Bufdir Postboks Tønsberg

Transkript

1 FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Bufdir Postboks Tønsberg Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/ FOs innspill til Bufdirs høring om kompetansebehov i barneverntjenesten /53468 Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for over barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Bufdir har satt i gang et svært viktig arbeid med å kartlegge kompetanse og kompetansebehov i den kommunale barneverntjenesten. FO mener dette vil være et viktig bidrag for kompetanseutviklingen i barnevernfeltet, og et nyttig bidrag for å videreutvikle utdanningene. FO vil understreke at det er av stor betydning at Bufdir har gjort utredningen i tett kontakt med praksisfeltet, samt barn og familier med erfaring fra barnevernet. Vi opplever at utredningen i stor grad har fanget opp sentrale oppgaver og kompetansebehov. Samtidig er det en stor utfordring ved å identifisere kompetansebehov på denne måten. Det er en betydelig fare for at ansvaret for barneverntjenestens kompetanse, eller mangel på sådan, individualiseres og legges på den enkelte barnevernsarbeider. Slik kartleggingen nå er utformet og videreformidlet kan den langt på vei tolkes slik. FO er også usikker på om den strukturen direktoratet har valgt når det gjelder presentasjonen av kompetansen den enkelte barnevernsarbeider må ha er hensiktsmessig. FO mener at det er kompetansebehov som ikke er dekket i høringsnotatet. I tillegg vurderer vi at språk og form flere steder er upresist slik at det blir uklart hva som egentlig menes. Vi vil i det videre høringssvaret begrunne våre vurderinger og synspunkt. Kompetanse er mer enn den enkeltes kunnskaps- og ferdighetsnivå FO mener at kompetanse er noe mer enn den enkeltes kunnskaps- og ferdighetsnivå. Kompetanse kan ikke ses uavhengig av sammensetning av ansatte på det enkelte kontor og hvordan de enkelte medarbeiderne, sammen med ledelsen, utfyller hverandres kompetanse. I tillegg handler det om å sikre en god arbeidskultur i den enkelte barneverntjeneste som er utviklings- og kompetansesøkende. FO mener derfor at Bufdir i dette arbeidet også må vurdere hvordan en god barneverntjeneste er satt sammen, for eksempel ved å stille spørsmål om: FO Besøksadresse: Mariboesgt Oslo Postadresse: Pb Sofienberg 0506 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: kontor@fo.no Bankgiro: Bankgiro kontigent: Foretaksnr.: MVA

2 2 Utdanningsnivå er det mulig å dekke kompetansebehovene til en barneverntjeneste uten barnevernsansatte med spesialisering? Hvor stor andel av de ansatte i en barneverntjeneste bør ha en utdanning på masternivå og på hvilke områder bør kompetanse på masternivå kreves? Erfaringssammensetting for eksempel hvor stor andel av de ansatte kan være nyutdannede eller uten arbeidserfaring fra barneverntjeneste? Hva slags kompetanse kreves i de ulike funksjonene i en barneverntjeneste? Er det faglig forsvarlig at ansatte jobber alene i en barnevernssak? Og dersom dette vurderes som faglig forsvarlig, i hvilke saker kan man arbeide alene? Strukturen i beskrivelse av kompetansebehov Det er mange måter å strukturere kompetansebehovene den enkelte barnevernsarbeider må ha for å kunne arbeide i barneverntjenesten. FO opplever imidlertid at kompetansebehovene blir presentert svært fragmentert i 6.2. Helhetlig barnevernsarbeid med barnets beste i sentrum er et uttalt mål, og er bakgrunnen for å ta i bruk trekanten fra BBIC, beskrevet på side Vi mener presentasjonsmåten som er valgt i høringsnotatet ikke bygger opp under en slik helhetsforståelse. En mulig måte å dele det opp på er først å slå fast hvilken kompetanse som er helt grunnleggende, som for eksempel barnesyn, helhetsperspektiv, metodisk arbeid, kritisk refleksjon, samt yrkesetikk. Deretter ta trekanten aktivt i bruk for å beskrive hva slags kompetanse man som ansatt i en barneverntjeneste har behov for, slik at man kan jobbe i tråd med denne. Denne kan for eksempel deles i to hvor en del beskriver kunnskap den enkelte bør besitte og en annen del beskriver ferdighetene som er nødvendige. Upresist i språk og form FO mener det er behov for å stramme og presisere språket. Mye av teksten er svært ordrik noen som medfører at de viktige poengene flere steder nesten blir borte. Dessuten oppfordrer vi til å se på formen slik at den passer budskapet som ønskes formidlet i dokumentet, jf bestillingen fra departementet som beskrives i innledning. Eksempelvis brukes formuleringen bør både når det gjelder beskrivelse av kompetanse den enkelte barnevernsarbeider skal inneha og den kompetansen en samlet barneverntjeneste skal besitte. Det kommer tydelig fram i teksten at formuleringen bør er utgangspunktet når det gjelder beskrivelse av kompetansen den enkelte barnevernsarbeider bør ha. Derimot er det svært uklart hvor forpliktende anbefalingene er når det gjelder hva som bør være tjenestenes samlede kompetanse. Det er også ulikt hvordan teksten beskriver de ulike kompetansebehovene. Noen steder argumenterer man først og fremst for hvorfor en type kompetanse er nødvendig, men uten at man sier noe om hva slik kompetanse innebærer av spesifikk kunnskap og eventuelle ferdigheter. Andre steder beskriver man ganske detaljert hva som menes med en type kompetanse. Dette kunne være et valg gjort ut fra en bevisst differensiering om hva som vurderes som viktigst eller mest grunnleggende kompetanse for barnevernsarbeideren. FO kan

3 3 imidlertid ikke forstå at det ligger en slik bevisst vurdering bak fremstillingen av de ulike kompetansebehovene. Det er også viktig å være bevisst på hvordan man bruker språket. For eksempel under punkt heter det «( ) ha kunnskap om de mest sentrale lovverkene ( )». Mener man med dette at barnevernsarbeideren skal ha kunnskap om hva som er de mest sentrale lovene, eller at man skal vite hva som står i de ulike lovene, kunne de mest sentrale paragrafene og kunne anvende disse? Et annet eksempel på upresis språkbruk er i hvor det hevdes «Å ta en beslutning innebærer å ta et valg». Like viktig for barnevernsarbeideren, i en svært kompleks arbeidshverdag, er en erkjennelse om at det å ikke ta en beslutning også er et valg. En barnevernfaglig beslutning skal tas etter en bevisst vurdering, mens valg som gjøres også kan være ubevisst. Spørsmålene Bufdir ønsker tilbakemelding på 1. Ikke alle viktig kompetansebehov er beskrevet, dette vil vi komme tilbake til i punkt Det er hensiktsmessig med en tredeling av kompetansebehov. Samtidig stiller vi spørsmål ved om hvorfor det ikke i større grad er differensiert på kompetansenivå. FO mener det i alle barneverntjenester skal være stillinger med krav om master eller med videreutdanning på nivå med master. Vi mener det er kompetansebehov som er beskrevet som noe den enkelte barnevernsarbeider skal ha, også bør gjentas under kompetanse den enkelte barneverntjeneste skal ha. Men da som dybdekompetanse se svar under punkt 4 for eksempel på type kompetanse. 3. Det er gitt en god oversikt over arbeidsoppgaver og profesjonell praksis i vedleggene 2-9. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om det i vedlegg 2 ikke også burde kreves skriftlig dokumentasjon av vurderinger og beslutninger i meldingsarbeidet. 4. FO mener det finnes kompetansemangler i barneverntjenestene i dag. Det er imidlertid svært usikkert om disse manglene er de samme for alle barneverntjenester. Mest sannsynlig ikke. Derfor vil behovet for kompetanseutvikling være ulikt mellom de forskjellige barneverntjenestene. Alle kompetansebehov er heller ikke beskrevet (godt nok) i høringsnotatet. Vi synes derfor at spørsmål 1 og 4 går over i hverandre. Med bakgrunn i dette kan vårt innspill nedenfor både leses som en beskrivelse av kompetansebehov som ikke er identifisert i høringsnotatet og som innspill til områder hvor det vil være kompetansemangler hos flere barneverntjenester. Kompetanse som ikke er beskrevet (godt nok) i høringsnotatet: Den enkelte barnevernsarbeider må ha kompetanse på: Systematisk og metodisk arbeid: kartlegge behov, analysere, vurdere, konkludere, planlegge, gjennomføre, evaluere,

4 4 reformulere/ ny kartlegging i tett samarbeid med barnet/ familien og samarbeidspartnere Herunder kritisk refleksjon gjennom og til hele arbeidsprosessen blant annet knyttet til valg man gjør eller ikke gjør Helhetsperspektiv som også inkluderer utvikling av en kritisk bevissthet ved å reflektere over strukturelle årsaker til sosiale problemer Samarbeid hva fremmer/hemmer samarbeid. Hvordan legge til rette for samarbeid, og hva som er betingelser for å få dette til, samt kompetanse på å lede en tverrfaglig gruppe (ansvarsgruppe). Andre viktige samarbeidsinstanser vil være: Skole, barnehage og NAV, samt barnehus, politi og krisesenter Kommunikasjon verbal og nonverbal. Kunnskap om at observasjon under samtale gir viktig informasjon, slik at observasjon ikke kun er et verktøy for å vurdere samspill mellom barn og foreldre, jf måten det presenteres på i høringsnotatet Motivasjonsarbeid (er noe annet enn personlig kompetanse som det er ført opp som i høringsnotatet) Forståelse av konflikt og hvordan arbeide med dette Endringsarbeid Samtale med ungdom (ikke bare barn slik som det tematiseres i høringsnotatet) Lovanvendelse ikke bare kunnskap i sentralt lovverk. Helt grunnleggende er en juridisk kompetanse som gjør at man evner å «koble» fag opp imot lovanvendelse Makt og avmakt Barnevernsarbeid i et livsløpsperspektiv, med et særlig fokus på betydningen av skole/utdanning Livssyn og religion Systemisk tenkning Familieterapi Kompetanse den enkelte barneverntjeneste må/bør ha: Kompetanse på strukturelle hindringer som bidrar til å opprettholde ulikhet, diskriminering, utnytting og undertrykking Eksempel på områder den enkelte barneverntjeneste må ha kompetanse på masternivå er rus, psykisk helse, vold og overgrep, samt familieterapi og fagutvikling I tillegg mener vi at det i alle barneverntjenester må være noen med spesialisert kompetanse på spe/småbarn, barn og ungdom. Dessuten ettervern, samt ungdom og kriminalitet Formell veilederkompetanse, også med tanke på kollegaveiledning Klinisk kompetanse i form av klinisk barnevernspedagog og/eller klinisk sosionom Ledelseskompetanse må også omhandle kompetanse som er nødvendig for ledere på nivå under barnevernleder

5 5 Kompetanse om barn med funksjonsnedsettelser er nødvendig fordi dette er svært sårbare barn som også kan være svært krevende for foreldrene. Barn med funksjonsnedsettelser responderer ikke alltid til den «iboende» omsorgsevnen vi har som foreldre Håndtering av netthets, vold og trusler 1 Mediehåndtering og hvordan skape en åpenhetskultur Kompetanse den enkelte barneverntjenesten trenger tilgang til FO vil utfordre direktoratet til i større grad å skriftliggjøre hvilken kompetanse som finnes eller bør finnes i kommunene for å tydeliggjøre det kommunale ansvaret for barneverntjenesten. Også som ansvarliggjøring av kommuneledelse og -politikere. Det er viktig at direktoratet i større grad uttaler som om hva slags fagkompetanse en barneverntjeneste bør ha å spille på i kommunen(e) sin(e). Interesse-, bruker- og ideelleorganisasjoner kan også være ressurser Bedrifter basert på sosialt entreprenørskap har kompetanse innenfor relevante fagområder Til slutt vil rose direktoratet for å tydeliggjøre at barneverntjenestens rammer også får konsekvenser for skjønnsutøvelsen. Vi vil oppfordre direktoratet til å bli enda tydeligere i sin tilbakemelding til departementet når det gjelder hva som er nødvendige rammer for god skjønnsutøvelse i barneverntjenesten. Vi håper direktoratet på vegne av barneverntjenestene, og basert på resultatene av denne kartleggingen, vil komme med en anbefaling om hvor mange fagstillinger det må være i en barneverntjeneste for å sikre en faglig forsvarlig barneverntjeneste. Med vennlig hilsen Sign. Mimmi Kvisvik Forbundsleder Sign. Tonje Wejden Rådgiver 1 FO har akkurat gjennomfør en medlemsundersøkelse om netthets har svart på undersøkelsen og 915 har oppgitt at de arbeider i kommunalt barnevern. Av disse svarer nesten 30% at de i løpet av de siste 12 måneder har blitt utsatt for netthets, vold eller trusler om vold.