Kommunikasjonsplan for Hallingskarvet nasjonalpark.

Kommunikasjonsplan for Hallingskarvet nasjonalpark. «Stort, mektig og godt» Dato: Versjon: Beskrivelse: Godkjent av: 28.06.16 1 Vedtatt lagt ut på høring Hallingskarvet nasjonalparkstyre POSTADRESSE: POSTBOKS 1604 3007 DRAMMEN BESØKSADRESSE: VESLESLÅTTVEGEN 13, 3580 GEILO TELEFON: 93 40 75 49 E-POST: TEB@FMBU.NO WEB: WWW. NASJONALPARKSTYRE.NO ORG.NR: 946 473 111

Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Mål... 3 3. Målgrupper... 4 4. Budskap... 4 4.1 Prinsipper for kommunikasjon... 4 5. Kanaler... 6 5.1 Kundereise... 6 5.2 Tilrettelegging... 6 6. Ansvars og oppgavefordeling.... 7 7. Tiltaksliste med tidsfrister... 7 HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

Kommunikasjonsplan for Hallingskarvet nasjonalpark 1. Bakgrunn Det har i en årrekke vært fokus på at nasjonalparkene skal legge bedre til rett for besøkende og bidra til verdiskaping. På oppdrag fra Regjeringen startet Miljødirektoratet i 2013 arbeidet med å lage en merke- og kommunikasjonsstrategi for Norges nasjonalparker, besøkssenter, nasjonalparklandsbyer og nasjonalparkkommuner. Dette arbeidet har resultert i «Merkevarestrategi for Norges nasjonalparker», lansert 8. mai 2015. For Hallingskarvet nasjonalpark er det utarbeidet en besøksstrategi som beskriver hvordan ønsker å møte besøkende i nasjonalparken, og hvordan Hallingskarvet nasjonalpark framstår i lokalsamfunnene rundt nasjonalparken. Besøksstrategien skal legge til rette for, og styre, bruken i nasjonalparken slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig. Besøksstrategien skal bidra til at forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Videre legger besøksstrategien rammer for å balansere verneverdiene, besøkende og lokal verdiskaping i verneområdet. «Besøksstrategi for Hallingskarvet nasjonalpark» er vedtatt i Hallingskarvet nasjonalparkstyre 17. desember 2015. Denne Kommunikasjonsplanen vil videreføre og konkretisere de mål og strategier som ligger inne i besøksstrategien. Kommunikasjonsplanen tar mål av seg til også å løfte fram Merke for Norges nasjonalparker og føringene i «Merkestrategi Norges nasjonalparker». Dette dokumentet er Hallingskarvet nasjonalparks plan for kommunikasjon i sin forvaltning. Geilo nasjonalparklandsby og Visit Geilo er viktige samarbeidsparter som skal være med å formidle budskapet til Hallingskarvet nasjonalpark. Planen tar ikke opp i seg de behov Geilo nasjonalparklandsby og Hol nasjonalparkkommune og Visit Geilo har for å formidle sine budskap knyttet opp til dere virksomheter. 2. Mål Kommunikasjonsplanen skal følge opp mål og strategier i Besøksstrategien for Hallingskarvet. I kapitel 3 i besøksstrategien går det fram at: «Besøks til Hallingskarvet nasjonalpark skal sikre og ivareta verneverdiene i nasjonalparken. Innenfor denne rammen skal besøks gi gode opplevelser til besøkende, bidra til lokal verdiskaping og forståelse for verneverdiene i Hallingskarvet.» Og videre: «Hallingskarvet nasjonalpark skal nå besøksstrategiens mål gjennom: Kanalisere ferdsel til områder som kan tåle høyt ferdselstrykk. Utvikle en høy kvalitet på alle møtepunkt mellom besøkende og nasjonalparken. Øke informasjonen og synligheten av Hallingskarvet nasjonalpark.» HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

De fleste av tiltakene som er skissert i Besøksstrategien for Hallingskarvet trenger en eller annen form for kommunikasjon for å kunne gjennomføres. Kommunikasjonsplanen har som mål å være konkret på budskapet som skal kommuniseres, hvem som er målgruppene, samt være konkret på de tiltak som skal gjennomføres. Målet for kommunikasjonsplanen, isolert sett, er å sikre at nasjonalparken har et enhetlig budskap, at det enkelte tiltak har en definert målgruppe, og at man bruker de kanaler som når ønsket målgruppe. 3. Målgrupper For å nå målene i besøks for Hallingskarvet er det viktig at kommunikasjonen har en bred flate, og har et bevisst forhold til alle besøkende og grupper som er med på å formidle budskapet om Hallingskarvet. Kommunikasjonsplanen har definert 3 målgrupper 1. Turgåere: I følge en brukerundersøkelse gjennomført i 2014, var 96 % av de som besøkte Hallingskarvet nasjonalpark og randområdene inn mot parken på fottur. 83 % av disse var på korte dagsturer. Gruppen Turgåere huser både lokalbefolkning, tilreisende nordmenn og tilreisende fra andre land. 2. Potensielle besøkende: I området rundt Hallingskarvet er det estimert til å være 2 millioner gjestedøgn i året. Nettsiden til Visit Geilo har 10.000 aktive bruker i måneden gjennom året. Riksveg 7 på sørsiden og Fylkesveg 50 på nordsiden av Hallingskarvet har en årsdøgntrafikk på totalt 1300 ÅDT. 40 % av trafikken etter Bergensbanen er på strekningen Geilo Myrdal, med 170 000 av- og påstigninger på Geilo stasjon. Disse representerer en gruppe med potensielle besøkende til nasjonalparken, og en gruppe som potensielt søker informasjon om området de oppsøker. 3. Lokalbefolkning: I denne gruppen ligger lokalbefolkning generelt og lokale bedrifter som er med å kommunisere budskapet om Hallingskarvet. Lokalbefolkning som er ute på tur skiller seg ikke vesentlig fra folk på tur generelt. Lokalbefolkning på tur vil derfor ligge i målgruppen Turgåere. 4. Budskap Valg av budskap skal støtte opp under besøksstrategiens mål og strategiske valg. Hovedbudskapet til Hallingskarvet nasjonalpark er å formidle storslått, urørt natur og «omsorg for naturen». 4.1 Prinsipper for kommunikasjon Budskapet skal være gjennomgående i nasjonalparken sin kommunikasjon mot turgåere, potensielle besøkende og lokalbefolkning. Budskapet kan formuleres på ulike måter. Innholdet og «tone of voice» i praktisk informasjon og kommunikasjon skal inspirere og invitere til besøk, og oppfordre besøkende til å ta del i vernet av nasjonalparken. Budskapet skal formidles i tråd med Merkestrategi Norges nasjonalparker. Budskapet skal være tilpasset brukerne/målgruppene. Generelt kan man se for seg en «Zooming» av innholdet i møtet med brukerne. Det vil si at informasjon som er plassert langt unna nasjonalparken HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

kan være mer generell og overordnet, og at denne informasjonen blir mer stedsspesifikk og detaljert jo tettere man er på nasjonalparken. Informasjon skal utformes etter retningslinjer for universell utforming og anbefalinger for god lesbarhet. Norsk er det prioriterte språket på skilt, med engelsk og tysk som sekundærspråk. Tekstinformasjonen skal være kort og interessant og direkte knyttet til kart (der kart er en del av informasjonspunktet). Kart skal gi et overblikk over området i og rundt nasjonalparken, og alle aktører tilknyttet nasjonalparken. Det er viktig at skilt er lettleste og interessante for personer i alle aldre, og både norske og internasjonale gjester. Bilder skal visualisere invitasjonen inn i nasjonalparken. Fotografi er et av de viktigste virkemidlene for å kommunisere følelser og skape en sterk, gjenkjennbar identitet. Bildene skal være nære og naturlige, og vise naturen fra den besøkendes perspektiv med fokus på opplevelser, aktivitet og samspill mellom mennesker. Tilstedeværelsen av mennesker i bildene inviterer til aktivitet og bruk, og tilgjengeliggjør naturen. Bildene skal vise frem den storslåtte naturen i nasjonalparkene, og samtidig føles naturlige og representative for en opplevelse målgruppen selv har tilgang til. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

5. Kanaler Når budskapet til Hallingskarvet nasjonalpark skal kommuniseres vil en ta i bruk ulike kanaler for å nå de ulike målgruppene. Dette er både fysiske kanaler (skilt, kart og brosyrer) og digitale kanaler (nettsider, tur apper og sosiale medier). Naturveiledning og informasjon gjennom SNO og er også en viktig kanal. I tillegg til og SNO, vil Geilo nasjonalparklandsby, Visit Geilo, lokalbefolkning være vertskap for ulike kanaler. På sikt vil også andre destinasjonsselskap, kommuner og nasjonale nettsider være kanaler for informasjon om Hallingskarvet nasjonalpark. Det er s oppgave å sørge for at budskapet til Hallingskarvet nasjonalpark er kjent for de ulike instanser som formidler informasjon om Hallingskarvet. Hvilke kanaler man bruker og hva som kommuniseres er viktige virkemidler for å nå s mål om kanalisering av ferdsel. 5.1 Kundereise Veilederen for Besøksforvaltning beskriver en kundereise med denne figuren. I sin kundereise vil besøkende komme i kontakt med flere kanaler. Det er derfor i det videre beskrevet hvilke kanaler/tiltak som blir satt i verk for de ulike kundereisene/målgruppene. Personer kan også bytte målgruppe underveis på sitt besøk. Det vil si; en forbipasserende (potensiell besøkende) kan gå over til å bli turgåer. I NINA kortrapport 17 er det gjort en undersøkelse på hvor besøkende ønsker å finne informasjon med utgangspunkt i hvor de er i sin kundereise. Før reisen tar til ønsker besøkende å finne den informasjonen de søker på internett. Når det gjelder å finne informasjon om området, mens de besøkende er på vei fra bosted til Hallingskarvet, er det igjen internett som er det mest foretrukne alternativet. Deretter kommer mobiltelefon-applikasjon og turistkontor/informasjonssenter. Når de besøkende har ankommet stistartene til Hallingskarvet, er det først og fremst informasjonstavler som foretrekkes. Om lag en tredjedel ønsker i tillegg å kunne få informasjon via brosjyrer eller via en mobiltelefon-applikasjon. Når man har kommet seg inn ut på tur er ikke behovet for informasjon lenger så stort. Tidligere undersøkelser har da vist at turgåerne ønsker gode kart og god merking av stiene. 5.2 Tilrettelegging På spørsmål om tilrettelegging viser NINA kortrapport 17 til at hele 86 % er fornøyd eller svært fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv i Hallingskarvet sommerstid. De mest foretrukne HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 6

tilretteleggingstiltakene er brosjyrer på turisthyttene, omlegging av eksisterende merkede stier for å beskytte sårbar natur og klopplegging/utlegging av gangbaner på bløte partier av stier. Det er i Hallingskarvet som i andre nasjonalparker, naturkvalitetene som gir den gode opplevelsen. Det er da viktig at tilrettelegging blir utført slik at den tar vare på naturkvalitetene. De besøkende er i dag i stor grad knyttet til eksisterende infrastruktur og tilrettelegging, men samtidig ønsker de at det skal være en «enkel» form for tilrettelegging. En enkel naturvennlig tilrettelegging inkluderer slik som kart, skilt, informasjon og stimerking. Det er altså viktig med tilrettelegging, men denne skal ikke være for fremtredende. Det er viktig å tenke på hele spekteret av de besøkende, og at noen områder kan ha sterk tilrettelegging, mens andre områder ikke skal ha tilrettelegging i det hele tatt. 6. Ansvars og oppgavefordeling. Mange av tiltakene som ønsker å gjennomføre ligger i det overlappende snittet mellom forvaltning og næring som vist i figuren under. Eksempel kan være infrastrukturtiltak som P-plasser, informasjonstavler og stimerking. Dette kan for være kanalisering av ferdsel, mens det for reiselivsnæringen og lokalbefolkning vil være produktutvikling. Denne kommunikasjonsplanen bygger på en felles forståelse mellom Hallingskarvet nasjonalparkstyre, Geilo nasjonalparklandsby og Hol nasjonalparkkommune og Visit Geilo om hovedbudskapet som skal kommuniseres rundt Hallingskarvet nasjonalpark. Geilo nasjonalparklandsby og Visit Geilo er svært viktige kanaler som skal være med å formidle budskapet til Hallingskarvet nasjonalpark. Planen tar ikke opp i seg alle behov Hol kommune, Geilo nasjonalparklandsby og Visit Geilo i fremtiden vil ha for gjennomføring av tiltak. I tillegg vil Geilo nasjonalparklandsby og Hol nasjonalparkkommune og Visit Geilo ha sine budskap knyttet opp til dere virksomheter. 7. Tiltaksliste med tidsfrister I tiltakslistene under tar kommunikasjonsplanen utgangspunkt i hva nasjonalpark ønsker av tiltak for å nå sine mål i besøks. 1. Turgåere. Tiltak mot denne gruppen kan beskrives som «møtet mellom turgåer og natur». Gruppen turgåere har mange likhetstrekk, men er på samme tid sammensatt og har ulike preferanser og behov. En stistart blir definert som den konkrete plassen en turgåer starter sin tur ut i naturen. Informasjon til turgåere vil i hovedsak være gjennom skilt på stistartene. Utformingen av HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 7

informasjonen på den enkelte stistarten vil ta utgangspunkt i NINA sin brukerundersøkelse, SNO sin kartlegging og Asplan Viak sin kartlegging. Besøksstrategien har ikke som mål at vi skal øke antall besøkende inn i nasjonalparken. Formålet med kommunikasjonen mot turgåerne er å gi tilstrekkelig med informasjon til den bruken som er på de ulike stistartene. Unntaket her er Prestholtrunden og stinettet knyttet til destinasjonene rundt Hallingskarvet. Disse turene skal løftes fram. Bakgrunnen for at vi ønsker å kanalisere besøkende til Prestholtrunden og stinettet rundt nasjonalparken, er for å holde ferdselstrykken nede innenfor nasjonalparken. Detter er et tiltak for sikre villreinens leveområder og Hallingskarvet sitt urørte preg. Tabell 1. Tiltak rettet mot turgåere. Nr Navn Beskrivelse Tidspunkt Ansvarlig 1 Informasjonsskilt Informasjonsskilt, type medium, Geilo nasjonalparklandsby, Geilo 2016 Nasjonalpark sentrum 2 Tilrettelegging Utvikle Prestholtseter til 2016-2017 Nasjonalpark utkikkspunkt 3 Tilrettelegging Bedre skilting og tilrettelegging av Hol kommune sitt stinett generelt, ut fra Geilo sentrum spesielt. 2016-2017 Hol kommune, Geilo nasjonalparklandsby 4 Informasjon Kartbrosjyre Geilosentrum 2016 Nasjonalpark 5 Informasjonsskilt Bytte informasjonsskilt på stistarter og informasjonspunkt jf. Kartlegging Asplan Viak. 2016-2020 Nasjonalpark 2. Potensielle besøkende: Blant respondentene i NINA sin kortrapport 17 viste undersøkelsen at 93% av besøkende ønsker å finne den informasjon de søker på internett. Vi har ingen lignede undersøkelse for segmentet som ikke i utgangspunktet skal gå på tur, men generelt kan man anta at internett også er den mest brukt kanalen når disse søker informasjon. Visit Geilo gjennomførte sommeren 2014 en undersøkelse etter hovedferdselsårer og destinasjoner rundt nasjonalparken. Denne undersøkelsen viste at kunnskapen om, og kjennskapen til, Hallingskarvet var lav. Her var det jevnt over dårlig kjennskap. På en skale fra 1 til 7 (1- liten grad, 7- stor grad) svarte hele 42,1 % kategori 1 - liten kjennskap. Av de 6,6 % som svarte kategori 7 stor kjennskap, var dette nordmenn. Av de internasjonale respondentene var det ingen som hadde svart 5, 6 eller 7 på spørsmålet om kjennskap. Dette viser at har et forbedrings potensiale i å synliggjøre nasjonalparken for besøkende som ikke er så kjent med natur og nasjonalparker. Hallingskarvet nasjonalpark har i dag ikke nettsider som er tilpasset besøkende. Ved å kombinere vårt budskap med nettsiden til Visit Geilo kan vi treffe mange av de besøkende. I tillegg vil besøkende finne informasjon, både om nasjonalparken, og andre tilbud/fasiliteter knyttet opp til sin reise, på en og samme nettside. Undersøkelsen gjennomført av Visit Geilo viste at det var lav kunnskap om nasjonalparken blant besøkende som allerede var i området rundt Hallingskarvet. For å øke denne bevisstheten skal det settes opp informasjonsskilt ved innfartsveiene til Hallingskarvet. I første omgang vil dette være på HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 8

Hagafoss og i Geilo sentrum. På sikt vil dette være informasjonsplakater som også kan settes opp på innfartsveiene (Rv7 og Fv50) når man kommer fra vest. Reiselivssenteret på Geilo har årlig ca. 25 000 besøkende. Reiselivssenteret fungerer i dag som en veldrevet turistinformasjon. Det er et ønske å utvikle en nasjonalparkutstilling på Reiselivssenteret, og gjøre Reiselivssenteret til et autorisert besøkssenter som driftes av Visit Geilo. Et besøkssenter vil appellere til et stort antall besøkende som ikke er turgåere, og gi denne gruppen en opplevelse av, og forståelse for Hallingskarvet nasjonalpark som verneområde. Geilo nasjonalparklandsby er den største og mest markante destinasjonen i randområdet til Hallingskarvet nasjonalpark. Rundt Geilo er det velutviklet sti- og løypenett. Å løfte fram dette sti- og løypenettet er viktig som et kanaliserende tiltak for å avlaste ferdselen inn mot nasjonalparken. Deler av dette sti- og løypenettet kan betegnes som et lavterskel tilbud, og kan appellere til de som ikke er så fjellvant. Ved å sette opp informasjonstavle, og tilby samme informasjon gjennom en brosjyre, vil dette være et viktig bidrag til å synligjøre hva som er av fasiliteter på Geilo, samt å lede besøkende videre til hvor de kan finne mer informasjon. Tabell 2. Tiltak rettet mot potensielle besøkende. Nr Navn Beskrivelse Tidspunkt Ansvarlig 6 Informasjonsskilt Informasjonsskilt, type stort, Hagafoss 2016 Nasjonalpark 7 Landsbyskilt 3 stk. Nasjonalparklandsby skilt på innfartsveiene til Geilo 2016 Geilo nasjonalparklandsby 8 Informasjonsskilt Informasjonsskilt, type stort, Geilo sentrum 2016 Nasjonalpark 9 Informasjonsskilt Informasjonsskilt, type medium, Geilo nasjonalparklandsby, Geilo sentrum 2016 Nasjonalpark 10 Nasjonalparksenter Utvikle Reiselivssenteret til autorisert nasjonalparksenter. 11 Informasjon Arbeide inn informasjon om nasjonalpark på Visit Geilo sine hjemmesider. 12 Retningsskilt Retningsskilt fra Rv7 mot Prestholtseter 2016-2017 Nasjonalpark, SNO, Visit Geilo 2016 Nasjonalpark 3. Lokalbefolkning. Denne kategorien inneholder en gruppe som er knyttet til Hallingskarvet uten at de i denne sammenheng faller inn under gruppen turgåere. Målet med kommunikasjonen mot denne gruppen er å bygge videre på de gode assosiasjoner som er til Hallingskarvet i dag. I tillegg vil økt kunnskap om nasjonalparken potensielt økte forståelsen for verneverdiene. SNO gjennomfører i dag Skarveskola, og har informasjonsmøter for hotellansatte. Dette er positive tiltak som med fordel kan økes i omfang. Forvaltningen er til stede med annonser i Geilo brosjyra og Nasjonalparkmagasinet. I tillegg til de konkrete tiltak rettet mot lokalbefolkningen, vil også generell profilering av merket for Norges nasjonalparker og Hallingskarvet nasjonalpark være med å øke bevisstheten om Hallingskarvet. Videre vil bruk av bilder og video på større arrangementer og rundt nasjonalparken være med å synliggjøre Hallingskarvet. Målet med tilstedeværelsen er å bygge videre på de gode assosiasjonene lokalbefolkning og lokalt næringsliv har til Hallingskarvet. HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 9

Tabell 3. Tiltak rettet mot lokalbefolkningen. Nr Navn Beskrivelse Tidspunkt Ansvarlig 13 Tilrettelegging Bedre skilting og tilrettelegging av Hol kommune sitt stinett generelt, 2016-2017 Hol kommune, Geilo nasjonalparklandsby ut fra Geilo sentrum spesielt. 14 Naturveiledning Skarveskola, info for hotellansatte, Årlig SNO hyttevelforeninger 15 Naturveiledning Pool med video og bilder Årlig Nasjonalpark 16 Naturveiledning Profilering med annonser i lokale brosjyrer og magasiner og på arrangement Årlig Nasjonalpark Hallingskarvet nasjonalpark Geilo, 29.06.16 Trond Erik Buttingsrud Nasjonalparkforvalter Litteraturliste: Besøksstrategi for Hallingskarvet nasjonalpark, 2015. Trond Erik Buttingsrud. Merkestrategi Norges nasjonalparker. 2015. Snøhetta design. designmanual.norgesnasjonalparker.no. Nettside. Snøhetta design. NINA Rapport 1109. Brukerundersøkelser i Hallingskarvet og Varangerhalvøya nasjonalparker, sommeren 2014, Odd Inge Vistad, Vegard Gundersen og Line C. Wold NINA kortrapport 17 Brukerundersøkelse i Hallingskarvet, 2016. Oddgeir Andersen og Vegard Gundersen HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE SIDE 10