lykkes med. Vi skal også fortsette vår faglige utvikling. Sam tidig skal vi legge langtidsplan for de neste 10 årene. Om det er mulig å planlegge så langt fremover i tid, med så usikre markeder? I GK har vi bevist at det ikke bare er mulig, det er også smart og nødvendig. Det var vår langtidsplan fra 2002 som bar oss over finanskrisen. Den gang planla vi for at vi i 2012 skulle ha utvidet vår fagbredde til å omfatte rør, slik vi nå har gjennomført. I planen lå også at vi skulle omsette for 3 milliarder kroner i 2012. Det kommer vi til å gjøre gjennom mange spennende, lønnsomme og kreative prosjekter. La meg sist få presisere : Uten hver eneste en av de 1850 faglig dyktige og enga sjerte GKmed arbeiderne kan vi ikke nå våre mål. GK er GK folk, det eneste produktet vi produserer. Vi gleder oss til resten av 2012. Investeringen i passivhusstandard i Miljøhuset GK er nedbetalt i løpet av 5 år! Deretter oppnår vi en årlig gevinst på cirka 900.000 kroner. i løpet av 5år Les om Norges første passivhus for privat næringsvirksomhet på de neste sidene 6 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 7

tte / totalteknisk entreprise FOTO: JAN LILLEHAMRE positiv Miljøhuset GK er langt tettere enn standardene krever. Det viser at de ikke er for strenge, sier Kjetil Thuv, prosjektleder for GK på Miljøhuset. «dette ARBEIDET HAR BRAKT FREM DET BESTE I OSS» Kjetil Thuv, prosjektleder i gk norge Solid idémyldring For å bygge et passivhus er det strenge regler og kvalitetsstandarder som må følges. Miljøhuset GK har i tillegg mange kreative og oppfinnsomme løsning er både for å holde huset så tett som mulig og for å energieffektivisere. På den ene siden er det gjort en solid jobb bygningsfaglig, men samtidig har vi utviklet og spesialtilpasset en rekke gode løsninger. Det er et imponerende stykke arbeid som er gjort, sier Kjetil Thuv, pro sjekt leder for de tekniske fagene på Miljøhuset og avdelings leder Entreprise i GK. At huset er tett er det liten tvil om. Et passivhus skal ikke ha høyere enn 0,6 luftlek kasjefaktor. Byggentreprenør BundeBygg og GK har gjennomført tester, og resultatene er oppløftende lesning. Siste test i mai i år ble luftlekkasjen målt til 0,23 - under halvparten av kravet. Det viser at standardene ikke er for strenge så lenge prosjektet planlegges og utføres godt. Overordnet har BundeBygg gjort en svært god jobb, blant annet med opplæring av ansatte og vektlegging av byggeprosessen ned til den minste detalj, sier Thuv. Skum i stendere Det har spesielt vært et fokus på vind- og dampsperrene, samt tetting rundt gjennomføringer og forsiktighet ved tettesjiktene for å unngå skader. Men et passivhus må ikke bare være tett, det er også viktig å unngå kuldebroer som fører til økt varmetap. Å unngå de mest graverende tilfellene hvor kulden bringes inn i bygningen fra utsiden er ganske enkelt, men Thuv forteller at det er vanske ligere å bygge slik at bærende stendere ikke er i kontakt med ytterveggene. For å unngå disse kuldebroene har vi brukt stendere med skum i midten. Skummet vil da fungere som isolasjon og kulden vil stoppe før den kommer inn i bygningen, sier Thuv. Det er også benyttet mye ny teknologi i bygget, samt at det er gjort interessante nyvinninger som GK Norge, som teknisk entreprenør, har hatt ansvaret for. Kjetil Thuv understreker at det er gjort særdeles mye bra arbeid, og mener at den energi effektive løsningen Lindinvent, behovsstyrt ventilasjon, utgjør et svært viktig bidrag. registrerer Denne løsningen består av aktive ventiler som styrer både tilførsel av friskluft og temperatur i bygningen. Hver ventil har et lite kretskort, og ser i praksis ut som en liten PC. Ventilen har en be vegelsessensor som registrerer om det er mennesker i lokalene. Står et rom tomt reduseres tilførselen av luft til et minimum. Systemet er svært følsomt, er det for eksem pel liten eller ingen aktivitet i bygget vil varme- og CO 2 - nivåer ikke påvirkes men det tilføres en lav minimumsmengde i henhold til byggeforskriftene. Er det fem eller flere tilluftsventiler som registrerer aktivitet i lokalene, kjører systemet på «dagdrift» og øker etter som flere ansatte kommer på jobb. Med tanke på at kontorer og møterom ofte står tomme i 60-70 prosent av tiden, er det svært viktig at energibruken reduseres til et minimum den tiden de står tomme. Lindinvent-løsningen er en garan tist både for godt inneklima og reduserte kostnader, sier Thuv. Radiatorfritt miljø Fordi disse ventilene også styrer temperaturen er det ikke radiatorer i Miljøhuset GK. Denne løsningen er tilstrekkelig for normale, norske vintertemperaturer, men GK har utviklet en løsning for langvarige perioder med ekstremkulde. I et kontorlandskap er det fullt opp med grenstaver med lys, tele og data. Vi integrerte et varmeelement i selve grenstaven og ved snille vintre vil behovet for dette varmeelementet ikke være til stede. Vi har utnyttet eksisterende infrastruktur og vi unngikk derfor en løsning med radiatorer. Denne løsningen er kun mulig ved tykke vegger, som de er i et passivhus, sier Thuv. Sentralt i de energieffektive løsningene er luft til vann-varmepumpene. Det er varmepumper som gir cirka tre ganger så mye energi som de tilføres. Også her er det tenkt effektivitet ved at samme maskin står for avkjøling og oppvarming. Dermed spares miljøet for produksjon av én maskin, samt at vedlikeholdskostnadene reduseres. Deler rør Men også rørbehovet er halvert. Tradisjonelt kjøres isvann og varmtvann i separate rør, men i Miljøhuset får oppvarming og kjøling ett rør på deling. Utetemperaturen definerer om det kjøres isvann eller varmtvann. Vi har tenkt på slik effektivisering i alle de tekniske løsningene. Denne idémyldringen har gitt mange gode løsninger, som også vil komme våre kunder til gode. Dette arbeidet har brakt fram det beste i oss, faktisk i alle GKs fagområder, understreker Kjetil Thuv. det er flere Petter Smart-løsninger i Miljøhuset: ÚDet er lagt opp til landskapsløsninger, men de tekniske løsningene er plassert slik at det er mulig å bygge om til cellekontorer. ÚEgen isvannmaskin for kjøleanlegg for datarom, som må kjøles hele året. Overskuddsvarmen brukes til å varme lokalene om vinteren og til å varme forbruksvann hele året. ÚLuftseperasjon av vannet som brukes til kjøling og oppvarming. Desto mindre luft det er i vannet, jo bedre blir energitransporten når det fraktes rundt. Det gir høyere energioverføringsgrad for vannet ved at sirkulasjonsmengden økes. Dessuten reduseres behovet for vedlikehold og levetiden for anlegget økes. ÚSeks store ventilasjonsaggregater som er overdimensjonert for å redusere trykktap i systemet. På grunn av overdimensjonering får man lavere SFP, såkalt spesi fikk vifte-effekt, som er et mål på den elektriske effekten som trengs for å transportere luften gjennom anlegget. Lavere SFP betyr dermed redusert energibruk.ventilasjonsaggregatene har en gjenvinningsgrad av varme på 86-87 prosent, mot 80 prosent i tradisjonelle løsninger. Utenfor driftstiden («nattdrift») og med behov for oppvarming i bygget, startes aggregatene i «resirkulasjonsmodus», luften sirkuleres rundt i bygget uten å tilføre uteluft og ettervarmes av batteriene i aggregatet. ÚBehovsstyrt kjøkkenhette. Prosesserer cirka 4.000 m 3 luft per time. Sensorer registrerer damp og justerer riktig luftmengde. ÚDet er lagt opp løsninger for plassering av solfangere på taket. Solfangerne kan dekke deler av energien til varmt tappevann. GK skal måle reelt varmtvannsforbruk i bygget, og vil deretter avgjøre om det er lønnsomt å investere i et slikt anlegg. Kun 8 millioner kroner dyrere Opprinnelig hadde ikke GK planer om å bygge etter passivhusstandarden. Men da kostnadene kun økte med 8 millioner kroner begynte plan ene å ta form. Til å begynne med planla vi et standard bygg energimerket C, men vi gjorde noen forbedringer og effektiviseringer og oppnådde B-merking. Da ble det også aktuelt å vurdere hva det ville koste å bygge et passivhus, sier Kjetil Thuv. Av de 8 millionene det kostet ekstra fikk GK 4 millioner i støtte fra Enova. Dette viser at kravene ikke er for strenge. Dette blir standardkrav for byggebransjen, forhåpentligvis om ikke så lenge. Vi må ha am bisjoner på vegne av bransjen. Det er dessuten utfordrende og gøy å bygge miljøvennlig, sier Thuv. 8 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 9

forretningsutvikling Endrer disse to byggebransjen? Teknologien blir hele tiden mer avansert og utgjør en stadig større andel av investeringene i næringsbyggene. Likevel er byggentreprenøren som oftest eneherskende. Vi spør om nye tider krever nye løsninger i en konservativ bransje. Derfor har vi brakt sammen prosjekteringsleder Bjørn Hauge (t.h.) fra BundeBygg og prosjektleder Kjetil Thuv fra GK for å få bedre kjennskap til deres erfaringer fra Miljøhuset GK, som nå er ferdigstilt. 10 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 11

forretningsutvikling 1Er delt prosjektansvar mellom bygg- og teknisk entreprenør fremtiden? Bjørn: At ansvaret i utgangspunktet er delt er egentlig en fordel. Det er så mye teknologi i en bygning og utviklingen går så fort at det er svært vanskelig for byggentreprenørene å holde seg faglig opp datert. For å sette det på spissen, en stikkontakt er ikke en stikkontakt lenger. Kjetil: Jeg er enig i det. Vi merker at konsulenter og byggentreprenører sliter mer med å holde seg faglig oppdatert, og det er forståelig. Teknologien utvikler seg raskere enn noen gang. Vi som teknisk entre prenør er klare for å ta større ansvar. Jeg har sett entreprenører med dobbel bemanning være mindre effektive» kjetil thuv, prosjektleder i gk norge 2 3 Er erfaringene fra samarbeidet på Miljø huset GK så entydige at dere synes det er bra å dele ansvaret mellom entreprenørene? Bjørn: Det er viktig å understreke at det er gråsoner mellom hva som har vært vårt eller GKs ansvar. Det har vært en læringsprosess og i dette tilfellet har det gått bra. Begge entreprenørene og byggherre har vært interessert i et godt bygg. Det hadde trolig vært mer uvisst og spennende med en annen byggherre. Kjetil: Bjørn har nok rett i det. Vi har høstet nyttige erfaringer i dette prosjektet. I starten hadde vi felles møter hvor både teknisk og bygg var representert. Men etter at vi var kommet godt i gang hadde vi separate møter hvor vi lagde møtereferater hvor vi regnet med at den andre parten skulle følge opp. Det fungerte ikke særlig bra og vi gikk tilbake til felles møter og planlegging. Bjørn: Vi lærte raskt at møtereferater ikke erstatter daglig kommunikasjon og oppfølging. Overordnede arbeidsoppgaver og problemstillinger må disku teres og løses i fellesskap. Deretter kan vi løse detaljene innen fagdisiplinene. Kjetil: Det er liten tvil om at god kommunikasjon er viktig med delt ansvar. Det er viktig i et hvert prosjekt. For vår egen del har vi også lært at skal vi ha ansvar for teknisk totalentreprise, må vi ha prosjektledelse på byggeplassen hele tiden. BundeBygg har vært en god læremester. De har vist imponerende effektivitet med kun to ledere på plass. Jeg har sett entreprenører med dobbel bemanning være mindre effektive. Bjørn: Kan bare si at entrepriseformen sitter i blodet på oss og at vi er vant til å måtte levere. Har det vært spesielle utfordringer ved å bygge Norges første passivhus for privat næringsvirksomhet? Bjørn: Det er en kjensgjerning at det har vært utført mye dårlig arbeid i vår bransje. Litt flåsete sagt, vi skulle ha bygget med Miljøhuskvalitet i 20 år. Dette er ikke forsk ning. Det er en utfordring å levere så god kvalitet når det meste handler om fremdrift, kostnader og bunnlinje, men vi har hatt et godt tømrerteam på jobben. Vi kurset litt på forhånd, samt at vi har fokusert på kvalitet i alle prosesser. Vi har lært og vi er blitt målt. Miljøhuset GK opp fyller kravene og mer til. Kjetil: Engasjementet i GK har vært stort og det er bra. Men det har også vært utfordrende ved at det til tider har vært litt mange kokker. Avtalene om utleie, innredningsplanene og plassering av verksted har også påvirket prosjekteringen og det har stresset oss. Vi skulle nok begge ha stilt strengere krav til å stoppe prosjektering tidligere. Bjørn: Enig i det. Vi kommer alltids i mål, men det blir ikke så effektivt som vi kunne ønske. Men når vi er ferdige husker vi bare det som er bra. Det har ikke på noe tidspunkt vært høylytt diskusjon. Vi har hatt god kjemi, hadde vi arbeidet med vriompeiser hadde det vært en annen skål. Det har vært et godt samarbeidsklima, - evne og vilje! 4 Kjetil: Vi vil jo gjerne ta den rollen. Det er imidlertid ikke avgjørende for oss å ha en totalpakke med elektrisk anlegg. Vi har høstet verdifulle erfaringer i dette prosjektet som vi tar med oss videre. Vi er gode på fagområdene våre, i dette tilfellet byggautomasjon, ventilasjon og rør, og vi kan ta med oss den siste delen ved hjelp av underleverandører. Da får byggherre færre å forholde seg til. Men vil dere anbefale sidestilte entreprenører for andre prosjekter? Bjørn: Jeg vil være forsiktig med å anbefale sidestilt entreprenørskap til andre. Er relasjonene så gode som i dette prosjektet, medfører det liten risiko. Det er uansett positivt med en teknisk entreprenør som tar helhetlig ansvar for stadig mer avansert teknologi. Erfaringene er så positive at når vi nå er i ferd med å innhente anbud på et nytt prosjekt, vil vi også be om en teknisk entreprenør som leverer alt. Men det er viktig for oss at vi har store leverandører med kapasitet som kan ta den rollen på det aktuelle tidspunktet. Hvis ikke må vi dele opp kontraktene. Er dere fornøyd med oppsummeringen? Bjørn: Vi har vel fått med det viktigste. Kjetil: Kan bruke dette som grunnlag i evalueringsmøtene, tror jeg. FOTO: JAN LILLEHAMRE 12 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 13

gk rør komplett teknisk entreprenør Med etableringen av GK Rør i 2011 har GK Norge en unik, flerfaglig kompetanse. Som totalteknisk entreprenør kan vi sy sammen energiriktige løsninger i de mest komplekse prosjekter. «vi kan levere totaltekniske entrepriser der vi syr sammen energiriktige anlegg» GEIR BJØRKE, ADMINISTRERENDE DIREKTØR i GK RØR FOTO: JAN LILLEHAMRE Vårt konsept TotalTeknisk Entre prise (TTE) er etterspurt, og vi merker stor pågang i proffmarkedet, sier administrerende direktør Geir Bjørke i GK Rør, som har ni avdelinger på Østlandet. Målet er en rørfaglig enhet som er landsdekkende. GK Rør tilbyr alle typer rørentrepriser innen fjernvarme, varmeanlegg, kjøle anlegg, sprinkler anlegg, sanitæranlegg og baderom, i alt fra boliger, skoler og offentlige institusjoner, til industri og privat næring. Selskapet har sin hovedaktivitet innen tre markeder: servise, entreprise, og privatmar kedet. Mens etterspørselen i proffmarkedet bare har økt, har det vært tyngre for GK Rør å få feste i privatmarkedet. Det tar lenger tid å etablere merkevare i privatmarkedet. Vi ser imidlertid nå at markeds tiltakene våre begynner å gi avkastning, forklarer Bjørke. Fortrinn i markedet GK Rør ble etablert etter at GK Norge i fjor sommer kjøpte rørselskap et Jørstad Drift AS på Lillehammer, samt datterselskapet Jørstad KTL AS i Oslo. Oppkjøpet skjedde som følge av en langsiktig strategi om å utvikle flerfaglighet. Prosjektgjennomføring, driftssikkerhet, og energiøkonomi har ligget til grunn i Jørstads leveranser, og disse nøkkelordene sammenfaller med GKs verdier. flerfaglig kompetent GK Rør ble etablert da GK Norge i fjor sommer kjøpte rørselskapet Jørstad Drift AS på Lillehammer, samt datter selskapet Jørstad KTL AS i Oslo. Oppkjøpet skjedde som følge av en langsiktig strategi om å utvikle flerfaglighet, sier Administrerende direktør, Geir Bjørke i GK Rør. GK og Jørstad har jobbet sammen i årevis, og kjent hverandres kunder og arbeidsmetodikk. Vårt fortrinn i markedet nå er at vi kan levere total tekniske entrepriser der vi syr sammen energiriktige anlegg. Vi har all kompetansen samlet og kan prosjektere alle løsninger selv, sier Bjørke. Han til føyer at nye lover og forskrifter stiller flere og nye krav til aktørene. Flerfaglig kompetanse er viktig for å oppfylle gode energitekniske systemer, sier Bjørke. Viktig brikke Markedet innenfor effektive og miljøvennlige energiløsninger i boliger og nær ings bygg er ventet å vokse fremover, og i den sammenheng er kompetanse innenfor rør faget en viktig brikke. Vann er ofte energibærer til både oppvarming og kjøling av bygg, og vann og luft krever mye energi. For å oppnå miljø effektive løsninger er en avhengig av å få kontroll på disse. Her kommer den rørfaglige delen inn og er en vesentlig faktor for energibruken i byggene, sier Bjørke, som mener GK Rør har et betydelige vekstpotensial: Avgjørende for vårt omdømme er at vi selger og gjennomfører gode tekniske løsninger til våre kunder, at vi leverer til rett tid og pris. Da må vi ha en organisasjon som har bred og solid kompetanse og er ekspeditte både på kvalitet og produktivitet, for det ligger marginer for lønnsomhet i bransjen ved riktig gjennomføring av oppdragene, sier Bjørke som tilføyer at etableringen av GK Rør har ført GK Norge et skritt videre. Vi er nå i en kontraheringsfase på ganske banebrytende prosjekter der flerfaglighet er nøkkelen, sier han. 14 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 15

prosjekter / barcode Effektiviserer Operakvarteret med luft Byggene i Operakvarteret er underlagt strenge miljømålsetninger og miljøkrav. I Visma-bygget er et intelligent ventilasjonssystem med på å sørge for vesentlige energibesparelser. Nå er samme løsning valgt hos naboen i Bjørvika, Deloitte. For det 21 000 m2 store Visma bygget gir valget av ventilasjonsløsning gode besparelser på energi bruken, noe som også gir solide utslag på driftskostnadene. GK Norge gjennomfører flere prosjekter i Operakvarteret, Barcode-området, med ventilasjonskontrakter på til sammen nesten 182 millioner kroner i byggene til Visma, KLP, DNB og Deloitte. Nye veier I utgangspunktet så utbygger Oslo S Utvikling (OSU) for seg en standard ventilasjonsløsning med jevnt lufttilsig, såkalte kombibafler, for Visma-bygget. Med samarbeidserfaring fra KLP-bygget valgte OSU å følge GKs forslag om å benytte løsningen Lindinvent, såkalt behovsstyrt ventilasjon som styrer lys, luft og temperatur avhengig om det er personer til stede i rommet eller ikke. OSU gjorde et kvalifisert og modig valg den gang fordi systemet Lindinvent var relativt nytt. Vi hadde få, men svært gode referanseprosjekter. Vi har hele tiden vært sikre på at dette systemet er et viktig verktøy for å redusere energibruken, sier Jan Bergstrøm, distriktssjef i Oslo Entreprise i GK Norge. Mange av rommene i et næringsbygg står tomme i opptil halvparten av tiden, og med Lindinvents bevegelsessensorer reduserer vi energibruken vesentlig i disse periodene, sier Bergstrøm. I rehabiliteringsprosjekter vi har gjennomført har vi oppnådd reduksjoner på opp til 70 prosent av tidligere energibruk. Det er en helt ny verden for bygningseiere, understreker han. Teknisk ansvarlig Nils Malmø, hos Vedal Prosjekt som har byggeledelsen, sier ventilasjonsanlegget fungerer over all forventning. Vi har uoppfordret opplevd positive kommentarer på luftkvaliteten, blant annet i fulle møterom, sier han. Malmø bekrefter at OSU har valgt Lind invent også for Deloitte-bygget. Vedalselskapene har i sitt nye hovedkontor også gått for dette systemet. Dette bygget får energimerking A, hvilket vil si at det bruker mindre enn 84 kwh per m 2, blant annet ved hjelp av Lindinvent-systemet. GK har selvsagt også valgt Lindinvent i sitt eget nybygg, Miljøhuset GK, som har fått status som passivhus, og målet er å komme under 70 kwh i energibruk pr m 2. Komfort og energibruk vektlegges spesielt. Lindinvent er en innovativ og målrettet partner med hovedfokus på fremtidsrettet utvikling og kvalitet, og som passer godt inn i GKs helhetstankegang, sier Jan Bergstrøm. godt inneklima: gk har fått store kontrakter i operakvarteret, på til sammen Kr. 182.000.000 FOTO: scanpix 16 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 17

specielt: Kollegiet i Cortex Park indrættes og opføres med energitiltag, som er ganske specielle, siger Thomas Aasland Knudsen, projektingeniør, GK Danmark. prosjekter / cortex park byggeri i ny bydel En stor forsker- og vidensby er ved at tage form i Danmarks 3. største by, Odense ved siden af universitetet og regionens kommende superhospital. Og GK Danmark er med på vognen. I dag ligner det mest af alt en stor brakmark. Men de første spæde spadestik er taget. Og om ti-femten år står en helt ny by i byen færdig i udkanten af Odense. Den hedder Cortex Park og bliver en forsker- og vidensby i europæisk topklasse med plads til 6.000 arbejdspladser på 200.000 kvadratmeter og med investeringer på over tyve milliarder kroner. Den første bygherre, der meldte sig på banen var Hinderupgaard, som er et boligselskab, der opfører kollegier. Så i efteråret gik byggeriet i gang med GK Danmark som underentreprenør på ventilation og VVS. Kollegiet bliver på godt 6.000 kvadratmeter og skal rumme 102 boliger. Bæredygtig bydel Kendetegnende for Cortex Park er, at det skal være en bæredygtig bydel både i forhold til miljø, økonomi og den sociale dimension. For kollegiet gælder således, at bygningen er placeret, udformet og orienteret optimalt i forhold til sol og vind, lige som der bruges vedvarende energi i form af solceller på tag og facader. De skal levere størstedelen af den energi, der bliver behov for. «Det spændende ved dette byggeri er, kollegiet, cortex park bliver på godt 6.000m 2 begynnelsen: Kollegiet bliver på godt 6.000 kvadratmeter og skal rumme 102 boliger. FOTO: Torben Nielsen 18 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 19

prosjekter / cortex park tts / totalteknisk service Det spændende ved dette byggeri er, at man tilstræber en total bæredygtighed, der belaster omgivelserne mindst muligt» Thomas Aasland Knudsen, projektingeniør i GK Danmark at man tilstræber en total bæredygtighed, der belaster omgivelserne mindst muligt. Det vil sige, at kollegiet indrettes og opføres med energitiltag, som er ganske specielle,» siger Thomas Aasland Knudsen, projektingeniør, GK Danmark. På VVS-siden betyder det, at alt regnvand ledes gennem nogle filtre, som renser vandet, så det kan genanvendes i møntvaskeriet, til vanding af planter og træer, rensning af solceller o.l. Hvad ventilationen angår, betyder bære dygtigheden, at der ikke blot bliver monteret standard krydsveksler, men også sat varmepumper på afkastluften for at trække den sidste varme ud af luften til brug for produktionen af varmt vand i bygningen. Hver sin etage I selve processen har bygherren forsøgt at skabe en god koordination mellem de forskellige fagentrepriser på den måde, at de har fået hver deres etage at operere på. På 1. etage befinder VVS eren sig med sine vandrør. På 2. etage befinder elektrikeren sig. På 3. etage er VVS eren igen med sine varmerør. Og på 4. etage har ventilationen samlet sine indblæsningskanaler, der herfra fordeles ud til de enkelte lejligheder, mens udsugningskanalerne er centreret på taget. «Det er ret smart, fordi det gør arbejdsvilkårene bedre end normalt, hvilket fremmer effektiviteten for alle, siger Thomas Aasland Knudsen. Det ændrer dog ikke ved, at presset på underentreprenørernes medarbejdere er meget stort. Men GK s projektingeniør er sikker på, at alle tidsfrister nok skal blive overholdt, så de unge studerende kan indtage deres nye, bæredygtige boliger fra starten af det nye studieår på universitetet lige ved siden af kollegiet. for miljøet: Bære dygtigheden, at der ikke blot bliver monteret standard krydsveksler, men også sat varmepumper på afkastluften for at trække den sidste varme ud af luften til brug for produktionen af varmt vand i bygningen. reduserte energibruken MED 500.000 kwh Det første halvåret GK driftet NAVs kontor i Sannergata i Oslo ble energibruken redusert med 8% eller 500.000 kwh. Oppnår prosjektleder Richard Resvoll i GK de samme resultatene neste halvår, betyr det at teknisk vedlikehold så å si blir gratis for leietaker NAV. Les om prosjektet på de neste sidene 20 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 21

tts / totalteknisk service målsettingen er Gratis teknisk vedlikehold «fdv-web gir oss oversikt over alt, ned til minste lyspære» Richard resvoll, prosjektleder i gk norge FOTO: jan lillehamre Resvoll mener det er realistisk å oppnå 15 prosent reduksjon det første driftsåret. Det er vår kompetanse som gjør reduksjonen mulig. Ved tett oppfølging hver eneste dag justerer vi og optimaliserer driften, slik at vi oppnår høy energi- og drifts effektivitet. Store tall Andre halvår 2010 ble det brukt 4,7 millioner kwh i Sannergata. Etter at GK overtok driftsansvaret sommeren 2011 ble energibruken redusert til 4,2 millioner kwh for tilsvarende periode, altså 500.000 kwh lavere. Korrigert for årlige variasjoner i utetemperatur er besparelsen på 385.000 kwh. På årlig basis vil det utgjøre nesten 830.000 kroner i reduserte energikostnader. TTS-avtalen med gårdeier Pareto Business Management omfatter drift og over våking av de tekniske installasjonene i bygget, samt en rekke andre fellestjenester, blant annet vedlikehold av dører og vinduer. Pareto kjøpte bygget fra DNB i november sist høst, men valgte å fortsette med GK på grunn av de gode driftsresultatene. NAV er eneste leietaker og Sanner gata er hovedkontoret for etatens fellestjenester, slik som trykkeriet og hovedserverne for deres IT-drift. Som leietaker er det NAV som må betale for både energi og teknisk vedlikehold, og det er derfor etaten nyter godt av reduksjonen i energikostnader. Total Teknisk oversikt Energibruken i den 20.000 m 2 store bygningen styres og overvåkes gjennom en energiovervåkningsplattform og FDV-web. Det gir oss oversikt over alt fra de største aggregatene og kjølemaskinene og ned til den minste lyspære. Vi har derfor et svært godt utgangspunkt for å styre energibruk opp mot planlagt og optimalt nivå, sier Resvoll. Det er tett oppfølging på alle nivåer som er nøkkelen til besparelsene. Han har driftsmøter med leietaker hver 14. dag, utar beider referater og kvartalsrapporter. Det betyr at kunden får oppdatert driftsin formasjon, samt at vi kontinuerlig vurderer utskiftninger av kompo nenter som ikke lenger fungerer optimalt. I rapporten gir vi råd, samt priskalkulasjoner og inntjeningsperiode hvis mulig. Dårlig utstyr er ofte kostbart, sier Resvoll. GKs TTS-teknikere følger opp driften i Sannergata cirka fire timer hver dag, hvor de foretar inspeksjoner og eventuelle justeringer av teknisk utstyr. Finjusterer Samarbeidet mellom meg og teknikere er viktig for at vi skal få best mulig resultater. Da kan vi hele tiden gjøre de finjusteringene som gjør besparelsene mulige, sier Resvoll, som understreker at drifts teknikernes fysiske tilstedeværelse er svært viktig. De kontrollerer de tekniske rommene hver eneste dag, fanger opp såkalte uønskede hendelser som kan føre til drifts avbrudd, før de skjer. Vi gjør det mer attraktivt å være leietaker ved at vi bidrar til gode arbeidsforhold, trivsel og driftseffektivitet. Og med godt vedlikehold varer utstyret lenger, sier Resvoll, og legger til: Det er mer enn reduserte energikostnader som er god økonomi for kunden. kwh 5000 4000 3000 2000 4,7 mill. kwh Energiforbruk juli - desember 2010 4,2 mill. kwh Energiforbruk juli - desember 2011, driftet av GK Etter at GK overtok driftsansvaret i Sannergata, ble energibruken redusert med 500.000 kwh. 22 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 23

tts / totalteknisk service energieffektivisering Stort potensiale i avtalen Som eneste leietaker i Sannergata 2 er NAV godt fornøyd med GK, men mener det fremdeles er rom for forbedringer. For oss som leietaker har tekniske anlegg virket godt ivaretatt med stabil drift uten nedetid, til tross for at GK ikke hadde kjennskap til bygget ved oppstart. GK oppleves som sterkt faglig dyktige innen kjøling og ventilasjon, men kompetanse innen andre driftsfag kan forbedres, sier Stephan Alexander Soós Stave, fra Eiendom og Kontordrift i Administrative driftstjenester hos NAV. Han er fornøyd med relasjonene og samarbeidet. GK er imøtekommende med å finne løsninger, mens gjennomføringstiden på avtalte tiltak kan forkortes. Det har tatt GK noe tid å bli kjent med SD-anlegget i bygget og det har bidratt til å forlenge arbeidet med å redusere energibruken. Oppsettet av energimålere har også gjort oppgaven vanskeligere enn forventet. Vi har i samarbeid med Cowi og GK startet opp med et større prosjekt for å forbedre dagens energibilde i Sannergata 2, hvor GK til nå har vært en sterk bidragsyter, og deltakere fra GK har vært flinke til å finne nye løsninger for å redusere energibruket mest mulig, sier Soós Stave. Han sier det er et stort potensial i avtalen og GK kan helt klart bli en god aktør innen helhetlig forvaltning. I april ble avtalen utvidet fra en teknisk driftsavtale til å omfatte drift av hele bygget med kontinuerlig tilstedeværelse. rådgivende driftspartner Oppgradering Har oversikt over alle tekniske installasjoner, teknisk levetid og gjenværende levetid. Anbefalinger i rapporter med pris, nedbetalingstid og lønnsomhetsvurderinger. Vedlikehold TTS-Aktivitetsplan for driftsteknikere for tilsyn av alle installasjoner. Driftsrapporter og kvartalsrapporter med teknisk analyse. Alle avvik rapporteres. Drift Styrer og overvåker drift og energibruk med FDV-web og energiovervåkning. Driftsmøter med leie taker hver 14. dag. Prøvedrift Én måned prøve tid for å bli kjent med bygget. FOTO: Torben Nielsen Effektiva klimatenkäter En både unik och effektiv metod för att identifera metoder som sparar energi utan att försämra inomhusklimatet. Det är resultatet av de klimat enkäter som GK har arbetat fram tillsammans med Lunds universitet. 24 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 25

energieffektivisering Fakta / GK:s klimatenkäter ÚKlimatenkäterna skickas ut både digitalt och i pappersform till personer som arbetar i de lokaler som ska undersökas. Det handlar oftast om skolor, sjukhus eller kontor. ÚSyftet kan vara att identifiera var det är lämpligast att göra en energieffektiviseringsinsats. Enkäterna kan även användas för att exempelvis göra en riskbedömning inför en energieffektivisering, utvärdera en renovering eller få bukt med uttalade inneklimatproblem. ÚUtifrån resultatet på enkäten kan GK föreslå åtgärder som ger energibesparingar utan att försämra arbetsmiljön. ÚGK har en omfattande databas och sparar alla resultat. Dessa kan användas vid arbete på liknande byggnader. ÚGK använder klimatenkäterna som ett första steg i utredningsprocessen vid sina egna energioch miljöuppdrag. Enkätsvaren ger en snabb indikation på var möjligheterna och bristerna i exempelvis en byggnad finns. Det gör att man sätter in insatserna på rätt ställe och slipper lägga tid och pengar på att åtgärda saker som ändå är verkningslösa. FOTO: Torben Nielsen Sedan drygt ett år har GK en energi avdelning i Malmö. En viktig del av avdelningens arbete kretsar kring de klimat enkäter som har utformats specifikt för GK:s kunder. Vi vet, av erfarenhet, att många som genomför energiåtgärder inte tar hänsyn till alla faktorer. Det kan leda till en försämrad arbetsmiljö för dem som vistas i lokalerna, säger Anders Löfberg, chef på energiavdelningen. Han och kollegan Joacim Tydén har utformat klimatenkäten tillsammans med forskaren och skyddsingenjören Klas Nordström från Lunds universitet. Frågorna i enkäten tar hänsyn till både arbetsmiljö och energibesparingsåtgärder, en unik kombination. Enkäten är en effektiv metod eftersom den går till botten med flera frågeställningar. Resultaten använder vi för «Enkäterna hjälper oss att lägga krutet på rätt saker» Joacim Tydén, gunnar karlsen sverige ab att tillsammans med fastighetsägaren eller annan ansvarig komma fram till vilka typer av klimat- och energieffektiviserande åtgärder som kan vara aktuella, förklarar Joacim Tydén. Personalen svarar Klimatenkäter är en ny företeelse för GK. För Klas Nordström, forskare på Lunds universitet, har de existerat betydligt längre. Han har arbetat med metoden i över tio år. Med tiden har vi kommit fram till hur enkäterna ska utformas för att bli så effektiva som möjligt, förklarar han. Än så länge har GK utformat specifika enkäter för skolor, sjukhus och kontor. Genom att låta personalen som vistas i lokalerna svara på frågor om hur de mår och hur de upplever klimatet på sin arbetsplats kan man dra flera slutsatser. Svarsfrekvensen är hög, vilket själv- klart är viktigt för att kunna göra en fullgod sammanställning, säger Klas Nordström. Han menar att skälet till att så många svarar är att man har gjort enkäten lättillgänglig. Den är helt anonym och personalen kan svara digitalt eller i pappersform. Frågorna är enkla och tar högst tio minuter att svara på. Forskning på gång Klas och hans kollegor poängterar att det finns ett flertal positiva effekter av att använda klimatenkäterna när en byggnad ska utredas. Enkäterna hjälper oss att lägga krutet på rätt saker. Resultatet kan till exempel visa att problemet ligger på södersidan, där det är kallt på vintern och varmt på sommaren. Då slipper vi lägga tid på att undersöka andra delar av byggnaden, säger Joacim Tydén. Att klimatenkäterna är unika och intressanta visar sig inte minst i att gruppen har fått forskningsanslag för att titta närmare på hur energibesparingar i fastigheter påverkar inomhusklimatet. Det ligger i tiden att exempelvis fastighetsägare ska kunna spara så mycket energi som möjligt. Men sker det på bekostnad av folks hälsa kan det bli en dyr historia i slutändan. Detta ska vi titta närmare på i vår forskning, säger Klas Nordström. staselig i lund: Anders Löfberg (t.v.), chef på energiavdelningen och kollegan Joacim Tydén har utformat klimatenkäten tillsammans med en forskare från Lunds universitet. kunder som använder GK:s klimatenkäter: ÚYstad kommun Ystad kommun använder GK:s klimatenkäter som ett underlag i sitt energieffektiviseringsarbete för kommunens fastighetsbestånd. Det kan gälla allt från skolor och förskolor till sjukhus eller kontor. Med GK:s enkäter får jag en snabb överblick. Jag ser om det finns potential för eller risker med en effektivisering. Jag använder också enkäterna där diffusa problem uppkommer i klimatet i våra fastigheter, säger fastighetschef Olof Hübner. ÚVasakronan Fastighetsbolaget Vasakronan använder GK:s klimatenkäter bland annat för att göra en nulägesanalys på hur hyresgästerna upplever olika klimatparametrar på sina arbetsplatser. Informationen ligger sedan till grund för eventuella förbättringsåtgärder, effektiviseringsmöjligheter och kvalitetssäkring. Vi ser GK:s klimatenkäter som ett mycket bra och kostnadseffektivt verktyg som ger både oss och våra kunder ett mervärde säger inköpschefen Alexander Millo. ÚStatens fastighetsverk (SFV) SFV förvaltar kulturskyddade fastigheter. Att leverera ett bra inomhusklimat till den här typen av fastigheter är en stor utmaning. Statens fastighetsverk använder GK:s klimatenkäter för att få fördjupad kunskap om hur deras hyresgäster upplever sitt inomhusklimat. Vi genomför med jämna mellanrum enkätundersökningar hos våra hyresgäster. Vi använder oss av GK:s klimatenkäter för denna kvalitetssäkring, säger förvaltaren Mathias Stenström. ÚHoneywell AB Teknikföretaget Honeywell använder GK:s klimatenkäter i sina egna uppdrag för att säkerställa att deras energieffektiviseringsförslag inte påverkar inneklimatet negativt hos deras kunder. Enkäterna är så pass effektiva för vår verksamhet att vi via GK har satsat på att få utbildning i hur dessa ska hanteras vid utlämning och inhämtning samt fördjupning i tolkningsresultat, säger Marcus Roth, Manager Energy på Honeywell Building Solutions. 26 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 27

marked / gunnar karlsen sverige ab 2011 var ett år där resultaten inte blev de förväntade. Däremot har en stark grund lagts till ett betydligt ljusare 2012.» Göran Krafve, verkställande direktör i gunnar karlsen sverige ab Ett viktigt fokus har varit att stärka vår likviditet avsevärt, och det har vi lyckats med, säger Göran Krafve, VD för Gunnar Karlsen Sverige AB. Under sin första tid som VD åkte Göran Krafve runt till samtliga områdeskontor för att få en helhetsbild av företaget. Baserat på det han såg var en sak klar: det behövdes en tydligare organisering kopplat till ännu tydligare beskrivningar över vad befattningarna inom företaget innebar. I slutändan leder det till att vi arbetar mer strukturerat och får mer tid åt kunderna. Nu drivs företaget i linje med den nya organisationsstrukturen för att få samtliga regioner att arbeta på ett likartat sätt, och därmed möta den högre volymen som ligger framför oss, säger Göran Krafve. Och fortsätter: Vi strävar efter att få hela verksamheten, på alla nivåer i alla regioner, att ta ett eller flera steg närmare sina egna ansvarsområden och därmed säkra och förstå siffrornas kvalitet genom kontinuerliga uppföljningar. Arbetet och omställningen har inneburit en enorm påfrestning för hela vår organisation, inte minst beroende på att implementeringen skett samtidigt som pågående verksamhet. Alla, och då menar jag alla, har ställt upp. Det engagemanget har imponerat stort på mig, och det skapar tillit och hopp inför framtiden. Under genomlysningen har man självklart stött på negativa överraskningar. Det är en naturlig del av detta arbete att något måste bort och någon måste flyttas. Fördelen med det är att vi får en tydligare bild av vilka delar av verksamheten som har utmaningar och vilka utmaningarna är. Tydligt kompetenslyft Vid årets bokslut finns en rad positiva hörnstenar att bygga vidare på. GK har lyckats förbättra likviditeten avsevärt och på ett framgångsrikt sätt utvecklat såväl entreprenad- som serviceverksamheten. Servicedelen är mindre konjunkturkänslig och är därför en viktig post att arbeta vidare med. Inom entreprenad i Stockholm Nordens största marknad har vi varit underrepresenterade. Det har vi åtgärdat till viss del, säger Göran Krafve. GK har också utvecklat metoder och hjälpmedel för att öka leveranserna inom service och eliminera riskerna inom entreprenad. Förenklad administration kommer att bidra till ökad lönsamhet. Dessutom har hela organisationen fått ett tydligt kompetenslyft. På många orter har vi gått från utförare till rådgivare. Förr utförde vi bara jobbet, nu fokuserar vi på totalteknisk service och totalteknisk entreprenad. Vi kan ta hand om kunden, förebygga problem och följa dem och deras fastigheter genom hela livscykeln. Ett tydligt exempel på detta är vår satsning inom energi där vi numera erbjuder våra kunder avancerad rådgivning med högt kundvärde, tillsammans med våra producerande avdelningar. Höjdpunkt i Uppsala Under 2011 etablerade sig GK i Uppsala. Här fick man förtroendet att utföra ven tilationsentreprenaden på Veterinär- och Husdjurscentrum, en 53 000 kvadratmeter stor byggnad med plats för laboratorium, kontor, djursjukhus och lokaler för forskning och utbildning. Projektet bedrivs som en partnering-entreprenad mellan Skanska och Akademiska Hus i Uppsala, där vi fungerar som underentreprenörer åt dem. Det här är en kräsen beställare med höga krav. Att erhålla en sådan prestigeorder på ett nyetablerat kontor gör att vi är än mer övertygade om att vi arbetar på rätt sätt. Det bidrar starkt till att vi etablerar oss som en av de stora aktörerna inom entreprenad, säger Göran Krafve. Han har på senare tid observerat ett Göran Krafve Verkställande Direktör, Gunnar Karlsen Sverige AB ökande intresse för GK som arbetsplats betraktad. Det har blivit enklare att rekrytera kompetent arbetskraft, vi ser allt fler sökande till våra tjänster. Under årets sista månader har GK fått efterlängtade kvitton på att de olika satsningarna börjar ge resultat. Ett av alla glädjande besked bevisar att orderingången är bättre än någonsin. Samtidigt gäller det att kunna ta hand om dem, och då är det extra viktigt med en fungerande organisation. Det har vi idag, säger Göran Krafve. 28 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 29

marked / gk sverige ab marked / gk danmark Året 2010 var slemt. Og 2011 blev værre, da GK Danmark måtte vinke farvel til 130 medarbejdere. En række nye initiativer skal sætte en stopper for flere negative resultater.» jørgen larsen, Administrerende direktør i gk danmark a/s Måneden er ved at skifte fra maj til juni. Det er 2012. Og når Jørgen Larsen lige nu skal gøre status, kan han godt få øje på små lyspunkter. Dels ser dele af regnskabet for årets første måneder ok ud. Dels er markedet på boligområdet stigende om end meget svagt. Det er små ting. Men nok til, at den danske GK-direktør, Jørgen Larsen, igen synes, det er sjovt at gå på arbejde. Det har det ellers ikke været det meste af 2011, som startede meget kedeligt for GK Danmark, da man opdagede, at enkelte medarbejdere ikke helt havde fulgt spillereglerne i firmaet. Det satte en lavine af elendigheder i gang. Og året endte med et stort underskud på regnskabet, som betød et farvel til ikke færre end 130 medarbejdere. Et ordentligt indhug i staben, som nu er på knap 200 mand. Og væk var samtidig hele egenkapitalen. Netop som vi troede, at bunden var nået i 2010, hvor vi fik vores første underskud, gik det endnu værre sidste år. Og det værste er, at vi hverken kan klandre krisen eller andet kun os selv. Det er en grim plet på vores image, som vi dog må stå ved og se at få vasket væk, mens vi prøver at komme videre, siger Jørgen Larsen. Andre hovedpiner for virksomheden i 2011 var bl.a., at mange tilbud blev for billige, at de to nyeste afdelinger ikke kastede resultater af sig, og at man tabte stort på debitorer. Nye tiltag i gang Men fordelen ved interne problemer er, at løsningerne også er det. Således har GK Danmark sat nye tiltag i gang i forhold til først og fremmest kalkulation og produktion. Alting er kørt ind i skemaer, og der er indført kontroller, som aldrig før. Det passer mig rigtig dårligt, da jeg altid har sat en ære i at have fuld tillid til mine medarbejdere. Men den går bare ikke længere. Vi er nødt til at indføre mere egenkontrol, siger Jørgen Larsen. Med hensyn til kalkulationerne kan direktøren se, at der har været for mange, der direkte har været fejlagtige, lige som man har været for fokuseret på volumen frem for på dækningsbidrag. Derfor er der nu også strammet op her. Og i forhold til debitorerne er vilkårene snævret ind. Mere flad struktur For at vinde en del af egenkapitalen tilbage og gøre plads til nye overskud har virksomheden også slanket organisationen. Ud over afskedigelsen af 130 mand, har man solgt isoleringsafdelingen fra, lukket to afdelinger i Holstebro og Aalborg, solgt en god del biler og ændret virksomhedens struktur. Det sidste er sket ved dels at fjerne et lederlag, så strukturen er blevet mere flad, dels ved at skille VVSafdelingen ud i et selvstændigt datterselskab, som skal leve sit eget liv. Vi har reduceret de faste omkostninger med over 40 millioner kroner. Så virksomheden fremstår nu slank og toptrimmet, og man kan sige, at vi er gået tilbage til kun at lave det, som vi er bedst til, nemlig ventilation, siger Jørgen Larsen. I forhold til markedet venter han i år ikke de store forandringer: Vi har nok nået bunden. Men vi går endnu på den, siger han og tror stadig mere på myten om de syv fede og de syv magre år. Sidste år på denne tid lød det fra GKdirektøren, at der oven på det triste år 2010 skulle fokus på volumen, indtjening og synergi. I år er hans indstilling imidlertid en lidt anden. Nu skal der fokus på indtjening, indtjening og indtjening Måske ikke lige i den rækkefølge, men ellers er den god nok, siger Jørgen Larsen og demonstrerer, at der trods alt stadig er plads til et smil i det nye, slanke GK Danmark. Jørgen Larsen Administrerende direktør, GK Danmark A/S 30 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 GK KONSERNBROSJYRE 2011 2012 31