GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14
|
|
- Kristine Børresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det tar flere dager for luft å tilegne seg egenskaper fra området den er i altså, det tar flere dager å kjøles ned, varmes opp eller endre fuktigheten. Derfor må et opphavsområde ( source region ) være et område hvor lufta forblir over tid. Det er blant annet derfor midlere breddegrader ikke er opphavsområder: på grunn av ferrelcellen og dens vekslende vær vil ikke lufta forbli over disse områdene lenge nok til å ta egenskapene derfra. Vi har derfor opphavsområder på høye og lave breddegrader. I tillegg må områdene være av en viss størrelse: Island er for eksempel stort nok til å danne luftmasser. 4 Av de 5 luftmassetypene, hvilken er varmest, tørrest, kaldes og våtest? Varmest: ct. Den er varmere enn mt fordi kontinentet har lav varmekapasitet og det er ofte lite fuktighet altså går det meste av innstrålingen til følbar varme (altså hever temperaturen). Tørrest: ca, særlig om vinteren. Dette handler primært om at temperaturen er så lav at det er umulig for lufta å holde på fuktighet. Eksempelvis kan luft ved -30 C bare holde 0.24g per kilo luft. Kaldest: ca, særlig om vinteren. Mest fuktighet: mt. Dette er luftmasser som blir varmet opp pga mye innstråling (nær ekvator) pluss at det er uendelig tilgang på vann (havet). Dermed vil luftmassene både være varme slik at de kan holde mye fuktighet, i tillegg til at det er nok vann tilgjengelig for fordampning. 5 Hvilke luftmasser er stabile og hvilke er ustabile? cp og ca er ekstremt stabile om vinteren pga strålingsnedkjøling (radiative cooling) ved bakken (fordi vi ikke mottar sollys her + høy albedo). Luftmassene kjøles dermed ned nedenfra, hvilket kan skape ekstremt stabile forhold med bakkeinversjoner. mp kan være lett ustabile om vinteren og gi godværs cumulusskyer. ct er ustabile fordi høy innstråling varmer opp bakken og dermed luftmassen nedenfra. Dermed får vi temperaturer som synker raskt med høyden (høy lapse rate). Fordi det er lite tilgjengelig fuktighet, vil det være vanskelig for lufta å bli løftet høyt nok til at lufta blir mettet med vanndamp (det instabile laget er ikke høyt nok) og det derfor som regel likevel være fritt for skyer. mt luftmasser er svært ustabile. Disse dannes under varme forhold med mye vann tilgjengelig for fordampning og er dermed svært fuktige. Varme og mye tilgjengelig fuktighet kan gi opphav til tropiske sykloner eller bare kraftige tordenstormer og sterk nedbør. 6 Hva er den viktigste forskjellen mellom Arktiske og polare luftmasser? Arktiske luftmasser danner en front til de polare luftmassene. Den arktiske fronten når ikke høyt opp i atmosfæren og dens evne til å gi nedbør er derfor liten (lufta løftes ikke høyt nok til å gi nedbør). Arktiske luftmasser er enda kaldere og tørrere enn polare. Merk at vi ikke snakker om maritime arktiske luftmasser fordi lufta er så kald at den maritime kvaliteten blir borte. 7 Beskriv strukturen til kalde og varme fronter (Stationary og okluderte fronter er ikke på pensum.) Fronter er grenser eller overgangssoner mellom 1
2 Figure 1: Den arktiske front varme og kalde luftmasser. Disse er viktige av to grunner: (1) hvis en front beveger seg over et område vil det føre til voldsomme temperaturendringer i området. (2) Kald luft har høyere tetthet og er tyngre enn varm luft, derfor vi den varme luften kunne løftes over den kalde i en front og føre til skydannelse og sterk nedbør. Kald front: Når kalde luftmasser beveger seg mot varmere luftmasser Helning: 1:100m. Helningen er bratt fordi den kalde lufta opplever friksjon ved bakken og bremses her. Gir typisk kraftig bygenedbør som er relativt kortvarig. Varm front: Når varme luftmasser beveger seg mot kaldere luftmasser. Helning: 1:200m. Helningen er moderat fordi den kalde lufta opplever friksjon ved bakken og bremses her. Gir typisk relativt lett, langvarig nedbør. En kommende varmfront kan gjenkjennes ved at det først oppstår lette cirrus-skyer, for så å utvikle seg tettere og tettere stratusskyer. Figure 2: Kald front Vi får for eksempel varme og kalde fronter i forbindelse med ekstratropiske sykloner (sykloner ved midlere breddegrader). Her vil polarfronten utvikle seg til å bli en syklon ved at kalde luftmasser blåser sørover på vestsiden av lavtrykksenteret (til venstre) mens varme tropiske luftmasser blåser nordover øst for lavtrykksenteret (til høyre). Dermed får vi en kald front til venstre for lavtrykket og en varmfront til høyre, slik figur 2 viser. 8 Beskriv endringene som forekommer når en kontinental lufmasse forflytter seg ut av sitt opphavsområde (source region). 2
3 Figure 3: Kald front Figure 4: Varm front Når en luftmasse beveger seg ut av sitt kildeområde, så vil den gradvis endre karakter ettersom den beveger seg i andre miljøer. F.eks hvis luftmassen beveger seg over hav eller bare et fuktig område, vil den ta opp mer og mer fuktighet og slik endre seg. Hvis den beveger seg over områder med mer innstråling som er varmere, vil den sakte varmes opp og fronten vil dermed bli mindre og mindre ekstrem. 9 Hva er overrunning? Overrunning er når varm luft i en varm front renner over den kalde lufta fordi den kalde lufta har høyere tetthet/er tyngre. 10 Hvorfor er kalde fronter brattere enn varme fronter? I en kaldfront er det den kalde lufta som beveger seg mot den varme lufta. Den varme lufta blir så presset opp og over den kalde fronte, derfor skrår fronten i det heletatt. I en kald front vil den kalde lufta som beveger seg nær bakken oppleve mer friksjon enn den lufta som er høyere opp. Derfor vil den miste mer hastighet jo lengre ned vi kommer og vi får dermed en krappere stigning jo nærmere bakken vi er. I en varm front vil det være den varme lufta som beveger seg mot den kalde og renner over den kalde. Vi får dermed den motsatte effekten: lufta høyere oppe beveger seg raskere mot den kalde lufta og skaper en slakere stigning. Critical thinking: 3. Vi vil finne flest endringer i luftmasser rundt der polarfronten ligger. Dette varierer noe med sesong, men særlig de nordlige delene av USA er særlig utsatt. 4. Himalaya-fjellene skaper en barriære for kontinentale luftmasser slik at de ikke når India. 8. Kontinental, polar luft er kald og dermed har den høyere lufttetthet. Dette betyr at luften tar mindre plass og at 500mb- eller 300mb-nivået ligger lavere enn for en varmere luftmasse. 3
4 0.1 Problems & Exercises: 1. a) mt (maritim tropisk). Luften er varm og har høy duggpunktstemperatur. b) ca (kontinental arktisk). Luften er ekstremt kald. Duggpunktstemperaturen er nær temperaturen fordi luft som er så kald kan holde ekstremt lite vanndamp. Dermed skal det svært lite til for at luften skal bli mettet med vanndamp. c) cp (kontinental polar). Det er kaldt, men ikke like kaldt som arktisk luft. Duggpunktstemperaturen er 3 grader lavere enn temperaturen, så luften er ikke mettet og veldig tørr. d) ct (kontinental tropisk). Det er svært varmt og veldig tørt (duggpunktstemperaturen er -4 C). Kapittel 14 Review questions: 1 Forklar forskjellen på primære og sekundære forurensning Primære forurensning er forurensning som slippes direkte ut i atmosfæren, sekundær forurensning gjennomgår oppstår i atmosfæren ved kjemiske reaksjoner. Et stoff som i utgangspunktet er ufarlig kan reagere i atmosfæren og produsere en forurenser. Et eksempel på dette er ozon. 2 Hva er aerosoler og hvordan kommer de seg til atmosfæren? Aerosoler er klumper med faste eller flytende stoff som svever rundt i atmosfæren. De kan ha både naturlige og antropogene kilder. De kan slippe ut som partikler (støv, salt ect) direkte eller de kan dannes i atmosfæren (photokjemisk tåke ect, SO2 ect). Hvis de slippes ut som partikler (havsalt, støv, aske, sot ect) så kaller vi dem primære aerosoler, mens hvis de dannes i atmosfæren kaller vi dem sekundære aerosoler. 3 Hva er de to prosessene som fjerner aerosoler fra atmosfæren? Våt deposisjon: Aerosolene fungerer som kondensasjonskjerne og danner grunnlag for en en skydråpe som deretter regner ut av atmosfæren eller de blir fanget i fallende regndråper. Tørr deposisjon: Aerosolene blir store og tunge og faller til bakken. Dette er kun effektivt for de store aerosolene. 4 Hva er PM10 and PM2.5? Er en av disse mere helsefarlig enn den andre? PM10 klassen av aerosoler/partikulærer som har diamenter mindre enn 10 micrometer. P2.5 er klassen av aersoler som har diameter mindre enn 2.5micro meter. PM10 er aerosoler som er så små at de lett blir med inn i lungene. De vil forsvinne etterhvert (lungene fjerner dem), men det tar lang tid. Disse ble først antatt å være de farligste, men forskning har senere kommet fram til at en enda smalere gruppe partikler er spesielt farlige, nemlig PM Nevn de viktigste gassene som bidrar til luftforurensning Carbon monoxide: Fargeløs og luktfri. Kilder og sluk: I naturen er det vulkanutbrudd, skogbranner og bakterier som står for utslippene, mens av antropogene kilder har vi f.eks ufullstendig forbrenning, for eksempel i bilmotorer. I naturen vil nedbrytning i naturen og av jordbakterier være effektiv nok til å hindre utrygge konsentrasjoner, mens i byer og særlig i lukkede områder som tunneller, kan konsentrasjonene bli farlige. Biler er største kilde i USA (og dermed sikkert i norge). Dødelig i svært små doser fordi det tar oksigenets plass på hemoglobinet. Svoveldioksid (SO 2 : 4
5 Kan forekomme både som gass og kondensert i væskeform i dråper. 2/3 av utslipp av sulfur komponenter er fra naturlige kilder. Varme kilder f.eks slipper ut H 2 S (det som lukter kokt/rottent egg). Vulkaner kan slipper også ut store mengder. De naturlige utslippene er imidlertid spredt, så i gjennomsnitt er det lave konsentrasjoner. Antropogene utslipp: SO2 og SO3= SOx. Slippes ut ved forbrenning av fossilt som inneholder svovel og smelteverk f.eks. i Nikkel (Russland). SO 3 kan slippes ut men dannes også fra SO2 som en sekundær forurenser. SO 3 kan videre danne svovelsyre gjennom å reagere med vann: SO 3 + H 2 O H 2 SO 4 Svovelsyre: Svovelsyre kan igjen tas opp i regn og gi sur nedbør (eller bare tørrdeposere fordi det kondenserer på aerosoler) som er skadelig for plante- og dyreliv. Svoveldioksid irriterer pustesystemet. NO og NO 2 =NOx: Store naturlige utslipp fra biologiske prosesser. Store utslipp også fra forbrenning ved høye temperaturer, f.eks i biler. Svært reaktivt. Bidrar blant annet til ozonproduksjon Nitrogendioksid (NO 2 er helseskadelig. kan danne salpetersyre (HNO 3 ) som gir sur nedbør. Dannes i dieselmotorer blant annet. Hydrokarboner eller flyktige organiske stoffer(vocs): organiske stoffer som lett fordamper ved atmosfæriske temperaturer. Ozon Kilder inne: maling, løsemiddel, air freshner, rensemiddelrester i klær. Hydrokarboner (kun hydrogen og karbon): Inkluderer methan, butan, orioabe ictabem, Naturlige: planter og særlig trær. Antropogene: industri og biler (ufullstendig forbrenning og fordamplning av bensin) Ikke så farlige alene, men: Hydrocarbon+ NO+O photochemical smog. Sekundær: dannes i atmosfæren gir photokjemisk smog Produksjonen avhenger av VOCer og NO x. 7 Hva er de primære kildene til karbonmonoksid i atmosfæren? Hvis disse er primært ikke-antropogene, hvorfor er CO en forurenser? CO skapes under ufullstendig forbrenning (det ikke er nok oxygen). Det slippes ut i atmosfæren gjennom vulkanutbrydd, skogbrann, noen bakterier slipper det ut osv. Antropogene kilder er forskjellige former for ufullstendig forbrenning, spesielt biler. Naturlige prosesser slipper ut mye mer CO totalt enn mennesker, men dette tas relativt raskt ut av atmosfæren av kjemisk nedbrytning i atmosfæren og jordbakterier som bryter ned CO. Når CO likevel kan nå farlig høye nivåer i byer, er det fordi utslippene er veldig høye på et sted og konsentrasjonene blir høye der. Dette gjelder særlig for steder med dårlig ventilasjon som tuneller. 8 Hva er de primære kildene til svoveldioksid (SO 2 ) og svoveltrioksid (SO 3 ) i atmosfæren? SO 2 og SO 3 slippes ut ved forbrenning av fossilt (kull og olje) og smelteverk f.eks. Jmf. nikkel. SO3 kan slippes ut primært men dannes også fra SO2 som en sekundær forurenser. De naturlige kildene (står for ca 2/3) er f.eks bakterier som slipper ut H 2 S (lukter rottene egg) eller vulkaner eller DMS som slippes ut fra havet (dannes av bakterier der). 9 Ville en person merke at det var høyt CO innhold i lufta eller at det var høyt SO 2 nivå i lufta først? En person ville merket SO 2 først fordi den irriterer luftveiene og lukter vondt. CO er vanskelig å merke fordi den er luftfri, derfor kalles den visstnok The silent killer. 10 Hvilke primære forurensere vil kunne føre til sur nedbør og sur tåke (acid fog)? SO 2 reagerer med oksigen og vann og danner H2SO4 som er en sterk syre. Dette kan skje enten i skyer og skape sur nedbør eller i tåke og skape sur tåke. NO x skaper også sur nedbør ved å reagere og danne HNO3 (salpetersyre). 5
6 Figure 5: Horisontal kontroll på forurensning 11 Hvorfor er NO mye mindre vanlig enn NO 2 i atmosfæren? NO og NO 2 går i syklus: NO reagerer med andre stoffer (og stjeler et oksigen) og danner NO 2 og NO 2 photolyserer og blir til NO. Reaksjonen fra NO til NO2 går imidlertid raskere (og pholyse skjer bare om dagen) og derfor har vi mer NO2. 12 Beskriv sammensetningen av VOC VOC er organiske stoffer som fordamper ved lave temperaturer. En stor underklasse er flyktige hydrokarboner: altså stoffer som er dannet av karbon og hydrogen. 13 Hvordan skiller London-type and Los Angeles-type smog seg fra hverandre? London-smog får man når man har forurenset og fuktig luft slik at partiklene i lufta sveller opp fordi vannet kondenserer på partiklene. Los Angeles-type smog er som regel tørr og kommer av vi har både VOC og NO x og sollys. Dette etterlater partikler i atmosfæren og også høye ozonnivåer. 14 Beskriv de atmosfæriske kontrollene som påvirker konsentrasjonen av luftforurensning Det viktige her er hvor stort område utslippene spres på. To dimensjoner: Horisontalt: Har vi mye vind, vil forforutrenseren raskt blandes med renere luft og være lav. Figur 5. Vertikalt: Hvor effektivt forurenseren blandes oppover avhenger av hvor effektivt luften kan blandes oppover. Har vi et ekstremt stabilt lag, så vil ikke luften kunne blandes effektivt. Figur 6. Critical thinking 2 Forurensning i form av aerosoler eller gasser som danner aerosoler i atmosfæren har en nedkjølende effekt. Uten disse tror man derfor oppvarmingen ville vært enda varmere. Hva skjer i såfall hvis vi forurenser mindre? 6
7 Figure 6: Vertikal kontroll på forurensning 7
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerMeteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerKapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2017 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)
DetaljerDypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4
ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes
DetaljerDEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8
GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2
GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 1 Review questions 2 Prediksjoner i en vitenskapelig forstand kan være prediksjoner om framtiden, men mer presist så er
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerMET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen
MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp
DetaljerGEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1
GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerLærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerVegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMetorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5
Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 18, 2017 Kapittel 5 Review questions 3 Forklar konseptene ekvilibrium og metning. Vi ser for oss en vannoverflate med helt tørr luft over.
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerBASF Coatings Safety Week. Luftveier
Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy
DetaljerTeori til trinn SP 1
Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerMeteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8
Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerSYRER OG BASER. Syrer og baser. Sure og Basiske løsninger
SYRER OG BASER Syrer og baser Mange frukter smaker surt fordi de inneholder syrer. Det finnes mange syrer, og alle smaker surt. (Syrene har denne felles egenskapen: de smaker surt). I naturen finnes det
DetaljerVegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerMIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG
MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerKORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende
KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)
DetaljerQuiz fra kapittel 4. Convection. Høsten 2016 GEF Klimasystemet
Convection Høsten 2016 4.3.1 The adiabatic lapse rate (in unsaturated air) 4.3.2 Potential temperature 4.5.2 Saturated adiabatic lapse rate 4.5.3 Equivalent potential temperature Spørsmål #1 Hva stemmer
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2015 Tid for eksamen: 11.00-13.00 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 8, 2016 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termoynamikkens første hovesetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1) α:
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerLøsningsforslag nr.4 - GEF2200
Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken
DetaljerDEFA helse og utslipp
DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Geostrofisk balanse a) Vi har geostrofisk balanse, fẑ u = 1 ρ p Hvilke krefter er i balanse? Svar: Corioliskraften
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
DetaljerRepetisjonsforelsening GEF2200
Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF0 Eksamensdag: 0. oktober 04 Tid for eksamen: 0.00-.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2017 Tid for eksamen: 09:00-11:00 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte
DetaljerUtviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer
Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger.
DetaljerEksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 14. oktober 2011 Tid for eksamen:
Løsningsforslag: Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 14. oktober 2011 Tid for eksamen: 15.00-17.00 Oppgave 1. a. Skriv opp den generelle massebalanselikningen for en komponent X i et gitt volum (dvs. vi har
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHelsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
Detaljeri Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no
i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,
DetaljerSe teoriboka s Dypdykk: sounding FORVENTET LUFT- TEMPERATUR DUGGPUNKTS- TEMPERATUR
Se teoriboka s. 142-146 Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 01.05.2018 Kalkulator: link En sounding dekker den delen av atmosfæren hvor skyer
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerKort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken
1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C
DetaljerKarbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?
Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Oslo 19 November 2008 KE Yttri 1, T Svendby 1, C Dye 1, D Simpson 2, K Stenström 3, H Puxbaum 4 1. Norwegian Institute for Air Research (NILU) 2.
DetaljerLøsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014
Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ
Detaljer7 t 11 t 14 t kr. 350 t kr. 1 Returkraft mottar avfall 2 [FUNKSJONER PÅ RETURKRAFT HEFTE B]
2 [FUNKSJONER PÅ RETURKRAFT HEFTE B] 1 Returkraft mottar avfall Les dette høyt og svar på spørsmålene: Mathur er på avdeling A. Her tømmes søpla i en stor bunker. I løpet av ett år leveres ca 130 000 tonn
DetaljerRust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 10. desember 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerHva er deponigass? Gassemisjon
Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.
Detaljer