Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk

Transkript

1 Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: Vil du vite mer: Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk 1. juni 2003 Kommunal- og regionaldepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon sentralbord, regjeringskvartalet: Telefon Innvandringsavdelingens forværelse: Telefaks: E-post: Design: Trykk: Opplag: 5000 ISBN:

2 I Norge er innvandringen regulert og kontrollert. Innvandringens omfang og karakter må styres for å sikre en stabil økonomisk og sosial utvikling. Regulering av innvandringen utformes i samsvar med internasjonale forpliktelser, behovet for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft og tilrettelegging for kultur- og kunnskapsutveksling. Antall asylsøkere til Norge I 2002 kom det asylsøkere til Norge. Aldri før har det kommet så mange asylsøkere i løpet av ett år. Av de sakene som ble behandlet i fjor, ble nesten 80 prosent enten avslått eller henvist til et annet land. For å bevare oppslutningen om asylinstituttet, har det derfor vært nødvendig med tiltak for å redusere antallet grunnløse asylsøknader. For å redusere antallet har regjeringen: igangsatt informasjonstiltak i utlandet differensiert saksbehandlingen opprettet egne mottak for asylsøkere med antatt grunnløse asylsøknader innført tilbud om frivillig retur redusert pengestøtten for de som har fått avslag på asylsøknaden Videre utreder Regjeringen en hurtigprosedyre og vurderer hvem som skal få tilbud om plass i mottak. tatt initiativ til informasjon i utenlandske medier Sommeren 2002 tok myndighetene kontakt med medier i Russland og Ukraina for å informere om hva som skal til for å få asyl eller arbeidstillatelse i Norge. Mens det de siste årene har kommet mange fra disse landene, var det i løpet av 2002 en markert nedgang i antall personer fra Øst-Europa med antatt grunnløse asylsøknader. Fra å utgjøre 37 prosent av søknadene, ble antallet antatt grunnløse redusert til under 10 prosent. Regjeringen vil redusere saksbehandlingstiden i alle ledd Det er et mål for Regjeringen å redusere saksbehandlingstidene i alle ledd i utlendingsforvaltningen, både hos politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Spesielt gjelder dette for behandlingen av antatt grunnløse asylsøknader. Staten kan spare mye på at behandlingstiden blir kortere. På grunn av den økte tilstrømningen av asylsøkere, flere kompliserte asylsaker og innføringen av et nytt datasystem for utlendingsforvaltningen (DUF), har saksbehandlingstidene i det siste vært økende. Regjeringen utreder nå hvordan man kan få til en ordning der asylsøknader som antas å være grunnløse, behandles innen 48 timer. En forutsetning er at den hurtige saksbehandlingen ikke går på bekostning av rettssikkerheten. Kommunal- og regionalminister Erna Solberg 3

3 4 differensierte mottak et differensiert mottakssystem der det skilles mellom søkere med antatt begrunnede søknader og søkere med antatt grunnløse søknader. Søkere med antatt grunnløse søknader og personer med avslag på asylsøknaden har færre tilbud om aktiviteter og tilbys en enklere standard enn andre beboere i mottak. Det er i dag tre typer asylmottak: transittmottak, ordinære mottak og mottak for enslige mindreårige. Asylsøkere fra seks visumfrie land i Øst-Europa med antatt grunnløse søknader blir plassert i transittmottak til det er avklart om de må forlate Norge. Hensikten er å begrense tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Regjeringen arbeider med å få etablert egne kompetansemottak. Disse mottakene skal ha personale som har spesielt god kunnskap om det å drive mottak, og som skal veilede andre mottak i perioder med oppbygging av mottaksapparatet. Regjeringen arbeider også med å etablere egne mottak som er rustet til å håndtere beboere med spesielle behov. rask retur av asylsøkere med avslag Våren 2002 ble det etablert et samarbeid med International Organization for Migration (IOM) for å hjelpe personer som har fått avslag på asylsøknaden, med å organisere hjemreisen. Fra mai til desember 2002 assisterte IOM nesten 1000 personer med å reise hjem fra Norge. For å motivere til retur, har Regjeringen redusert den økonomiske støtten til personer som har fått avslag på asylsøknaden, men som fortsatt bor i mottak. gjeninnført underholdskrav ved familiegjenforening Den store økningen i antallet asylsøkere og familiegjenforeninger kan delvis forklares med at Norge har hatt mer liberale regler når det gjelder familiegjenforening enn andre land. derfor gjeninnført underholdskrav ved familiegjenforening for nærmeste familie der herboende har søkt asyl og fått opphold på humanitært grunnlag. Ved familiegjenforening for nærmeste familie til en som har fått innvilget asyl, er det, som tidligere, unntak fra underholdskravet. Underholdskravet innebærer at søker og den man gjenforenes med totalt må ha en inntekt tilsvarende lønnstrinn 1 i Statens lønnsregulativ, per mai 2003 kr Underholdskravet gjelder frem til den som bor i Norge har fått bosettingstillatelse, som normalt er etter 3 år. fjernet norskopplæringen til asylsøkere Tidligere fikk asylsøkere tilbud om norskopplæring i mottak. Fordi så mange som 80 prosent av asylsøkerne nå får avslag på asylsøknaden, og for å konsentrere ressursene i forhold til dem som skal bli i Norge, har Stortinget vedtatt at norskundervisningen skal starte når det er innvilget oppholdstillatelse. Som kompensasjon for bortfallet av norskundervisningen, er det bevilget midler til aktiviteter i mottak. 5

4 innført aldersundersøkelse av asylsøkere under 18 år Antallet enslige mindreårige asylsøkere er tidoblet fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. I 2002 oppga 894 asylsøkere å være mindreårige. Rundt 80 prosent av de enslige mindreårige oppga å være mellom 16 og 18 år. Det er nå satt i gang aldersundersøkelser for å fastslå at de som oppgir å være mindreårige, faktisk er det. Antall asylsøkere som oppga å være enslige mindreårige Aldersundersøkelsen gjennomføres ved at det tas røntgen av håndledd og eventuelt også tannundersøkelse. Aldersundersøkelsen er frivillig, men hvis søker ikke samtykker til aldersundersøkelsen, vil dette kunne få betydning for vurderingen av søkers troverdighet i forhold til søknaden om asyl. Det legges stor vekt på rettssikkerhet, og tvil om alder skal komme søkeren til gode. å gi beskyttelse til flyktninger Personer som søker asyl i Norge vil få vurdert søknaden sin i forhold til om de har et fremtidig beskyttelsesbehov. De som ikke fyller kravene til å få asyl, kan få opphold på humanitært grunnlag dersom de har et beskyttelsesbehov som ikke dekkes av flyktningkonvensjonen. Det er også en del personer som får opphold fordi "sterke menneskelige hensyn" taler for det. Regjeringen vil innføre nye forskriftsregler om vilkårene for å få asyl i Norge. De nye reglene skal sikre at kvinner og barn har like stor sjanse som menn til å få flyktningstatus. Reglene vil også gi veiledning for hvordan utlendingsforvaltningen skal tolke flyktningkonvensjonens artikler om hvem som er flyktning. fortsatt å motta overføringsflyktninger I samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tar Norge imot et visst antall flyktninger som har søkt tilflukt i et land i sitt nærområde. Dette er flyktninger som står i fare for å bli sendt tilbake til en farefull situasjon i hjemlandet eller som er i fare i det første tilfluktslandet. I 2002 ble 1355 flyktninger tatt ut som overføringsflyktninger til Norge. Fra 1998 til 2002 var den årlige kvoten på 1500 plasser. Den årlige kvoten for 2003 er på 750 plasser. Det høye antallet asylsøkere til Norge og det store antallet som venter på bosetting, er årsaken til at kvoten nå er redusert. å beskytte ofre for familievold Regjeringen vil styrke rettssikkerheten til ofre for familievold. Ett av tiltakene er tettere samarbeid mellom UDI og politiet i slike saker. Regjeringen foreslår strengere utvisningsregler på grunnlag av straffbare handlinger. Innskjerpingen innebærer blant annet at en utlending som er dømt for brudd på et besøksforbud, og bare har arbeidsog oppholdstillatelse, vil kunne utvises. Det foreslås også at utlendinger som representerer en trussel overfor andre, ikke skal gis utsatt iverksetting av vedtak. 7

5 UDI prioriterer utlendingssaker som kan være av betydning for trusselutsatte. På denne måten vil utlendinger som ikke har oppholdsgrunnlag, raskt kunne uttransporteres. Dette vil kunne virke beskyttende overfor dem som er utsatt for vold eller trakassering. Regjeringen vil gi politiet rett til å bruke utlendingsregisteret ny utlendingslov Regjeringen oppnevnte i desember 2001 et utvalg for å gjennomgå utlendingsloven. Nye internasjonale forpliktelser, økende mobilitet over landegrensene og en økning i andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn er faktorer som gjør det nødvendig å se på hvordan utlendingsloven skal fungere i dagens samfunn. Lovutvalget skal etter planen legge frem sin NOU i begynnelsen av Mer informasjon om lovutvalget finner du her: 8 Regjeringen vil gi politiet mulighet til å bruke utlendingsregisteret som inneholder fingeravtrykk av alle asylsøkere, i forbindelse med etterforsking av én eller flere handlinger som kan føre til høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Dette er blant annet viktig for å kunne bekjempe organisert, internasjonal kriminalitet. Fingeravtrykkene slettes normalt når en søker får innvilget asyl eller oppholdstillatelse. tett internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå målene som er satt for flyktning- og innvandringspolitikken. Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet bidrar til å forebygge og begrense ulovlig innvandring og sikre retur av personer som ikke lenger har lovlig opphold. Norge har sluttet seg til Dublin-regelverket som blant annet skal sikre at bare ett land behandler en asylsøknad. Dette skal bidra til en mer effektiv saksbehandling i saker der det viser seg at en asylsøker tidligere har søkt asyl i et annet land. Norge deltar også i det europeiske fingeravtrykkssamarbeidet, Eurodac, som gjør det enklere å finne ut om en person som søker asyl i Norge allerede har søkt asyl i et annet land. Regjeringen vil prioritere enslige mindreårige asylsøkere Målsettingen er å gi enslige mindreårige asylsøkere en rask behandling av søknadene uten at dette kommer i konflikt med grundig saksbehandling. Klargjøring av identitet og alder og lokalisering av omsorgspersoner utenfor Norge har vist seg å være tidkrevende. Saksbehandlingstiden har derfor blitt lengre i de sakene der det er nødvendig med en slik klargjøring. Enslige mindreårige asylsøkere plasseres i egne avdelinger tilknyttet ordinære mottak eller i egne mottak. Det gis ekstra ressurser til nødvendige omsorgstiltak for disse ungdommene. I 2002 ble tilbudet til enslige mindreårige ytterligere forbedret. Det ble etablert et eget mottak for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og et transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i aldersgruppen år. Det er et mål å gi tilstrekkelig omsorg og trygghet under opphold i mottak, samt å sørge for rask og god bosetting i en kommune. Enslige mindreårige som har slekt i Norge, blir forsøkt bosatt nær eller hos disse slektningene. Enslige mindreårige er omtalt i Regjeringens handlingsplan for å øke del- 9

6 tagelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Handlingsplanen finner du her: at flyktninger skal få muligheten til å vende tilbake Tilbakevending til hjemlandet under trygge og verdige forhold er ifølge UNHCR den beste løsningen på en flyktningsituasjon. Dette er også Regjeringens syn. Det gis derfor både individuell støtte på kr per person og betalt hjemreise. Det gis også støtte til tilbakevendingsprosjekter som legger til rette for at flyktninger skal kunne etablere seg på nytt i hjemlandet når det er mulig. INCOR-prosjektet til Flyktningerådet er et slikt tilbakevendingsprosjekt. Mer informasjon om INCOR-prosjektet finner du her: Det har også vært særskilte tilbakevendingsprosjekter for grupper som flyktningene fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Regjeringen vil på tilsvarende måte støtte prosjekter som legger til rette for en vellykket tilbakevending til Irak. arbeidsgiver kan søke om tillatelse på vegne av arbeidstaker. I tillegg er utlendingsforskriften endret slik at arbeidstillatelse til russiske arbeidere i fiskeindustrien kan gis i inntil to år, med bare ett års "karantene" i hjemlandet. Regjeringen planlegger å legge frem forslag i Stortinget om ufaglært arbeidskraft og om ytterligere forenkling av reglene for spesialister. I tillegg vil et forslag om utvidet varighet av sesongarbeidstillatelse bli sendt på høring. en effektiv og brukerorientert forvaltning en åpen og velfungerende utlendingsforvaltning som publikum har tillit til. Det er utarbeidet en servicestrategi for utlendingsforvaltningen for perioden 2002 til Utlendingsdirektoratets sentralbordtjeneste er styrket for å øke tilgjengeligheten. Utlendingsnemnda har etablert en åpen praksisbase på sin nettside der anonymiserte vedtak er tilgjengelige. å iverksette ytterligere tiltak for å forbedre brukerservicen i utlendingsforvaltningen og redusere saksbehandlingstiden. 10 fleksible regler for arbeidsinnvandring Regelverket for arbeidsinnvandring skal legge til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere arbeidskraft fra utlandet når det ikke er mulig å finne arbeidskraft innenlands eller innen EØS. satt i verk en rekke forskriftsendringer med sikte på å forenkle saksbehandlingen og myke opp regelverket når det gjelder arbeidstillatelse til spesialister og sesongarbeidere. Utlendingsforskriften er endret slik at Tall fra utlendingsforvaltningen kvartal 2003 Ankomster asylsøkere Ankomster enslige mindreårige asylsøkere Overføringsflyktninger innvilget Asyl innvilget Opphold på humanitært grunnlag Personer i mottak Bosatte i en kommune Tilbakevendte Returer med IOM (nytt i 2002) Uttransporteringer med politiet Kilde: UDI