Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai

FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Barnevoldsutvalget Deres referanse Vår referanse Vår dato 16/00179-1 09.05.2016 Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for over 27.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO har sett frem til møtet med Barnevoldsutvalget. Vi mottok noen spørsmål som Barnevoldsutvalget spesielt ønsket tilbakemeldinger på. Vi ønsker å gi innspill på: Utfordringer knyttet til avdekking av vold og overgrep mot barn. Utfordringer knyttet til samordning og samarbeid mellom ulike tjenester. Kompetansesituasjonen i grunn- og videreutdanningene og muligheter for kompetanseutvikling hos ansatte. FO sine medlemmer representerer mange av de som til daglig arbeider med utsatte barn og unge, eller barn og unge med ulike bistandsbehov som setter de i en ekstra sårbar situasjon. Våre medlemmer er dermed en viktig kilde til kompetanse og erfaring. For å sikre bred og god behandling av utfordringer har vi bedt om tilbakemelding fra våre medlemmer på ulike områder. FO Vi har fått 16 innspill fra høgskoler, Nav, Familievern, kommunalt barnevern, prosjekt November, offentlig og privat spesialisthelsetjeneste (barnehabiliteringstjeneste), barne- og familiesenter, faggruppe for familievernet, og FO sine profesjonsråd. Vi har med dette fått viktige og gode tilbakemeldinger som også viser kompleksiteten og bredden i utfordringer knyttet til å forebygge, avdekke og bekjempe vold mot barn og unge. FO ønsker å påpeke viktigheten av barneperspektivet. Deres rett til et liv uten omsorgssvikt, vold og overgrep er et overordnet utgangspunkt. Det må legges til rette for at barn selv får formidle egne erfaringer og opplevelser. Utfordringer knyttet til avdekking av vold og overgrep mot barn. FO ønsker å presisere at det er flere utfordringer i tjenestene som i dag er til hinder for å kunne avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Det er Besøksadresse: Mariboesgt. 13 0183 Oslo Postadresse: Pb. 4693 Sofienberg 0506 Oslo Telefon: 02380 Telefaks: 94 76 20 18 e-post: kontor@fo.no www.fo.no Bankgiro: 9001.06.35674 Bankgiro kontigent: 9001.08.71394 Foretaksnr.: 870 953 852 MVA

2 gjort ulike undersøkelser de siste årene, og vi vet at risikoen for at barn utsettes for vold øker blant annet i familier der foreldre har rusproblemer, psykiske eller økonomiske problemer (NOVA Rapport 22/09). I tillegg vet vi at barn med funksjonsnedsettelser oftere utsettes for vold og seksuelle overgrep enn andre barn (NOVA Rapport 17/11). Sosiale problemer og fattigdom Sosiale problemer og fattigdom er en sterk variabel for økt vold. FO viser til at det er viktig å se på årsaker til vold dersom effektive og gode tiltak skal iverksettes. Forskning viser at sosiale problemer og fattigdom øker sannsynligheten for vold. Risikofaktorer er oppvekst i familier der foreldrene har rusproblemer, psykiske eller økonomiske problemer. Minoritetsbarn er oftere utsatt for vold hjemme. Det kan likevel se ut som at vold mot minoritetsbarn handler mer om situasjon enn kultur, og at fattigdom og sosial tilhørighet utgjør en større risikofaktor enn kultur (NKVTS). Det har de siste årene vært fokus på oppdragervold. Dette knytter seg forholdsvis ensidig til innvandrerfamilier og økning i antall saker der barn utsettes for vold som en del av oppdragelsen. Samtidig vet vi at barn av foreldre med psykiske lidelser eller barn med store atferdsutfordringer og funksjonsnedsettelser har samme hyppige forekomst av vold, som barn i innvandrerfamilier. Manglende åpenhet om tema. Det er dessverre fortsatt sterke tabu knyttet til å fortelle om vold og seksuelle overgrep. Terskelen for å melde fra eller ta det opp som tema er fortsatt for høy. FO er opptatt av at vi må ha tilstrekkelig mot til å følge opp antakelser og kunnskap nok til at dette behandles til det beste for barna. Det krever blant annet: At praksisfeltet rustes slik at det i større grad er mulig å gjenkjenne og ivareta barn utsatt for vold med atypiske symptomer eller som viser atypisk atferd på det å leve i et miljø med vold eller utsettes for vold. At praksisfeltet identifiserer utfordringene og sårbarhetene bedre gjennom å definere tjenestenes innhold og oppgaver og utfra det begrunner kompetanse- og stillingskrav. Der bemanningsnorm og tverrfaglig kompetanse er ivaretatt. Kunnskap er i stadig utvikling og endres gjennom forskning og erfaring. Det må også gjenspeile seg i løpende kompetanseutvikling hos ansatte. Kurs, etter- og videreutdanning og fordypning må være integrert i tjenestene slik andre kompetansehevende tiltak er det. Eksempler er kompetanseteam, faste rammer for kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av tjenester og fagområder som danner grunnlag for god tjenesteutvikling og praksis. Barn med funksjonsnedsettelse. Barn med funksjonsnedsettelser er ekstra sårbare og er mer utsatt enn barn for øvrig. Vi må anerkjenne at barn med funksjonsnedsettelser har behov for en «tilleggskompetanse» og omsorg utover det vanlige fra sine omsorgspersoner. Dette er også barn som trenger tettere oppfølging enn andre barn, over flere år, gjerne gjennom et helt liv. I tillegg er har de atypisk reaksjonsmønster,

3 manglende mulighet til å kommunisere og selv si å fra dersom de utsettes for overgrep. Særlig viktig er samarbeid og tverrprofesjonell kompetanse i disse sakene. Det innebærer: Barnehabiliteringstjenestene oppdager ofte overgrep i disse sakene og det er viktig med tett samarbeid med barneverntjenestene. Tverrprofesjonell kompetanse i begge instanser er et viktig virkemiddel for å sikre god saksbehandling slik at saker ikke avsluttes for raskt eller avsluttes med begrunnelse om at utfordringene skal løses iht oppfølging etter Helse- og omsorgstjensteloven og ikke barnevernloven. Både foreldre og søsken av barn med utviklingshemning opplever å bli utsatt for fysisk og psykisk vold. Det er viktig å sikre at barn som blir utsatt for vold av søsken får tett og god oppfølging og blir ivaretatt på samme måte som andre. Dette betyr at tiltak i hjemmet må kunne settes raskt inn som for eksempel: Avlastning i hjemmet fordi søsken ikke kan være alene med hverandre eller foreldre som ikke kan være alene med barna i reel fare for å bli utsatt for vold. I dag gis avlastning utenfor hjemmet i disse sakene, det betyr at barn tas ut av hjemmet, og det er ikke uvanlig at denne type vold derfor holdes skjult. Utfordringer knyttet til samordning og samarbeid mellom ulike tjenester. Tilbakemeldinger FO har fått vektlegger at det finnes en bred tiltakskjede overfor voldsproblematikk. Det være seg skolehelsetjeneste /helsesøster /psykologer (familieterapeuter, barnevern, Barnehus, BUP, familievern). Det skorter likevel på kommunikasjon og samordningen mellom de ulike etatene. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og samordning er suksessfaktorer. FO mener det må iverksettes tiltak og rammer slik at samarbeid mellom tjenester og forvaltningsnivåer sikres bedre. Planer de ulike virksomheter har må henge sammen og få nødvendig overordnet koordinering. I dag har for eksempel kommunene/bydelene hver sin handlingsplan for vold i nære relasjoner. Her skisseres mange god tiltak, men det er uklart hvem som skal ta ansvar og drar prosessene. Det mangler også helhetsforståelse og familietenkning, og koordinering av tiltakene rundt barnet, foreldrene, andre pårørende og systemet rundt: Hvem støtter/veileder eksempelvis læreren eller barnehagen når de er usikre på hvordan møte barnet/problematikken? Hva gjøres med utøver? Bruk av Individuell Plan (IP) som et viktig virkemiddel i å forplikte alle parter i en sak. Vurdere en egen samordningstjeneste eller tydeliggjøring av hvilken etat som skal ha samordnings- og koordineringsansvaret i saker. FO viser til viktigheten av å opplyse om avvergingsplikten. Den gjelder selvstendig ansvar for å melde fra til politiet når man har sikker (pålitelig) kunnskap om at en alvorlig straffbar handling, som for eksempel seksuell

4 omgang med barn og grove voldslovbrudd er nært forestående eller er i ferd med å bli begått. Kompetansesituasjonen i grunn- og videreutdanningene og muligheter for kompetanseutvikling hos ansatte. FO mener utfordringene knyttet til manglende mulighet for kompetanseutvikling, kunnskapsoverføring og tverrfaglig tilnærming er de største hinder for gode tjenester og mulighet for å gjenkjenne situasjoner, ha kompetanse til å kunne gripe inn eller tilstrekkelig varierte og effektive tiltak å sette inn når vold og seksuelle overgrep oppdages. Det er alltid viktig å undersøke, evaluere og vurdere utdanningene våre med tanke på å bli bedre. FO ser at utdanningene i stor grad har gode videreutdanninger og et fokus på tematikken gjennom ulike tiltak: Innenfor noen grunn- og videreutdanninger er det prioritert kompetanseheving om vold og seksuelle overgrep mot barn og sårbare grupper. For eksempel Voldsprogrammet ved HiOA og NOVA som i mange år har levert forskning om barn og ungdom utsatt for vold og seksuelle overgrep. Forskning viser til at sosiale problemer, fattigdom og tidligere overgrep gjør barn og ungdom mer sårbare for overgrep. Barn med funksjonsnedsettelser er ekstra sårbare. Vold og overgrep som tema er derfor integrert i videreutdanningen «Funksjonshemming og sexologi». Ny videreutdanning «Seksuell helse og seksualitetsundervisning» har som hovedmål å ivareta rettighetene til barn, ungdom og sårbare grupper som rammes av blant annet seksuelle overgrep. FO mener det er grunn til å etterspørre om vold og seksuelle overgrep er tilstrekkelig behandlet i studieløpene. Vi mener det kan være nødvendig å vurdere tiltak som for eksempel å legge føringer for at UH-sektoren mer forpliktende må tilby pensum som hjelper barn og ungdom utsatt for vold og seksuelle overgrep. Det er mange relevante fag og emner som trenger et solid kompetanseløft om vold og seksuelle overgrep. Med vennlig hilsen Mimmi Kvisvik Forbundsleder Gry Reinsnos Rådgiver

Vedlegg: 1. Ulike praksis eksempler på utfordringer i tjenestene 2. Case eksempel 1 3. Case eksempel 2 4. Erfaringsnotat 5