LEKENHET -en nødvendighet for vekst, endring og utvikling. Barne- og ungdomspsykolog Anette Andersen

Like dokumenter
Hvordan gjør en forskjell? LEK. Lekens betydning. Barne- og ungdomspsykolog Anette Andersen

Gruppedynamitt. Asdal skole Karen Ringereide Ruben Gausdal

VerdiSett Fagsamling. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

So ro Lillemann. Kick off. 17. november Ingrid Sæbø Møllen Øyvind Dåsvatn

Noen Winnicottsitater:

Traumebevisst Praksis

3. Samling Gruppedynamitt

Trygge Voksne. Workshop TBO

Traumebevisst praksis.

BoGodt. Trinn 3 dag oktober Anette Andersen Pål Solhaug

Lek - veien til endring

FremtidsBygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

Kristiansand Barneverntjeneste

Grunnleggende traumeforståelse

Fram%dsbygge. Skien 15. April Heine Steinkopf. Ruben Gausdal Aud Ørnes

IdBygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

Introduksjon til mindfulness

Traumebevisst barnehage i Lister

Et godt hjem Nore og Uvdal Inge Bergdal Torunn Fladstad

Vi Bygge IdBygge. Ledersamling 3. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand

Workshop Iveland skole

Lek og læring. Kongsgård Skolesenter. Inge Bergdal Odd Kenneth Hillesund

Hverdagssamtaler i Barnehagen

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk

Hvem hjelper hjelperne?

Grunnleggende traumeforståelse

Vi Bygge FremtidsBygge

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BO Godt. Samsen 15. februar Grunnleggende Traumeforståelse. Inge Bergdal Øyvind Dåsvatn

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser

Avdelingens plan Trollebo

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Organisasjonskultur og Arbeidsglede DAG 2

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk. Kompe. Kompetanse for mangfold, Rogaland, 2. november Kunnskap for en bedre verden

MARIANN YOUMANS FØLELSER TIL Å BLI SPRØ AV ILLUSTRERT AV ØRJAN JENSEN

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Grunnleggende traumeforståelse

Emosjoner, stress og ledelse

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Traumebevisst rusbehandling dag 2. Heine Steinkopf Guro Brekke Pål Solhaug

Sosial kompetanse progresjonsplan

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Et godt midlertidig hjem

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Leve med kroniske smerter

Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri

Relasjonelle konsekvenser

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Postdoktor Else- Marie Augus" Enheten for kogni"v utviklingspsykologi (EKUP)

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

5 magiske tips for styrket selvtillit!

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Å se andre innenfra og seg selv utenfra

Grunnleggende traumeforståelse

Humor i psykisk helse

Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier

Fremtidens kompetanser

De yngste barna i barnehagen

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen

Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

- om å skape gode relasjoner til barn

Leder kjenn deg selv

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Mammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden

Fladbyseter barnehage 2015

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Transkript:

LEKENHET -en nødvendighet for vekst, endring og utvikling Barne- og ungdomspsykolog Anette Andersen

Alle pattedyr leker Ar#g fyr, gøy å leke med! Irriterende fyr, jeg biter snart!

Lek har en rekke positive effekter. takle det uventede (Spinka et al, 2001) tolke komplekse sosiale situasjoner ( Spinka et al, 2001) meningsdannelse ( Bruner, 1990) kommunikasjon (Nicolopoulou, 2005) Sosial- kompetanse og - ferdigheter (Connolly & Doyle, 1984) (Panksepp, 2007) divergent tenkning ( Baer, 1993) uttrykke seg kreativt ( Singer & Singer, 1998) nært knyttet til læring ( Panksepp, 2012)

Lek har en rekke positive effekter stimulerer nevronvekst i amygdala (prosessering av emosjoner) og dorsolateral prefrontal cortex (Beslutningstaking) (Panksepp, 1999) metakommunikasjon ( Bateson, 1976) affektregulering ( Berk et al, 2006) fleksibilitet ( Garvey, 1977) symbol representasjon ( Piaget, 1962) mengde lek korrelerer med utvikling av prefrontal cortex (Byers, 1999) nødvendig for å skru på the social engagement system (Porges, 2004)

På tross av lekens positive effekter Fra The Sunshine state til The Smart State ( Ailwood, 2008)

Norsk pietisme Lek og tull Arbeid og alvor

Interessen for lek Charles Darwin (1872)- opptatt av mekansimene bak kiling Sigmund Freud- opptatt av lekens betydning for emosjonell utvikling Erik H. Erikson - opptatt av lekens betydning for barns emosjonelle velbefinnende Huizinga (1955)- Det lekende menneske ( Homo ludens) Winnicot (1965)- Det sanne selv vs det falske selv

Hva er lek? Lek kan ikke defineres ut fra den ytre aktiviteten, men hvilken opplevelse en har av den

Hva er lek?

vi leker for lekens skyld

Lek vil si.å ha lyst til.å være tilstede i øyeblikket.å ha lite fokus på seg selv.å improvisere.å ha en følelse av kontroll og mestring.å være påkoblet, være en del av noe.å være glad

Leken som et grunnleggende emosjonssystem (Panksepp, J. (2004).Affective Neuroscience. The Foundations of Human and Animal Emotions) Primært emosjonssystem Følelse 1. Utforsking. 2. Sinne. 3. Frykt.. 4. Lyst 5. Gi omsorg... Entusiasme Hold deg unna Angst Kåt Tender og kjærlig 6. Panikk Ensom og trist 7. Lek. Fryd og glede

Lekenhet er en indre sinnstilstand Motivasjon til å fritt og gledelsesfullt engasjere seg i, koble seg på og utforske omgivelsene (Panksepp, 2004)

Lekens nevrokjemi (work in progress) Lekenhet er også en nevrokjemisk #lstand. Stoffer forbundet med et lekende modus: endogene opioider ( endorfiner) serotonin C- fos proteiner (veksiaktorer i hjernen) cannabinoider oxytocin dopamin anandamid (gir kortvarig «bliss») osv.. Jaak Panksepp: Affec%ve neuroscience: The founda%on of human and animal emo%on. New York: Oxford University Press Jeffrey Burgdorf & Jaak Panksepp (2006) The neurobiology of posi#ve emo#ons. Neuroscience and Biobehavioral Reviews, 30, 173-187. (Plansje stjålet av Niels Eide- Midtsand, forelesning vår- 2016)

Lekens nevrokjemi- fryd, latter - virker smertedempende - reduserer nivået av stresshormoner (eks.: cor#sol, dopac, noradrenalin) - øker nivået av immunoglobulin, naturlige dreperceller, gamma- interferoner, T- celler, D- celler. - frigjør veksiaktorer i hjernen - s#mulerer produksjonen av veksthormoner - bedrer sårheling Se for eksempel: Benneb, M. P. et al (2003). The effect of mirthful laughter on stress and natural killer ac#vity. Alterna%ve Therapies in Health and Medicines, 9, 38-45 Benneb, M. P. & Lengacher, C. (2009). Humor and laughter may influence health: IV. Humor and immune func#on. Evidence- Basen Complementary and Alterna%ve Medicine, 6, 159-164 Mora- Ripoll, R. (2010). The therapeu#c value of laughter in medicine. Alterna%ve Therapies in Health and Medicine, 16, 56-64. (Plansje stjålet av Niels Eide- Midtsand, forelesning vår- 2016)

Tull og lek versus alvor og arbeid Tull og lek versus Depresjon (Panksepp, 2004)

Psykosklerose (Montague, 1981)

Lek og utvikling Det første året- Den samstemte leken Tilfredstillende samstemt lek i det første leveåret gir et fundament for et gledesfult liv, og gir næring og drivkraft mot mer lek og utforskning ( Schore, 1994)

Lek og utvikling Det andre året- utforskende lek Utforskende lek som grunnlag for læring og vekst

Lek og utvikling Indre arbeidsmodeller( hvordan en ser på seg selv, andre og verden) 1. 2. 3. 4. Verden som en lekearena Verden som en testarena Verden som en kamparena Verden som et fengsel (Gordon, G (2014). Well played. The origins and future of playfullness. American journal of Play, vol.6, nr.2, s.234-266)

Ved frykt stopper leken Grad av lek Tid

Konklusjon: Lekenhet som resultat av sunn utvikling Vi er født til å leke (Brown, S., 2015)

Lek og hjernen Hjernens hemisfærer

Lek og hjernen- høyre hjernehalvdel Det er ikke språkfunksjonene i HH som er de viktigste for utvikling og psykoterapi, men de implisitte, ubevisste overlevelsesfunksjonene i HH.de høyeste mennesklige funksjonene som stressregulering, intersubjektivitet, humor, empati, medfølelse, moral og kreativiteter alle i HH Schore, 2012.The Science of the Art of Psychotherapy Lek tillater en sømløs kontakt mellom Høyre- og Venstre hjernehalvdel. Siegel, 2013

Lek, glede og positive affekter utvider toleransevinduet ((Ogden, P. 2015) (#lpasset eber Dan Siegel 1999)

Positive affekters betydning Speilnevroner som aktive terapeutiske virkemidler (Emde, 2009)

Lek og stadier i endring fra meg til vi 1. Trygt å være lei seg, sammen med deg (trøst) 2. Trygt å være nysgjerrig og dele opplevelser (åpen og påkoblet) 3. Trygt å være glad, sammen med deg ( glede) (Dan Huges (2012) Brain-Based Parenting: The Neuroscience of Caregiving for Healthy Attachment )

En personlig bekjennelse

Lek- Hva jeg som voksen skal gjøre Legg til rette for lek; tid, sted, leker Legg til rette for venner Ha toleranse for for fysisk, støyende lek (men også den stille leken) Ha toleranse for rot Ha toleranse for utprøving (men ansvar for sikkerhet og risikovurderinger) Følg med og gi utfordringer (dersom de selv ikke tar initiativ til det)

Lek- Hva jeg som voksen skal gjøre? Hva gir det gode liv? Den viktigste faktoren for det gode liv er støttende relasjoner. For alle mennesker, uansett alder, er sosial frakobling og isolasjon den viktigste årsaksfaktor for utvikling av patologi ( Schore, 1994, Siegel, 2010) i tillegg til en høy skåre på emosjonen glede (high happiness set point) (Diener, 2000, Lykken, 1999 ref. i Gordon, 2014) dvs. både veien og svaret på det gode liv er LEK Svar: Jeg skal leke mer

Konklusjon: Lekenhet er en nødvendighet for vekst endring og utvikling!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN