Hefte 4 Dagsorden pkt 6: Innkomne forslag Redaksjonskomiteens innstillimg Fagforbundets 2. ordinære landskonferanse 6. 8. oktober 2009
Forsidefoto: Trond Isaksen
6. Innkomne forslag og redaksjonskomiteens innstilling 6. 1. Innkommende forslag 6.1.1 Yrkesfaglig arbeidet generelt 6.1.1.1 Dagsordens punkt: Høgskoler Møre og Romsdal Fagforbundet må arbeide for at alle regioner får et kurstilbud på de "smale" yrkene. Gjennomføre 1 kurs/år. Fokusere på profesjonene. Vise at de også kan få tilbud gjennom Fagforbundet (konkurrere med profesjonsforbundene). Markedsføring av enkeltyrker er viktig. Det er der vi henter medlemmene og det må jobbes ut fra optimale målsettinger i fylkene og lokalt både når det gjelder tilgang på økonomi og menneskelige ressurser! Det skal så langt ressursene strekker til være et relevant tilbud til alle grupper. Det er primært fagforeninger og fylkeskretsen som har ansvaret for dette, men smale grupper vil også være et sentralt anliggende. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.2. 3
6.1.1.2 Dagsordens punkt: Landskonferanse SKA Akershus Det bør jobbes for gjennomgående dokumenter som beskriver hvordan et godt faglig arbeid gjøres i den enkelte yrkesgruppe. Vil heve status for yrkesgruppene. Vil gjøre det lettere å skille mellom yrkesgruppene. Det er pr. i dag ikke tydelige skille mellom for eksempel sekretær, konsulent eller saksbehandler. Styret innestiller på at det i kommende periode vil bli utarbeidet dokumenter for ulike yrker. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.1. 4
6.1.1.3 Dagsordens punkt: Generelt Østfold Fremme yrkestilhørighet. Fagforbundet blir ofte oppfattet som det forbundet som organiserer restene etter profesjonsforbundene. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punktene 1.1 til og med 1.11. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.1 til og med 1.11. 5
6.1.1.4 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil fortsette arbeidet med at det utvikles relevante faglige tilbud til medlemmene slik at det finnes et bredt tilbud når endringer skjer og behov oppstår. Etter- og videreutdanning er spesielt viktig når det skjer endringer innenfor ulike fagområder. Graden av endring er avgjørende for hvor omfattende utdanning som kreves. Alle som blir berørt av slik endring må få tilbud om kompetanseheving. Seksjonsstyret anser formuleringen i 1.2 som dekkende for forslaget. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.2. 6
6.1.1.5 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark SKA må fortsette å utvikle kurs, konferanser og medlemstilbud. Slike tilbud er mest synlig for medlemmene. De som deltar setter stor pris på å treffe andre og får en sterkere tilhørighet til Fagforbundet. Det må settes av tid til erfaringsutveksling. Det må tas hensyn til at ikke alle bor i Oslo-området og har lang reisevei. Seksjonsstyret anser forslaget ivaretatt i en bredere sammenheng i innstillingens punkt 1.2. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.2. 7
6.1.1.6 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil arbeide for at det ikke blir en "sannhet " at "alle" i administrativ sektor må ha en høyere eller lavere universitetsgrad for å utføre oppgavene i offentlig sektor. Det blir stilt spørsmål fra medlemmene om hvorfor SKA "alltid" snakker om de med høyskole og kravet til høyskoleutdanning. Det oppleves som om utdanningspolitikk handler for mye om høyere utdanning og for lite om yrkesutdanninger. Fagforbundet arbeider imot denne trenden innenfor skole- og barnehagesektoren og innenfor helsesektoren. Fagforbundet bør ha samme fokus på mange områder innenfor administrasjonen. Fagbrev og lang og bred realkompetanse vil være fullgodt i mange tilfeller. Seksjonsstyret anser forslaget dekket i punkt 1.3 og 1.9 med en mer overordnet formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.3 og 1.9. 8
6.1.1.7 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for at realkompetansen til våre medlemmer blir ivaretatt på en sterkere måte enn det som er tilfelle i dag. I jobbsammenheng kan en med 20 års erfaring være vel så dyktig som en med høyskoleutdanning. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.4 og 1.5 der forslaget er formulert i en noe annen variant. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.4 og 1.5. 9
6.1.1.8 Dagsordens punkt: Pkt. 6 A Sør-Trøndelag Seksjonen skal satse på kompetanseheving for alle medlemmer Som nevnt i sak 1 er medlemmene i seksjonen en sammensatt gruppe, både når det gjelder utdanning, bakgrunn, arbeidsoppgaver og yrker. Interessen for grunn- etter- og videreutdanning varierer også. Vi tror derfor at en bred tilnærming til utdanning er nødvendig, det kan ikke være slik at Fagforbundet satser alt på enkelte grupper mens andre blir prioritert ned. Vi vet at andelen av ansatte i kontoryrker som har høyskoleutdanning øker, samtidig som vi har mange medlemmer med kortere utdanning men med lang praksis. Vi må klare å se begge disse gruppene for å ta vare på de vi har - samtidig som vi tar hensyn til generell utvikling i samfunnet. Det er ikke så viktig hvilken bakgrunn medlemmene har allerede, men svært viktig å legge til rette for utvikling for alle. Vi må slutte å si dem med høyskoleutdanning og oss med annen type utdanning. Det er ikke nok å satse på fagbrev i kontorfaget når medlemmer (og potensielt nye medlemmer) har valgt en helt annen type utdanning. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.6 der forslaget er formulert i en noe annen variant. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.6 10
6.1.1.9 Dagsordens punkt: SKA Oppland Seksjonen må sette fokus på endringer av kompetanse, kompetansebehov og arbeidsoppgaver for våre yrkesgrupper. Det vil bli satt mye større krav til effektivitet til den enkelte arbeidstaker. Den enkelte arbeidstaker vil få satt større press på økt kompetanse til å kunne utføre den jobben arbeidsgiver setter. Utfordringen må bli at arbeidsgiver ser positivt på å utarbeide en plan for kompetansehevning og ikke legge denne bort så fort den er ferdig utarbeidet. Her er også motivasjon viktig. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.6, der det er en noe mer generell utforming. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.6. 11
6.1.1.10 Dagsordens punkt: 5 Nordland Yrkesfaglig utvikling generelt. 3. avsnitt Arbeidsformen er et sentralt tema. Der seksjonen i dag bygger opp faggrupper innenfor ulike fagområder blir det et spørsmål for konferansen om dette er rette måten å organisere arbeidet på. Utviklingen går raskt og seksjonen har lagt vekt på ikke bare å jobbe med utdanning og etterutdanning, men også jobbutforming. ebyggprosjektet er et typisk eksempel på hvordan seksjonen har engasjert seg i den faglige utviklingen av byggesaksbehandlingen, herunder også tildels organiseringen av byggesaksbehandlingen. Denne typen av arbeid er aktuelt også innefor mange andre områder. Det er behov for videre satsing i områder som byggesaksbehandling. Byggsøk-prosjektet er ikke innført i mange kommuner ennå. Her bør man samarbeid med Statens byggtekniske etat.. Mange i dette fagområdet er organisert i f. eks. NITO, men det er mange uorganiserte også. Viktig å ha et tilbud i dette området. Mange utfordringer med nye lover, forskrifter, tekniske løsninger og digital behandling av kart og søknader Seksjonsstyret anser dette ivaretatt gjennom en bredere formulering i innstillingens punkt 1.6. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.6. 12
6.1.1.11 Dagsordens punkt: Høgskoler Møre og Romsdal Arbeide for å styrke tilbudet til høgskoleutdanna i form av utdanningstilbud, påbyggingsmoduler, kurs og konferanser. Dette er ønskelig for å kunne gi våre medlemmer med høgskole gode utviklingsmuligheter og gjøre Fagforbundet aktuelle i forhold til verving innen høgskolegruppa. Alle grupper skal så langt ressursene strekker til ha et tilbud. Styret anser forslaget dekket av innstillingens punkt 1.6. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstillings punkt 1.6. 13
6.1.1.12 Dagsordens punkt: 09/884 Spørsmål og påstander som kan gi inspirasjon til å utvikle forslag på hovedlinjer i seksjonsarbeidet for de neste fire årene: Plogspissyrkesatsingen har vært drevet fram til Landskonferansen. Bør den fortsette? - kulepunkt 7. Vestfold Satsing på plogspissyrkene bør opphøre. Dette skaper kun unødvendig arbeid for tillitsvalgte og arbeidet er til ingen nytte. Vi bør satse på å gi tilbud til alle. Seksjonsstyret mener ordningen har en god intensjon og ønsker å videreføre dette arbeidet. Forslaget tiltres ikke. 14
6.1.1.13 Dagsordens punkt: 5/6 Rogaland Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for at plogspissyrkene vert videreført og at det blir klargjort bedre hvem yrkene omfatter. Det er viktig ar spesielle yrker er satsingsområder. Hvem de forskjellige yrkene omfatter må klargjøres (eks. personalmedarbeider). Plogspissyrker, der man tar et yrke fram for å vise hvordan dette kan gjøres generelt, vil det ennå en tid være behov for. Seksjonsstyret mener innstillingens punkt 1.7 dekker dette. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1. 7. 15
6.1.1.14 Dagsordens punkt: 5/6 Hordaland Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for at plogspissyrkene blir videreført og at det blir klargjort bedre hvem yrkene omfatter. Det er viktig at spesielle yrker er satsingsområder. Hvem de forskjellige yrkene omfatter må klargjøres (eks. personalmedarbeider). Seksjonsstyret mener forslaget er dekket av forslag 1.7 i en bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.7. 16
6.1.15 Dagsordens punkt: 5/6 Sogn og Fjordane Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for at plogspissyrkene vert videreført og at det blir klargjort bedre hvem yrkene omfatter. Det er viktig ar spesielle yrker er satsingsområder. Hvem de forskjellige yrkene omfatter må klargjøres (eks. personalmedarbeider). Det er viktig at alle aktuelle yrkes føler tilhørighet til Fagforbundet. Dette ivaretas i punkt 1.7. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.7. 17
6.1.1.16 Dagsordens punkt: SKA Oppland Seksjonen bør fortsatt arbeidet med plogspissyrker. Det er viktig å gjennomføre denne fine satsningen på enkelte yrkesgrupper. Å fokusere på noen grupper er viktig, i stedet for å fokusere på mange og ikke få til noe som helst. Her kan Fagforbundet sette søkelyset/profilere disse gruppene på en fin og profesjonell måte. Det bør utvides med to nye yrkesgrupper hvert annet år. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.7 i en noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.7.. 18
6.1.1.17 Punkt: Høgskole og Universitet Vest-Agder Seksjon kontor og administrasjon bør være en pådriver med å se til at personvernet ivaretas ved innføring/bruk av IKT. Overgang til elektroniske tjenester i offentlig sektor påvirker både ansatte og eksterne brukere. Bruk av IKT bidrar til å effektivisere mange offentlig tjenester og til at offentlig sektor blir mer tilgjenglig. Det er viktig å sikre trygg bruk av IKT sett i forhold til de ansattes ansvar i henhold til lovverket og personvernet. Personvern er viktig og får en økende viktighet med utviklingen av teknologien. Styret mener 1.8 dekker forslaget. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.8.. 19
6.1.1.18 Punkt: Høgskole og Universitet Vest Agder Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for at kontorfunksjonen opprettholdes som eget yrke og ikke spres utover spesialfunksjonene. I forbindelse med omorganisering, effektivisering og innføring av nytt IKT-verktøy blir ofte arbeidsoppgaver utført av kontoransatte spredd/overført til spesialfunksjoner som sykepleier, ingeniører, konsulenter m.m. Dette medfører en reduksjon av kontoransatte, manglende oversikt samt at limet i organisasjonen mistes. Det er også viktig å påpeke at det ofte innad i disse spesialfunksjonene kan være vanskelig å rekruttere ansatte. Det vil i overskuelig framtid være behov for både generalister og spesialister innen offentlig administrasjon. Forslaget dekkes av innstillingens punkt 1.9. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.9. 20
6.1.1.19 Dagsordens punkt: 09/884 Yrkestittelen er et vidt begrep, og i den senere tid kan det se ut som flere og flere sekretærer forsvinner inn under andre yrkesbetegnelser slik som saksbehandlere eller konsulent. Stemmer dette med virkeligheten? Er yrkestittelen sekretær innenfor enkelte sektorer i ferd med å bli borte, hva tror dere er årsaken til dette? Punkt 9 og 10. Vestfold SKA bør framover jobbe med yrkestitler som verdsetter det medlemmene faktisk gjør (arbeidsoppgaver, ansvar og innhold). F. eks. sekretærkoden/konsulentkodene og medlemmer med mye realkompetanse faller mellom to stoler. Styret er av den oppfatning at dette er ivaretatt i en bredere sammenheng i innstillingens punkt 1.10. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.10. 21
6.1.1.20 Dagsordens punkt: Fag- og yrkesopplæring Østfold Ha undergrupper i seksjonen for å få større fokus på yrkesstolthet og tilhørighet til faggrupper. De fleste ønsker å kunne identifisere sin profesjon. SKA har ca 90 forskjellige yrkesgrupper og det er vanskelig å føle tilhørighet til sin egen yrkesgruppe. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.11 som har en noe bredere formulering av intensjonen i forslaget. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.11. 22
6.1.1.21 Dagsordens punkt: SKA Oppland Seksjonens arbeid med faggrupper og nettverksbygging må videreføres. Viktig jobb for seksjonen er å skape nettverk og gode tilbud som er veldig rettet til de forskjellige arbeidsoppgavene som medlemmene har. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.11, der det er en noe mer generell formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.11. 23
6.1.1.22 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark SKA må fortsette å etablere faggrupper. Det er en effektiv og lite byråkratisk arbeidsform, som har fokus på sentrale arbeidsområder. Faggruppa kan legges ned hvis den ikke fungerer etter intensjonen. Seksjonsstyret anser forslaget som ivaretatt i punkt 1.11 i noe mer generelle formuleringer. Faggruppe oppnevning er viktig å se i forhold til administrativ kapasitet og behov. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.11. 24
6.1.1.23 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark SKA må etablere nettverksgrupper i forhold til ulike fagfelt. Nettverksgrupper kan bestå av medlemmer som utveksler erfaring via e-post, eller via samlinger som kan arrangeres av SKA sentralt eller en kombinasjon av SKA sentralt og SKA i fylkene - regioner. Seksjonsstyret anser forslaget som ivaretatt i punkt 1.11 i noe mer generelle formuleringer. Nettverksutvikling er viktig å se i forhold til administrativ kapasitet og behov. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.11. 25
6.1.1.24 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil arbeide for at arkivfaget styrkes og "arkivarenes" status heves. Arkivfaglig ansatte må få større del i arkivering av arkivmateriale. "Utfordringer vi står overfor i forhold til Kompetanse, kompetanseheving, endring av arbeidsoppgaver som følge av at arbeidslivet er i stadig endring" Arkivfaget blir på mange måter svekket når "fag-saksbehandlere" skal arkivere saker elektronisk. Dette øker risikoen for feilarkivering og kvaliteten på arkivene svekkes. Seksjonsstyret anser forslaget dekket i punktene 1.6 i en noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.6. 26
6.1.1.25 Dagsordens punkt: 5 Nordland Seksjonen bør utvide antall faggrupper og danne faggruppe for teknisk-/administrativ forvaltning. Styret oppretter faggrupper etter behov ut fra en ressursmessig vurdering i seksjonen. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 27
6.1.1.26 Dagsordens punkt: 5 Troms Opprette Faggruppe for Innkreving SKA Troms mener det er viktig å opprette ei faggruppe for Innkreving. De som jobber med innkreving har i dag mange utfordringer og blant annet møter de innbyggere med økonomiske problemer. Dette kan være ei belastning i hverdagen. Har også behov for yrkesfaglig utvikling. Styret har ansvaret for opprettelsen av faggrupper ut i fra ressursvurderinger og kapasitet i administrasjonen. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 28
6.1.1.27 Dagsordens punkt: 5 Troms Jobbe for at service og informasjonsstudie blir et tilbud til medlemmene. SKA Troms mener det skal jobbes for at service og informasjonsstudie blir et tilbud for medlemmene. Dette er et viktig studie for blant annet de som jobber med service og informasjon. Styret har ansvaret for utvikling av enkelttilbud som må sees i sammenheng med de administrative og budsjettmessige ressurser seksjonen har til rådighet. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 29
6.1.1.28 Dagsordens punkt: SKA Oppland Fagforbundet bør jobbe for at alle skal ha tilpasset utdanning. Det er meget viktig at alle kan/skal få et tilbud som er tilpasset det enkelte medlem ut i fra sin livssituasjon og økonomi. For å nå målet om at alle skal kunne få et tilbud må kommunene tilpasse dette tilbudet og legge til rette for at den enkelte skal kunne gjennomføre dette. Forbundet må forsterke AML-krav om at arbeidsgiver plikter å legge til rette for tilpasset utdanning. Dette er en beslutning som omfatter en større del av Fagforbundet enn bare Seksjon kontor og administrasjon. Seksjonsstyret vil ta dette med seg i det videre arbeidet. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 30
6.1.1.29 Dagsordens punkt: Fag- og yrkesopplæring Østfold Uttrykket lavere utdanning bør strykes/erstattes positivt. Å ha en lavere utdanning er i seg selv et negativt ladet uttrykk. Fagforbundets bruk av formuleringen blir normalt definert av Fagforbundets arbeidsutvalg. "Lavere utdanning" er forøvrig ikke lengre en betegnelse Fagforbundet skal bruke. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 31
6.1.1.30 Dagsordens punkt: 5/6 Sogn og Fjordane Seksjon kontor og administrasjon skal utarbeide en konkret handlingsplan med tiltak for plogspissyrket Personalmedarbeider. I hver seksjon er det plukket ut to plogspissyrker - et på videregående skoles nivå og et på høyskolenivå. Rundskriv er sendt ut, men til tross for dette er plogspissyrket personalmedarbeider fortsatt en uoversiktig betegnelse. Det er mange oppfatninger ute om hvem som omfattes av dette plogspissyrket. Det er derfor ønskelig at seksjonen sentralt lager en handlingsplan med konkrete tiltak på hva som kan og bør gjøres for at alle skal kunne komme i gang med dette viktige arbeidet. Seksjonsstyret anser at hovedlinjene som vedtas på Landskonferansen må være av overordnet karakter. Detaljerte forslag bør oversendes seksjonsstyret for videre behandling. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 32
6.1.1.31 Dagsordens punkt: 5/6 Hordaland Seksjon kontor og administrasjon skal utarbeide en konkret handlingsplan med tiltak for plogspissyrket Personalmedarbeider. I hver seksjon er det plukket ut to plogspissyrker - et på videregående skoles nivå og et på høyskolenivå. Rundskriv er sendt ut, men til tross for dette er plogspissyrket personalmedarbeider fortsatt en uoversiktig betegnelse. Det er mange oppfatninger ute om hvem som omfattes av dette plogspissyrket. Det er derfor ønskelig at seksjonen sentralt lager en handlingsplan med konkrete tiltak på hva som kan og bør gjøres for at alle skal kunne komme i gang med dette viktige arbeidet. Seksjonsstyret anser at dette må sees i en helhetlig sammenheng for hele Fagforbundet. Styret vil arbeide med dette i forkant av budsjettarbeidet. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 33
6.1.1.32 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må bruke flere yrkesgrupper som plogspissyrker, ikke bare de to vi har nå. Det er viktig at seksjonen ivaretar alle våre yrkesgrupper og ikke bare "framhever" noen få av de. Seksjonsstyret anser dette som et ressursspørsmål som må vurderes ut i fra de midler seksjonen har til disposisjon. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 34
6.1.2.0 Yrkesutvikling knyttet til videregående skole og fagskole 6.1.2.1 Dagsordens punkt: Yrkesfaglig utvikling Nord-Trøndelag Seksjonen må arbeide aktivt for å få flere lærlingplasser i kontorfag. Det er i dag alt for få kommuner som tar inn lærlinger i kontorfaget. Unnskyldningene er ofte for lite ressurser, både økonomiske og menneskelige. Kommunene må avsette tid og økonomi for veiledning. Dagens lærling er morgendagens ansatt. Styret har jobbet med dette i perioden 2005-2009, og ønsker å fortsette med dette i neste periode (punkt 2.3). Forslaget tiltres. 35
6.1.2.2 Dagsordens punkt: Landskonferanse SKA Akershus Egen fagutdanning for arkivarer Viktig funksjon i offentlig sektor og sykehus. Elektronisk dokumentbehandling krever ekspertise både for dokumentflyt, gjenfinning og oppbevaring av sensitive data. Sikre at gjeldende lover blir fulgt. Seksjonsstyret anser innstillingens punkt 2.3 og 2.4 for bredere og derfor også dekkende. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 2.3 og 2.4. 36
6.1.2.3 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil jobbe med å få en fagutdanning innen arkiv. Arkivfaget har en stor utfordring i dag hvor saksbehandlere skal arkivere saker, uten arkivfaglig forståelse. Med en fagutdanning på dette området bidrar vi til at Fagforbundets medlemmer kan sikre å få beholde disse oppgavene. Administrasjonen sikrer at alt arkivmateriale blir kvalitetsmessig behandlet og bevart for framtiden på en forsvarlig måte. Seksjonsstyret anser forslaget ivaretatt i innstillingens punkt 2.3 og 2.4. Det er viktig med overordnede formuleringer i "Hovedlinjer for seksjonsarbeidet". Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 2.3 og 2.4. 37
6.1.2.4 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for en etter- og videreutdanning innen arkiv. Det er viktig at de fleste av våre grupper får slike tilbud. Seksjonsstyret anser forslaget dekket i innstillingens punkt 2.3 og 2.4, der formuleringene er noe mer generelle. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 2.3 og 2.4.. 38
6.1.2.5 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for en etter- og videreutdanning innen lønnsområdet. Det er viktig at flest mulig av våre grupper får et slikt tilbud. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.6 og 2.4, der innholdet er noe mer generelt utformet. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.6 og 2.4. 39
6.1.2.6 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for etter- og videreutdanningen innen personal. Det er viktig at de fleste av våre grupper får slike tilbud. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.6 og 2.4 der innholdet er noe mer generelt utformet. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.6 og 2.4. 40
6.1.2.7 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for etter- og videreutdanning innen servicetorgpersonell. Flest mulig av våre grupper bør ha tilbud om etter- og videreutdanning. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 1.6 og 2.4 der innholdet er noe mer generelt utformet. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 1.6 og 2.4. 41
6.1.2.8 Dagsordens punkt: Fagskoletilbud Møre og Romsdal Fagforbundet har som mål å gi sekretærer i ulike kommuner og foretak et fullverdig tilbud med det som mål å møte kravene til kompetanse på den enkelte arbeidsplass. Dette i forhold til egenutvikling og kompetanseheving for den enkelte. Utdanninga bør foregå nærmest mulig medlemmet, det vil si desentralisert utdanning. Deler av studiet bør kunne foregå som nettbasert undervisning. Videreutdanninga bør gi økonomisk uttelling etter en formulert mal. Den enkeltes bakgrunn bør være fullført vg. skole, svennebrev eller min 5 års praksis i yrket. Gi medlemmer som er i jobb muligheter for å få en utdanning med det som mål å heve kompetansen i forhold til kontinuerlige endringer av krav i arbeidslivet samtidig som det gir en god egenutvikling. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 2.5 i en noe mer generell formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 2.5. 42
6.1.2.9 Dagsordens punkt: BUSKERUD Yrkesfaglige utfordringer i mange yrkesgrupper. Utvikle eget fagbrev innenfor Lønn, regnskap og økonomi Fagbrev for saksbehandlere må spisses inn mot de forskjellige yrkesgruppene, for eks. i pleie og omsorg, servise, personal, sosial Det kreves gode kunnskaper innenfor hvert enkelt fagfelt og da kreves god kunnskap. Det ville styrke den enkelte arbeidstaker ved å få fagbrev. Seksjonsstyret ønsker å utrede hvilke fag man i denne perioden vil arbeide for at skal få fagbrev-status. Arbeidet fram mot fagarbeiderstatus på et fag er lang og tidkrevende. Forslaget tiltres ikke. 43
6.1.2.10 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må bidra til at fagbrevet i kontorfag og IKT blir markedsført skikkelig. Det kan virke som om de fagbrev vi har i dag ikke er godt nok kjent blant våre medlemmer. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 2.4 i en noe mer generell formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 2.4. 44
6.1.2.11 Dagsordens punkt: Yrkesfaglig arbeid AUST-AGDER Nytt fagbrev Fagbrev for de som jobber innen 1. linjetjenesten. Det etableres flere servicekontor i kommunen og i forbindelse med etableringen av NAV ser vi at det vil bli behov for en utdanning som går inn mot 1. linjetjenesten. Denne yrkesgruppen jobber i hovedsak med kundebehandling, veiledning og regelstyrt saksbehandling. Det kan da bli aktuelt å få et nytt fagbrev som legger vekt på disse områdene. Styret mener det er viktig å kunne vurdere konkrete fag ut fra behov, arbeidsmengde og ressurser som gjør det praktisk mulig å gjennomføre i den kommende perioden. Forslaget anses dekket. Intensjonene i forslaget er ivaretatt i seksjonsstyrets innstilling 2.4. 45
6.1.2.12 Dagsordens punkt: SKA Oppland Seksjonen må bidra til styrke elevenes og studentenes motivasjon til å fullføre påbegynt utdanning. Det er viktig med god skolering av veiledere/rådgivere i den enkelte skole som arbeider med å veilede elever inn på riktig spor. Det er alt for mange elever/studenter som ikke gjennomfører påstartet udanning, da disse oppdager at yrkesvalget ikke føles riktig eller at kravene er for store i forhold til motivasjon og viljen til å fullføre utdanningen. Ved utstrakt kontakt med skolene kan seksjonen bidra til å fortelle om våre yrkesgrupper. Det er stort forfall i både videregående skole og på universitet/høgskole. Forslaget er delt opp slik at det er tilpasset overskriftene i hovedlinjene (2.6 og 3.5). Forslaget tiltres. 46
6.1.2.13 Dagsordens punkt: 5 Nordland Fag- og yrkesopplæring - annen videregående opplæring - lavere utdanning Seksjonen bør bruke ressurser på å få utvidet fagskoletilbudet til yrkesgruppene. Seksjonsstyret ønsker seg et fagskoletilbud som er et alternativ til høgskole. Dette er ivaretatt i innstillingens 2.5. Forslaget tiltres. 47
6.1.2.14 Dagsordens punkt: SKA Oppland Seksjonen bør bidra til å styrke elevenes og studentenes motivasjon til å fullføre påbegynt utdanning. Her er det viktig med god skolering av veiledere/rådgivere i den enkelte skole som arbeider med å veilede elever inn på riktig spor. Viktig at man viser til yrkesstolthet og at man reiser ut til skoler å drive med yrkesopplysning. Det er alt for mange elever/studenter som ikke gjennomfører påstartet udanning, da disse oppdager at yrkesvalget ikke føles riktig eller at krevende er for store i forhold til motivasjon og viljen til å fullføre utdanningen. Seksjonen kan bidra med skolebesøk og lignende for å fortelle om våre yrker. Det er stort forfall i både videregående skole og på universitet/høgskole. Forslaget er delt opp slik at det er tilpasset overskriftene i hovedlinjene (2.6 og 3.5). Forslaget tiltres. 48
6.1.2.15 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil arbeide for at arkivmedarbeidere får tilbud om Fagskole. "Utfordringer vi står overfor i forhold til Kompetanse, kompetanseheving, endring av arbeidsoppgaver som følge av at arbeidslivet er i stadig endring" Det er ikke alle medlemmer som ønsker høyskoleutdanning. Fagskole er et godt tilbud på mange områder. Styret mener det er viktig å kunne vurdere konkrete fag ut fra behov, arbeidsmengde og ressurser som gjør det praktisk mulig å gjennomføre i den kommende perioden. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 2. 4. 49
6.1.2.16 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil arbeide for at IKT-medarbeidere får tilbud om Fagskole. "Utfordringer vi står overfor i forhold til Kompetanse, kompetanseheving, endring av arbeidsoppgaver som følge av at arbeidslivet er i stadig endring" Det er ikke alle medlemmer som ønsker høyskoleutdanning. Fagskole er et godt tilbud på mange områder. Styret mener det er viktig å kunne vurdere konkrete fag ut fra behov, arbeidsmengde og ressurser som gjør det praktisk mulig å gjennomføre i den kommende perioden. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 2.5. 50
6.1.2.17 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil arbeide for å få utvidet fagskoletilbudet til våre yrkesgrupper innenfor: Lønn, økonomi, arkiv (sak og klient), IKT, bibliotek, skolesekretærer og byggesak. Fagskolen bør gi avkorting dersom en vurderer høyskole etter hvert. Fagskole som bygger på fagbrev vil være et godt tilbud til ansatte som ikke ønsker å prøve høyskole. Terskelen vil være lavere for mange medlemmer. Styret mener det er viktig å kunne vurdere konkrete fag ut fra behov, arbeidsmengde og ressurser som gjør det praktisk mulig å gjennomføre i den kommende perioden. Forslaget tiltres ikke. 51
6.1.2.18 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for utvidelse av Fagskoletilbudet for våre medlemmer. Det er mange av våre medlemmer som har lang realkompetanse, der et Fagskoletilbud kan være riktig for den videre karriere. Seksjonsstyret anser forslaget som dekket i innstillingens punkt 2.5 i en noe mer generell formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 2.5. 52
6.1.2.19 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil arbeide for at skoleverket igjen tilbyr "ren" yrkesskoleopplæring. Det vil bidra til å styrke elevenes muligheter og motivasjon til å fullføre påbegynt utdanning. Det er for mye generell teori i VG skole i dag. Det er bra med RETT til VG-opplæring, men elevene må og få MULIGHET til å fullføre. For mange ville en "ren" yrkesskole være et bedre tilbud. Forslaget må sees i en større sammenheng i Fagforbundet. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 53
6.1.2.20 Dagsordens punkt: Landskonferanse SKA Akershus Lovfestet rett til lærlingplass. Lik lønn for lærlinger uavhengig av lærebedriftene. Fagforbundet må stille krav også til offentlig sektor når det gjelder å ta inn lærlinger. For å sikre likelønn mellom kjønnene er det viktig at det ikke dannes skille i lønn mellom manns- og kvinnedominerte yrker allerede i læretiden. Seksjonsstyret anser forslaget for å være en del av Fagforbundets Landsmøtedrøftelser. Forslaget vil bli arbeidet videre med i seksjonens Landsmøteforberedelser. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 54
6.1.2.21 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil fortsette arbeidet med at medlemmer får tilbud om å ta Fagbrev i kontorfaget. Fagbrevet er et godt tilbud til medlemmer som har lang praksis og lite formell kompetanse. Dette forslaget omfatter i stor grad et ansvar for fagforeninger og fylkeskretsene. Seksjonsstyret vil vurdere det og følge opp arbeidet i fylkeskretsene. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 55
6.1.2.22 Dagsordens punkt: 5 Nordland Fag- og yrkesopplæring - annen videregående opplæring - lavere utdanning Fagforbundet må jobbe for at offentlige midler blir brukt for å opprette nye fagskoler eller nye linjer ved eksisterende skoler. Tilbud om studieplass skal også omfatte arbeidsledige. Det blir feil at den enkelte selv må bekoste studiet med eventuell hjelp fra arbeidsgiver og diverse stipendieordninger. Fagskolen må være en del av det offentlige utdanningstilbudet. Seksjonsstyret anser dette for å være et forslag som vil bli behandlet på Landsmøtet. Seksjonsstyret vil følge opp arbeidet i Landsmøteforberedelsene. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 56
6.1.2.23 Dagsordens punkt: 5 Nordland Fag- og yrkesopplæring - annen videregående opplæring - lavere utdanning Det arbeides for godkjenning av nytt lærefag - Det arbeides for godkjenning av byggdrifterfaget (vaktmester) Seksjonsstyret viser til at fagbrevet er innført og at dette forøvrig ikke ligger inn under Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon, men Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk. Forslaget tiltres ikke. 57
6.1.2.24 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for at alle våre fagskoleutdanninger blir finansiert gjennom tilskudd fra utdanningsmyndighetene. Alle bør ha mulighet for å kunne ta utdanning uansett økonomisk stilling. Seksjonsstyret anser dette for å være et forslag som vil bli behandlet på Landsmøtet. Seksjonsstyret vil følge opp arbeidet i Landsmøteforberedelsene. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 58
6.1.2.25 Dagsordens punkt: Yrkesfaglig arbeid AUST-AGDER Modulbasert etterutdanning for de som har Fagbrev. For de som har fagbrev innen kontorfaget kan det være aktuelt å spesialisere seg innen ett område. Et eksempel kan være å spesialisere seg innen byggesaksbehandling. Forslag er å kunne bygge på f.eks. kontorfaget på lik linje som det som gjøres på høgskolen/universitet ved å ta videreutdanning i form av moduler som ligger på nivå innen fagbrev. Seksjonsstyret anser at det allerede i dag finnes en slik mulighet i høgskolesystemet. Det jobbes med å få dette til også i fagskolesystemet for kontorfag. Forslaget tiltres ikke. 59
6.1.2.26 Dagsordens punkt: 5 Troms Jobbe for at Fagskoleutdanninger blir finansiert gjennom tilskudd fra utdanningsmyndighetene SKA Troms mener det skal jobbes for at Fagskoleutdanninger blir finansiert gjennom tilskudd fra utdanningsmyndighetene. Dette for at mange ønsker å få økt sin kompetanse uten å gå gjennom høyskole og universitet, og da bør det være tilbud om få tilskudd fra myndighetene. Dette er også viktig å få på plass. Seksjonsstyret anser dette for å være et forslag som vil bli behandlet på Landsmøtet. Seksjonsstyret vil følge opp arbeidet i Landsmøteforberedelsene. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 60
6.1.2.27 Dagsordens punkt: Fagskolen Østfold Fortsette kampen for at denne typen utdanning skal finansieres gjennom tilskudd fra utdanningsmyndighetene. For at dette skal bli et attraktivt tilbud, må vi få tariffestet at realkompetanse skal gi lønnskompensasjon og ikke bare føringer for arbeidsgiver. De fleste som tar fagskole har flere års yrkeserfaring bak seg. Seksjonsstyret anser dette for å være et forslag som vil bli behandlet på Landsmøtet. Seksjonsstyret vil følge opp arbeidet i Landsmøteforberedelsene. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 61
6.1.2.28 Dagsordens punkt: Fagskolen Østfold Arbeide for at fagskole gir uttelling tilsvarende studiepoeng. Fagskolen er et yrkesrettet tilbud som er et alternativ til høgskole. Seksjonsstyret anser at fagskole skal være et alternativ til høgskole, og ikke en del av høgskolesystemet. Utdanningen skal nå vurderes og sees i en helhet slik at en ny vurdering kan komme seinere. Forslaget tiltres ikke. 62
6.1.3 Yrkesutvikling knyttet til høgskole og universitet 6.1.3.1 Dagsordens punkt: 5/6 Hordaland Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for å inspirere utdanningssteder til å tilpasse studier til offentlig sektor. Offentlig virksomhet er på mange måter annerledes enn privat virksomhet. De fleste studier er innrettet på privat virksomhet. Studiene må ta opp i seg det offentlige sine særegenheter. Styret anser dette punktet dekket med en noe bredere formulering i punkt 3.2. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.2. 63
6.1.3.2 Dagsordens punkt: 5/6 Sogn og Fjordane Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for å inspirere utdanningssteder til å tilpasse studier til offentlig sektor Offentlig virksomhet er på mange måter annerledes enn privat virksomhet. De fleste studier er innrettet på privat virksomhet. Studiene må ta opp i seg det offentlige sine særegenheter. Styret mener det er viktig at de som tar en administrativ høgskoleutdanning må få kjennskap til offentlig forvaltning og lære forskjell på forvaltning og forretning. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.2.. 64
6.1.3.3 Punkt: Høgskole og Universitet Vest-Agder Seksjon kontor og administrasjon sin høgskolesatsing skal også satse på fagområdet offentlig administrasjon. Ved siden av fagområdene økonomi, personal og IKT så er offentlig administrasjon den høskoleutdanning som det legges vekt på. Denne utdannelsen legges ofte til grunn for arbeid som foreksempel politisk sekretær, saksbehandler og konsulenter. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling 3.2 i en noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.2. 65
6.1.3.4 Dagsordens punkt: 5/6 Rogaland Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for å inspirere utdanningssteder til å tilpasse studier til offentlig sektor Offentlig virksomhet er på mange måter annerledes enn privat virksomhet. De fleste studier er innrettet på privat virksomhet. Studiene må ta opp i seg det offentlige sine særegenheter. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling 3.2 i en noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.2.. 66
6.1.3.5 Dagsordens punkt: Landskonferanse SKA Akershus Pådriver for flere Masterstudier tilpasset offentlig sektor Vil være gode yrkesfaglige tilbud til høyskolegruppene Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling 3.2 i noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.2 67
6.1.3.6 Dagsordens punkt: 09/884 Fag- og yrkesopplæring - annen videregående opplæring - lavere utdanning - kulepunkt 14 Vestfold Det må tilrettelegges modulbasert kompetanseheving som gir studiepoeng. Modulene bør knyttes til fagområdene personal, adm. og ledelse, samt økonomi. Gjerne nettbaserte studier. Det er viktig for medlemmer å få oppdatering og videreutvikle seg. Vi antar at de unge i større grad vil velge en tradisjonell studieform. Derimot vil nok de unge i etableringsfasen med små barn og medlemmer midt i livet, velge nettbaserte studier. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling 3.3 i en noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.3. 68
6.1.3.7 Dagsordens punkt: 5/6 Sogn og Fjordane Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for å sikre medlemmene kurs som gir studiepoeng som ledd i karriereutvikling. For å sikre at tilleggsutdanning gir både tariffmessig uttelling og være et ledd i en karriereutvikling må slik utdanning/kurs gi studiepoeng. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling 3.3 i en noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.3 69
6.1.3.8 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må arbeide for at konsulenter og saksbehandlere får studietilbud som passer dem. Flest mulig av våre medlemmer bør ha tilbud om etter- og videreutdanning. Forslaget slik det foreligger er svært absolutt. Det vil være rom for nyanser her. Styret mener intensjonen er i varetatt i innstillingens punkt 3.3. Forslaget tiltres ikke.. 70
6.1.3.9 Dagsordens punkt: 5/6 Hordaland Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for å sikre medlemmene kurs som gir studiepoeng som ledd i karriereutvikling. For å sikre at tilleggsutdanning gir både tariffmessig uttelling og blir et ledd i en karriereutvikling, må slik utdanning/kurs gi studiepoeng. Seksjonsstyret mener innstillingens punkt 3.3 dekker forslaget. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.3. 71
6.1.3.10 Dagsordens punkt: 5/6 Rogaland Seksjon kontor og administrasjon skal arbeide for å sikre medlemmene kurs som gir studiepoeng som ledd i karriereutvikling. For å sikre at tilleggsutdanning gir både tariffmessig uttelling og er et ledd i en karriereutvikling må slik utdanning/kurs gi studiepoeng. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling 3.3 i en noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.3 72
6.1.3.11 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for at våre medlemmer får kurs/del av høyskoleutdanning som gir studiepoeng. Da vi har mange medlemmer med lav formell utdanning, vil dette være viktig for den videre karriere. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling 3.3 i en noe bredere formulering. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.3.. 73
6.1.3.12 Dagsordens punkt: 5 Nordland Fag- og yrkesopplæring - annen videregående opplæring - lavere utdanning Legge til rette for å ta fagbrev og etter- og videreutdanning som gir studiepoeng. Realkompetanse må telle mer enn den gjør i dagens system. For at arbeidstakere med utdanning på videregående nivå skal kunne konkurrere med arbeidstakere med høyere utdanning i framtidas arbeidsmarked. Forslaget er noe uklart for styret. Det omfatter to områder; både realkompetanse og etter- og videreutdanning. Styret oppfatter at innholdet er ivaretatt i innstillingens punkt 1.4 og 3.3. Forslaget anses dekket. Intensjonene i forslaget er ivaretatt i innstillingens 1.4 og 3.3. 74
6.1.3.13 Dagsordens punkt: Yrkesfaglig arbeid AUST-AGDER Felles vurdering av realkompetanse for å få studiekompetanse. Situasjonen i dag er at når du ikke har den formelle studiekompetansen kan du få vurdert din realkompetanse for å kunne komme inn på høgskole/universitet. Denne vurderingen av realkompetansen må gjøres ved den høgskolen/universitetet du søker, og da gjelder det kun for denne høgskolen/universitet. Søker du en ny høgskole må den vurderes igjen, og i verste fall kan det skje at de vurderer dette til å ikke være nok for å komme inn på denne høgskolen/universitet. Vi mener at Fagforbundet må jobbe for at det skal blir en felles vurdering av realkompetansen for å komme inn på høgskole/universitet. Har du fått godkjent denne vurderingen en gang skal den gjelde for alle høgskoler i Norge. Det bør være en høgskole/utdanningsinstitusjon som får denne oppgaven. Styret mener det er viktig med en felles vurdering av realkompetansen over hele landet, men det kan kun være gjeldende for studiet av samme fagområde. Seksjonsstyrets innstilling punkt 3.4. Forslaget tiltres. 75
6.1.3.14 Dagsordens punkt: Sak mr.09/884 Hedmark Seksjonen må bidra til at alle våre medlemmer kan benytte tilbud til studieprogram på høyskolenivå. Det er viktig å jobbe for at alle våre medlemmer får studietilbud på høyskolenivå. Styret mener forslaget er en realitet allerede i dag, men dersom det ligger en intensjon om at Fagforbundet skal bidra økonomisk vil forslaget være altfor omfattende. Styret mener derfor at grunnintensjonen er i varetatt gjennom innstillingens punkt 3.3. Forslaget anses i innstillingens punkt 3.3 og 3.4. 76
6.1.3.15 Dagsordens punkt: BUSKERUD SKA Buskerud ønsker at SKA sentralt skal utarbeide like retningslinjer i forhold til realkompetansekartlegging. Det oppleves ofte vanskelig for medlemmer å få godkjent sin realkompetanse for å bli kvalifisert til opptak på høyskoler. Det er stor forskjeller fra instans til instans ( f. eks Ophus). Styret mener det er viktig at realkompetansekartleggingen er tilnærmet lik for alle typer arbeidsgivere. Punktet 3.4 er overordnet og dekker også dette forslaget. Forslaget anses dekket i seksjonsstyrets innstilling punkt 3.4. 77
6.1.3.16 Dagsordens punkt: 5 Yrkesfaglig utfordring Telemark Fagforbundet vil arbeide for en grundig kartlegging av om tilbudet innenfor etter- og videreutdanning er tilstrekkelig, eller om seksjonen må bidra til at det utvikles nye studieprogram på høgskolenivå. Det er vanskelig for medlemmene å svare på dette. SKA bør kartlegge dette nøye. Seksjonsstyret anser forslaget om utvikling av nye tilbud innen studier som et styreansvar som må sees i forhold til budsjett og ressursutvikling i seksjonen. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 78
6.1.3.17 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Seksjonen må jobbe for at studietilbudene til våre medlemmer både er nettbasert og i tradisjonell studieform. Våre "unge" medlemmer blir mer og mer vant til nettbasert studieform, men samtidig vil vi ha de som velger den tradisjonelle formen. Vi trenger begge deler. Seksjonsstyret vil arbeide med dette ut fra det samarbeidet seksjonen har med den enkelte høgskole. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 79
6.1.3.18 Punkt: Høgskole og universitet Vest Agder Seksjon kontor og administrasjon ser at det er behov for utvikle et studie på høgskolenivå innenfor "Ledelse i endringstider". Mange kommuner har hatt endringer/omorganisering gående over lengre tid ja over mange år. I noen tilfeller ser det ut til å bli en permanent tilstand. Dette er en krevende situasjon, som ikke alle ledere er kompetente til å styre. Slike perioder skaper lett nye problem og motsetninger som kan vanskeliggjøre driften. Ifølge Kotter bidrar følgende punkt oftest til at endringsprosesser skjærer seg: Ansatte forstår ikke at endring er eneste vei ut av dagens uføre. Flertallet av ansatte innser/aksepterer ikke endringsbehovet. Visjonen bak endringen er uklar, eller får ikke allmenn tilslutning. Visjonen blir ikke markedsført. Det ledere sier, gjør i de selv ikke i praksis. Endringshindringer blir ikke fjernet. Endringsprosessen planlegges ikke som en kjede av delmål. Delmål som gir små belønninger når de nås - som viser at man er på rett spor. Å ta seieren på forskudd ødelegger endringsprosessen. Fokuser hele tiden på forhold som ikke fører mot visjonen. Ting tar tid (Vanlig varighet på endringsprosess 5-7 år) Endringen er ikke forankret i bedriftskulturen. Endringsprosessen må hele tiden påvirke bedriftskulturen. En endringsprosess består i høy grad av å skape en felles forståelse av hva bedriftens situasjon i dag preges av, hva bedriften ønsker og hvordan man skal bli slik man ønsker. Derfor er kompetanse i endringsorientert ledelse i svært mange tilfeller nødvendig. Seksjonsstyret anser dette for å måtte sees inn i budsjett- og planarbeidet, og må vurderes ut fra den konkrete ressurstilgangen. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 80
6.1.3.19 Dagsordens punkt: Landskonferanse SKA Akershus Videreutvikle samarbeidet med høyskolene om moduler for kompetanseheving innenfor Arkiv Økonomi/lønnsarbeide NAV-ansatte Service/førstelinjetjeneste Personal/HR Mange ønsker å kombinere kompetanseheving med å være i jobb. Studieformen legger til rette for livslang læring. Seksjonsstyret mener hovedlinjene må være noe mer overordnet formulert, og innstiller på at forslaget oversendes seksjonsstyret. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 81
6.1.3.20 Dagsordens punkt: 5 Nordland Fag- og yrkesopplæring - annen videregående opplæring - lavere utdanning Samarbeide med Høgskoler samlinger/nettbasert Dette gir fleksible løsninger. De fleste som har fagbrev er i jobb, har ofte stiftet familie og har behov for fleksible løsninger. For de som ikke søker direkte opptak til høgskoler/universitet etter videregående vil nettbaserte moduler i samarbeid med høgskoler være den beste løsningen. Disse kan tilpasses den enkeltes behov. Det er viktig med et variert tilbud i alle landsdeler. Seksjonsstyret anser at dette i hovedsak er et ansvar for fylkeskretsene, men at seksjonsstyret bør følge opp og bistå i arbeidet nå i en innledningsfase. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 82
6.1.3.21 Dagsordens punkt: 5 Nordland Høgskole Fagforbundet må være tilstede i Høgskolemiljøet og danne regionale grupper eller nettverk. Dette vil gjøre høgskolesatsingen enklere å ta fatt på for den enkelte tillitsvalgte. Seksjonsstyret anser at dette i hovedsak er et ansvar for fylkeskretsene, men at seksjonsstyret bør følge opp og bistå i arbeidet nå i en innledningsfase. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 83
6.1.3.22 Dagsordens punkt: Sak nr.09/884 Hedmark Høyskolesatsingen må fortsette, men det må komme i tillegg til det vi allerede jobber med. For at seksjonen skal få flere medlemmer må vi satse på de med høyskole/universitetsutdanning. Men samtidig må vi holde trykket oppe mot de andre gruppene våre. Seksjonsstyret viser til at høgskoleprosjektet er et fellesprosjekt med Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk. Styret vil vurdere den videre veien etter at prosjektet løper ut i 2011. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 84
6.1.3.23 Dagsordens punkt: Yrkesfaglig arbeid AUST-AGDER Verdsetting av realkompetanse når en ønsker å ta en videreutdanning på høgskole- /universitetsnivå. Når en ønsker å ta Fagbrev innen kontorfaget kan en få vurdert sin formal- og realkompetanse. Dette for å kunne få ned studietiden når en tar Fagbrevet. Når en som har jobbet innenfor et fagfelt i mange år, og ønsker å ta en høgskole /universitetsutdanning innen dette området, bør det være mulig å få godskrevet noe av den realkompetansen når en tar utdanningen. Det forutsettes at denne personen har studiekompetanse for å komme inn på høgskole/universitetet. Et eksempel kan være at en som har jobbet innen samme fagfelt i 20 år får vurdert at denne realkompetansen utgjør f.eks. 30 studiepoeng og at dette kommer i fratrekk på de 180 studiepoengene man må ha for å få en bachelor innen dette området. Dette vil gjør det enklere for medlemmer å kunne ta en videreutdanning innen sitt arbeidsfelt og være en gulrot for å øke sin kompetanse. Styret mener at dette omfatter mer enn bare Seksjon kontor og administrasjon. Forslaget oversendes seksjonsstyret. 85