Samlede effekter av ferdselsrelaterte forstyrrelser på fugler og dyr Arne Follestad, NINA, Stavanger 7. juni 2016
Bakgrunn «Jæren-prosjektet» - fra Miljødirektoratet, på bestilling fra KMD. Jærstrendene: 17 % av arealet er vernet etter naturmangfoldloven - svært viktige områder for biologisk mangfold - viktige områder for friluftsliv og rekreasjon. I forvaltningen av disse verneområdene er det viktig å ha god kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen, slik at forvaltningen kan forebygge forstyrrelser og ødeleggelse av verneverdiene ved å sette inn riktige tiltak. Direktoratet: Våtmarkene er viktige naturområder, men også spennende arenaer for turisme og rekreasjon. Det er ønskelig at enda flere bruker våtmarkene til naturopplevelser [også Ramsar] - uten å skade naturverdiene/redusere biomangfoldet.
Jærenprosjektet - hovedspørsmål som ønskes besvart: I hvilken grad påvirker menneskelig aktivitet verneområdet som funksjonsområde for fugl? Har fuglene alternative funksjonsområder av samme kvalitet etter å ha blitt skremt vekk fra en gitt posisjon? I hvilken grad forstyrres fuglene (artsspesifikt) av ulike typer forstyrrende aktivitet og ved hvilke avstander skremmes fugl i de ulike tilfellene? I hvilken grad trekker fuglene helt ut av lokaliteten, evt. søker alternativt oppholdssted innen lokaliteten (land/vann)? Er den samlede belastningen på fugl så stor at lokalitetens verdi for fugl (rasting, fødesøk) blir redusert eller står i fare for å bli det i overskuelig framtid? Hvilke tiltak kan forvaltningen gjøre innenfor Jærstrendene LVO for bedre å ivareta verneverdiene/fugl? Ut fra gjennomført feltstudie hva vil en forventet økning i ferdsel og nye aktiviteter på Jærstrendene LVO bety for fuglenes bruk av området? -------- Overordna spørsmål vil slike effekter påvirke fuglenes reproduksjon eller voksenoverlevelse?
Mulige kilder til forstyrrelser av fugler på strand og sjø Naturlige, som rovfugler (havørn hekkesesong, falker m.fl. under trekket) Ferdsel turgåing, med og uten hund, trim (løping) - bading, soling, leik m.m. Fugletittere, -fotografer (jakten på det gode bildet) Sykling, hester Båter fritidsbåter, kano/kajakk, raske motorbåter, vannscooter, turistfiskere Brettsport (bølgesurfing, brettseiling, kiting) Jakt, fritidsfiske Motorferdsel på land og sjø, snøscootere, nyttetransport (bl.a. oppdrett) -------- Landbruk/skogbruk, fiske Fysiske inngrep (hus/hytter, kraftlinjer, vindturbiner, veier, tarehøsting) Klimaendringer ekstremvær, økende havnivå
Forstyrrelser kan gi mange ulike effekter og konsekvenser for fugler. Det er ikke slik at alle forstyrrelser nødvendigvis medfører store kostnader som på sikt vil medføre en nedgang i bestandene. Flytdiagram som summerer teoretiske påvirkningsfaktorer og mekanismer på fugl og hvordan de kan forventes å påvirke både enkeltindivider og på bestandsnivå (Le Corre et al. 2008). Ikke-synlige reaksjoner Synlige reaksjoner Men noen ganger kan det bli resultatet. Kortnebbgås Maos spurver
Effekter på voksenoverlevelse og reproduksjon, svært sjelden at vi kan undersøke dette Overlevelsesrater og ungeproduksjon hos kortnebbgås i relasjon til kroppskondisjon (API) ved avreise fra Vesterålen. Sammenhengen mellom API og ungeproduksjon er vist for voksne hunner som returnerte til overvintringsområdet med unger. Forutsetning: - Individgjenkjenning (her ved halsringer) - Kondisjonsmål (her ved bukprofil) - Kjente kilder (her jaging fra dyrket mark)
Fugler venner seg ofte til ferdsel på stier men noen unnatak Svarthalespovens reaksjon på menneskelig atferd i Tipperne naturreservat i Danmark: Kobbersnepperne holdt op med at yngle hvor der kom for mange gående. Figuren viser resultaterne fra det ene af forsøgsområderne på fuglereservatet Tipperne, hvor de gående har bevæget sig langs den stiplede grå linje. Yngleterritorier inden for 150 meter fra stierne er markeret med sorte prikker og de resterende territorier er markeret med hvide prikker. Til venstre ses fordelingen af territorier i de tre år der ikke foregik nogen forstyrrelse. Af figurerne til højre ses at der ved to dagligt gående var et lille fald i antallet af territorier tæt på stien, mens det fremgår af de få sorte prikker, at 7 dagligt gående nedsatte antallet betydeligt. Her skal man op til 500 meter væk fra stien før tætheden af territorierne bliver den samme som i perioderne uden forstyrrelse.
Forsøk i en park med gjess som er vant til folk Hunder som går i skogsområder reduseres a) antall fugler og b) artsmangfoldet (diversiteten). På nitti lokaliteter ble det gjort forsøk med enten hund i bånd (svarte søyler), fotgjengere uten hund (grå søyler) og uten noen ferdsel (hvitesøyler). Halvparten av områdene var steder hvor det var tillatt å gå med hund, og i den andre halvparten var hunder ikke tillatt
Samlede effekter hva menes med dette? Flere navn: samlede effekter, sumeffekter, kumulative effekter. Effekter av mange ulike aktiviteter/forstyrrelser på fugl eller dyr i det samme området. - eks. fra Jæren, der gående, med eller uten hunder, brettsportutøvere og næringsutøvelse alle på sine måter kan forstyrre fugler og dyr langs strendene. - effektene vil variere med varighet av aktivitetene i tid og rom Effekter når samme type aktivitet/forstyrrelse skjer i flere områder. - eks. fra vindkraft, med 70 døde havørner funnet på Smøla. Tross dette ser bestanden der ut til å klare seg bra. Men hva blir den samlede effekten av i andre vindparker? - hva om vadere forstyrres ikke bare på Jæren, men på de få andre viktige rasteområdene de har har på kysten (Giske, Ørland/Trondheimsfjorden, Troms/Finnmark). Kan de samlede effekter måles? Tja Avhenger av skala i tid og rom, antall faktorer som trekkes inn, hvilket datagrunnlag vi har, m.m. Mange studier vanskelig men det kan være mulig å vurdere effektene uten å skulle tallfeste dem.
Prosentandel røvede reir Andel av reirene i røsslyng (%) Kjenner vi alle faktorene? Effekter av etablering av et havørnpar på antall reir som blei røva, reirplassering og reproduksjon. Men også lyngbrenning 60 % røvet Frekvens av havørn 1,0 100 40 20 0,8 0,6 0,4 0,2 Frekvens av havørn 80 60 40 20 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 0,0 0 1982 1987 1992 1997 2002 2007 2012
Evnen til å tåle forstyrrelser er bl.a. avhengig av om fuglene kan finne (optimale) alternative områder Har fuglene alternative funksjonsområder av samme kvalitet etter å ha blitt skremt vekk fra en gitt posisjon? Hva innebærer «samme kvalitet»? Like god mattilgang, avstanden til det alternative området, god nok bæreevne, samme grad av ro? Hva er naturlige vekslinger mellom ulike beiteområder? Hvordan måler vi dette? For hele Jærkysten: SVÆR oppgave! Gjøre det beste ut av det og sikre en viss grad av vern i alternative områder like ved?
Hvor lett er det å finne alternative områder? - Nærhet trolig viktig, hvor lette er de er å finne, er de kjent i området? - Antall fugler som er der fra før, hvor stor er konkurransen om næringen (eller andre ressurser) Avisoppslaget indikerer at det er behov for informasjon og økt kunnskap om hvilke effekter som kan forventes ved inngrep eller forstyrrelser.
Evnen til å tåle forstyrrelser er bl.a. avhengig av hvor ofte de blir forstyrret Brettsport ofte avhengig av helt spesielle vind- og bølgeforhold Kan få gode forhold bare et begrenset antall dager i løpet av året avhengig av aktivitet (bølge/brett/kite) Turgåere kan oppsøke strendene langt oftere over mye større områder
?? Går, jogger: Hver dag, også noen om natta, noen passerer fort forbi, men kan komme mange etter hverandre. Fuglefotografer: (Nesten) hver dag i noen områder, kan ligge eller sitte over lang tid (med eller uten kamuflasje). Brett: Begrenset antall dager, varierende varighet hver dag? Hund: Jfr. tidligere slide, kan variere mye
Fugletittere, -fotografer Jakten på det gode bildet Er alt tillatt? Bør de være de fremste til å gå foran med et godt eksempel?
Hirons & Thomas 1993
Avbøtende tiltak: Tilrettelegging/kanalisering av ferdsel Styre ferdsel forbi sårbare områder som på Revtangen Mange fugler er svært tolerante for ferdsel på stier/turveier gir forutsigbar atferd. Strenge(re) regler i spesielle perioder?
Informasjonssenter og observasjonspunkt på Lista trekker til seg mye folk