Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk 1. juni 2003 Kommunal- og regionaldepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon sentralbord, regjeringskvartalet: 22 24 90 90 Telefon Innvandringsavdelingens forværelse: 22 24 71 71 Telefaks: 22 24 95 48 E-post: postmottak@krd.dep.no Design: www.kursiv.no Trykk: www.kursiv.no Opplag: 5000 ISBN: 82-7582-022-7
Det er et mål at alle, uavhengig av opprinnelse og kjønn, skal kunne få arbeid og ha like muligheter til å delta i det norske samfunnet, enten det er i skolen, i bomiljøet eller i organisasjonslivet. Deltakelse er viktig både for at samfunnet skal kunne nyttiggjøre seg alle ressurser i befolkningen, og for at den enkelte skal kunne påvirke sin egen livssituasjon. For å nå disse målene vil regjeringen: etablere et introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger innføre en ordning med obligatorisk deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere styrke samarbeidet og dialogen med frivillige organisasjoner. Disse har et godt utbygd nettverk og vil være en viktig ressurs i det lokale arbeidet med integrering legge vekt på forsknings- og utviklingsarbeid. Tiltak som iverksettes skal være basert på god kunnskap, slik at de kan målrettes og gi best mulig effekt styrke likestillingsarbeidet, slik at innvandrerkvinner får muligheter til aktiv deltakelse i samfunnslivet på lik linje med menn Begrepet "det flerkulturelle Norge" gir uttrykk for at befolkningssammensetningen og samfunnet er i endring. Det framtidige Norge vil bli stadig mer fleretnisk og politikken må tilpasses de utfordringene økt innvandring medfører. Innvandrerbefolkningen omfatter personer med foreldre som begge er født i utlandet. I 2002 utgjorde dette 310 000 personer, og av dem hadde 45 prosent norsk statsborgerskap. Til sammenligning var innvandrerbefolkningen i 1970 bare 60 000 personer. Regjeringen ønsker raskere bosetting En raskest mulig bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning og deltakelse i det norske samfunnet. I dag er oppholdstiden i mottak i gjennomsnitt 10 måneder etter vedtak om opphold. Det er for lenge. I de statlige mottakene oppholder det seg i dag om lag 1500 personer som kunne vært bosatt. For å få til raskere bosetting, ønsker Regjeringen et enda tettere og mer forpliktende samarbeid med norske kommuner og Kommunenes Sentralforbund (KS). Kommunal- og regionalminister Erna Solberg 3
etablere et introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Det er regjeringens målsetting at nyankomne flyktninger så raskt som mulig skal få innpass i yrkes- og samfunnslivet. Et individuelt tilpasset introduksjonsprogram skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv, samt inneholde tiltak som forbereder for deltakelse i yrkeslivet og/eller utdanning. Kommunene skal tilby et slikt heldagsprogram til flyktninger og personer som får opphold på humanitært grunnlag, samt familiegjenforente til disse, når de har behov for grunnleggende kvalifisering. Programmet kan normalt vare inntil to år og skal iverksettes snarest mulig etter bosetting. Ordningen vil bli obligatorisk for personer i aldersgruppen 18-55 år, og den som deltar i programmet, vil ha krav på introduksjonsstønad. På statsbudsjettet for 2003 er det satt av 30 millioner kroner til forberedelser til introduksjonsprogrammet. Disse midlene er fordelt på ulike tiltak i hele 155 forskjellige kommuner. Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) finner du her: www.dep.no/krd/norsk/publ/otprp/016001-050023 Regjeringen vurderer å innføre obligatorisk norskopplæring Kunnskaper i norsk er en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnet. Regjeringen utreder derfor en ordning der det skal bli obligatorisk for nyankomne innvandrere å delta i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Gjennomført opplæring er tenkt som vilkår for å få bosettingstillatelse, og Regjeringen vurderer dessuten å gjøre kunnskaper i norsk til et vilkår for å få statsborgerskap. Utover den obligatoriske opplæringen, vil innvandrere fortsatt ha anledning til å følge mer undervisning ved behov. Personer som har utdanning tilsvarende norsk grunnskole eller mer, vil få tilbud om opptil 850 timer totalt, mens personer med mindre skolebakgrunn vil få tilbud om opptil 3000 timer undervisning. Det siste vil gjelde analfabeter og andre med lite skolegang. Kommunene vil få ansvaret for å tilby opplæringen. En ordning med obligatorisk norskopplæring kan tre i kraft høsten 2004. bekjempe rasisme og diskriminering 4 Rasisme og diskriminering er i strid med de verdier menneskerettighetene bygger på. Alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering omfatter både innvandrere, nasjonale minoriteter og samer. Planen inneholder en rekke tiltak rettet mot diskriminering, blant annet på boligmarkedet, på utesteder, i rettsvesenet, i skolen og i forhold til arbeidslivet. 5
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) finner du her: www.dep.no/krd/norsk/publ/handlingsplaner/016011-990006 Handlingsplanen for å øke deltagelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn finner du her: www.dep.no/archive/krdvedlegg/01/12/handl005.pdf 6 styrke vernet mot etnisk diskriminering Regjeringen arbeider med forslag til en ny lov som skal styrke vernet mot etnisk diskriminering. I lovforslaget vil det bli et forbud mot diskriminering, samt sanksjoner som skal gjøre forbudet effektivt. Regjeringen utreder i den forbindelse muligheten for å etablere et felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av etnisitet og kjønn. Et mål med loven er å fremme likestilling i et bredere og mer langsiktig perspektiv. Forslaget ventes lagt frem i 2004. Regjeringen ønsker å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge Regjeringen har en egen handlingsplan for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn. For å nå dette målet vil regjeringen blant annet bedre norsk- og samfunnskunnskapene hos barn og foreldre, stimulere til økt deltakelse i kultur og idrett og bedre det kriminalitetsforebyggende arbeidet. En tverrdepartemental arbeidsgruppe har kommet med flere forslag for bedre oppfølging av enslige mindreårige. Forslagene omhandler styrking og omorganisering av mottaks- og bosettingsfasen, oppfølging av de som bor hos slektninger og en ny vergeordning som kan erstatte, eller komme i tillegg til, dagens vergeordning. Forslagene ble sendt på høring 29. april 2003. bekjempe tvangsekteskap Alle skal ha frihet til å hevde sine verdier, følge sine tradisjoner og praktisere sin tro. Men rammen er norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. Arrangerte ekteskap er tradisjon i mange land. Å tvinge noen til å inngå ekteskap er derimot forbudt i Norge. Flest jenter, men også stadig flere gutter, opplever å bli truet til å gifte seg mot sin vilje. I 1998 kom Handlingsplan mot tvangsekteskap, og arbeidet mot tvangsekteskap ble videreført da Regjeringen la frem 30 nye tiltak i en fornyet innsats våren 2002. Tiltakene omfatter krisehjelp til ungdom, tiltak i utdanningssektoren, kompetansehevende og holdningsskapende tiltak, informasjon og internasjonalt samarbeid. Det har vist seg viktig å etablere skjermete botilbud for ungdom som er utsatt for tvang og vold. Regjeringen har derfor gjort en særlig innsats for å få på plass en regional modell med kriseboliger. Sentrale frivillige organisasjoner har i denne sammenheng vært viktige samarbeidsparter. Det er videre foreslått nye regler for familiegjenforening. Det innebærer blant annet at det stilles krav til underholdsevne dersom en av partene er under 23 år. Endringen vil ikke omfatte herboende som har fått innvilget asyl. Plandokumentene finnes på nettet: www.dep.no/bfd/norsk/publ/handlingsplaner/004021-990048 En landsdekkende informasjonstelefon om tvangsekteskap, tlf. 815 55 201, er opprettet. Her kan alle få råd, veiledning og hjelp. 7
bekjempe kjønnslemlestelse I 1995 ble det vedtatt en egen lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Loven har en øvre strafferamme på 8 år. I 2001 ble Handlingsplan mot kjønnslemlestelse lagt frem, og oppfølgingen av denne er organisert gjennom prosjektet Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring (OK). Tiltakene har som målsetting både å forebygge at jenter blir kjønnslemlestet, og å hjelpe jenter som allerede har vært utsatt for dette. Videre har planen tiltak som skal fremme samarbeid og bidra til å bekjempe kjønnslemlestelse internasjonalt. Våren 2002 samlet regjeringen innsatsen i en egen publikasjon med 33 tiltak. Blant disse tiltakene er skolekampanjen og Gardermoen-aksjonen eksempler på avgrensete, men gode tiltak. Før sommeren 2002 ble det gjort en ekstra innsats overfor ungdomsgrupper i forbindelse med feriereiser til foreldrenes hjemland. Plandokumentene finnes på nettet: www.dep.no/bfd/norsk/publ/handlingsplaner/004051-990184 bekjempe handel med kvinner og barn Menneskehandel er en alvorlig form for kriminalitet som innebærer grove menneskerettighetsbrudd. Handel med kvinner og barn er i global sammenheng et omfattende og økende problem. I 2000 ble FNs konvensjon og tilhørende protokoll mot menneskehandel og menneskesmugling undertegnet. Norge vil ratifisere konvensjonen og protokollene. I februar 2003 la regjeringen frem 23 tiltak mot handel med kvinner og barn i en egen handlingsplan. Foruten å bidra til oppbygging av kunnskap, vil Kommunal- og regionaldepartementet utrede regelverksendringer knyttet til oppholdsmuligheter og status. Les hele planen på: www.dep.no/jd/norsk/publ/handlingsplaner/012101-990364 OK-prosjektet har egne nettsider med omfattende informasjon på flere språk: www.okprosjekt.no 8 9
Regjeringen arbeider med ny stortingsmelding om det flerkulturelle Norge Det norske samfunnet har en sammensatt befolkning med ulik bakgrunn, etnisitet, religion, kultur, språk og levemåte. Regjeringen mener at dette både er naturlig og ønskelig. Stortingsmeldingen skal fokusere på hvordan vi bør forholde oss til at folk er ulike. Hvilke prinsipper skal vi styre etter når vi møter ulike dilemmaer og problemer som oppstår i det mangfoldige Norge? Økende mangfold og nye måter "å være norsk" på utfordrer både flertallet og mindretallet i befolkningen, og det utfordrer måten vi lager politikk på. Tilpasning av offentlige tjenester til nye behov blir sentralt. I det flerkulturelle samfunnet må vi balansere to hensyn mot hverandre: det å utvikle fellesskap og fredelig sameksistens, med hensynet til at folk er forskjellige og at de skal ha rett til å leve forskjellig. Stortingsmeldingen skal etter planen legges frem i 2004. Regjeringen inviterer alle interesserte til å bidra til meldingsarbeidet med kommentarer og innspill på e-post: flerkultur@krd.dep.no Regjeringen ønsker ny statsborgerlov fremme forslag om ny statsborgerlov for Stortinget. Regjeringen mener at også den nye loven bør bygge på prinsippet om at den enkelte bare skal ha ett statsborgerskap. Det vil si at når noen søker om norsk statsborgerskap, skal hovedregelen være at de må løses fra det statsborgerskapet de har fra før. Prinsippet innebærer også at dersom en norsk statsborger søker om og innvilges statsborgerskap i et annet land, skal vedkommende automatisk miste det norske statsborgerskapet. Noen kan likevel ha dobbelt statsborgerskap, for eksempel fordi de får det ved fødsel, eller fordi det ved søknad om norsk statsborgerskap gjøres unntak fra kravet om å si fra seg det statsborgerskapet de har fra før. Syv års botid for å bli norsk statsborger foreslås videreført i den nye loven. For enkelte grupper vil det bli foreslått krav om kortere botid. Det vil også bli foreslått at barn automatisk får norsk statsborgerskap ved fødsel dersom mor eller far er norsk. Regjeringen foreslår at det innføres en høytidelig markering i forbindelse med overgangen til norsk statsborgerskap. Statsborgerseremonier bør være en statlig oppgave, og ansvaret for slike seremonier bør legges til fylkesmennene. Deltakelse i seremonien skal være frivillig. 10 11