Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS
Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge Utfordringer Mulige nettsystem
Troms Kraft Nett AS Nord-Norges største netteier Ansvarlig for ett av Norges lengste linjenett på 9 500 km (tilsvarer Tromsø- Thailand) Overfører omlag 2,5 TWh per år 67 000 nettkunder i 15 kommuner Utfordrende topografi og klima Effektiv drift Nettleie under landsgjennomsnittet
Mange nettselskap: Nettstrukturen i Nord-Norge Nettselskap Antall Kunder - Finnmark - Troms - Nordland 7 3 17 43.500 75.400 170.550 Sum Nord-Norge 27 289.000 Hafslund 533.000 Lyse 122.000 Trondheim Energi 95.000 Nettet er i sin vesentliglighet bygd på 1950 og 1960 tallet Betydelig reinvesteringer nødvendig Begrensninger i nettet - både mht innmating og forbruk Mangler finansiell løfteevne for nødvendige investeringer
Drivere for nettutvikling Næringsutvikling Klimautfordringer
Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge Utfordringer Mulige nettsystem
Norsk oljeindustri flyttes nordover
Norsk oljeindustri flyttes nordover
Potensial innenfor petroleum Utbygging av Snøhvit og Goliat gir betydelig antall nye varige arbeidsplasser Dersom alle kjente felter utvikles vil dette kunne gi 4.000 6.000 nye varige arbeidsplasser Elektrifisering krever st sterkere nett på land Konjunkturbarometer for Nord-Norge, høsten 2010
Bergindustri Rike geologiske forekomster i nordområdene Kobber, sølv, gull og malm Økende råvarepriser Jernmalm i Syd- Varanger; verdi 100 milliarder Jernmalm i Rana; verdi 90 milliarder Kobber for 16 milliarder I Kvalsund, Finnmark Mulig gullalder for bergindustrien i nord?
Nord-Norge som utskipningshavn Utskipning av jernmalm fra Pajala i Norrbotten i Sverige for Northland Resources Utskipning fra Kolari i Finland via Skibotn i Troms?
Nordøstpassasjen Isfritt polhav åpner snarvei til Asia Tschudi og Syd-Varanger Gruve første ikke-russiske skip som frakter jernmalm til Kina gjennom nordøstpassasjen Giske er overbevist om at med Nordøstpassasjen åpen for trafikk store deler av året, vil dette få stor betydning.
Tradisjonelle næringer Fiskeri Pelagisk fisk gyter stadig lenger nord Makrellbestanden flytter seg nordover, og makrelleksport opplever en kraftig vekst Oppdrett; potensialet er stort i de nordligste fylkene - Troms og Finnmark (kilde; Institute of Marin Research)
Mulighetenes landsdel Finnmark er det fylket i landet med størst vindkraftpotensial; gode vindressurser, mindre ising. Vindkraftpotensialet Nord-Norge er minst like stort som dagens totale norske vannkraftproduksjon Potensial for havvind er enormt Hva gjør vi med potensialet? Videreforedling i landsdelen Eksport av ny fornybar energi
Havvind Direktoratgruppe foreslår 15 områder utredet Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Kystverket og Oljedirektoratet Vindkraft til havs representerer store muligheter Verken problemfritt eller lettvint
Vannøya havvindkraftverk Vannøy havkraftverk; melding sendt NVE i 2009 Området Vannøya nord er predefinert som et areal egnet for utbygging av NVE Produksjonspotensial 2,5 TWh Plan for konsekvensutredning er utformet Etablere offshore nett
Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge Utfordringer Mulige nettsystem
Hærverk på høyspentstolpe 22 kv stolpe nesten kuttet med motorsag Stod til neste storm primo nov 2010 En uønsket utfordring
Global energiutfordring Energiforbruk 50% økning i forbruk Kilde: Ecohz 2007 2030 Kinas forbruksvekst (436 TWh) Frankrikes årsforbruk Ett nytt kullkraftverk pr uke! Kilde: Nena Foto: istockphoto
Produksjonskapasitet nordiske markedet
Overskudd i det nordiske marked
Betydelig motstand må overvinnes
Utfordringer i forhold til antatt vekst Kompetanse- og kapasitetsutfordringer Nordnorske virksomheter mangler 7.600 personer i 2010 (Kilde: NAV) Kapital til de gode prosjektene Grønne sertifikater eller andre støtteordninger for ny fornybar kraft må på plass Politisk vilje til å satse på ny næring, ny kraftproduksjon og nye nettløsninger
Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge Utfordringer Mulige nettsystem
Er nettplanene tilstrekkelig? Statnett 2025: 2.000 MW ny produksjon i Troms og Finnmark kan utbygges Forbedrer forsyningssikkerhet Gir mulighet for næringsutvikling og forbruksvekst Gir dette mulighet for vekst i kraftindustrien i nord? 12 TWh vindkraft Piteå, Bottenvika Atomkraftverk ved Oulo, Bottenvika Vindkraft i Nord-Norge
Kraftledning til markedet i Europa Likestrømsledning (HVDC) Hva med ledning via Sverige/Finland mot det fornybare markedet i Europa? Nordiske muligheter! Kortere og enklere enn gjennom Norge Flere lange likestrømsledninger i dag Teknologien videreutvikles
Veien videre Nettselskapene i nord kan bli en viktig bidragsyter i nordområdesatsningen Mulighetene for nettutviklingen i Nord- Norge er betinget av: Politisk vilje Kapital, kompetanse og ressurser Samarbeid og konsolidering innenfor nettsektoren i landsdelen Gir muligheter for landsdelen, næringslivet og innbyggerne