KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 19.05.2010 014/10 GLOE Kommunestyret 27.05.2010 059/10 GLOE Saksansv.: Grethe Løken Arkiv:K1-034, K2- F00 : Arkivsaknr.: 09/3220 Omstilling av Roverudhjemmet Dokumentliste: Nye Roverudhjemmet - sluttrapport Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i KS 117/09 å gi rådmannen fullmakt til å iverksette et eget budsjettomstillingsprosjekt for å få kontroll med merforbruket innenfor helseområdet. Bakgrunnen var at disse enhetene pr 01.09.2009, lå an til et merforbruk på ca 10 millioner kroner. I tillegg har det de foregående 2 år vært gitt ekstrabevilgninger innen virksomhetsområdet helse på 22 millioner kroner. Agenda utredning & utvikling hadde en gjennomgang av virksomhetsområdet helse høsten 2009, og flere tiltak er iverksatt og er i endring. Folkehelseperspektivet med det sykdomsforebyggende og helsefremmende er sentralt, og dreiningen er at det tilrettelegges slik at innbyggerne kan bo lengst mulig hjemme i eget hjem. En av hovedkonklusjonene fra Agenda er: En forutsetning for god økonomisk styring av helse- og omsorgstjenestene i Kongsvinger kommune, er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester utføres på laveste effektive omsorgsnivå = LEON. Erfaringen viser at Kongsvinger kommune ikke har en tilfredsstillende praksis på tildeling av tjenester i forhold til det helsefremmende og forebyggende perspektivet. Tildeling av tjenester på de laveste nivåene i Helsetrappa fungerer ikke Det ble vurdert en særskilt gjennomgang for omstilling av Roverudhjemmet, der følgende forslag til ny organisering er en deling av pasientgruppen i to. Det foreslås å etablere 17 plasser for demente og 24 plasser til korttid. I første etasje foreslås en egen avdeling på 17 plasser for pasienter med en demensdiagnose, og i andre etasje foreslås en egen avdeling for 24 korttidsplasser. I både første og andre etasje er det et smitterom med egen inngang. Disse rommene kan benyttes til pasienter med smitteproblematikk dersom dette viser seg nødvendig. Første etasje: Første etasje foreslås belagt med pasienter med en demensdiagnose. Det anbefales å beholde de tre spesialbygde rom for skjerming som en del av en større avdeling. Rommene er lydisolerte, og er beregnet for ressurskrevende, utagerende demente beboere. Den enheten som tilhører E-avdelingen i første etasje foreslås omgjort til andre formål. Det kan være aktuelt å omgjøre dette til et bokollektiv for eldre, hvor premissene er at brukerne skal klare seg selv uten bistand til stell og pleie. Disse 7 plasser vil inntil videre bli stående tomme inntil budsjettsituasjonen og omleggingen av driften til korttids er bragt under kontroll.
Det planlegges endret drift av en avdeling ved Langelandhjemmet, der pasienter med en demensdiagnose og en somatisk tilleggsdiagnose vil ha plasser. Dette begrunnes med at pasienter med en demensdiagnose også har tilleggsdiagnoser, og disse pasientene må ivaretas særskilt. Andre etasje: Andre etasje foreslås belagt med pasienter som har vedtak om korttidsplasser. Her foreslås det å innlemme E-fløyen som en del av avdelingen. I avdelingen vil det være naturlig at bemanningen fra Gnisten innlemmes som en del av ny avdeling. Det er hensiktsmessig å samle korttidsplassene på et sted, faglig og kompetansemessig sett. På en korttidsavdeling skal brukerne kartlegges, vurderes og utredes for om de skal hjem eller har behov for et annet type behandlingstilbud. Gristen med sine 5 korttidsplasser vil bli vurdert for bruk til HDO eller gjennomgangsleiligheter. Hjelpemiddellager: I tilknytning til Roverudhjemmet etableres det en underavdeling av Hjelpemiddellageret, som vil være et lager for Roverudhjemmet og hjemmebaserte tjenester sone Brandval. Det er rasjonelt, og vil være besparende for kjøring. For pasientene vil ansatte ha oversikt over behov for ulike hjelpemidler, og kunne planlegge og sette i bestilling i forhold til bla utskrivninger. Beboerne: Beboerne ved demensavdelingen skal ha en demensdiagnose som sin hovedlidelse, men kan ha somatiske lidelser i tillegg. Brukere av korttidsavdelingen skal ha potensial for å komme tilbake til eget hjem, omsorgsbolig eller et annet omsorgstilbud etter endt opphold. Målsettingen med disse plassene er å tilby korttidsopphold med behandling, rehabilitering, gjenopptrening, fleksible ordninger slik at brukerne kan bo hjemme lengst mulig. Ved korttidsavdelingen er rehabiliteringsperspektivet spesielt viktig og det foreslås derfor å gi avdelingen noe økte ressurser til ergo/fysioterapi. Bemanning og organisering: Sykehjemmet blir organisert med to avdelinger, med ledere som har ansvar for økonomi, fag og personale. I det nye Roverudhjemmet anbefales det å ha teamleder på dagtid i uken. Økonomiansvaret blir lagt til enhetsleder, men det er teamleder som har ansvar for den daglige driften, og som har ansvar for innleie av vikarer, og liknende. Nattevaktene arbeider kun på natt, med turnus hver tredje helg. Personalet på avdelingene arbeider hver tredje helg.. Ved demensavdelingen er det berammet inn 0,5 årsverk ledelse og ved korttidsavdelingen er det berammet inn 1 årsverk ledelse. Bemanningen bør bestå av 20 til 30% sykepleiere med høyest andel sykepleiere i bemanningen på korttidsavdelinlgen. Det bør være tilgang på sykepleiere både på dag, kveld og natt. Ved demensavdelingen kan det med fordel være vernepleierressurser som et supplement til sykepleierressursene. I administrasjonen er det lagt opp til 2 årsverk
Økonomi: Korttidsopphold De som flytter inn med avtale om korttidsopphold (under 2 mnd.) skal de første 60 kalenderdager pr. år betale kr. 125,- pr. døgn. Etter til sammen 60 dager kan det bli krevd vederlag som for langtidsopphold Langtidsopphold Hovedregelen for beregning av betaling for opphold er at det av forketrygdens grunnbeløp minus fribeløp p.t. på kr. 6.400,- pr. år, skal betales 75%, og av øvrige inntekter 85%. Det betales ikke noe av selve formuen. De som flytter inn i institusjon for langtidsopphold skal normalt betale for oppholdet etter 1 måned, beregnet fra innflyttingsdato. Ved direkte overflytting fra annen institusjon blir friperioden kortere, eller faller helt bort. Inntektsvariasjonen mellom langtid og korttidsopphold I neste tabell viser vi inntektsvariasjonen mellom korttidsopphold og langtidsopphold i institusjon. I beregningen av inntektsgrunnlaget ved langtidsopphold har vi lagt til grunn faktiske inntekter i snitt pr. bruker inneliggende i institusjon. Inntekt pr. år Inntekt pr. mnd. Inntekt pr. døgn Korttidsopphold pr. plass 45000 3750 125 Langtidsopphold pr. plass 119000 9916 326 Tabellen viser at inntektsgrunnlaget for en langtidsplass er langt høyere enn inntektene ved et korttidsopphold. Differansen utgjør kr 85 000,- pr. seng/plass i sykehjemmet. Ved Roverudhjemmet er det beregnet en omgjøring av 24 senger. Dette tilsvarer et årlig inntektstap på ca. 2 millioner kroner. Kommunens bespar blir i forhold til de plasser som holdes ledige inntil den økonomiske situasjonen er bedret, og endringen i forhold til at flere eldre bor lenger hjemme i eget hjem. Det totale bespar for det nye Roverudhjemmet er beregnet til kr 1,5 millioner for inneværende år, og 2 milliioner kroner pr. år fra 2011. For hele virksomhetsområdet Helse bergenes det å være på et kostnadsnivå i henhold til vedtatt budsjett i 2011. Samtidig har omstillingen medført at kommunens innbyggere som er i behov av tjenester har fått et bedre og tilpasset tilbud. Vurdering: Flere og flere eldre ønsker seg trygghet som bistand når de blir eldre og får større omsorgsbehov. Samtidig er det et klart ønske om å ha en fleksibel tilpassing av bistanden og at en kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Det er en trend at mye av behandlingen som før foregikk i sykehus nå gjøres i hjemmet eller på sykehjemmene, og det forventes med St. meld 47 (Samhandlingsmeldingen), at denne trenden ikke vil snu. Behovet for kompetanseoverføring mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten vil derfor sannsynligvis bare øke med årene. Et tiltak for å møte det økte behovet for spesialkompetanse i kommunehelsetjenesten er endring av strukturen på bruk av institusjonsplasser i kommunen
Behandlingslinje med eller uten korttidsopphold AGENDA Kaupang Figur 1 Behandlingslinje med eller uten korttidsopphold Ved å etablere et system i kommunen med god tilgang til korttidsplasser kombinert med fleksible botilbud i omsorgsbolig(hdo) vil det sikre samsvar mellom brukernes behov og brukernes ønsker. Et tilbud av tjenester på rett nivå vil sørge for bedre livskvalitet og best mulig grad av egenomsorg. En måte å betrakte dette på er at etableringen av korttidsavdelinger kan sees på som et alternativ til å etablere flere ordinære plasser i eksisterende tjenesteapparat. Ved en riktig bruk av de ulike plassene kombinert med HDO-plasser vil en kunne bidra til at flere kan bo i egne hjem lengst mulig. Dette henger sammen med erfaringene om at framtidas brukere ønsker seg fleksible løsninger med tilstrekkelig trygghet og bistand, uten at dette nødvendigvis er å bo fast i sykehjem. Ved å gjennomføre en omlegging av tjenestestrukturen kan kommunen redusere noe i det samlede antallet plasser med heldøgns omsorg/institusjon. Det gjør det mulig å tilrettelegge for en mer individuell tilpasset tjeneste og tilpasning etter LEON prinsippet. Samtidig er det viktig at kommunen etablerer et dagtilbud til brukergruppen. Dagtilbud kombinert med hjemmetjeneste er en viktig premiss for at eldre brukere kan opprettholde et best mulig funksjonsnivå lengst mulig. Korttidsplasser: Ved ny korttidsavdeling vil det være pasienter som får ulike tilbud av korttidsopphold. Plassene er beregnet for de pasientene som kommer fra hjemmet eller rett etter sykehusopphold. Målsettingen med plassene er å hjelpe pasientene tilbake til deres optimale funksjonsnivå. Et viktig tiltak i denne sammenheng er god tilgang på ergoterapi og fysioterapi. Bistanden til pasientene bør videre tilpasses den enkelte brukers behov for rehabilitering, opplæring mv. Rehabiliteringsplassene er også beregnet for pasienter som kommer fra hjemmet eller rett etter sykehusopphold. Ved disse sengene skal det være et særskilt aktivt tverrfaglig miljø som samarbeider nært med fysio\ergoterapi avdelingen og hjemmebaserte tjenester. Målsettingen er å hjelpe pasienter tilbake til deres optimale funksjonsnivå.
Rådmannens INNSTILLING 19.05.2010 Komité for helse- og omsorg KOMH-014/10 INNSTILLING: Innstillingen er gjort med 6 (Ap 3, H 1, Frp 1 og Krf 1) mot 1 ( PP 1) stemmer. 27.05.2010 Kommunestyret KS-059/10 VEDTAK: Vedtaket ble gjort med 24 (Ap 10, H 5, Frp 6, V 1, Sp 2) mot 9 (SV 3, KrF 1, PP 5) stemmer. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmann Økonomienheten