pluss Norske Skog Første halvår 1998 Godt marked for trykkpapir Strategisk allianse i Asia PM 2 i Golbey er i rute Vellykket ombygging i Halden Fokus på helse, miljø og sikkerhet Norske Skog er et internasjonalt skogindustrikonsern med bedrifter i Norge, Frankrike, Østerrike og Den tsjekkiske republikk. Innen sitt største produktområde, trykkpapir, er konsernet en av verdens ledende leverandører. Norske Skog har ca. 6.000 ansatte, 18.000 aksjonærer og hadde i 1997 driftsinntekter på 13,3 milliarder kroner.
Halvårsrapport for januar - juni 1998 Resultat og salg Norske Skog hadde i første halvår 1998 driftsinntekter på 6.955 millioner kroner, mens tilsvarende for de første seks måneder i fjor var 6.137 millioner kroner. Et stabilt godt marked for trykkpapir bidro til et driftsresultatet på 867 millioner kroner, en fordobling i forhold til samme periode i fjor (428 millioner kroner). Markedet for masse er svakt. Det samme gjelder også til dels for byggprodukter. Resultat før skatt ble 914 millioner kroner (61 millioner kroner). Finanspostene i andre kvartal ga et netto positivt resultat. Netto kontantstrøm fra drift var i januar - juni 1.218 millioner kroner (652 millioner kroner). Fortjeneste pr. aksje - etter fradrag for skattekostnader - økte i første halvår til kroner 17,09 (kroner 1,33). Konsernets skattekostnad pr. 30.06. er beregnet til 261 millioner kroner - 28,6% av resultatet før skatt. Samlede finansposter viste i første halvår et netto resultat på minus 39 millioner kroner. Finanspostene er sterkt påvirket av at leasingavtalene for Norske Skog Saugbrugs PM 5 og PM 6 ga Norske Skog et utbetalt engangsbeløp på 241 millioner kroner, som i sin helhet er inntektsført i andre kvartal. Rentenetto utgjorde pr. 30.06. minus 97 millioner kroner (minus 137 millioner kroner). Eksklusive utbetalt engangsbeløp var samlede netto finansposter minus 280 millioner kroner (minus 380 millioner kroner). Svakere norsk krone i perioden belaster finanspostene med 168 millioner kroner på grunn av valutasikring, noe som mer enn oppveies av høyere driftsinntekter som følge av utviklingen i valutakursene. Investeringer og kapitalforhold Norske Skogs investeringer i anlegg var i første halvår 2.311 millioner kroner. Av dette var 1.528 millioner kroner knyttet til gjennomføringen av Norske Skog Golbeys PM 2. Samlede investeringer i dette prosjektet var pr. 30.06. 2.253 millioner kroner, og gjennomføringen av prosjektet er i henhold til tidplan og budsjett. Norske Skog Saugbrugs PM 5 kjørte i gang som planlagt 29.04. etter 10 ukers stans for en gjennomgripende ombygging. Ombyggingen har gitt kvalitetshevning til SC A-magasinpapir, lavere produksjonskostnader, bedre arbeidsmiljø og en marginal kapasitetsøkning. Som opplyst i rapporten for første kvartal har Norske Skog inngått finansielle leasingavtaler med amerikanske motparter for Norske Skog Saugbrugs PM 5 og PM 6. Nettovirkningen av engangsutbetalingen til Norske Skog var 174 millioner kroner etter skatt. Dette øker egenkapitalandelen med 0,9 prosentpoeng. Konsernet hadde pr. 30.06. en egenkapital på 9.717 millioner kroner eller kroner 254 pr. aksje. Egenkapitalandelen var på 47,3%, mens den ved siste årsskifte var 52,4%. Norske Skog hadde pr. 30.06.1998 netto rentebærende gjeld på 4.838 millioner kroner, mens tilsvarende ved utløpet av 1997 var 4.145 millioner kroner. Økningen skyldes trekk på eksisterende lånefasiliteter for å finansiere Norske Skog Golbeys PM 2. Driftresultat Mill. kr (før omstrukturering) 1000 800 600 400 200 0 1/95 3/95 1/96 3/96 1/97 3/97 1/98 2/95 4/95 2/96 4/96 2/97 4/97 2/98 Driftsmargin % (før omstrukturering) 30 25 20 15 10 5 0 1/95 3/95 1/96 3/96 1/97 3/97 1/98 2/95 4/95 2/96 4/96 2/97 4/97 2/98
RESULTATREGNSKAP Mill. kroner April-juni 98 April- juni 97 Januar-juni 98 Januar- juni 97 1997 Driftsinntekter 3.475 3.281 6.955 6.137 13.312 Driftskostnader - 2.744-2.746-5.487-5.158-11.089 Ordinære avskrivninger - 303-277 - 601-551 - 1.140 Driftsresultat 428 258 867 428 1.083 Andel resultat tilknyttede selskap 11 3 23 13 22 Finansinntekter/-kostnader 69-318 - 39-380 - 455 Resultat før minoritet og skatter 508-57 851 61 650 Minoritetsinteresser 1 0 1 0 2 Resultat før ekstraordinære poster 509-57 852 61 652 Ekstraordinære poster 0 0 62 0 0 Resultat før skatter 509-57 914 61 652 Skatter - 136 16-261 - 17-62 Resultat 373-41 653 44 590 Resultat pr. aksje 9,76-1,24 17,09 1,33 16,40 Utvannet resultat pr. aksje 9,76-1,24 17,09 1,33 16,40 Kvartalsresultat Mill. kroner 2. kv. 98 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 1. kv. 97 4. kv. 96 3. kv. 96 2. kv. 96 Driftsinntekter 3.475 3.480 3.744 3.431 3.281 2.856 3.327 3.216 3.274 Driftsresultat 428 439 330 325 258 170 434 289 539 Resultat før minoritet og skatter 508 343 323 266-57 118 405 281 441 Resultat etter skatter 373 280 354 192-41 85 362 195 331 KONTANTSTRØMANALYSE Mill. kroner Kontantstrøm fra driften Januar-juni 98 Januar-juni 97 1997 Innbetalinger fra driften 6.551 6.136 13.169 Utbetalinger til driften - 5.375-5.102-10.920 Finansielle innbetalinger 272 62 130 Finansielle utbetalinger - 178-261 - 454 Betalte skatter - 52-183 - 310 Netto kontantstrøm fra driften 1.218 652 1.615 Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften - 2.311-480 - 1.814 Korreksjon for investeringer med utsatt kontanteffekt 652-219 Salg varige driftsmidler 8 37 44 Netto finansinvesteringer - 39 0-70 Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene - 1.690-443 - 1.621 Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån 2.046 71-1.606 Netto endring kortsiktige lån - 524-136 485 Betalt utbytte - 259-220 - 228 Ny egenkapital (emisjon og konvertering) 0 97 1.106 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene 1.263-188 - 243 Sum netto endring betalingsmidler 791 21-249
BALANSE Mill. kroner 30.06.98 30.06.97 31.12.97 Betalingsmidler 1.644 1.115 853 Fordringer 2.551 2.022 2.155 Beholdninger 1.734 1.741 1.507 Omløpsmidler 5.929 4.878 4.515 Langsiktige fordringer 791 733 699 Varige driftsmidler 13.806 11.123 12.079 Anleggsmidler 14.597 11.856 12.778 Sum eiendeler 20.526 16.734 17.293 Kortsiktig gjeld 3.627 2.707 3.223 Langsiktig gjeld 6.753 5.065 4.597 Konvertible obligasjonslån 0 707 0 Utsatt skatt 372 420 350 Minoritetsinteresser 57 61 59 Egenkapital 9.717 7.774 9.064 Sum egenkapital og gjeld 20.526 16.734 17.293 FINANSIELLE NØKKELTALL Januar- Januar- Definisjoner juni 98 juni 97 1997 Driftsmargin % 1 12,5 7,0 8,1 Egenkapitalandel % 2 47,3 46,5 52,4 Likviditetsgrad 1 3 1,63 1,37 1,40 Netto rentebærende gjeld/ek 0,50 0,63 0,46 Resultat pr. aksje etter skatt 4 17,09 1,33 16,40 Resultat pr. aksje fullt utvannet*) 17,09 1,33 16,40 Kont.strøm pr. aksje etter skatt 5 31,88 19,68 44,89 Kont.strøm pr. aksje fullt utvannet*) 31,88 17,69 44,89 Definisjoner : 1 : Driftsmargin = Driftsresultat : Driftsinntekter 2 : Egenkapitalandel = Egenkapital : Totalkapital 3 : Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler : Kortsiktig gjeld 4 : Resultat pr. aksje etter skatt = Periodens resultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 5 : Kontantstrøm pr. aksje etter skatt = Kontantstrøm fra drift : Gjennomsnittlig antall aksjer *)Resultat og kontantstrøm er korrigert for rente på konvertible obligasjonslån Strukturelle forhold Norske Skog inngikk i første uke i juli en intensjonsavtale med Abitibi Consolidated, Canada, og Hansol Paper Co., Korea, om å danne et selskap som vil få en ledende posisjon innen avispapir og annet trykkpapir i Asia. De tre selskapene vil hver eie 1/3 av det nye selskapet, som vil inkludere både produksjon og salg som de tre selskapene har i regionen. Selskapet vil eie 100% av Hansols avispapirfabrikk i Chonju, Korea, med en kapasitet på ca. 1 million tonn/år, samt Hansols 53% eierandel i Shanghai Hansol Potential Co., en avispapirfabrikk i Kina med en kapasitet på 125.000 tonn. Norske Skog er i sluttfasen med overtakelse av Shinhos avispapirfabrikker i Korea og Thailand med samlet kapasitet på 300.000 tonn, og disse vil bli overført til det nye selskapet. I alt vil disse fire fabrikkene få en kapasitet på rundt 1,4 millioner tonn. Dette representerer 18% markedsandel i Asia- Stillehavsområdet og 40% markedsandel i Asia utenom Japan. Innenfor avispapir vil det nye selskapet bli det største i Asia utenom Japan. Fellesforetaket vil eie effektive og svært moderne anlegg med lave kostnader i en region med langsiktig god markedsvekst. Gjennomsnitts-alderen på avispapirmaskinene er bare fem år. Verdien av det nye selskapet er beregnet til i størrelsesorden 11 milliarder kroner. Finansieringen forutsettes gjennomført med en egenkapitalandel på 40% og låneopptak uten garantier fra eierne. Avtalen er avhengig av vanlige forbehold som finansiering og godkjenning av nasjonale myndigheter og styrene i de tre selskapene. Avtalen forutsettes sluttforhandlet i løpet av høsten 1998. Det arbeides fortsatt med å finne nye eiere til Norske Skog Hurum, Norske Skog Flooring AS og Fibo-Trespo AS. De tre virksomhetene produserer henholdsvis spesialpapir, golvprodukter og laminerte komponenter, og deres videre utvikling kan best ivaretas av eiere med et forretningsmessig fokus på disse produktene. Forestia AS har besluttet at Forestia Langmoen avvikler skurlastproduksjonen og konsentreres om videreforedling, mens Forestia Romedal legger ned høvleriet og konsentreres om effektiv skurlastproduksjon. Handelsbedriften Saugbrugs Trelast ble overdratt til nye eiere pr. 22.06.1998. Avispapir Det økonomiske aktivitetsnivået i de vestlige industriland har gitt positive ringvirkninger til trykte media gjennom gode annonseinntekter, flere sider og høyere opplagstall. Lavere etterspørsel etter avispapir fra asiatiske markeder har blitt oppveid av større forbruk i Vest-Europa og Nord-Amerika. Samlede leveranser av avispapir til Vest-Europa var i første halvår 7% høyere enn i samme periode i 1997. Det har vært høy produksjon ved Norske Skogs fabrikker. Etter prisoppgangen i første kvartal har prisene vært praktisk talt uendret.
Magasinpapir Markedene for SC magasinpapir har - med unntak for Fjerne Østen - vist en positiv utvikling. Samlede leveranser til Vest- Europa lå ved halvårsskiftet 9% høyere enn på samme tidspunkt i 1997. Prisene har vært stabile etter at de gikk opp i begynnelsen av året. Det ble gjennomført en viss prisøkning i USA pr. 01.07. Også for LWC magasinpapir har det vært god etterspørsel og ordreinngang. Mot slutten av halvåret ble imidlertid aktiviteten noe svakere. Prisene har vært stabile, selv om lave priser på bestrøket finpapir har ført til et visst press også for bestrøket magasinpapir. Fiber Etterspørselen etter masse på hovedmarkedene i Vest-Europa stagnerte i første halvår. Produksjonsinnskrenkninger førte til en viss nedgang i produsentenes lagre, men i løpet av juni økte igjen NORSCAN-lagrene slik at de ved utgangen av andre kvartal var på 1,5 millioner tonn - det samme som ved utgangen av første kvartal. Det vil være nødvendig med fortsatte produksjonsinnskrenkninger for å begrense lageroppbyggingen. Prisen for blekt langfibret sulfatmasse var i første halvår USD 550/tonn, men har siden falt til USD 530/tonn. Forestia AS Etterspørselen i hovedmarkedene for trelast har vært tilfredsstillende, men situasjonen preges fortsatt av stor produksjon, noe som har gitt kjøpers marked. Forestia AS forbedret sitt driftsresultat i andre kvartal, men lave eksportpriser på trelast og optimalisering av den nye sponplatelinjen på Braskereidfoss preger fortsatt resultatet. Norske Skog Flooring AS Markedet for laminatgolv fortsetter å vokse både i Europa og USA, spesielt innen lavprissegmentet. I disse markedene er det også fortsatt god etterspørsel etter parkett, men konkurransen har økt på grunn av kapasitetsvekst og større import fra Sørøst-Asia. Prisene på parkett og laminatgolv er derfor under press. Det er satt i gang en omfattende tiltaksplan for i første omgang å styrke salget og redusere kostnadene. Ressurser Råstofftilførselen til de norske masse- og papirfabrikkene går planmessig. Importandelen er ca. 40%. Bransjeprosjektet Levende Skog har avsluttet sitt arbeid. Det foreligger nå både omforente standarder for bærekraftig skogbruk i Norge og et grunnlag for sertifisering. Norske Skog vil bruke resultatene fra Levende Skog både i egne skoger og ved kjøp av virke. Norske Skog innleder forhandlinger med norske kommuner om returpapir til anlegget ved Norske Skog Skogn. Konsernet tar sikte på langsiktige avtaler som vil gi trygghet både for kommunene og Norske Skog til priser som gjør anlegget lønnsomt. Norske Skog og Statkraft inngikk i juni en rammeavtale for langsiktige kraftleveranser. Avtalen vil dekke størstedelen av Norske Skogs kraftbehov for nåværende virksomheter i Norge til og med 2020. Leveransene starter i 2002, trappes opp etter hvert som konsernets nåværende avtaler løper ut og omfatter totalt 4 TWh årlig ved fullt uttak fra 2011. Avtalen innebærer at Norske Skog har på plass en av de viktigste forutsetningene for å drive en lønnsom treforedlingsindustri i Norge i et langsiktig perspektiv. Arbeidet for å realisere kraftvarmeverket i Skogn fortsetter gjennom Industrikraft Midt- Norge. Helse, miljø og sikkerhet En ansatt ved Norske Skog Saugbrugs mistet livet i en tragisk arbeidsulykke 28.06. Norske Skog har fra siste årsskifte definert et nytt ambisjonsnivå innen Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS). Dette har allerede gitt betydelig økt fokus, prioritet og innsats på området, men ytterligere forsterkning av aktiviteten er nødvendig i alle ledd i organisasjonen. HMS-satsingen har så langt ikke ført til merkbar bedring av skadetallene. År 2000 Med faglig og koordinerende støtte fra konsernets IT-funksjon og Norske Skog Research gjennomfører enhetene omfattende programmer for å tilpasse datasystemene innen drift og administrasjon til tusenårsskiftet. Utsiktene framover Gunstige markedsforhold for konsernets trykkpapirprodukter i Vest-Europa og Nord-Amerika har så langt oppveid de direkte virkningene av den svake utviklingen i Asia. Det ventes tilfredsstillende etterspørsel etter trykkpapir i resten av året. Det nåværende prisnivået for masse gir ikke tilfredsstillende inntjening for produsentene, men ubalansen mellom kapasitet og forbruk gjør det vanskelig å heve prisene. Det ventes at Norske Skog for året som helhet vil oppnå et vesentlig bedre resultat enn i 1997. Lysaker, 19. august 1998 Styret i Norske Skogindustrier ASA
Tall for områdene DRIFTSINNTEKTER Mill. kroner April-juni 98 April- juni 97 Januar-juni 98 Januar- juni 97 1997 Avispapir 1.545 1.386 3.061 2.498 5.672 Magasinpapir 923 845 1.908 1.678 3.612 Fiber 375 365 751 658 1.376 Forestia 510 497 969 918 1.964 Flooring 156 182 322 332 703 Sum områder 3.509 3.275 7.011 6.084 13.327 Fellesavdelinger / elimineringer - 34 6-56 53-15 Sum konsern 3.475 3.281 6.955 6.137 13.312 DRIFTSRESULTAT Mill. kroner April-juni 98 April- juni 97 Januar-juni 98 Januar- juni 97 1997 Avispapir 288 157 593 280 761 Magasinpapir 147 67 302 142 373 Fiber 34 14 51-13 49 Forestia 11 16 4 16 19 Flooring - 13-5 - 28-10 - 35 Sum områder 467 249 921 415 1.167 Fellesavdelinger / elimineringer - 39 9-54 13-84 Sum konsern 428 258 867 428 1.083 KVARTALSRESULTAT OMRÅDER Mill. kroner 2. kv. 98 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 1. kv. 97 4. kv. 96 3. kv. 96 2. kv. 96 Driftsinntekter Avispapir 1.545 1.516 1.727 1.447 1.386 1.112 1.245 1.256 1.494 Magasinpapir 923 985 956 978 845 833 969 1.028 968 Fiber 375 376 370 348 365 293 311 323 246 Forestia 510 459 512 534 497 421 688 481 422 Flooring 156 166 222 149 182 150 156 145 130 Driftsresultat Avispapir 288 305 239 242 157 123 306 212 400 Magasinpapir 147 155 126 105 67 75 119 179 172 Fiber 34 17 60 2 14-27 - 22-20 - 40 Forestia 11-7 - 13 16 16 0-5 0 6 Flooring - 13-15 - 16-9 - 5-5 19 10-2
Produksjon for områdene PRODUKSJON 1.000 April-juni 98 April-juni 97 Januar-juni 98 Januar-juni 97 1997 Avispapir Avispapir 1) tonn 325 284 665 572 1.218 Magasinpapir SC magasinpapir tonn 114 121 231 240 502 LWC magasinpapir 2) tonn 52 56 105 107 214 Kraftpapir tonn 7 7 14 15 29 Fiber Sulfatmasse tonn 96 94 191 181 340 CTMP tonn 22 22 44 36 64 Forestia Skurlast m 3 184 173 350 322 654 Sponplater m 3 98 96 200 185 368 Flooring Parkett og laminerte produkter m 2 768 889 1.609 1.780 3.529 1 ) Omfatter Skogn, Follum, Golbey, PM 3 i Bruck og Steti f.o.m. 01.11.1997 2 ) Gjelder PM 4 i Bruck KVARTALSPRODUKSJON 1.000 2. kv. 98 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 1. kv. 97 4. kv. 96 3. kv. 96 2. kv. 96 Avispapir Avispapir 1) tonn 325 340 336 310 284 288 283 267 255 Magasinpapir SC magasinpapir tonn 114 116 138 124 121 119 118 109 106 LWC magasinpapir 2) tonn 52 52 53 54 56 51 52 49 34 Fluting 3) tonn - - - - - - 19 15 13 Kraftpapir tonn 7 7 7 7 7 8 6 7 7 Fiber Sulfatmasse tonn 96 95 93 66 94 87 90 90 73 CTMP tonn 22 22 22 6 22 14 13 12 17 Forestia Skurlast m 3 184 167 209 123 173 149 139 126 144 Sponplater m 3 98 102 102 81 96 89 99 76 80 Flooring Parkett og laminerte produkter m 2 768 841 1.017 732 889 891 1.209 839 790 1) Omfatter Skogn, Follum og Golbey, PM 3 i Bruck og Steti f.o.m. 01.11.1997 2) Gjelder PM 4 i Bruck 3) Gjelder Sande Paper Mill AS som ble solgt 03.01.1997
PM 2-prosjektet er i rute K onkurransekraft og kvalitet i Golbey styrker Norske Skog Konsernsjef Jan Reinås -Vår ekspansjon kommer på riktig tidspunkt. Markedsprognosene viser at forbruket av avispapir i Europa ventes å øke med nærmere to %/år i tida framover. Dette øker etterspørselen og gjør det nødvendig å tilføre ny kapasitet med jevne mellomrom, sier konsernsjef Jan Reinås. -Treforedlingsindustrien er preget av konsolidering i større enheter. Den blir stadig mer internasjonal og domineres i økende grad av globale aktører. Vi må arbeide målbevisst og strategisk for å møte disse utfordringene. Derfor styrker vi vårt nærvær i hovedmarkedene og satser mye på kvalitet i produktene og effektivitet i logistikk og service. Med PM 2 på plass får Norske Skog en moderne fabrikk med topp konkurransekraft sentralt i Europa og konsernet styrker posisjonen som en ledende leverandør av avispapir. Bedre balanse mellom norske og euro-baserte kostnader i avispapirproduksjonen endrer også Norske Skogs risikoprofil, sier Jan Reinås. -Så langt har Norske Skog Golbey oppnådd målene for produksjon og effektivitet i forkant av tidplanen, forteller administrerende direktør ved Norske Skog Golbey, Ketil Lyng. En produksjon på 250.000 tonn og en totalvirkningsgrad på nærmere 90 % på PM 1 ble oppnådd allerede i 1997 - ett år foran plan. Han legger vekt på at den positive utviklingen skyldes godt arbeid hos alle på bedriften: -Vi har en utmerket organisasjon med unge, sterkt motiverte medarbeidere. Det er en god lagånd ved Norske Skog Golbey, og de ansatte er stolte av bedriften og ønsker å bidra aktivt til suksess. -Vi er fast bestemt på å møte de utfordringene en slik økning i aktiviteten som PM 2 innebærer: Opprettholde kvalitet og forbedre kundeservice. Logistikk og kunderelasjoner er like viktig som produksjon, og disse to funksjonene blir styrket før PM 2 kjører i gang, forteller Ketil Lyng. Stor aktivitet på PM 2 i Golbey PM 2 ved Norske Skog Golbey er i rute. I løpet av første kvartal 1999 vil Norske Skog ha de to mest kostnadseffektive avispapirmaskinene i Europa. Fabrikken vil stå for halvparten av Frankrikes og seks % av Europas kapasitet for avispapir. Prosjektet gjennomføres i løpet av knapt to år. Byggearbeidene ble i hovedsak avsluttet våren 1998, og i mars/april startet montasje- og installasjonsarbeidet. Aktiviteten ved anlegget nådde et høydepunkt i april-juni med 1.100 personer i arbeid, 100 i prosjektstab og 1.000 på anlegget. I juni startet testing og klargjøring før oppstart. Dette vil vare året ut. Parallelt med bygge- og montasjearbeidene gjennomføres en omfattende prosess for å utvikle en organisasjon med høy kompetanse - tilpasset det «nye» Norske Skog Golbey. Mange av de 330 ansatte vil ha behov for videre opplæring - og dessuten skal det tas inn 150 nye medarbeidere. Bedriften regner med at den i perioder vil ha ca. 300 mennesker på skolebenken. Hovedelementer i prosjektet. * PM 2 fra Valmet får en kapasitet på 330.000 tonn og øker Norske Skog Golbeys kapasitet til 600.000 tonn/år. PM 2s virebredde er 10,4 meter med en konstruksjonshastighet på 1.800 meter i minuttet - i praksis noe lavere. Verdens raskeste pr. i dag ligger på 1.600-1.700 meter - da løper papirbanen gjennom maskinen med en hastighet på ca. 100 km/timen! * Nytt returfiberanlegg med en kapasitet på 1.200 tonn avsvertet masse pr. døgn, noe som sammen med nåværende anlegg bringer kapasiteten opp i 1.600 tonn avsvertet masse pr. døgn. Årlig behov ved full drift ca. 500.000 tonn returpapir. Råstoffgrunnlaget vil være 60-85% returfiber og 40-15% frisk fiber fra virke. Utnyttelsen av eksisterende anlegg for produksjon av termomekanisk masse vil øke. * En ny pakkelinje som behandler produksjonen fra begge papirmaskinene gir lavere bemanning. Lager for returpapir og ferdige produkter blir utvidet. * Vi kjenner i dag ingen avispapirfabrikk med lavere utslipp pr. produsert tonn enn Norske Skog Golbey. Fabrikken blir dimensjonert for en reduksjon av vannforbruket på ca. 30%. Renseanlegget blir utvidet i henhold til produksjonsøkningen. * Alt slam og avfall fra avsvertningen i returfiberanlegget og renseanlegget vil bli avvannet og brent i en ny biobrenselkjel. * Samlede investeringer er 2,8 milliarder kroner - tilsvarende 8.500 kroner pr. tonn kapasitet mot 12.000 kroner for PM 1. Norske Skog Golbey får lave kostnader. Bedriften vil trenge bare 0,8 årsverk pr. 1.000 tonn produsert papir, mens tilsvarende ved de beste fabrikkene i Norge er 1,2-1,4. Administrerende direktør Ketil Lyng
God økonomisk aktivitet gir positive ringvirkninger for trykte media gjennom større annonseinntekter, flere sider og høyere opplagstall. Det europeiske markedet for avispapir er på over 10 millioner tonn tilsvarende ca. 30 % av verdensmarkedet. Europas største produsenter av avispapir 1998* 1000 tonn 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 Stora Enso UPM/Kymmene Norske Skog Haindl MoDo, Holmen SCA 0 *) Inkludert oppgraderte kvaliteter. Foto: Glenn Røkeberg
V Norske Skog Saugbrugs: ellykket ombygg - Etter bare noen ukers drift kan vi konstatere at ombyggingen av PM 5 har gitt de ønskede resultater. Maskinen ble kjørt i gang etter planen, og både masse- og papirkvalitet viser lovende analyseverdier. Ombyggingen gjør at Norske Skog Saugbrugs nå har tre papirmaskiner for produksjon av fullverdig SC A-magasinpapirkvalitet, sier fabrikkdirektør Oddvar Sandvei. Vi har lenge registrert at PM 5, i motsetning til PM 4 og PM 6, sakket akterut på kvalitetssiden og mente derfor at tiden var inne for å kjøre et kvalitetsprosjekt for å komme opp på høyde med konkurrentene i utlandet, forteller Sandvei videre. Det nye dyptrykkspapiret fra PM 5 er allerede blitt testet ut hos Hjemmet i Norge med meget gode resultater - på nivå med den nye PM 6-maskinen på Saugbrugs. Som ledd i et Fabrikkdirektør oppstartprogram kjøres det Oddvar Sandvei nye papiret nå i store amerikanske trykkerier. - Vi går nå en spennende tid i møte der vi skal bruke tid på å optimalisere alle forhold i prosessen mot best mulig trykkegenskaper. God kjørbarhet er i dag en forutsetning for å kunne levere til de viktigste og krevende kundene. Konkurransen innen SC magasinpapir er meget hard, og vi mener å stå godt rustet til å møte den med våre tre maskiner, slutter fabrikkdirektør Sandvei. Europas største produsenter av SC magasinpapir 1000 tonn 1200 1000 800 600 400 200 0 UPM/Kymmene Stora Enso Norske Skog Haindl Myllykoski SCA MoDo, Holmen Saugbrugs på en global arena SC (superkalandrert) magasinpapir er et ubestrøket treholdig trykkpapir som består av 55-60% mekanisk masse, 10-15% kjemisk masse og 30% fyllstoff (leire). Papirbanen er behandlet mekanisk mellom valser - såkalte superkalandre - for å oppnå en jevnere overflate og bedre trykkegenskaper. De viktigste bruksområdene er magasiner og kataloger. Verdensmarkedet for SC magasinpapir er på ca. 4,5 millioner tonn, fordelt med ca. 2,5 millioner tonn i Europa og 1,6 millioner tonn i Nord-Amerika. I perioden 1980-95 økte forbruket av SC magasinpapir med gjennomsnittlig 4,5%/år. Sterkest var veksten i USA med over 12%/år. Verdens SCmarked er dominert av noen få europeiske produsenter. I Europa står de tre største produsentene (etter fusjonen Stora/Enso) for ca. 70% av kapasiteten. Norske Skog produserer SC magasinpapir på tre maskiner ved Saugbrugs i Halden. Samlet kapasitet er på 540.000 tonn/år, og bedriften har en andel på 14-15% av verdensmarkedet. Norske Skog Saugbrugs eksporterer 99% av sin produksjon og har kunder over hele verden; i første rekke i Europa, Nord-Amerika og Asia. En stor del av produksjonen fra PM 5 går således til amerikanske varehuskjeder som bruker reklametrykksaker som en viktig del av sin markedsføring. 10 ukers jobb dag og natt - etter års forberedelser Etter ombyggingen produserer Norske Skog Saugbrugs PM 5 et fullverdig dyptrykk SC magasinpapir av A-kvalitet med trykkegen-
ing i Halden Foto: Cathrine Dillner Hagen skaper på høyde med de beste i markedet og med god kjørbarhet i trykkeriene. Sammen med en mindre kapasitetsøkning vil høyere kvalitet og lavere produksjonskostnader styrke bedriftens konkurransekraft. Oppgraderingen innebar en gjennomgripende fornyelse av hele maskinen - noe som blir gjennomført flere ganger i løpet av en papirmaskins levetid. Hovedelementene i prosjektet er en ny innløpskasse, nytt vireparti, et nytt og moderne system for prosesstyring og ny rullmaskin - samt flere prosjekter i råstoffavdelingen for å forbedre massekvaliteten. Prosjektet omfattet også forbedret ventilasjonssystem og nytt system for varmegjenvinning, noe som bidrar til bedre arbeidsmiljø. Et prosjekt som dette krever god og omfattende forberedelse og planlegging - og konsentrert innsats i gjennomføringsfasen. Først blir det gjort en hovedstudie, som for PM 5s vedkommende forelå i oktober 1996. Konsernets styre besluttet prosjektet gjennomført 6. november samme år. Arbeidet med prosjektering og innkjøp startet umiddelbart og varte ut 1997. Maskinen ble tatt ut av drift 14. februar 1998, og etter 10 ukers montasjearbeid med over 400 personer involvert ble maskinen kjørt i gang som forutsatt 29. april. Samlet investeringsramme 400 millioner kroner. Blant de mange publikasjonene som trykkes på papir fra Norske Skog Saugbrugs PM 5 er også Norges største familieblad Hjemmet. Oppgradering for bedre konkurransekraft PM 5-prosjektet ved Norske Skog Saugbrugs er et av flere store prosjekter for å styrke Norske Skogs konkurransekraft. Det foregår en nærmest kontinuerlig oppgradering av fabrikkene både i hovedmaskineri som selve papirmaskinene og i omliggende infrastruktur. Prosjektene er i stor utstrekning kvalitets- og miljømessig motivert, og har det til felles at de viser god lønnsomhet. Norske Skog Skogn fullførte ved siste årsskifte et nytt biologisk renseanlegg og en ny biobrenselkjel. I februar ble det også besluttet å bygge et avsvertningsanlegg for returpapir for 170.000 tonn returpapir ved denne fabrikken. Dette skal stå ferdig i 2000 og krever investeringer på knapt 500 millioner kroner. Ved Norske Skog Follum bygges det et nytt tømmerrenseri til 300 millioner kroner. Fornyelsen har en klar kvalitetsprofil og følger opp Follums strategi om gradvis overgang fra standard avispapir til spesialprodukter med høy foredlingsgrad. Ved Norske Skog Tofte gjennomføres TOFTE 400 trinnvis fram til og med 2001. Prosjektet skal gi høyere kvalitet, bedre miljø og øke kapasiteten fra 360.000 til 420.000 tonn/år. Investeringene er på 600 millioner kroner og utnytter det potensialet som finnes i eksisterende hovedanlegg. Lønnsomheten i prosjektet er meget god. Norske Skog-aksjen Nøkkeltall Første halvår 1998 Pr. 14.08.1998 Kurs Kurs Høy Lav Fortjeneste Bokført egenkapital Kurs Børsverdi 02.01.98 30.06.98 pr. aksje pr. aksje mill. kr Norske Skog A 214,50 237,00 273,00 186,50 17,09 254,37 217,00 6.249 Norske Skog B 200,00 215,00 257,00 174,00 17,09 254,37 194,00 1.827 300 Kursutvikling A-aksjer 1500 250 Indeks 1200 200 150 Uke 1/97 Uke 10/97 Uke 20/97 Uke 30/97 Uke 40/97 Uke 1/98 Uke 10/98 Uke 20/98 Uke 30/98 900
Norske Skogindustrier ASA Hovedkontor 7620 Skogn Telefon: 74 08 70 00 Telefaks: 74 08 71 00 Konsernsenter Vollsveien 9 1324 Lysaker Telefon: 67 59 90 00 Telefaks: 67 59 91 81 http://www.norske-skog.com