1
Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2
Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule Lite skyer Gode flygeforhold Kan forekomme tåke og dårlig sikt p.g.a. forurensing 3
Høytrykkskil (Rygg/Ridge): En utvidelse av ett høytrykk i en viss retning Fint vær Lite vind Få skyer Beveger seg hurtig Det motsatte av TRÅG 4
RYGG 5
Lavtrykk: Isobarene tettere sammen Sterkere vinder Blåser mot klokka (antoclockwise) på nordlig halvkule Blåser noe mot lavtrykket på bakkenivå Sterkere og mer parallelt med isobarene i høyden Dårligere vær enn i ett høytrykk 6
Lavtrykksutløper (Tråg/Through) En utløper fra et lavtrykk Vinden dreier sterkt med urviseren når et tråg passerer Ustabil i vertikal retning Mye vind og dårlig vær Det motsatte av RYGG 7
TRÅG 8
Sadelpunkt (col): Enkelt og greit et nøytralt område mellom to lavtrykk og to høytrykk! 9
Sadelpunkt (col) H L Sadelpunkt L H 10
11
12
Inversjon: Lufttemperaturen i et sjikt av atmosfæren stiger med høyden. Bakkeinversjon: Varme stråler ut fra jordoverflaten om natta Lufta nær bakken blir da raskt nedkjølt Skjer ofte i klart vær om vinteren Turbulensinversjon: Turbulens i lavere luftlag Luften er stabil Luften som heves blir avkjølt adiabatisk og blander seg Motsatt med nedadgående luft 13
Subsidens: Luft synker sakte nedover i et stort område Normalt rundt høytrykksområder Luften har lav relativ fuktighet Lite skyer Dannes tydelig dislag 14
Front Systemer: Kald luft under varm luft Varm luft sklir inn over kald luft Ved front passering endres trykk, temperatur og vindretning Dersom det er varm luft som presser seg fram er det en varmfront Dersom det er kald luft som presser seg fram er det en kaldfront
Varmfront: Varm luft erstatter kald luft Forskjellige værtyper, avhengig av fuktighet og stabilitet Stabil luft gir jevn nedbør Ustabil luft gir gjerne byge nedbør Lite turbulens, mye skyer Utvikling i forhold til terreng
Kaldfront: Kald luft erstatter varm luft Været varierer Avhengig av fuktighet i den varme luften, stabilitet i den varme luften, fart og skråning på fronten Utvikling i forhold til terreng
Okklusjon: Kaldfront tar igjen varmfront Hvis den kalde luften foran kaldfronten er kaldere en luften bak h varmfrontokklusjon. Hvis den kalde luften foran kaldfronten er varmere en luften bak kaldfrontokklusjon. Været er godt og blandet det samme som i en varmfront og kaldfro Som regel dårligst vær når okklusjonen bygger seg opp
Innstilling av høydemåler: Høydemålerens nullpunkt er ISA 1013,25 hpa Kan stilles til det trykket som er ute Dermed oppnå enten havnivå eller flyplasshøyde 4 forskjellige innstillinger i praktisk bruk knyttet til Q-koder: QNH QNE QFE (QFF) Vi skal nå se på de 4 forskjellige Q-kodene og hva de brukes til. 19
QNH: Entydig bestemt av QFE og plassens høyde over havet QNH finner vi ved å omgjøre QFE til havnivå etter ISA Inn i en tabell over trykkforandringer i ISA, teller oss ne antall fot flyplassen befinner seg over havet. Den verdien = QNH (så lenge lufttrykket forblir det sam Viser flyplassens høyde over havet Kart viser høyde over havet (terreng etc.) 20
QNE: Kodebenevnelsen for 1013,25 QNE viser trykkhøyde Brukt ved flyging på flygenivå (fligh level) Brukt ved utregning av tetthetshøyde, sann høyde og sann flyfart 21
QFE: Er lufttrykket på flyplassen Stilles høydemåleren på QFE viser høydemåleren 0 fot ved landing Er du i lufta og bruker QFE vil den da indikere høyden over flyplassen 22
QFF: Omregnet til havets nivå med aktuell temp. og trykk Trykket på målestasjonen pluss det trykket som skyldes tyngden av en luftsøyle mellom stasjonen og havflaten Kald luft tyngre enn varm luft QFF i kaldt vær, større enn QNH og motsatt QFF blir brukt av meteorologer til å tegne isobarer på væ 23
Skyer: Cirrus - Cirrocumulus Cirrostratus - Altostratus Stratocumulus- Stratus Nimbostratus - Cumulus Cumulunimbus 24
Dannelse av skyer: De prosessene som fører til kondensasjon og som gir skydannelse e 1. Kjøling av luften til doggpunktstemperaturen (METNING) Ved adiabatisk nedkjøling av luft som stiger Utstråling Luften strømmer fra varmere underlag til kaldere 2. Tilførsel av fuktighet eller blanding av luftmasser
Observasjon av skyer: Skymengde: Blir vurdert av en observatør: Few = 1 2 Scattered = 3 4 Broken = 5 7 Overcast = 8 8 Åttendeler Skymengden blir alltid referert til som åttendeler
Skyhøyde: Skybase = «høyden opp til underkant av det laveste laget som dekker mer enn 4/8 av himmelen (halvskyet) «Viktig for oss å vite om vi har nok klaring fra bakken og opp til skyene i forhold til VFR regler Måles enten med skylyskaster, pilotballonger eller elektrisk ceilografer Måles alltid i forhold til flyplassens høyde!
Cirrus: Fjærskyer, hvite og silkeaktige består av iskrystaller 28
Cirrocumulus: Makrellskyer Dannes ofte ved oppløsing av cirrostratus Små skydotter i regulert mønster, inneholder iskrystaller
Cirrostratus: Slørskyer, strukturløse uten karakteriske striper eller tråder Består av iskrystaller
Altocumulus: Rukleskyer som består av vanndråper ved lavere temperaturer isk Mørke partier
Altostratus: Lagskyer som ofte danner et stripet slør Øverste del iskrystaller nederste del vanndråper Nedbør som faller fra skyene dermed ser det slørete ut
Stratocumulus: Bukleskyer formet som store ulne baller av grått og diffust utsee Inneholder hovedsakelig vanndråper
Stratus: Tåkeskyer, jevne og ulne ut. Lysegrå, likner på tåke og består av vanndråper
Nimbostratus: Regn eller snøskyer Formløse, diffuse, tette og grå Jevn nedbør i lange perioder Inneholder små iskrystaller øverst og vanndråper nederst
Cumulus: Haugskyer eller godværsskyer Enkeltstående tette skyer lett å kjenne igjen Flat underside og bobler oppover i utseende Inneholder vanndamp og noe iskrystaller under 0 grader
Cumulonimbus: Byge eller tordensky Videreutviklet cumulus Mørk og faretruende fra undersiden Ovenfra kan den virke hvit med tydelige mørke partier Stor vertikal utstrekning Farlige vindforhold og isingsforhold http://www.youtube.com/watch?v=fupn18tr1n8
Towering Cumulus: En mellomting mellom Cumulus og Cumulunimbus Inneholder iskrystaller øverst og kanskje noe vanndamp nederst
Altocumulus Lenticularis: Spesiell skytype Gjerne sigarformet Ligger i ordnede rekker oppstår gjerne på le-siden av fjell
Altocumulus Castellanus: Dannes når det ustabile forhold i mellomhøyde og høyere nivåer Indikerer sterk turbulens
Skydannelsen: Skyer dannes ved at luften blir kjølt ned til duggpunkt Eller ved tilførsel av fuktighet / blanding av luftmasser til metning Nedkjøling skjer ved heving av luftmassene pga. ustabiliteten Hvilke høyde skyer dannes er avhengig av forskjellen mellom temperatur og duggpunktstemperaturen
Konveksjonsskyer: Opp og nedadgående luftstrømmer Oppstår når bakken blir oppvarmet og luft stiger Skyene kan variere fra godværsskyer til store Cb «Er temperaturfallet med høyden over kondensasjonsnivåe mindre enn den fuktig adiabatiske verdi blir den stigen luften kaldere enn luften omkring og oppover bevegelsen stopper opp «(godværskyer) «Er temperaturfallet med høyden større enn den fuktig adiabatiske kurven, vil skyene heve seg med økende fart (cumulunimbus)
Orografiske skyer: Hvis luften tvinges over høyt terreng, fjell osv. og luften stiger høyt nok til å bli kjølt ned under duggpunktstemperaturen blir det skyer Er fuktigheten stor skal det lite heving til før skydannelse skjer Orografiske skyer likner stratus Dannes ofte på vindsiden av fjell Oppløses som regel på lesiden av fjell Kan dannes fjellbølger, rotorer som er farlig for flyging!
Cumulunimbus: Kalles ofte bygesky eller tordensky Dannes ved videreutvikling av cumulus Tre betingelser som må ligge til rette for at en Cb skal utvikle 1. Varm, fuktig luft 2. Innstabilitet i tykke luftlag 3. En eller annen form for heving av luften
Cumulunimbus: Har 3 stadier: 1. Cumulsstadiet 2. Det modne stadiet, regnstadiet 3. Oppløsningsstadiet 1. Første stadiet alminnelig Cu. Som rask vokser i høyden med kraftig oppvind, begynner å danne seg regndråper. 2. Bygenedbør fra deler av skyen, kraftig fallvinder. De kraftigste turbulensområ finner vi på grensen mellom de opp og nedadgående luftstrømmene. Inne i skyen er det regndråper, underkjølte skydråper, iskrystaller og hagl. lynnedslag oppstår.
3. Skyen i ferd med å falle sammen, lettere nedbør og fallvinder i hele skyen Toppen består av iskrystaller spredt rundt. Skyen «tørker» ut. Hele prosessen kan ta fra 1 til 2 timer for den enkelte Cb. Cb`en kan være fra 5 15 km. Faremomenter ved flyging i eller i nærheten av Cb: STERK turbulens med kraftige vindstøt og vertikale vindforhold KRAFTIG nedbør med fare for ising og hagl STOR risiko for lyn og torden