VURDERING OG LÆRING
2 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL Kart: Atrium Design EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 5 12 11 10 SANDVIKA 3 4 ASKER 15 1 2 NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO 33 26 LILLESTRØM 28 27 31 FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK 34 25 21 AURSKOG HØLAND FROGN 14 17 13 SKI ÅS 19 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole
3 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 Forord Akershus fylkeskommunes visjon er "ledende og levende". Vi har tre strategiske hovedmål for opplæringen i akershusskolen: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser Det kontinuerlige vurderingsarbeidet er viktig for elevenes læring. Derfor skal vurdering være en integrert del av det daglige læringsarbeidet på alle undervisningsarenaer - på verksted, i klasserommet, og i bedrift. Dette forutsetter at elevene og lærlingene har et godt og trygt læringsmiljø, preget av gode relasjoner og en kultur for læring. Med andre ord er vår felles oppgave å se læring i et bredt perspektiv. I dette arbeidet er alle nivåer i skolesamfunnet viktig. Sentralt i dette står elevmedvirkning - uten aktiv deltakelse fra elevene og lærlingene vil det ikke være mulig å lykkes. Formålet med rammeverket og nettsiden «Vurdering og læring» er å gi en ramme og en dynamisk verktøykasse for vurderingsarbeidet i akershusskolen. Det er av avgjørende betydning å legge til rette for hensiktsmessig og tilpasset underveisvurdering. Dette for å øke elevenes læringsutbytte, samtidig som vi sikrer en rettferdig vurderingspraksis. Elevene og lærlingene må også i større grad involveres i eget læringsarbeid, lære seg vurdere eget arbeid og reflektere over egen utvikling og læringsprosesser. Skal vi lykkes med dette, må vi ta utgangspunkt i det gode vurderingsarbeidet som allerede foregår i skolene våre, og jobbe mot en større grad av erfaringsdeling og kollektiv læring. Fylkesdirektøren håper at «Vurdering og læring» vil inspirere alle nivåer i akershusskolen, og gjennom dette legge et godt grunnlag for variert vurderingspraksis og elevmedvirkning. John Arve Eide fylkesdirektør for videregående opplæring
4 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 PLANLEGGING En god vurderingskultur handler om god planlegging, kunnskap om begreper, god praksis og gode prosesser. En slik vurderingskultur er avhengig av et konstruktivt samarbeid mellom ledelse, lærere, elever og foresatte. Lov- og rammeverk for vurdering må være kjent for å skape en god kultur for vurdering på skolene. En hensiktsmessig vurderingspraksis som ivaretar behovet for tid og ressurser til å gjøre arbeid og oppgaver med begrepsavklaringer og felles forståelse med gjenkjennbare kriterier med form, innhold og samhandling som engasjerer eleven for mer og bedre læring, og som viser hva eleven har lært og skal lære Tydelig og klar kommunikasjon om vurderingssituasjoner med halvårs- / helårsplanlegging som beskriver arbeidsmåter og vurderingsformer med forståelige mål for læring knyttet til elevmedvirkning i vurderingsarbeidet Lokalt arbeid med læreplanverk og vurdering, som skaper en prosess «fra ord til handling» og ivaretar lærerens faglige autonomi og utvikler et profesjonelt fellesskap med felles didaktiske diskusjoner og samhandling og videreutvikler elevens egen vurderingskompetanse Skolens arbeid med vurdering evalueres jevnlig for utvikling av best mulig vurderingspraksis.
5 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 UNDERVEISVURDERING Fire prinsipper for underveisvurdering Vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på, og elever lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling egenvurdering (www.udir.no/vurdering-for-laring) For at underveisvurdering skal være læringsfremmende må den gis jevnlig og systematisk. Hvordan få eleven, lærlingen og lærekandidaten til å lære mer? Bruke varierte arbeids- og vurderingsmetoder. Benytte læringsfremmende tilbake- og fremovermeldinger. Bruke tilbakemeldingene målrettet i videre arbeid med faget. Legge til rette for egen- og hverandrevurdering, hvor de vurderer sin egen kompetanse og utvikling. Utvikle egne læringsstrategier og reflektere over egen læring. Det finnes mange ulike måter å arbeide med egenvurdering på, men alle metodene krever at elevene aktivt deltar i sitt eget lærings- og vurderingsarbeid - elevmedvirkning. Formålet med vurdering i fag er å bidra positivt i læreprosessen som en naturlig del av opplæringen er å gi grunnlag for tilpasset opplæring er å bidra til økt kompetanse Formålet med vurdering i orden og atferd er å bidra til en god sosialiseringsprosess, som fremmer god oppførsel med respekt og omsorg for andre er å gi informasjon om orden og atferd
6 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 Plan for vurdering og vurderingsarbeid Elevene skal ha oversikt over hva de skal vurderes i, og både vurderingskriterier og vurderingsformer skal fremgå av planen for hvert fag. Sammenhengen mellom tilpasset opplæring og vurdering Underveisvurdering skal gi grunnlag for tilpasset opplæring og differensiering. Gjennom bruk av varierte undervisningsmetoder og vurderingsformer skal eleven kunne vise kompetanse ut i fra sine forutsetninger. Eleven tilegner seg ny kompetanse ved bruk av ulike læringsstrategier. Hva er læringsfremmende tilbakeog framovermeldinger? Bidrag til elevens læring og opplevelse av å mestre skolegangen. Tydelig og konstruktiv informasjon om hva eleven mestrer. Informasjon om hvordan eleven kan utvikle sin kompetanse i faget. Bevisstgjøring om mulige læringsstrategier. Olga Dysthe skriver at en enkel sjekk på egen tilbakemeldingspraksis er at læreren spør seg om eleven har svar på følgende tre spørsmål: -Hvor skal jeg? -Hvor er jeg? - Hvordan skal jeg gå videre? Dysthe (2008) Klasseromsvurdering og læring
7 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 UNDERVEISVURDERING MOMENTER Samtaler (fag-, elev-, utviklingssamtale) Minst en gang hvert halvår har eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til en samtale med kontaktlæreren eller instruktøren om utviklingen sin i forhold til kompetansemålene i fagene. Rektor kan delegere til faglærer å gjennomføre denne samtalen. Samtalen kan gjennomføres samtidig med halvårsvurdering uten karakter, og samtidig med foreldresamtalen. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jevnlig dialog om annen utvikling med kontaktlærer eller instruktør. Skole-hjem samarbeid og foreldresamtale Skolen skal ha kontakt med elevenes foresatte. I starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 skal skolen holde et foreldremøte der foresatte informeres om skolen, innholdet i opplæringen, skole-hjem samarbeidet, rutiner og annet som er relevant for foresatte. Foresatte til elever under 18 år har rett til minst en planlagt samtale med kontaktlærer første halvdel av opplæringsåret. Samtalen skal omhandle hvordan eleven arbeider daglig, elevens kompetanse i faget og sosial utvikling. Samtalen skal bidra til å øke elevens selvinnsikt i egen læring og utvikling. Samtalen kan gjennomføres i sammenheng med fagsamtalen og halvårsvurdering uten karakter.
Okt-jan: Elev- / foresattsamtale i Vg1 og Vg2. Hvor er jeg hvor skal jeg hvordan kommer jeg dit? Plan for vurdering og læring i vårhalvåret. Som i august. Kontaktlærerens jevnlige dialog om annen utvikling. Sept-okt: Elevens egenvurdering av faglig utvikling og læring. Fagsamtale. Plan for vurdering og vurderingsformer. Aug-sept: Kartlegging / oppstartsamtale med elever og foresatte. Foreldremøte. Elevene gjøres kjent med mål og vurdering plan for vurdering og læring i høsthalvåret. EKSEMPEL PÅ ÅRSHJUL Økt kompetanse gjennom god vurderingspraksis Des-jan: Halvårsvurdering uten og med karakter. Vurdering uten karakter kan være skriftlig eller muntlig (egenvurdering kommer først). Feb-mars: Elevens egenvurdering av faglig utvikling og læring. Fagsamtale. Kontinuerlig vurdering for og av læring. Juni: Standpunktkarakter / Halvårsvurdering uten og med karakter kan være skriftlig eller muntlig.
9 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 Halvårsvurdering Halvårsvurdering i fag skal beskrive elevens kompetanse opp mot kompetansemålene, og gi veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget. Eleven har rett til halvårsvurdering uten og med karakter to ganger i året, henholdsvis midt i opplæringsperioden på hvert årstrinn, og i slutten av opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet. Halvårsvurdering uten karakter skal gjennomføres før halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurdering uten karakter kan gis skriftlig og/eller muntlig. Halvårsvurdering med karakter skal gis skriftlig. Varsling Elev og foresatte (når eleven er under 18 år) skal varsles skriftlig dersom: det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i fag det er fare for at eleven kan få karakteren nokså god eller lite god i orden eller i atferd når halvårsvurdering eller standpunktkarakter skal settes Varselet skal gis uten ugrunnet opphold.
10 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 SLUTTVURDERING Sluttvurdering Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i fag, jf. læreplanverket. Sluttvurdering i videregående opplæring er standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og karakterer til fag- / svenneprøve og kompetanseprøve. Sluttvurdering er enkeltvedtak og kan påklages. Standpunktkarakterer i orden og i atferd Elever skal ha standpunktkarakterer i orden og i atferd når de avslutter opplæringen i skole. Rektor har ansvar for at standpunktkarakterer i orden og i atferd blir fastsatt etter drøfting i møte der elevens lærere er til stede. Endelig karakter i orden og i atferd skal fastsettes først etter at opplæringen er avsluttet. Standpunktkarakterer i fag Må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget, og gis ved avslutningen av opplæringen. Skal føres på vitnemålet / kompetansebeviset. Eleven skal være kjent med hva det blir lagt vekt på i fastsettelsen av standpunktkarakteren. Rektor har ansvar for at faglærer setter standpunktkarakter. Rektor har ansvar for at det blir gjort enkeltvedtak om ikke å gi standpunktkarakter i fag. For å gjøre enkeltvedtak om ikke å gi karakter, skal eleven først være varslet. Sammenheng mellom underveisvurdering og sluttvurdering Den kompetansen eleven har vist underveis i opplæringen er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes.
11 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 DOKUMENTASJON All sluttvurdering skal dokumenteres skriftlig i form av vitnemål, kompetansebevis eller fag- / svennebrev. Vitnemål / kompetansebevis for elever utstedes av skolen privatister utstedes av skolen / fylkeskommunen lærlinger og lærekandidater utstedes av fylkeskommunen voksne og praksiskandidater utstedes av fylkeskommunen / den skolen som har ansvar for voksenopplæring i regionen Det kan klages på standpunktkarakter (fag, orden og atferd), og eksamenskarakter. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter. Ved klage på standpunktkarakter i fag skal faglærer og skolen redegjøre for grunnlaget for den sluttvurderingen som er gitt. Redegjørelsene skal blant annet vise at standpunktkarakteren er fastsatt ut i fra et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget. Fag-/svennebrev utstedes av fylkeskommunen som dokumentasjon for bestått fag- eller svenneprøve. Formelle feil og «ikke bestått» kan påklages. Ved endret karakter etter klagebehandling vil ny dokumentasjon utstedes.
12 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 NOEN VIKTIGE BEGREP Underveisvurdering Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering, herunder underveisvurdering, etter reglene i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring, og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten øker sin kompetanse i fag. Underveisvurderingen i fag, i orden og i atferd skal gis løpende og systematisk, og kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurderingen skal inneholde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, og gi veiledning om hvordan hun eller han kan utvikle sin kompetanse i faget. Læreren skal i underveisvurderingen vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Egenvurdering Egenvurderingen er en del av underveisvurderingen, og formålet med egenvurderingen er at eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over, og blir bevisst på egen læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Egenvurdering kan være at eleven vurderer eget arbeid og utvikling, og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Det kan også innebære at eleven vurderer sine arbeidsmåter, arbeidsmetoder og læringsstrategier. I et livslangt læringsperspektiv er det viktig at man trener på å styre egne læringsprosesser. Hverandrevurdering Det at elever hjelper andre elever og gir tilbakemeldinger til hverandre, ser ut til å styrke læringsutbyttet. Dette kalles for eksempel hverandrevurdering, kameratvurdering eller medelevvurdering, og vil si at elever gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriterier som er satt på forhånd. Det er derfor viktig at elevene har et eierskap til kriteriene, slik at de vet hva de skal gi tilbakemeldingene ut fra. En slik eierskapsfølelse kan elevene få når de er med på å utvikle kriteriene som er satt for arbeidet.
13 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 Tilbakemeldingene må være konstruktive og peke fremover, slik at elevene kan hjelpe hverandre med å utvikle seg. Intensjonen med hverandrevurdering er ikke at elevene setter karakterer på hverandres arbeid. Kompetansemål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Det skal ifølge forskrift til opplæringsloven 3-1 være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes eller hans kompetanse. Kompetansemålene beskriver hva man skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Vurderingskriterier er knyttet til kompetansemålene og skal konkretisere hva elevene skal lære og hva som forventes av dem. Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelse av kvaliteten på kompetanse i fag og tar utgangspunkt i kompetansemålene. IKO-modellen IKO-modellen er Akershus fylkeskommunes modell for systematisk elevoppfølging gjennom Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever i risikosonen for å falle fra videregående opplæring. Modellen sikrer elevoppfølging utover det som er forskriftsfestet. Den systematiske elevoppfølgingen i IKO-modellen skal bidra til at frafallsutsatte elever får tett oppfølging bestående av målrettede tiltak for å gi eleven et best mulig utbytte av skolegangen. Eleven skal ha tett oppfølging av karakterutvikling, fravær, og helhetlig skolesituasjon, og det skal gjennomføres midtveisvurderinger med og uten karakter. Alle videregående skoler i Akershus skal bruke IKO-modellen. Formelt grunnlag: Læreplanverket for Kunnskapsløftet Opplæringsloven med forskrift (se spesielt forskriftens kap. 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, kap. 5 Klage på vurdering og kap. 20 Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring)
DEN GODE AKERSHUSOPPLÆRINGEN 14 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 PLANLEGGING OG EVALUERING Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Skolebasert vurdering UNDERVEISVURDERING Skal gis løpende og systematisk IKO-MODELLEN DE FIRE PRINSIPPENE Elevene lærer best når de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling egenvurdering. Noen momenter: - Fagsamtale og foreldresamtale - Dialog om annen utvikling - Eventuelt sende varsel - Halvårsvurdering uten og med karakter (midt i opplæringsperioden) - Fagsamtale - Dialog om annen utvikling - Eventuelt sende varsel - Halvårsvurdering uten og med karakter (slutten av opplæringsåret) Noen stoppunkter Midtveisvurdering 1. november Midtveisvurdering 15. januar Midtveisvurdering 1. april SLUTTVURDERING Standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og karakterer til fag-/svenneprøve og kompetanseprøve DOKUMENTASJON DEN GODE AKERSHUSOPPLÆRINGEN
15 Akershus fylkeskommune VURDERING OG LÆRING 2016 Forsidebilde: Luth.no, Øvrige bilder: Ann Kristin Ohrstrand, AFK Kart side 2: Atrium Design Plansje midten: Johannes Hoff Holmedahl, Brainify Plansje siste side: Frode Åkenes-Johnsen, Grafisk senter, AFK Design og print: Grafisk senter AFK www.akershus.no/vurdering