MINIKURS: DEL 2 Disse tre små minikursene kan fordeles utover et semester eller gjøres med kortere mellomrom. Oppgavene løses ved hjelp av Cappelen Damms franske ordbøker. Hvert av minikursene tar ca. 40 60 minutter. Dette vil variere alt etter elevenes individuelle ferdigheter og tidligere ordboktrening. Forordet 1 Den siden de fleste elever hopper over i ordbøker og lærebøker, er forordet. Hvorfor tror du det er slik? Skriv ned de mest åpenbare grunnene, men ikke skriv kjedelig foreløpig. Kanskje vi ikke leser forordet fordi vi tror at det ikke angår oss? 1
2 Hva tror du er hensikten med et forord? Et forord i en ordbok beskriver innholdet og begrunner løsningene man har valgt. Språket er ofte litt komplisert fordi man prøver å gi mye informasjon på liten plass. Dermed brukes mange faguttrykk, og dette kan av og til gjøre slike forord vanskelige å forstå. Det krever litt innsats av oss dersom vi skal kunne ha nytte av informasjonen forordet gir. La oss prøve: 3 Her er noen flere spørsmål du kan finne svaret på i forordet. Les det nøye. Hvor i ordboka finner man bøyningene av både regel- og uregelrette verb? Hva finner man ellers i midtdelen? Mer om brukernøkkelen I del 1 av minikurset ble brukernøkkelen introdusert. Her skal vi gå litt nøyere gjennom den. Aller først er det lurt å merke seg følgende råd: Les alt som står under oppslagsordet og skaff deg en oversikt før du velger ut den informasjonen 2
du trenger. Slik vil du unngå mange misforståelser. Under hvert oppslagsord står eventuelle alternative betydninger nummerert. Ordet entendre har i Fransk skoleordbok fem ulike betydninger: 1 høre, 2 høre på, 3 forstå, 4 ha hensikt til, 5 forlange. (I Fransk ordbok har ordet tre betydninger: 1 høre; høre på, 2 forstå, 3 ha hensikt til; forlange.) En annen nummerering forekommer når det samme ordet tilhører forskjellige ordklasser, eller har forskjellig opprinnelse. Da står nummeret opphøyd bak oppslagsordet: présent adj [adjektiv] présent² sb [substantiv] I orboka oppgis kjønn på substantiv: n: nøytrum, intetkjønn (for den norsk-franske delen) m: maskulinum, hankjønn f: femininum, hunkjønn og både hankjønns- og hunkjønnsform til adjektivene i tillegg til flertallsform når den er uregelmessig: original m (fl originaux), originale f Dessuten gir ordboka eksempler på bruk av ordet i sammenheng, for eksempel nous partons à dix heures. Der oppslagsordet brukes i sin opprinnelige form, erstattes det av en tilde (~) i eksemplet, for eksempel ~ en vacances [partir en vacances]. Etter de alternative betydningene følger et knippe faste uttrykk der ordet partir inngår. Legg merke til at disse står i alfabetisk rekkefølge, for å 3
gjøre det enkelt å finne fram: partir en vacances partir mal partir pour Mer om forkortelser De mange forkortelsene i parentes gir viktig informasjon: Hva slags betydning av ordet dekkes? fig(urlig), i overført betydning er en viktig forkortelse å merke seg. Det betyr at ordet ikke må forstås bokstavelig. Eksempel: revers 3 (fig) tilbakeslag; motbør; motgang ordet betyr ikke bakside eller oppbrett på klær, men må forstås i overført betydning, som når man snakker om en uventet vanskelig periode eller problem. I norsk bruker vi helt andre ord, nemlig tilbakeslag, motbør eller motgang. Hvilket fagområde dekker ordet? zool(ogi), data(behandling), med(isin), merk(antilt) Hvilket stilistisk nivå dekker ordet? vulg(ært), slang, dgl (dagligtale), gml (gammel, i gammeldags språkbruk) Det sistnevnte punktet er spesielt viktig mht. kommunikasjon. Hvis et ord er vulgært eller slangpreget, passer det ikke i alle sammenhenger. Å få en følelse for hva slags signal et ord gir i ulike sammenhenger, er vesentlig i all kommunikasjon. På vårt eget morsmål vet vi som oftest hvilke ord som passer i hvilke situasjoner. Her er noen eksempler på dette: 4
4 Plasser følgende tre ord i riktig rekkefølge i hver ordgruppe fra mest uformell (slangpreget) til mest formell. toalett mor kul dass mamma fin do mutter utsøkt (Do, dass eller toalett?) Hvis norsk er ditt morsmål, er det lett å se at dass do toalett er riktig rekkefølge i den første ordgruppa. I noen uformelle sammenhenger (blant venner, for eksempel) kan det passe å bruke slangord og lignende, men ikke overalt. Når du for eksempel skriver en stil på skolen, skal du unngå slang og banning. Dette er ganske selvsagt for de fleste når det gjelder norsk stil. Når det skrives engelsk fransk derimot, er det ikke sjelden at ord som hell, fuck, shit, ain t og merde dukker opp. Det kan være flere grunner til dette, men hovedgrunnen er kanskje at man ikke kan språket og ikke kjenner kulturen godt nok til å vite hvilken effekt de ulike ordene har. 5
I formell kommunikasjon for eksempel i banken, i klasserommet eller i en jobbsøknad er slik språkbruk fullstendig uakseptabel. Blant annet derfor er informasjonen av typen (vulg) og (slang) så viktig. Noen praktiske øvelser: 5 Slå opp si. Hvor mange betydninger finnes av adv? Hvor mange betydninger finnes av det samme ordet i en annen ordklasse? Hvor mange uttrykk er oppgitt med dette oppslagsordet (adv) som hovedord? Hvor mange uttrykk er oppgitt med dette oppslagsordet (i den andre ordklassen) som hovedord? 6 Trouver kan oversettes med finne eller mene. Hvilket av de franske ordene som begynner med trouv-, har ingenting med denne andre betydningen av ordet å gjøre? 7 Hvilken av betydningene under det norske oppslagsordet man finner vi i setningen: I Frankrike lager man mye vin? Hva går galt hvis du velger den første forekomsten av oppslagsordet man du finner i ordboka? Slike tabber er det veldig fort gjort å gjøre. Stopp opp og tenk logisk, hvis du er i tvil. Si til deg selv: Kan dette stemme? 8 Finn to franske betydninger av det norske ordet tak (når det gjelder hus). 6