ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

Like dokumenter
ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Estimering. Målemodellen. Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 2

2. Hypotesetesting i ulike sitausjoner: i. for forventingen, μ, i målemodellen med normalantakelse og kjent varians, σ 2.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Oppsummering

Kapittel 8: Estimering

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

STK1100 våren 2017 Estimering

Rep.: generelle begrep og definisjoner Kp. 10.1, 10.2 og 10.3

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Hypotesetesting, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

Statistikk og økonomi, våren 2017

Mer om utvalgsundersøkelser

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2012

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

Hypotesetesting, del 5

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Estimering 1 -Punktestimering

Estimering 1 -Punktestimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Oversikt, del 5. Vi har sett på styrkefunksjon for ensidige tester. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Emnenavn: Metode 1, statistikk deleksamen. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Kort repetisjon fra kapittel 4. Oppsummering kapittel ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Betinget sannsynlighet og trediagram

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

TMA4240 Statistikk Høst 2009

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren

Estimering 2. -Konfidensintervall

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Kap. 9: Inferens om én populasjon

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

TMA4240 Statistikk H2010

LØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA4240/TMA4245 STATISTIKK 10. august 2005

TMA4240/4245 Statistikk 11. august 2012

TMA4240 Statistikk Høst 2015

betegne begivenheten at det trekkes et billedkort i trekning j (for j=1,2,3), og komplementet til

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013

Modeller og parametre. STK Punktestimering - Kap 7. Eksempel støtfangere. Statistisk inferens. Binomisk fordeling. p X (x) = p x (1 p) n x

Løsningsforslag ST2301 øving 3

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Noen vanlige. Indikatorfordeling: 1, dersom suksess. I mange situasjoner kan fenomenet vi ser på. 0, dersom ikke suksess

211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%

Påliteligheten til en stikkprøve

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Populasjon, utvalg og estimering

ECON240 Statistikk og økonometri

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

EKSAMENSOPPGAVE. Mat-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2018

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

Løsningsforslag Oppgave 1

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 5 oppgaver, hvor vekten til hver oppgave er angitt i prosent i oppgaveteksten. Alle oppgavene skal besvares.

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

Oppgave 1 a) Minste kvadraters metode tilpasser en linje til punktene ved å velge den linja som minimerer kvadratsummen. x i (y i α βx i ) = 0, SSE =

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4240 STATISTIKK 5.august 2004

5 y y! e 5 = = y=0 P (Y < 5) = P (Y 4) = 0.44,

Løsningsforslag ST1101/ST6101 kontinuasjonseksamen 2018

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Transkript:

ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk, våre 0 Kp. 5 Estimerig. Målemodelle. Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (Pukt)Estimerig i målemodelle (kp. 5.) 4. Estimere, estimat, estimator 5. Itervallestimerig (kofidesitervall) (kp. 5.4) i målemodell med a) ormalatakelse og kjet varias, eller med b) ormaltilærmig i biomisk modell med ormaltilærmig

Sasylighetsregig med statistikk Tre deler av faget/kurset:. Beskrivede statistikk. Sasylighetsteori, sasylighetsregig. Statistisk iferes estimerig kofidesitervall hypotesetestig Estimerig i biomisk modell Dersom vi har situasjoe ~Bi(, p), og vi vet verdie på p (og ), ka vi berege alle øskede sasyligheter og relaterte størrelser. I praksis er det ofte e eller flere ukjete parametere i de sasylighetsmodelle som betraktes. 5

Estimerig i biomisk modell I praksis er det ofte e eller flere ukjete parametere i de sasylighetsmodelle som betraktes. Eks.: Kvalitetskotroll m/stikkprøver av løpede produksjo. E og ae ehet er defekt; f.eks.: 5% defekte (i det lage løp) ases som ormalt. 6 Estimerig i biomisk modell Eks.: Stikkprøver: tilfeldig valgte eheter hver time; la i være at. defekte i stikkpr. r. i. Ma ser på i /, for i=,,,... 0, 0,0 0,08 0,06 0,04 st ikkpr. ormal, 5% 0,0 0,00 4 5 6 7 8 9 0 4 5 6 7 8 9 0 7

Estimerig i biomisk modell Eks.: I slike situasjoer er det ofte rimelig å ata: i ~Bi(, p i ); p i er å e ukjet parameter ( i : tilfeldig variabel) p i : uderliggede defektsasylighet på det tidspuktet stikkpr. r. i blir tatt. 0, p i = 0.05: ormalt 0,0 0,08 0,06 0,04 0,0 stikkpr. ormal, 5% p i > 0.05: ikke ormalt, oe har forårsaket økt adel defekte (uormalt stor adel defekte) 0,00 4 5 6 7 8 9 0 4 5 6 7 8 9 0 9 Estimerig i biomisk modell Eksempelet: ma estimerer verdie på e ukjet parameter (i e sasylighetsmodell). Geerelle problemstilliger hvorda gjøre estimat (greitt i eks.)? hva med usikkerhet i estimatet? hvorda trekke koklusjoer på bakgru av estimatet? (kp. 6) 0, 0,0 0,08 0,06 stikkpr. ormal, 5% 0,04 0,0 0,00 4 5 6 7 8 9 0 4 5 6 7 8 9 0 0

Estimerig i biomisk modell La = atall defekte i e stikkprøve på eheter. Vi har da: ~Bi(, p); Resultatet, x, av stikkprøve ses på som et utfall av p = defektsasylighet (ukjet) Estimat : x ( tall somer et aslag på p) Estimator : pˆ (tilfeldig variabel) Estimerig i biomisk modell Estimatore pˆ er forvetigsrett for p. E( pˆ) p Fortolkig: gjeomsittsresultatet av mage (ev. tekte) repetisjoer ærmer seg virkelig p. Bevis : E( pˆ) E E p p 5

Estimerig i biomisk modell Mål på statistisk usikkerhet: Var( pˆ) p( p) SD( pˆ) p( p) Bevis : Var(pˆ) Var Var p( p) p( p) 7 Estimerig i biomisk modell Eks.: 7 defekte av =00. Estimat av p:... Estimat av stadardavvik tilhørede estimatet:... 8

Estimerig i biomisk modell Eks.: Meigsmålig 400 av 00 spurte vil stemme på et bestemt parti. Resultat av meigsmålig: (400 av 00 er.%).% oppslutig om partiet Statistisk usikkerhet??? Estimerig i biomisk modell Eks.: Meigsmålig 400 av 00 spurte vil stemme på et bestemt parti. Statistisk tekig: tilfeldig utvalg fra de N i populasjoe (der M vil stemme på partiet) De virkelige er adele M N. oppslutige

Estimerig i biomisk modell Eks.: Meigsmålig 400 av 00 spurte vil stemme på et bestemt parti. Statistisk tekig: Resultatet av meigsmålige ka oppfattes som et utfall e tilfeldig variabel, Y, der Y er hypergeometrisk fordelt (N, M, ), (=00). Y er et virkelige estimat er av adele de M N. 5 Estimerig i biomisk modell Eks.: Meigsmålig 400 av 00 spurte vil stemme på et bestemt parti. Statistisk aalyse: er lite i forhold til N. Derfor er Y tilærmet biomisk fordelt: Y er tilærmet ~ B( 00, p ), der p M N. 6

Estimerig i biomisk modell Eks.: Meigsmålig 400 av 00 spurte vil stemme på et bestemt parti. Statistisk aalyse: estimat av p: y 400 00 0. Estimator : pˆ Y ; stadardavvik til estimator : SD( pˆ) p( p) estimat av stadardavvik til estimator : 0.( 0.) 00 0.04 8 Estimerig i biomisk modell Geerelt om estimerig: Estimat (tall) Estimator (tilfeldig variabel) forvetig og varias/std.avvik til estimator estimert std.avvik til estimator Forvetigsrett estimator Best estimator (seiere) 9

Estimerig i biomisk modell Estimerig av suksessasylighete i biomisk modell: ~ B(, p) Estimator for p : pˆ Forevtigsrett : E pˆ p Varias til estiamtor : Var pˆ p( p) 0 Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (Pukt)Estimerig i målemodelle (kp. 5.) 4. Estimere, estimat, estimator 5. Itervallestimerig (kofidesitervall) (kp. 5.4) i målemodell med a) ormalatakelse og kjet varias, eller med b) ormaltilærmig i biomisk modell med ormaltilærmig

Målemodelle (kp. 5.) Ofte er situasjoe at våre data er fra e kotiuerlig variabel; f.eks. dataee x, x,..., x er måliger av bruddstyrke måliger av ph i et va måliger av blodsukkerihold for e perso... Målemodelle (kp. 5.) Eks.: Vi har gjort =0 måliger (x, x,..., x ) av ph i Breiavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomsitt: 5.7,00 4,00 5,00 6,00 7,00

Målemodelle (kp. 5.) Eks.: Vi har gjort =0 måliger (x, x,..., x ) av ph i Breiavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomsitt: 5.7 Statistisk takegag: Vi oppfatter de 0 måligee som utfall av e (kotiuerlig) fordelig:,00 4,00 5,00 6,00 7,00 målig x i betraktes som utfall av tilfeldig variabel i 4 Målemodelle (kp. 5.) Eks.: Vi har gjort =0 måliger (x, x,..., x ) av ph i Breiavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomsitt: 5.7 Statistisk takegag: Vi oppfatter de 0 måligee som utfall av e (kotiuerlig) fordelig: Målemodelle: måliger, x, x,..., x, betraktes som utfall av tilfeldige variable:,,...,, og,,..., atas å være uavhegige og idetisk fordelte tilfeldige variable.,00 4,00 5,00 6,00 7,00 (Ofte er fordelige til i ee kotiuerlig.)

Målemodelle (kp. 5.) Målemodelle: Side,,..., er (atas å være) idetisk fordelte, har alle samme forvetig og varias: Forvetig : Varias : for i,, E( i) Var( ) i,,00 4,00 5,00 6,00 7,00 6 Målemodelle (kp. 5.) Eks.: Vi har gjort =0 måliger (x, x,..., x ) av ph i Breiavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomsitt: 5.7 Målemodelle, fortolkig: E( i ) : virkelig ph,00 4,00 5,00 6,00 7,00 Var(i) : grad av tilfeldig variasjo omkrig virkelig verdi 7

Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (Pukt)Estimerig i målemodelle (kp. 5.) 4. Estimere, estimat, estimator 5. Itervallestimerig (kofidesitervall) (kp. 5.4) i målemodell med a) ormalatakelse og kjet varias, eller med b) ormaltilærmig i biomisk modell med ormaltilærmig 8 (Pukt)Estimerig i målemodelle Ukjete parametere i målemodelle: forvetig og varias, og. Estimatorer: ˆ ˆ S i i 9

(Pukt)Estimerig i målemodelle Eks.: Vi har gjort =0 måliger (x, x,..., x ) av ph i Breiavatet; 6.00, 5.59 5.74.4 5.0 6.48 5.5 4.8 4.5 6.0 Gjeomsitt: 5.7 Estimat av forvetig: 5.7 Estimat av varias: {(6.0-5.7) +...+(6.-5.7) }/9 = = 0.90 Obs.: Estimatee er (valige) tall; Estimatoree er tilfeldige variable! 40 (Pukt)Estimerig i målemodelle Estimatoree E(ˆ) E ˆ og ˆ er forvetigsrette: E( ) E( ) 4

4 (Pukt)Estimerig i målemodelle Fortolkig av forvetigsretthet?,00 4,00 5,00 6,00 7,00 ˆ) E( 4 (Pukt)Estimerig i målemodelle Varias til estimatore : ˆ 0) (kovariaser ) Var( Var( ) Var Var(ˆ)

(Pukt)Estimerig i målemodelle Estimatore ˆ er forvetigsrett: E ˆ E i i 44 (Pukt)Estimerig i målemodelle Geerelt: Vi har måliger, x, x,..., x, og tilhørede tilfeldige variable,,,...,. La være e (ukjet) parameter i fordelige til i ee, og ˆ e estimator av. ˆ Vi sier er forvetigsrett for, dersom E( ˆ) (Begrepet og defiisjoe gjelder ikke bare for målemodelle, aturligvis også for biomisk modell, Poissomodell, osv....) 45

(Pukt)Estimerig i målemodelle Geerelt om best estimator: Dersom vi ka velge mellom flere forvetigsrette estimatorer, velger vi de med mist varias. 46 (Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator: Det var plalagt 5 måliger av ph i et bestemt va. 0 måliger med bra apparat; 5 måliger med reserveapparat (midre presist). Gj.s. av 0 første: 5.8 Gj.s. av 5 siste : 6. Er gjeomsittet (5.8+6.)/ = 6.0 det beste aslaget (estimatet) av virkelig ph? 48

(Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator: Det er oppgitt fra måleistrumetleveradøre at måliger med bra app. har tilh. std.avvik =, og måliger med det adre app. har tilh. std.avvik=4. 0 første måliger: x,..., x 0 5 siste måliger : y,..., y 5 49 (Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator: 0 første måliger: x,..., x 0 ; 5 siste måliger : y,..., y 5 ; Metoder: : x y x y 6.0 : 5 x x 0 y y 5 0 5 x 5 5 y 6.06 : x y 5.86 50

(Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator: ph: 6.0, 6.06 eller 5.86???? Hva skal vi rapportere? Hva skal begruelse for valget være? : x y : : 5 x x 0 y y 5 x 0 x 5 x y 5 y 5 6.0 6.06 y 5.86 5 (Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator: Statistisk aalyse vha. målemodell (x) og estimerigsteori!,, 0 ; E( ), (0 uavhegige og idetisk i SD( ) i fordelte tilf.var.) Y,,Y 5 ; E(Y ), i SD( ) 4 (5 uavhegige og idetisk fordelte tilf.var.) i 5

(Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator:,, 0 ; E( ), (0 uavhegige og idetisk i SD( ) i fordelte tilf.var.) Y,, Y 5 ; E(Y ), i SD( ) 4 (5 uavhegige og idetisk fordelte tilf.var.) i Vi vil estimere forvetige, estimator!, med best De tre metodee aalyseres som tre estimatorer! 5 (Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator: 5 uavhegige tilfeldige variable:,..., 0, Y,..., Y 5 ; Estimatorer: ˆ Y ˆ 0 5 5 5 Y ˆ Y 54

(Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator: Vi ka vise at alle tre estimatoree er forvetigsrette. Vis dette! Vi bør da velge de som har mist varias. Vi får: ˆ ˆ ˆ 0 5 Y 5 5 Y Y Var Var ˆ ˆ 0.9 0.40 Var ˆ 0.09 55 (Pukt)Estimerig i målemodelle Eks., Best estimator: Med adre ord: estimator r. er de beste. Vi bør rapportere (og ha mest tillit til) resultatet: x y 5.86 ˆ ˆ ˆ 0 5 Y 5 5 Y Y Var ˆ 0.9 FORTOLKNING Var ˆ 0.40 Var ˆ 0.09 0704-Demo-best estimator-4.xls 56