STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne F-salen, Rådhuset Dato: 07.04.2014 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no eller på SMS til 452 62 440. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; https://www.stjordal.kommune.no/saksdokumenter/sider/default.aspx MERK: Oppmøte kl. 11:00 på Hegratunet. Felles orientering kl. 13:00: Omsorg 2013 tilbakemelding etter sist møte ved Terje Johnsen Stjørdal, 31.03.2014 Jon Dalsnes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær Side1
Saksliste for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i møte 07.04.2014 Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 13/14 PS 14/14 PS 15/14 PS 16/14 PS 17/14 Den kulturelle spaserstokken - tildeling midler 2014 Velferdsteknoloig- Bo lengre hjemme, prosjekt i Værnesregionen Retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger Eventuelt Godkjenning av protokoll 2014/983 5 2011/3638 12 2014/2192 42 Side2
Sakertilbehandling Side3
Sakertilbehandling Side4
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2014/983-6 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 18/14 07.04.2014 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 13/14 07.04.2014 Komite Levekår 08.04.2014 Den kulturelle spaserstokken - tildeling av midler 2014 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tildelte midler fra Kulturdepartementet kr. 175.000,- til Den kulturelle spaserstokken fordeles slik i 2014: a. Kr. 7.500,- fordeles på hver av 7 foreninger og lag som har søkt om midler b. Kr. 10.000,- fordeles på hver av 3 foreninger som er prioriterte c. Kr. 70.000,- overføres enhet Kultur til arrangement for eldre d. Kr. 22.500,- disponeres til kulturtilbud i regi av Stjørdal eldreråd 2. Stjørdal Eldreråd inviteres til å drøfte innhold i ny søknad til Kulturdepartementet om midler til Den kulturelle spaserstokken 2015. Vedlegg: Statstilskudd 2013 tilskuddsbrev, datert 14.10.13. fra Kulturdepartementet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 27/13 i Stjørdal eldreråds møte 04.11.13. og Sak 40/13 i Komite levekår sitt møte 05.11.13. Den kulturelle spaserstokken - orientering Sammendrag: Forslag til fordeling av kr. 175.000,- fra Kulturdepartementet til Den kulturelle spaserstokken: Side5
Forening/ Lag Tildeling 2014 1 Stjørdal Bosenter Pårørendeforeningen Kr. 7.500,- 2 Hegra Bosenter Pårørendeforeningen Kr. 7.500,- 3 Lånke Bosenter Pårørendeforeningen Kr. 7.500,- 4 Skatval Bosenter Pårørendeforeningen Kr. 7.500,- 5 Fagforbundets Pensjonistutvalg Kr. 7.500,- 6 Pensjonistkoret Kr. 7.500,- 7 Stjørdal Aktivitetssenter Kr. 7.500,- 8 Halsen sykeheim 1.etg. pårørendeforeningen Kr. 10.000,- 9 Halsen sykeheim 2.etg. pårørendeforeningen Kr. 10.000,- 10 Stjørdal Demensforening Kr. 10.000,- 11 Enhet kultur Kr. 70.000,- 12 Til eldrerådets disposisjon Kr. 22.500,- Disponibelt i 2014 Kr. 175.000,- Saksopplysninger I orienteringssak 04. og 05.11.13. ble det fattet følgende vedtak: Vedtak i Komite Levekår - 05.11.2013: 1. Sak om den kulturelle spaserstokken tas til orientering. 2. Eldrerådet inviteres til medvirkning rundt fordeling av midler for 2014. Uttalelse i Eldrerådet 04.11.2013: 1. Sak om den kulturelle spaserstokken tas til orientering. 2. Eldrerådet inviteres til medvirkning rundt fordeling av midler for 2014. 3. Leder ivaretar eldrerådets interesse i det forberedende arbeidet. Uttalelse i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 04.11.2013: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar saken til orientering. I brev datert 14.10.13. fra Kulturdepartementet ble det bekjentgjort at Stjørdal kommune blir tildelt kr. 175.000,- fra Den kulturelle spaserstokken til gjennomføring av kulturtiltak for eldre. I den perioden etat omsorg har administrert ordningen med Den kulturelle spaserstokken har midler blitt fordelt til utvalgte lag og foreninger. Foreninger og tiltak som prioriterer eldre som har større utfordringer enn folk flest med å delta på ordinære kulturtilbud, er blitt prioritert. Det gjelder særlig eldre som bor på sykehjem eller bosenter. Dessuten er en viss sum overført til kulturenheten for å arrangere større arrangement med profesjonelle utøvere. Rutinen er at de aktuelle foreninger og lag søker om tildeling av midler til kulturtiltak. Midler kan ikke brukes til å dekke inn økonomien i allerede eksisterende tiltak. Midlene må brukes til å øke eksisterende tiltak eller igangsetting av nye tilbud og tiltak. Søknadene for tildeling i 2014 er blitt gjennomgått og vurdert av leder i Stjørdal eldreråd og ved administrasjonen i etat omsorg. Et viktig kriterium fra departementet er at midlene skal brukes til profesjonelle kulturtiltak. Noe midler er derfor stilt til rådighet for kulturavdelingen. De arrangerer tilbud fra profesjonelle aktører bl.a. i kinoen for eldre, men også for andre. Det heter videre i tildelingskriterier fra departementet at midlene i sin helhet skal gå direkte til de eldre. Midlene skal ikke gå til Side6
administrasjon eller til anskaffelse av utstyr eller materiell. Det er derfor viktig å legge opp til begrenset ressursbruk når det gjelder administrasjon av den kulturelle spaserstokken. Bare slik kan dette kulturtilbudet opprettholdes for de eldre i kommunen. Vurdering Rådmannen mener at midler fra den kulturelle spaserstokken har vært benyttet på en god måte til mange ulike og varierte kulturtiltak som fremmer livsglede og livskvalitet for våre eldre i institusjon/bosentre og for andre hjemmeboende. Denne gangen er eldrerådet tatt med på råd for å sikre brukermedvirkning og medengasjement for å videreutvikle ordningen med den kulturelle spaserstokken. Det er varslet både i politisk sak og i møtet med lag og foreninger at det ligger an til noen endret praksis i bruk av midler fra 2014. Denne gangen er det valgt å gi et likt tilskudd til foreninger og lag med kr. 7.500,-, med unntak av pårørendeforeningene knyttet til Halsen sykeheim og til demensforeningen som er knyttet til Fosslia Bosenter. Disse 3 prioriteres og tildeles kr. 10.000,- hver i 2014. Dette begrunnes med at de betjener brukergrupper (pleietrengende, aldersdemente) som i mindre grad enn andre tar seg ut og oppsøker kulturtilbud. Denne gangen er det dessuten innledet en nærere kontakt med kulturenheten. Hensikten er å gjøre nytte av den ekspertise kulturenheten representerer. De vil også være i stand til å arrangere kulturaktivitet på flere steder i samme geografiske område, f.eks. barnehage, skole, bosenter o.l. Særlig gjelder dette ved besøk av profesjonelle aktører som gjerne kan opptre flere steder på samme besøk. Dessuten finner rådmannen det naturlig at kulturmidler i stor grad forvaltes av kulturenheten. Samtidig er det ønskelig at dette skjer i nær dialog med eldrerådet for å sikre brukermedvirkning. Ser vi fremover i tid mot 2015 og ferdigstillelse av det nye kulturhuset, vil det være naturlig at en stor del av kulturaktiviteten skjer der. Samtidig er det viktig at det også blir lagt til rette for desentraliserte tilbud og aktiviteter, både for hjemmeboende utenfor sentrum og for våre eldre og funksjonshemmede som bor på institusjon eller ved kommunens 5 bosentre. Til slutt er det ønskelig at det holdes av noe midler til eldrerådets disposisjon, til kulturinnslag f.eks., på eldredagen eller ved andre arrangement i løpet av året. Eventuelt ubenyttede midler blir lagt til tildelingen for 2015. Side7
IL DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Stjørdal kommune Postboks 133 7501 STRJ0KDA1, /eres red Vår red 13/1414 Drao 14.102013 Statstilskudd 2013 - tilskuddsbrev Den Kulturelle Spaserstokken (DKSS) Kulturdepartementet viser til søknad om midler fra llen Kulturelle Spaserstokken. Tilskudd 2013 Kulturdepartementet tildeler med dette et tilskudd på kr 175 000 til gjennomforing av kulturtiltak for eldre. Midlene må brukes innen utgangen av 2014. Tilskuddet vil bli utbetalt til lleres konto nr. 1503.28.98448, merket 1)KSS 2013. llet forutsettes at tilskuddet disponeres i samsvar med de formål, forutsetninger, krav til økonomiforvaltning og kontroll samt rapportering som er trukket opp i dette brevet, jf. også vedlagte Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt prosjekt-/investeringstilskudd fra Kulturdepartementet i 2013. Statstilskuddet er et engangstilskudd og vil bli utbetalt samlet. llet skal avlegges rapport for bruken av midlene i samsvar med formålet. >usladres-3e Kontoradresse Kulslavdelingen Sdk Sbvhandler Poszboks 8030 Dep Akeråg 39 Lise Odegården 0020 OsIn 22 2-180 95 119p://www.kud.depflo/ posingglakgkucl.dep.no Sentrulbord. 224 Org. nr. 972 417 866 Side8
Formål Det vises til Kulturdepartementets brev av 21. mars 2013, der alle kommuner i fylket ble invitert til å søke om midler til gjennomføring av kulturtiltak for eldre. Målet for Den kulturelle spaserstokken er å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det lokalt kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor et mangfold av sjangrer og uttrykk. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, etter modell fra Den kulturelle skolesekken. Gjennom tildelingene skal eldre få et kulturtilbud som holder høy, profesjonell kulturfaglig kvalitet. Midlene skal brukes til kulturtiltak som kommer de eldre direkte til gode. Tilskuddet skal derfor ikke brukes til investeringer/utstyr, administrasjon, planlegging eller kompetanseutvilding. Det er viktig at arbeidet cr godt forankret i kommunens planer for og organisering av innsatsen overfor eldre i kommunen. Midlene skal benyttes til gjennomføring av nye og/eller utvidelse av eksisterende tilbud overfor eldre. Tilskuddet skal således ikke komme til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsninger eller tiltak som allerede er sikret finansiering. Det er en forutsetning for det tildelte tilskuddet at alle innehavere av ledsagerbevis for funksjonshemmede som kjøper billett til ordinær pris til et arrangement, gis rett til gratis billett for sin ledsager, eller at det tilbys rabattordninger som gjør at billettprisene for den funksjonsshemmede og ledsager samlet ikke overstiger prisen for en ordinær billett. Tildelingskriterier Samlet tilskudd til kommunene fra Den kulturelle spaserstokken i 2013 utgjør 29,8 mill. kroner, hvorav 14,9 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 14,9 mill. kroner fra spilloverskuddet til Norsk Tipping AS, jf. Prop. 1 S (2012-2013) og Kongelig resolusjon om fordeling av spilloverskudd til kulturforrnål i 2013. Departementet mottok 361 søknader fra kommuner over hele landet, hvorav 20 nye søkere, mcd en samlet søknadssum på ca 81 millioner kroner. Et fåtall kommuner samarbeider og sender felles søknad, som gjør at til sammen 387 av landets i alt 428 kommuner nå vil bli dekket av ordningen. Hedmark, Oppland, Vestfold, Hordaland, Sogn og Fjordane og Ser-Trøndelag har 100 prosent dekning. Side2 Side9
Søknadene viser et omfattende engasjement og stor bredde i kulturtiltak overfor eldre, med høy grad av profesjonalitet og kunstnerisk kvalitet. Søknadene er behandlet utifra en helhetlig vurdering av om tiltakene er i samsvar med formmet, tilskuddet i 2012 og kommunens andel av personer over 67 år i fylket. Til sammen 156 kommuner vil få lavere tilskudd enn i 2012. Dette skyldes at disse tidligere har fått skjønnsmessig fastsatt høyere tilskudd enn det befolkningsmessige grunnlaget alene skulle tilsi. Flere kommuner har i 2013 unnlatt å oppfylle pålagte krav til rapportering. For kommuner som fikk midler fra Den kulturelle spaserstokken i 2011 og tidligere, skal søknaden inneholde rapport for bruken av midlene i 2011 og 2012. Tilskudd til søkere med mangelfull rapportering vil bli holdt tilbake og i stedet tilfalle fylkeskommunen. Neste år skal midlene i Den kulturelle spaserstokken fordeles via fylkeskommunene, basert på kvantitative kriterier etter modell av Den kulturelle skolesekken. Omleggingen er omtalt i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2014. Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll I henhold til 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet, som er vedtatt av Stortinget, kan Kulturdepartementet iverksette kontroll med at statstilskuddet blir anvendt etter forutsetningene. Tilskuddsmottakerens økonomiforvaltning og kontroll skal følge de retningslinjer som er trukket opp i punkt 1.1. i vedlagte Retningslinjer for ekonomiforvaltning og kontroll jor tilskuddsmottakere som jeir tildelt prosjekt- /investeringstilskudd jra Kulturdepartementet i 2013. Tdskuddsmottakeren har ansvar for å gi eventuell revisor informasjon om innholdet i vedlagte retningslinjer, og særlig de punkter som omhandler revisors plikter. Rapporterings- og søknadsrutiner Vi ber kommunen sende departementet kortfattet sluttrapport om tiltakene som gjennomføres med midler fra Den kulturelle spaserstokken innen 1. mai 2015, med kopi til fylkeskommunen sammen med eventuell søknad om midler fra Den kulturelle spaserstokken 2015. Side3 Side10
Krav til rapport for 2013-2014 Mottakere av prosjekttilskudd retaingsfinjer. skal avlegge rapport i henhold til punkt 1.1 i vedlagte Vi ber om at tilskuddet spesifiseres i kommunens regnskap. Departementet gjør oppmerksom på at tilskudd i visse situasjoner kan kreves tilbakebetalt, jf. punkt 3 i retningslinjene. Vi ber om at eventuelle restmidler pr 31. desember 2014 overføres til fylkeskommunen i samråd med denne. ed hilsen hs)y Lise Kurseth (e.f.) fung. avdelingsdirektør t ts Lise Ødegård førstekonsulent Kopi: Fylkeskommunen Vedlegg: Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for Ifiskuddsmottakere som får tildelt prosjekt- /investerings- og engangstilskudd fra Kulturdepartementet i 2013. Side4 Side11
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2011/3638-10 Saksbehandler: Solrunn Hårstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 14/14 07.04.2014 Eldrerådet 15/14 07.04.2014 Komite Levekår 08.04.2014 Formannskapet Kommunestyret Velferdsteknoloig- Bo lengre hjemme, prosjekt i Værnesregionen Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering Kommunene støtter arbeidet med å finne framtidsrettede løsninger og legge til rette for bruk av velferdsteknologi i omsorgsetatene i Værnesregion Kommunen støtter arbeidet med å utvikle en trygghetspakke som en tjeneste til kommunens innbyggere Vedlegg: Vedlegg 1: Prosjektrapport forprosjekt Bo lengre hjemme Vedlegg 2: Prosjektplan hovedprosjekt Bo lengre hjemme- oppdatert desember 2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid St.meld.nr. 29(2012-2013) Morgendagens omsorg NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg. Helse og omsorgsdepartementet. Velferdsteknologi Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 Side12
Sammendrag: Værnesregion har hatt pågått et forprosjekt i Selbu og Stjørdal kommuner i tidsperioden marsseptember 2013 med finansiell støtte fra Fylkesmann i Sør- og Nord Trøndelag. Forprosjektet var et samarbeidsprosjekt med Visma Profil og Telenor Objects, der Værnesregion bidro under utviklingsarbeid. Det ble deretter søkt om samhandlingsmidler fra helsedirektoratet og søkt om tilskudd fra helsedirektoratet for deltakelse i nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene for videreutvikling av prosjektet med hovedinnhold og implementere trygghetspakker med ulike innhold som en tjeneste i kommunene. Saksopplysninger: Bakgrunn for å implementere velferdsteknologiske løsninger: Tallet på 80-åringer vil fordobles mellom 2020 og 2050. Samtidig får vi flere yngre med hjelpebehov, og personer med kroniske sykdommer som diabetes, KOLS og demens vil øke kraftig. Hvordan skal velferdssamfunnet møte et stadig økende behovet for helse- og velferdstjenester? NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» foreslår at helsesektoren utnytter velferdsteknologi til å gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen. Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse som skal understøtte og forsterke brukerens trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal styrke innbyggernes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene. Velferdsteknologi kan bidra til at den enkelte kan bo trygt i egen bolig så lenge som mulig. Velferdsteknologi kan bidra til bedre arbeidssituasjoner for ansatte, og frigjøre tid til kjerneoppgaver og til mer kontakt med brukere. Vi vil i årene fremover få sterkere fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, men dette vil ikke være avgjørende for evnen til å møte omsorgsutfordringene. Teknologi kan være med på å understøtte en ny utvikling som har fokus på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Man håper at teknologi kan fremme egenstyring og uavhengighet og være en bidragsyter til at man føler egenmestring (Helse og omsorgsdepartementet 2011). Fagrapporten «Velferdsteknologi» (06/2012) beskriver at kunnskapen om implementering av velferdsteknologi er mangelfull pr i dag og ny kunnskap må komme gjennom praktisk bruk og utprøving av utstyr. For at man skal klare å skaffe seg god erfaring på dette området må organisasjonen bygge kompetanse rundt bruk av denne type teknologi. Også stortingsmelding nr. 29 (2012-2013) påpeker viktigheten med å kunne ta i bruk ny velferdsteknologi som både kan gi større trygghet, bedre mestringsevne og tilgang på informasjon og veiledning for å kunne møte morgendagens omsorgsutfordringer. For-prosjektet Bo lengre hjemme Konseptet «Bo lengre hjemme» handler om å ta i bruk allerede eksisterende teknologi, og få eksisterende teknologisignaler inn i pasientjournal. På den måten har man dokumentert i pasientjournal når en sensor utløses. Ansatte behandler alarmen og dokumenterer handlingen direkte i brukers pasientjournal via nettbrett. Teknologien som er tatt i bruk skal bidra til at brukeren får økt trygghet og sikkerhet i sitt eget hjem. Dette kan bidra til at brukeren kan bo lengre hjemme. Teknologien gis i tillegg til Side13
nødvendige tjenester brukeren har behov for, og skal være et supplement for å skape økt trygghet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge/ redusere behov for tjenester eller innleggelse på institusjon. Værnesregion hadde oppstart av for-prosjektet mars 2013. Forberedelsene til prosjektet startet tidligere med tilrettelegging og utvikling fra leverandører (Visma og Telenor Objects), der Værnesregion IT har deltatt i forarbeidet. Vi valgte i å starte uttestingen i to kommuner i Værnesregion, da man kunne slik at man kan sammenlikne og se på likheter og ulikheter mellom de to kommunene, samt man bygger opp kompetansenettverk som kan benyttes til erfaringsutveksling og kompetansespredning. Ved oppstart av for-prosjektet var det stor fokus på samtykke og dokumentasjon for at de faglige, etiske og juridiske vurderingene var gjennomført før det ble satt i verk tiltak med bruk av sensorteknologi. I denne prosessen hadde vi tett dialog med fylkesmann i Sør og Nord- Trøndelag og andre kommuner som har sensorteknologi i sine kommuner, for utarbeidelse av prosedyrer for å sikre forsvarligheten og ivaretakelsen av brukeren. Til sammen 11 sensorpakker ble innkjøpt ved oppstart- Det ble satt ned ei prosjektgruppe bestående av sentrale personer i prosjektet som sikret fremdrift og løftet problemstillinger inn mot leverandører. Viser til vedlegg 1; Prosjektrapport forprosjekt Bo lengre hjemme som beskriver prosjektet og resultatene i forprosjektet. Hovedprosjekt Bo lengre hjemme: Ut fra erfaringer fra for-prosjektet viser at vi som kommuner må kunne stille krav til leverandører om kvalitet og funksjonalitet på sensorer. Her har Værnesregion gått offensivt ut og stilt leverandørene krav og presentert problemstillinger kommunene har i henhold til bruk av teknologi i omsorgssektoren. Dette har resultert til tildelte midler til hovedprosjektet. Dette omfatter blant annet deltakelse i nasjonalt nettverk, bidra med innspill i standardiseringsarbeidet mv. og fremover å være ressurskommuner overfor andre kommuner i regionen/landsdelen, når velferdsteknologiske løsninger tas bredt i bruk i omsorgstjenestene. Søknaden om midler til hovedprosjekt, samt erfaringer fra for-prosjektet er forankret både i administrasjonsutvalget og i fagråd i Værnesregion. Pr i dag har kommunene trygghetsalarm som en tjeneste. Nasjonale retningslinjer viser at kommunene har behov for en ny type tjeneste; Trygghetspakke. Tjenestens innhold består av trygghetsalarm og andre teknologiske løsninger som kan bidra til at brukerne kan oppleve trygghet, egenmestring og økt selvstendighet. I dette hovedprosjektet skal Værnesregionen til sammen teste 40 trygghetspakker og i denne ligger også utvikling av et system for mottak av alarmer og respons når alarmer utløses innen utgang av 2014. For å kunne nå dette er det viktig at alle kommuner i Værnesregion starter arbeidet med implementering av teknologiske løsninger i liten skala, for å kunne skaffe erfaringer og bli kjent med en ny type tjeneste. Viser til vedlegg 2: Prosjektplan hovedprosjekt Bo lengre hjemme- revidert desember 2013, som også inneholder tidsplan og økonomi for prosjektet. Vurdering Rådmannen ser det slik at ved å gjennomføre dette prosjektet og implementere velferdsteknologi i omsorgsetatene får brukerne økt kvalitet på tjenesten de mottar ved å skape trygghet, sikkerhet, selvstendighet, sosial kontakt og kommunikasjon. Brukerne får tilpasset bistand i sitt eget hjem som reduserer behov for institusjonsplass. Det er ønskelig at teknologien bidrar til at Side14
helsepersonell jobber mer effektivt, og kan bruke mer tid på pasientkontakt og helsefaglige oppgaver. Den erfaringen kommunene skaffer seg ved å delta i dette prosjektet gjør til at ansatte får økt sin kompetanse og får en kompetanseutvikling i tråd med nasjonale føringer for satsningsområder i pleie og omsorgssektoren. Ved at man deltar på utvikling av denne type tjeneste, er man også med på utvikling på nasjonalt nivå, og har påvirkningskraft i henhold til standardisering og mulighet til å fronte våre erfaringer. Side15
BO LENGRE HJEMME PROSJEKTRAPPORT FORPROSJEKT PROSJEKTPERIODE MARS - SEPTEMBER 2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder 1 Side16
Forord Prosjektet «Bo lengre hjemme» er et samarbeidsprosjekt mellom Telenor Objekts, Visma og Værnesregion. Regionsamarbeidet innen IT består av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta. Regionsamarbeid innen helse består av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. Det er Selbu og Stjørdal kommune som har startet med uttesting i forprosjektet. For Stjørdal kommune er dette prosjektet i regi av utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester i Nord- Trøndelag. Værnesregion har fått tilskuddsmidler fra fylkesmann i Sør- og Nord Trøndelag. Overordnet mål for prosjektet er: o Bidra til økt trygghet og mestring, slik at bruker skal være mest mulig selvstendig. o Opparbeiding av kompetanse i Værnesregion og ved Utviklingssentret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag om implementering av omsorgsteknologi som et supplement til tradisjonell tjenesteyting i hjemmetjenesten o Forankre prosjektet og skaffe erfaringer med bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenester i årene fremover. Værnesregion ønsker å delta i utvikling av teknologiske løsninger som kommer inn i elektronisk pasientjournal, samt skaffe seg faglige og etiske erfaringer ved bruk av teknologiske løsninger. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen «Bo lengre hjemme», og består av organisering, erfaringer og utfordringer knyttet til bruken av velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren i prosjektperioden. Prosjektet var rammet til 3 måneder. På grunn av at dette er utviklingsarbeid har det tatt tid å utvikle programvare, derfor har prosjektet blitt forlenget til 6 måneder. 2 Side17
Innhold Forord... 2 1. Velferdsteknologi... 4 2. Prosjektet «Bo lengre hjemme»... 5 3. Organisering... 6 3.1 Rollefordeling og ansvarsoppgaver... 6 3.2 Prosjektgruppe... 7 4. Forberedelser... 8 5. Milepæler/ hendelser i prosjektperioden... 8 5.1 Prosjekt fra studentgrupper omkring «Bo lengre hjemme»... 10 6. Erfaringer:... 10 6.1 Erfaringer fra et ektepar i enebolig... 11 6.2 Fagkoordinator og utøvende helsepersonell... 12 6.3 Fallsensor... 13 6.4 Bevegelsessensor... 14 6.5 Dørsensor... 14 6.6 Temperatursensor... 15 6.7 SMS-varsel... 15 6.8 Ekstern vurdering... 15 7. Veien videre... 16 7.1 Trygghetspakke- som en tjeneste?... 17 7.2 Organisering?... 17 7.3 Ubesvarte utfordringer... 18 3 Side18
1. Velferdsteknologi Vi vil i årene fremover få sterkere fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, men dette vil ikke være avgjørende for evnen til å møte omsorgsutfordringene. Teknologi kan være med på å understøtte en ny utvikling som har fokus på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Man håper at teknologi kan fremme egenstyring og uavhengighet og være en bidragsyter til at man føler egenmestring (Helse og omsorgsdepartementet 2011). NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at ved bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering. Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene. Helsedirektoratets visjon for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er «Utvikling gjennom kunnskap». De har satt som hovedmål at man skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Utviklingssenteret har fokus på at brukermedvirkning skal legges til grunn ved utvikling av tjenester. Innovative og individuelt tilpassede tjenester krever økt utprøving og evaluering av ulike former for velferdsteknologi. Værnesregion og Utviklingssentret for hjemmebaserte tjenester i Nord-Trøndelag ønsker å være en pådriver for økt kunnskap og forbedre kvalitet i pleie og omsorgstjenestene. 4 Side19
2. Prosjektet «Bo lengre hjemme» Dette er et beta-prosjekt, det vil si et forprosjekt der vi deltar på utvikling av løsningen. Vi er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi som er koblet med den elektroniske pasientjournalen. Det betyr i praksis at alle varsler fra ulike sensorer samles ett sted. PÅ den måten får man en helhetlig pasientjournal. Konseptet «Bo lengre hjemme» handler om utløste sensorsignaler i et gitt tidsrom som utløses av bruker og kommer inn i brukers elektroniske pasientjournal. Informasjon fra sensorene blir samlet inn av en sensorenhet (Gateway) som monteres på vegg i brukers bolig. Sentralenheten sender informasjon videre via Norsk Helsenett, til pleie- og omsorgssystemet. Pleiepersonell har tilgang til pleie og omsorgssystemet på nettbrettmobil omsorg. Når en sensor er utløst og den kommer inn som en alarm i mobil omsorg får ansatte beskjed på SMS om en alarm er utløst. Ansatte logger seg på mobil omsorg, og tar ansvar for en alarm. Deretter må de undersøke bakgrunn for alarmen, og yte nødvendig helsehjelp. Deretter å dokumentere reaksjon på utløst sensor når alarmen i mobil profil ferdigbehandles.. Det er til sammen 11 sensorpakker som ble installert i Værnesregion. Dette er en tilleggstjeneste som gis i tillegg til den ordinære tjenesten brukeren har pr i dag. Alarmene tidsinnstilles ut fra en faglig og etisk vurdering. I pasientjournalen angis når hver enkelt sensor skal være aktiv og utløse alarm. I testperioden tester vi ut sensorpakker som inneholder: Dørsensor: Blir installert i dørkarm både på ytterdør og verandadør. Den registrerer når døren åpnes. Bevegelsessensor: Registrerer bevegelse innenfor en gitt tidsperiode. Faglige vurderinger ligger til grunn for plassering av sensoren Fallsensor: En fallalarm som festes rund håndleddet som en klokke. Den har også en alarmknapp Temperatursensor: Sensoren monteres på vegg, og utløser om temperaturen kommer under en definert temperatur. 5 Side20
3. Organisering Prosjektet er i Værnesregion. For å kunne ha oversikt over utfordringene som kom underveis, har vi valgt å starte uttestingen i to kommuner i regionen. Vi ønsker å starte i det små, for at vi skal klare å sammenstille data, samtidig sikre oss at de tekniske løsninger fungerer, er. Det er Stjørdal og Selbu kommune som tester ut dette i 1. fase. I Stjørdal kommune er det Stjørdal bosenter og Hegra sone som tester ut løsningen. I Selbu er det hjemmetjenesten som har tatt i bruk sensorteknologi. Det ble installert sensorer hos 8 brukere i Stjørdal og 3 bruker i Selbu kommune ved oppstart. Underveis i prosjektet har 6 sensorpakker skiftet eiere av ulike grunner. 3.1 Rollefordeling og ansvarsoppgaver Prosjektleder koordinerer aktivitet og har jevnlig dialog med alle aktører. Har tatt tak i problemstillinger underveis i utviklingen. Har deltatt på markedsføring av prosjektet og Værnesregion, i samarbeid med leder for IT-avdelingen i Værnesregion. Har utarbeidet skriftlig materiale ved oppstart og ved videre drift. Har også jobbet med forankring både politisk og organisatorisk. IT avdelingen i Værnesregion har hatt en sentral rolle for blant annet å få I-Paddene opp mot mobil omsorg, og for å sikre at sensorsignalene kommer inn riktig i pasientjournalen. De har stått for oppgradering og kjøring av ulike skript. Ambulerende vaktmestre i Stjørdal kommune, Ambulerende vaktmester og fagkoordinator i Selbu kommune fikk opplæring og bistand ved oppstart fra Ascom for opp montering av teknisk utstyr. Under prosjektperioden har alarmpakker blitt demontert i noen leiligheter og satt opp i andre leiligheter, de kontrollerer sensorene og sentralenheten hvis det fattes mistanke om at det foreligger en feil på teknisk utstyr. Systemansvarlig for journalsystemet har ansvar for tilgangsstyring, opplæring av ny funksjonalitet, og ved oppdatering av programvare på mobil omsorg. Fagkoordinatorene har en sentral rolle i prosjektet. De har god kontakt med både ansatte, brukere og pårørende. De tar de faglige og etiske vurderingene om hvilke av brukere som skal få tilbud om deltakelse i prosjektet, når skal sensorene skal være aktiv, samt plassering 6 Side21
av sensorer. De har fokus på dokumentasjon og reaksjon på utløst alarm. De formidler informasjon om nyfunksjonalitet og aktuelle problemstillinger mellom prosjektleder/systemansvarlige og ansatte/ brukere og pårørende. Lederne har det overordnede faglige ansvaret for tjenesten som ytes, og skal tas med ved informasjonsutveksling og erfaringsutveksling, for å sikre forsvarlig drift og ivaretakelsen av brukere og ansatte. Underveis i prosjektet har tillitsvalgte, politikere og kommuneorganisasjonen blitt informert om utvikling og fremdrift i prosjektet. Informasjon om prosjektets fremdrift har også blitt fremvist til deltakere for Utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester og for det Midt Norske teknologiprosjektet, som er et nettverksforum for personer som jobber med velferdsteknologiprosjekt i Midt Norge. 3.2 Prosjektgruppe Det er etablert ei prosjektgruppe bestående av prosjektleder, IT- konsulenter, fagkoordinatorer ved fagenhetene, systemansvarlige for elektronisk pasientjournalsystemet, personer fra Telenor Objekts, Ascom, Visma. Disse personene utvikler programmet sammen, slik at det blir en godt brukergrensesnitt både for brukere og ansatte. Disse personene har fått økt kunnskap og ansvar, og pådrivere ut i sine enheter på dette området. Prosjektgruppa har i løpet av prosjektet hatt 3 felles samlinger, der problemstillinger, utfordringer og refleksjoner har blitt diskutert. Det har også kommet innspill til forenklede arbeidsmåter, tilpasset brukergrensesnitt i profil og funksjoner Visma har tatt med i videre i sitt utviklingsarbeid. Prosjektleder i Værnesregion, Visma og Telenor Objekts har hatt 10 telefonmøter, der utfordringer med nyfunksjonalitet i programvare har blitt diskutert og evaluert, samt videre fremdrift i utvikling. Visma har en plattform for supportsaker til sine kunder. Der har vi fått tilrettelagt en supportkode, slik at dette prosjektet har egen prosedyre for innlegging av supportsaker mellom Værnesregion og Visma. På den måten får man dokumentert historikk 7 Side22
på utfordringer underveis i utviklingen. Det er registrert 35 saker i denne for-prosjekt perioden. 4. Forberedelser Forvaltningskontoret, sammen med fagkoordinator vurderte ut fra funksjonsnivå om hvilke brukere som kunne ha behov for en sensorpakke for å kunne ivareta brukerne lengre hjemme, og der man trodde brukerne kunne få økt trygghet ved å ta i bruk sensorteknologi. Det var i denne perioden stor fokus på at dette var en tilleggstjeneste til dagens pleie- og omsorgstjeneste brukerne hadde. I utvelgelsen i for-prosjektet var det også tatt hensyn til hvor brukerne bodde. De skulle ikke bo langt unna personalbase. Det for å redusere belastning for hjemmetjenesten ved utrykning hvis det oppstod mange feilalarmer i testperioden. Alle de 11 som ble forespurt om deltakelse i prosjektet svarte ja. Pårørende ble orientert om prosjektet og også om hva brukerne uttrykte om å delta i prosjektet. Det ble utarbeidet prosedyre på innhenting av samtykke. Fagkoordinatorene innhentet samtykke fra brukere på sine enheter. Alle d innsetting av tiltak i plan/rapport, motta og behandle alarm i mobil omsorg, bruk av mobil omsorg. Det ble utarbeidet informasjonsskriv til brukere og pårørende. Prosjektet ble forankret både i kommunal ledelse og i politiske forum. IT-avdelingen jobbet tett sammen med leverandør og Norsk helsenett for at fagprogrammet skulle være riktig oppsatt opp mot mobil omsorg i forhold til sikkerhet til nettverk. Oppsett for at sensorsignalene skulle komme inn i journalsystemet og sikker sone var en utviklingsarbeid som ble jobbet med på forkant av oppstart. 5. Milepæler/ hendelser i prosjektperioden På grunn av at vi er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi som er koblet mot pasientjournalsystemet har det resultert i medieoppmerksomhet og henvendelser fra andre kommuner og studenter som har skrevet oppgave om dette temaet. Har under nevnt noen av forumene vi har delt erfaringer i, og milepæler under utvikling med programvare. Under kommer litt om de studentprosjektene vi har vært deltagende i. 8 Side23
5.-6. Februar fikk ansatte, ledere og tillitsvalgte opplæring fra Visma om bruken av teknologien, hvordan behandle alarmer i mobil omsorg. Diskusjoner og refleksjoner omkring organisatoriske, faglige og etiske utfordringer ble gjort. 4. Mars ble det sendt reportasje om prosjektet på NRK Trøndelag. 5. Mars arrangerte Visma, Telenor Objekts og Værnesregion en offisiell åpning av prosjektet i Stjørdal kino. Ordførere i både Selbu og Stjørdal åpnet prosjektet «Bo lengre hjemme». Dette ga stor medieoppmerksomhet og god markedsføring for leverandørene og Værnesregion. 18. Mars ble konseptet presentert fra leverandør, der Værnesregion snakket om sine forberedelser til oppstart av prosjektet. Målgruppen her var andre kommuner i Midt Norge. Ble arrangert i Trondheim. Fra uke 6 fikk prosjektet medieomtale både lokalt, regionalt og nasjonalt. 3. Mars hadde vi oppgradering av programvare, der filtrering av sensoralarmer kom på plass. 24. April ble vi intervjuet av Teknisk ukeblad. I slutten av april kom Computerworld ut med et bilag (Del 49 i Computerworlds kompendium serie) på 13 sider som omhandlet prosjektet «Bo lengre hjemme». 8. Mai hadde Værnesregion besøk av Sørum kommune, som var svært interessert i erfaringer og tanker Værnesregion har ved bruk av velferdsteknologi og hvordan bygge teknisk kompetanse. 4. Juni hadde prosjektleder et innlegg for andre Visma- Profil kommuner i Trøndelag om funksjoner og erfaringer ved bruk av denne løsningen. 5-6. Juni ble bruker, fagkoordinator, hjemmesykepleier, prosjektleder, IT-leder og politiker intervjuet. Vi, sammen med Visma laget en reklamefilm som omhandler dette konseptet. 17. Juni hadde Telenor Objects og Værnesregion en sekvens på konseptet og erfaringer på Radisson Blue Gardermoen. 9 Side24
21. Juni fikk Selbu besøk av Næring og handelsminister Trond Giske, helseminister Jonas Gahr Støre og konserndirektør i Telenor Berit Svendsen. De besøkte en bruker og pårørende som har installert teknologien. De fikk praktisk se at en alarm ble utløst og hvordan den kom inn i brukers journal. Etter besøket hos bruker, hadde vi ca 30 minutters dialog om bruk av velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorgssektoren, der de var interessert i å høre om erfaringer ved bruk av denne type løsning. 26. Juni- oppgradering av programvare. SMS funksjon ved utløst alarm ble tatt i bruk. 5.1 Prosjekt fra studentgrupper omkring «Bo lengre hjemme» Teknisk fagskole har hatt tre personer under utdanning som har skrevet avsluttende oppgave om hvordan implementere omsorgsteknologi i omsorgsbolig. De har vurdert positive og negative sider ved å bruke den teknologien vi har gjort. De har også innhentet erfaringer fra andre kommuner, som vi har fått tilgang til. En gruppe ergoterapeutstudenter har skrevet bacheloroppgave om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi for hjemmeboende mennesker med demens. De har tatt utgangspunkt i hva må til både av velferdsteknologiske løsninger og hverdagsrehabilitering for at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet og livskvalitet. To personer har skrevet en masteroppgave om videreutvikling av konseptet «Bo lengre hjemme». De har forslag om to nye tjenester som knytter familien tettere sammen, slik at eldre kan bo lenger i eget hjem. Det er Familieboka og Mobil Trygghet. Konseptet går ut på at pårørenderollen har en viktig rolle og bør i det videre arbeidet kunne ha en plattform der de kan ha kommunikasjon med sine. Samt om mulighet for å integrere dette inn mot mobil omsorg. 6. Erfaringer: Det at de som ble forespurt i oppstartsperioden svarte ja om deltakelse, ga oss et inntrykk om at brukerne er positive til å delta på utvikling av dagens pleie og omsorgstjenester. 10 Side25
Samtidig ga det oss et signal om at det kan være mange av dagens tjenestemottakere som er interessert i å bruke teknologiske løsninger som et supplement til dagen tilbud. Under samtykkeprosessen ble det opprettet dialog med pårørende omkring utprøving av teknologiske løsninger. Noen pårørende var skeptisk om at dette kunne bidra til en tryggere hverdag for dere nærmeste, men syntes det var spennende å delta i prosjektet. De følte ikke noe utrygghet i dette, da dette var en tilleggstjeneste til dagens tjenestetilbud. Noen pårørende var utvilsomt positiv, og så på dette som en økt kvalitet på tjenestetilbudet. Det har vært faglige og etiske vurderinger underveis som har vært nyttige både for organisasjonen og for veien videre. Dette har også belyst noen problemstillinger kommunen står ovenfor ved utbredding av teknologien til flere brukere. I prosjektperioden er det prosjektleder som har sittet med oversikt over antall sensorer og hatt tett dialog med fagkoordinatorer. Ambulerende vaktmestre har montert, demontert og skiftet batteri etc. Dette er noe de har utført i tillegg til arbeidsoppgavene de har fra før. Prosjektleder har kjørt internkontroll på utløste sensorer kontra hvilke sensorer som er aktiv. Deretter tatt kontakt med fagkoordinator hvis en sensor ikke har blitt utløst på en periode for at de skal kjøre en test på aktuell sensor. Prosjektleder har avsatt tid til å jobbe med prosjektet. Ut over dette, har alle berørte enheter bidratt med deltakelse i prosjektet fra sin egen organisasjon. Vi mener at fagkoordinatorene, ambulerende vaktmester og systemansvarlig til sammen har brukt ressurser tilsvarende 80-100 % stilling i prosjektperioden. I starten hadde de stort ressursinnsats. Ressursinnsatsen går på innhenting av samtykke, samtale med pårørende, faglige begrunnelser, montere/ demontere, oppfølging, internkontroll osv. 6.1 Erfaringer fra et ektepar i enebolig En sensorpakke ble montert hos et eldre ektepar, der kona var begynnende dement. En av grunnene til at vi spurte de om deltakelse er at de kan uttrykke selv om hvordan de opplever det å ha sensorteknologi montert i sitt hus, og om de opplevde mer trygghet i hverdagen. De 11 Side26
samtykket i at det ble montert dørsensor på ytterdør og verandadør, bevegelsessensor i yttergang og temperatursensor på stua. Mannen er en ressurs for ivaretakelsen av den demente kona. Hjemmetjenesten administrerer medisiner og har periodevis tilsyn. Mannen synes det skulle bli betryggende med et varsel ble utløst hvis kona gikk ut nå natt. Dette ekteparet var redde for å være en belastning for hjemmetjenesten og på grunn av dette ble ekteparet veldig forsiktig med å bevege seg i huset på natt. De var med på å definere når sensorene i huset skulle være aktiv på natt. Og de uttalte at mellom kl. 24-07 kunne de ikke stå opp og se ut ytterdøra- for de ønsket ikke å belaste hjemmetjenesten ekstra. Vurderinger i dette hjemmet ble gjort at sensorene hemmet deres hverdag, og de ble så opptatte av å ikke utløse sensorene på grunn av økt belastning på hjemmetjenesten. Derfor ble sensorene mer en byrde enn økt trygghet for dem. Etter noen ukers testing ble sensorene, i samråd med brukerne og pårørende deaktivert, for deretter demontert. Målet med innstallering av sensorteknologi for dette ekteparet var at de skulle kunne uttrykke selv hvordan det var å ta teknologi installert i hjemmet. Den teknologien som ble installert dekket ikke deres behov. Mannen ønsket et varsel hvis kona stod opp om natt. Vil tro denne effekten har blitt oppnådd hvis sensorsignalet hadde gått til en alarmenhet som mannen har administrert. Her bør man videreutvikle konseptet slik at pårørende som bor i samme hus/ bor i nærheten kan ha en sentral rolle. Annen utfordring hos dette ekteparet var når det ble utløst alarm var det ingen indikatorer på om det var mannen eller kona som utløste alarmen. 6.2 Fagkoordinator og utøvende helsepersonell Det er en prosess i personalgruppen for å forankre den faglige og etiske refleksjonen som kreves for å ha et bevist forhold til bruken av teknologiske løsninger som en tilleggstjeneste til dagens omsorgstjeneste. I oppstarten hadde de stor fokus på å gå gjennom rapporter på 12 Side27
utløste og behandlede alarmer, for deretter å følge opp mot personalet, brukere og pårørende. Det har blitt endret brukere underveis i prosjektet. Det har vært en tidkrevende prosess med å ta faglige og etiske vurderinger om hvem som kan bli neste bruker av sensorpakker. I noen tilfeller har det vært flere som har hatt behov, mens i andre tilfeller har ingen hatt det utpekte behovet. Underveis i prosessen har funksjonsbehovet endret seg, som igjen har endret måten å bruke teknologien på. Hos flere brukere ser de stor nytteeffekt, der både brukere og personell føler at de kan yte bedre tjenester ved bruk av sensorteknologi, samtidig får personell erfaring på hvem av brukerne som har best nytte av de ulike sensorene. Helsepersonell har i noen tilfeller trukket seg ut fra 1 tilsynsbesøk på natt (i samråd med brukeren), da de ser at bruker føler seg tryggere når hun har en sensor som fanger opp hendelsen. I denne prosjektperioden har vi hatt fokus på at vi deltar på utvikling. Dette har vært en utfordrende prosess. I starten så ansatte forslag til endringer som måtte til for at de skulle kunne bruke verktøyet best mulig. Dette ble meldt inn til produsent, som startet på en utviklingsprosess. Dialog med ansatte om prosessarbeid har vært viktig, slik at man ikke mister motivasjonen til å bruke verktøyet selv om det ligger forbedringspotensialer som tar tid å få rettet på. Ansatte så tidlig behovet for «smartere» og andre sensorer, som kan gi riktig signal om en hendelse. Dette har ikke blitt gjennomført i forprosjektet, da produsent har jobbet med å få sensorsignalene inni journal, så arbeidet med å få testet ulike sensorer er ønskelig. 6.3 Fallsensor Det er 8 fallalarmer som er testet ut i Værnesregion. Det har vært 3 brukere som har utløst fallsensoren i testperioden. Ca. 10 av fallalarmene har vært reelle. De andre utløste alarmene har vært testalarmer og brukerfeil. Alarm har blitt utløst når brukeren har vært oppe på natt og ramlet i gulvet. For at fallalarmen skal utløses må det være et støt/ hardt slag for at sensoren skal utløses, for deretter må sensoren ligge i ro i 20 sekunder. Det har vært at brukere har blitt liggende på golvet selv om de har fellsensoren. Da har brukeren 13 Side28
siget ned på golvet- da har ikke sensoren blitt utløst. Andre ganger har brukeren ramlet, men kavet med hendene etter fallet- og da utløses ikke alarm. Her ønsker Værnesregion å teste ut smartere sensorer som fanger opp når brukere ligger på gulvet. 6.4 Bevegelsessensor Det er 11 bevegelsessensorer i test. I starten ble vi oppfordret fra leverandør om å sette de i yttergang, da det ble utløst alarm når bruker var på vei ut av døra. Leverandør skulle jobbe videre med å sette dør og bevegelsessensor i sammenheng, slik at alarm ble utøst når døra ble åpnet og bevegelsessensoren ikke fanget opp bevegelse i yttergang. Inntil dette kom på ønsket vi å skaffe oss erfaringer på bruk av bevegelsessensoren. Her var det stor fokus på hvilke bevegelser er faglig og etisk forsvarlig å ta i mot. Værnesregion ønsker kun å ta i mot signaler man har bruk for. Hos en bruker ble sensoren plassert under ei seng, for å kunne yte bistand til bruker når hun stod opp fra senga. Dette resulterte i mange utløste alarmer i en periode, da bruker lå i seng, men hånd eller fot var utom senga. Dette er signaler vi ikke har behov for. Det hendte også at bruker var ute av senga og ute på vandring i sin egen leilighet. Her skaffet vi oss erfaring på hva skal vi med den observasjonen. Brukere bor i egne leiligheter, og må kunne ha den muligheten å bevege seg i sin egen leilighet når de ikke har behov for oppfølging. Viktig å tenkte at man skal unngå overvåking og unngå å motta alarmsignaler pleie og omsorgstjenesten ikke har behov for. Erfaringer gjort er at hos de fleste brukerne har man ikke stor utbytte av en bevegelsessensor før den står i sammenheng med dørsensor. 6.5 Dørsensor Værnesregion har 11 boliger der dørsensorer er installert. Det har blitt etterbestilt dørsensorer, da noen har verandadør som bør ha sensorer hvis man skal se effekt av sensorteknologien. Dørsensoren har vært den sensortypen som vi har sett best effekt på. Her har det også vært stort fokus på tidsintervaller. Når er det faglig og etisk forsvarlig at sensoren er aktiv. Tidsintervallene ble endret hos mange når man endret årstid. De hadde sensorene aktiv i lengre perioder på vinteren enn på sommeren. Bruker har utløst dørsensoren på natt, og bruker har blitt funnet ute rett etter utløst alarm. Det har blitt utløst 14 Side29
mange feilalarmer, der pleiepersonell har vært hos bruker på tilsyn på natt. For å redusere feilalarmer har vi noen plasser montert dør-sensoren på utsiden av ytterdør, slik at de manuelt deaktiverer sensoren når de går i boenheten på tilsyn. Det er da viktig å få inn rutiner på at sensoren skal settes aktiv når man forlater boenheten. Det har ofte vært at bruker har åpnet døra- sett ut for deretter å gått inn igjen. Da blir dørsensoren utløst, og pleiepersonell drar på hjemmebesøk. Her får vi inn mange alarmer vi ikke har behov for. Disse alarmene blir ikke utløst hvis dørsensoren og bevegelsessensoren står i sammenheng med hverandre. 6.6 Temperatursensor Alle 11 som deltar i prosjektet har testet ut temperatursensoren. Her har det kun blitt utløst 6 feilalarmer. Feilalarmen har blitt utløst på grunn av feil innstillinger på enheten. Ut fra et helseperspektiv kan man undres på om dette er en sensor som skal utløse alarm inn i pasientjournalen. Kan det være andre etater/ instanser som bør være mottakere av signaler om feil temperatur i boligen? 6.7 SMS-varsel I juni ble fagprogrammet oppdatert. I tillegg til at en alarm kom i den elektroniske journalen, mobil omsorg, kom det nå i tillegg et SMS-varsel på en angitt telefon om at en type alarm er utløst. Dette resulterte i betydelig reduksjon på responstid på utløst alarm. Dette bidro også til at kvalitet på tjenesten ble økt tydelig, da pleie og omsorgstjenesten kunne handle umiddelbart etter alarm ble utløst. Tidligere hadde ansatte rutine om å logge seg på mobil omsorg for å sjekke utløste alarmer hver time. 6.8 Ekstern vurdering Prosjektgruppe ved teknisk fagskole har intervjuet flere personer som jobber med teknologiprosjekt. De har også gitt oss tilganger til deres rapport, der de uttaler seg om prosjektet «Bo lengre hjemme»: 15 Side30
7. Veien videre Velferdsteknologier ikkekun produkter.sombeskreveti IS-1990,«Fagrapportom implementeringav velferdsteknologii de kommunalehelse- og omsorgstjenestene2013-2030»er det anslåtttil 20 prosentprodukt,og de resterende80 prosenter kunnskapsbasert praksis,organiseringog ulike typer teknologier.velferdsteknologi er blant annetomtalt som et objekt somer medpå å skapeen bro mellomomgivelseneog aktøren. Underveisi dette prosjektethar ordet «bestillerkompetanse»gitt ossmening.etter noen månederhar vi gjort ossnoenerfaringer- bådefaglige,etiskeog tekniske.defagligeog etiskeerfaringenebør manbyggeviderepå- og deleerfaringerog kompetansetil hele regionen,og deletil andrekommuneri Nord-Trøndelag.Detekniskeerfaringenevi har gjort osshandlerom type sensorer,hvaønskervi av forbedringog uttestingavandretyper sensorer.vi har nå et bedregrunnlagfor å stille kravtil leverandørerfor hvasomer vårt behov. 16 Side31
Hvis man ser på erfaringer hos det eldre ekteparet, ser man at det bør være et system som fanger opp kun den personen som har behov for å bli fanget opp. Her er nok teknologien i dette konseptet litt umodent, og her trengs det utvikling for å kunne ivareta den som har det behovet når det bor flere i samme bolig. Samme problematikk ser man ved utløst døralarm ved tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten på natt. Sensorene bør ha en gjenkjenning av brukere som har behov for å bli ivaretatt med teknologien. I dette prosjektet har alle alarmene gått til hjemmetjenesten. I noen tilfeller kan pårørende vært en ressurs og målet om bruk av teknologiske løsninger for å oppnå trygghet i eget hjem kan være oppnåelig hvis sensorsignalet har gått til pårørende før hjemmetjenesten har fått alarmsignalet. Ettersom det ikke har blitt utløst noen reelle temperaturalarmer i denne perioden kan man vurdere om dette er en sensor brukerne har behov for å ha installert i sitt hjem. 7.1 Trygghetspakke- som en tjeneste? Trygghetsalarmen er et kjent og trygt system. Stortingsmeldingen 29 «Morgendagens omsorg» anbefaler at kommunene prioriterer trygghetspakke først. Her har vi startet med uttesting av ulike sensorer som kan innbefatte i en trygghetspakke. Alle kommunene har trygghetsalarm. Utfordringen her er at kommunene har ulik praksis på drift at trygghetsalarmtjenesten- noen driver dette selv- mens andre kjøper denne tjenesten fra private aktører. Videre kan man se for seg at man skaffer seg erfaring på flere ulike sensortyper fra ulike leverandører, for deretter å ta en vurdering på hvilke sensorer som kan inngå i en trygghetspakke. Innbyggerne i kommunen kan søke på trygghetspakke som en tjeneste i pleie og omsorgssektoren. Trygghetsalarmen bør inngå i en trygghetspakke der man har egenbetaling slik som det er pr i dag. 7.2 Organisering? Slik det har vært i for-prosjektet har ambulerende vaktmester montert/demontert teknisk utstyr. Prosjektleder har tatt kontakt med produsent som har omprogrammert adressaten hvor sensorene er installert. Deretter må IT-avdelingen i Værnesregionen kjøre script i databasen for at sensortilknytning skal komme til riktig bruker i pasientjournalsystemet. 17 Side32