TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR VADSØ KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR VADSØ KOMMUNE 2006 2009

PLANDATO: 01.09.06. FORORD Vadsø kommune startet opp arbeidet med utarbeiding av ny trafikksikkerhetsplan etter initiativ fra Statens Vegvesen høsten 2003. For å kunne få tildelt trafikksikkerhetsmidler gjennom Finnmark fylkeskommune må kommunen ha en godkjent trafikksikkerhetsplan. Fylkeskommunen har de siste årene avsatt drøye 3 mill. kr. for tildeling til kommunale trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhetsplanen for Vadsø kommune 2004-2005 ble utarbeidet etter vedtak i bystyrekomiteen for plan, næring og miljø. Bystyrekomiteen oppnevnte følgende medlemmer i plangruppen for Trafikksikkerhetsplanen for Vadsø kommune: Asle Persen (SP) og Ann Rita Hammer (AP), hvorav Asle Persen velges som leder av plangruppen. Plangruppen besto av følgende: Asle Persen leder Ann Rita Hammer Statens vegvesen v/rita Steen Rasvik Trygg Trafikk v/ketil Nystrøm Politiet i Vadsø v/baard Hilmarsen Barnas representant Marit Røsten Virksomhetsleder FDV Magne Lindi Avd.ing Ellen Cathrine Ellefsen sekretær Plangruppens oppgave var å utarbeide en trafikksikkerhetsplan for Vadsø kommune 2004-2005. Vadsø bystyre vedtok Trafikksikkerhetsplanen for Vadsø kommune 2004-2005 i juni 2004. Planutvalget, som også er kommunens trafikksikkerhetsutvalg, vedtok i møte den 24.04.06, sak 0018/06, følgende: Planutvalget vedtar at eksisterende trafikksikkerhetsplan for Vadsø kommune2004-2005 danner grunnlag for den nye trafikksikkerhetsplanen som skal gjelde for perioden 2006-2009. I dette ligger at: Tiltak som er beskrevet i eksisterende plan, men ikke gjennomført, vurderes videreføres i det nye planforslaget Planarbeidet kunngjøres og publikum, lag, foreninger og offentlige myndigheter oppfordres til å komme med innspill til den nye planen innen 19. mai 2006. Det utarbeides et nytt, revidert planutkast som forelegges planutvalget for behandling i juni 2006. Som følge av planutvalgets vedtak, er Trafikksikkerhetsplanen for Vadsø kommune 2006-2009 en revidert plan der utgangspunktet har vært trafikksikkerhetsplanen 2004-2005. 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...5 1.1 Bakgrunn for planen...5 1.2 Oppbygging av planen...5 1.3 Begrepsavklaring...5 2 TILKNYTNING TIL NASJONAL- OG FYLKESPLAN...7 2.1 Trafikksikkerhet mot 2015...7 2.2 Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006 2009...7 2.2.1 Barn...7 2.2.2 Ungdom...7 3 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER...9 3.1 Fysiske tiltak...9 3.2 Holdningsskapende tiltak...9 3.3 Tilskuddsordninger...9 4 LOKAL BESKRIVELSE...10 4.1 Ulykkessituasjon...10 4.1.1 Ulykker i Vadsø kommune...10 4.1.2 Forsikringsselskapene og deres kostnader...13 4.2 Lokale forhold...13 4.2.1 Kjøretøy register for Vadsø kommune...14 4.2.2 Snøskutere som en del av trafikken...14 4.3 Tidligere trafikksikkerhetsarbeid i kommunen...15 5 AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET...16 5.1 Kommunens trafikksikkerhetskontakter...16 5.1.1 Vadsø kommune...16 5.1.2 Trygg trafikk...16 5.1.3 Statens vegvesen...16 5.1.4 Politi...16 6 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET LOKALT...17 6.1 Visjon...17 6.2 Målsetting Hovedmål...17 6.3 Evaluering...17 7 HANDLINGSPLAN... 18 8 SKJEMATISK OPPSTILLING AV TILTAK...19 VEDLEGG TIL TRAFIKKSIKKERHETSPLANEN...26 1. Innspill fra lag, foreninger, bedrifter, skoler og barnehager...26 2. Innspill fra møter om trafikksikkerhet 7.10.03 og 28.10.03...26 2.1 Barn 0 14 år...26 2.2 Ungdom 15 25 år...27 2.3 Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid...27 3 Innspill til trafikksikkerhetsplanen for 2006-2009...29 3.1 Jan Ove Bernhardsen- Fartshumpere i Bietilæveien...29 3.2 Beboere i Terje Wolds gate og Isak Sabas gate- fartshumpere...29 3.3 Dag Krogh- 30 km/t i boligområdene i ytrebyen...31 3

3.4 Beboere i Myrsnipeveien, Heiloveien,Ravneknausen- lekeområder...32 3.5 Vestre Jakobselv skole- trafikksikkerhetstiltak i Vestre Jakobselv...33 3.6 Beboere i Oscarsgate- Tiltak i Oscarsgate...34 3.7 Andreas Rystrøm- Tiltak i Bjørkeveien...37 3.8 Golnes Bygdelag- Tiltak i Golnes...38 3.9 Thor- Gøran Bohinen- Fartsreduskjon m/ humpere i Oscarsgate...39 3.10 Ruth Åse Jankila- Tiltak i Oscarsgate/busslommer i Krampenes og Skallelv...40 3.11 Tom Antonsen- Tiltak i gate.. 41 3.12 Arbeidsutvalget for trafikksikkerhetskontaktene i Vadsø kommune 42 4 Oversikt over trafikkfarlige punkter i Vadsø med løsninger - utdrag fra Trafikksikkerhetsplanen av 1995...43 4.1 Ved Markveien i ytrebyen...43 4.2 Ved Skolegata/Oscarsgate (Sentrumsskolen) i Vadsø...43 4.3 Langs Idrettsveien i Vadsø (omfatter også tiltak i Damsveien)...43 4.4 Amtmannsgata fra Fosseveien til Skolegata...44 4.5 Oscarsgate...44 4.6 Kong Håkonsgate fra Terje Woldsgate til Finnmarksveien...44 4.7 Fartsdempende tiltak i eksisterende boligområder...45 4.8 Generelt om snørydding...45 4.9 Generelt om veilys...45 4

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planen Undersøkelser viser at trafikkulykker er en hyppig dødsårsak i gruppene barn og ungdom. Trafikkulykkenes antall, omfang og karakter viser at disse representerer et betydelig folkehelseproblem, og påfører samfunnet store kostnader. Vadsø kommune vil nå intensivere arbeidet rettet mot trafikkulykker spesielt. Arbeid med å forebygge trafikkulykker og å øke trygghetsfølelsen har hatt høy prioritet i norsk trafikksikkerhetspolitikk. Det har derfor vært en sterk satsing på ulykkesreduserende tiltak siden 1970 tallet. Trafikksikkerhetsplan for 2006 2009 handler om å innfri målsetting om å få ned trafikkulykkestallene i Vadsø. Videre skal planen være til hjelp i det totale trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen med hensyn til hvilke tiltak som skal gjøres av hvem, når og til hvilken kostnad. For å få et mest mulig helhetlig trafikksikkerhetsarbeid er det viktig at arbeidet koordineres for å unngå at virksomhetene jobber hver for seg. Som et ledd i styrking av det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet utarbeides trafikksikkerhetsplan 2006 2009. Rulleringen av planen vil da harmonere med Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006 2009. Både organisasjoner, fylkeskommune og vegvesenet og andre offentlige etater bistår kommunen i dette arbeidet. 1.2 Oppbygging av planen Trafikksikkerhetsplanen for Vadsø må være så konkret som mulig, slik at den blir brukervennlig. Planen består av to hoveddeler, en strategidel og en handlingsplan. Strategidelen inneholder blant annet målsettinger og satsingsområder for trafikksikkerhetsarbeidet. Strategidelen gjelder for hele perioden, mens handlingsplanen justeres hvert år i takt med kommunens økonomiplan. Tiltak som skal gjennomføres settes opp i prioritert rekkefølge av planutvalget/ bystyret. Handlingsplanen blir nærmest å betrakte som en kontrakt for gjennomføring av tiltakene. 1.3 Begrepsavklaring Innen fagområdet trafikksikkerhet er det mange begreper som går igjen. For å jobbe mot felles mål, er det viktig å ha forståelse for følgende sentrale begrep som er hentet fra Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006-2009: 5

Trafikksikkerhet Samsvar mellom den trygghet som oppleves og den virkelige fare trafikkantene er i. Fravær av trafikkulykker og trafikkuhell. Trafikksikkerhetsarbeid Bevisstgjøre den enkelte i faremomenter som kan forekomme i trafikken, og arbeide aktivt for at trafikkulykker og trafikkuhell unngås. Veitrafikkulykke Ulykke som medfører personskader av slikt omfang at det er rapporteringspliktig overfor politiet. Veitrafikkuhell Uhell som medfører materielle skader og/eller har ubetydelige personskade. Trygghet i trafikken Med trygghet menes folks følelse av sikkerhet. Det vil si hvordan de subjektivt opplever ulykkesrisiko i trafikken. Holdning Den enkeltes måte å tenke, handle og føle i forhold til den situasjon vedkommende er oppe i. Dette ut i fra interesser og behov. 6

2 TILKNYTNING TIL NASJONAL- OG FYLKESPLAN 2.1 Trafikksikkerhet mot 2015 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på vei 2006 2015 er en nasjonal plan som er utarbeidet av Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Politidirektoratet. Planen gir en samlet oversikt over utfordringer, innsatsområder og tiltak. 2.2 Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006 2009 Satsingsområdene i planen er: Barn 0 14 år, Ungdom 15 25 år og Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. 2.2.1 Barn Trafikkunnskaper må tilegnes gjennom en livslang læringsprosess. Når det gjelder barn, må både foreldre, barnehage skole og organisasjoner ta delansvar i læringsprosessen. Med trafikkantopplæring menes i første rekke opplæring av konkret avgrensede målgrupper, som for eksempel småbarn, førskolebarn og skoleelever. Man kan ikke forvente at små barn skal mestre trafikken. Utfordringen blir å få voksne til å vise mer hensyn og omtanke i trafikken. Foreldre er som oftest forbilder for sine barn og begrepet du er ditt barns første lærer må derfor innlæres av foreldrene, engang for alltid. Ved opplæring av barn i alderen 0 14 år er praktiske adferdshensyn som kryssing av vei svært viktig. Praktisk tilrettelegging for slik undervisning gjøres i stor grad av Trygg Trafikk. Trafikkopplæring i skoleverket er foreløpig ikke et eget obligatorisk fag. Trygg Trafikk har læremateriale som er tilpasset de forskjellige klassetrinn. 2.2.2 Ungdom Med ungdom menes aldersgruppen 15 25 år. Trafikksikkerhetsutvalget mener at denne gruppen også må prioriteres høyt da de i utgangspunktet er i den delen av aldersgruppene som er mest involvert i trafikkulykker som skyldes uriktig/uvettig bruk av kjøretøy. Ingen andre type ulykker rammer ungdom mer enn trafikkulykker. Når det gjelder trafikkulykkene blant ungdom i Finnmark ser man helt klare kjennetegn: Skjer i hjemkommune eller nabokommune Utforkjøring Høy fart Uten bilbelte Flere i bilen Helg Promille/ rus For å nå ut til denne målgruppen er det viktig at man tar kontakt med denne gruppen for å kunne få en diskusjon/tilbakemelding og få belyst også deres punkter/tiltak på hva de ser på som må til for å kunne forebygge mot trafikkulykker. Andre konkrete tiltak som man vet kan 7

være med på å endre holdningen til ungdom, det er å holde kampanjer/informere om blant annet trafikksikkerhet. Her vil spesielt Trygg trafikk og Politi være viktige ressurser som må brukes aktivt. Undersøkelser fra Trafikkøkonomisk institutt viser at det er lite trafikkopplæring på ungdomstrinnet. Her kan det kreves litt mer av skolene/lærerne. Ungdoms- og videregående skole er derfor en viktig arena for å gi nødvendig trafikkopplæring. 8

3 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 3.1 Fysiske tiltak Bygging av fysiske tiltak, eksempelvis gang/sykkelveier, busslommer og veilys langs riksveien er Statens vegvesens ansvar. Tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen blir først og fremst prioritert ut i fra ulykkesbelastning og trafikkmengden. Tiltak på fylkesveier er fylkeskommunens ansvar. Statens vegvesen administrerer disse veiene for fylkeskommunen og har derfor ansvar for gjennomføring av tiltak der det er aktuelt. Kommunen har ansvar for de kommunale veiene og prioriterer selv tiltak på disse. 3.2 Holdningsskapende tiltak Forskning viser at over 90 % av trafikkulykkene skyldes menneskelig svikt. Det er derfor viktig å jobbe med adferdsholdninger. Dette kan for eksempel gjøres med tiltak som informasjon, opplæring, kampanjer og så videre. Handlingsplan for trafikksikkerhet i Finnmark utgis årlig av Finnmark fylkeskommune. Her er Vadsø kommune på lik linje med Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet ansvarlig for at tiltakene i planen blir gjennomført. Skoler og barnehager i Vadsø kommune har valgt TS kontakter for alle virksomhetene. I tillegg er det et arbeidsutvalg. Se vedlegg. 3.3 Tilskuddsordninger Hvert år deles det ut fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Finnmark fylkeskommune bevilger hvert år ca. 3 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak. For å få tildelt midler fra denne potten, må kommunene ha godkjent trafikksikkerhetsplan. Holdningsskapende tiltak kan dekkes med 100 % av omsøkt beløp, og fysiske tiltak kan dekkes med 80 %. Den enkelte kommune må da bidra med 20 %. Disse midlene har søknadsfrist hver høst med tildeling året etter og kan benyttes på kommunale veier og fylkesveier, samt til trafikkantrettede tiltak. 9

4 LOKAL BESKRIVELSE 4.1 Ulykkessituasjon Antall ulykker og antall skadde/drepte i Finnmark 1999 2003: Drepte/skadde i Finnmark 1999-2003 200 150 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 Innenfor perioden 1999 2003 har ulykker med personskader variert fra 176 i 1999 til 149 i 2003. Lavest var tallet i 2001 med 115. Ut fra diagrammet ser man at det varierer fra år til år men tendensen de to siste årene viser en økning i både antall ulykker og i antall skadde/drepte. Årsaken til dette er vanskelig å fastslå men det ligger nok både i tilfeldigheter og forhold i trafikkmiljøet. 4.1.1 Ulykker i Vadsø kommune Skadde/drepte i Vadsø kommune 2001-2005 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 Sum Lette skader Drepte/MA/A 10

Skadde/drepte fordelt på alder i Vadsø kommune 2001-2005 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0-14. 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 < 75 ukjent Skadde/drepte i Vadsø kommune 1999-2003 Skadde/drepte fordelt på alder i Vadsø kommune 1999-2003 30 25 20 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002 2003 Sum Lette skader Drepte/MA/A 12 10 8 6 4 2 0 0-14. 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 < 75 MA = meget alvorlig; A = alvorlig. DREPTE/ SKADDE: 1999-2003 2001-2005 Drepte/ meget alvorlige skadd/ alvorlig skadd 16 9 Lette skader 11 29 Aldersfordeling: 0-14 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 <75 Ukjent Sum 1999-2003 5 10 4 5 1 1 1 0 27 2001-2005 8 9 6 6 3 3 0 2 1 38 Sammenligning: Det totale antall ulykker har økt med ca 41 % Antall drepte/ meget alvorlige skadd/ alvorlige skadde er redusert med ca 44 % Aldersfordelingen 0-24 år er nesten konstant (en økning på 2) Antall ulykker i aldersgruppen 24-64 år har økt med 63 % 11

Skadde/drepte fordelt på måned i Vadsø kommune 2001-2005 7 6 5 4 3 2 1 0 jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Skadde/drepte fordelt på måned i Vadsø kommune 1999-2003 10 5 0 jan mars mai juli sept nov Skadde/drepte fordelt på vegnettet i Vadsø kommune 2001-2005 Kv 18 % Pv 3 % Fv 326 13 % Ev 75 66 % Skadde/drepte fordelt på vegnettet i Vadsø kommune 1999-2003 Pv 7 % Kv 33 % Fv 326 7 % Ev 75 53 % Pv = Privat vei; Kv = Kommunal vei; Fv = Fylkesvei; Ev = Europavei. Sammenligning: Andelen skadde / drepte på riks- og fylkesveier har økt fra 60 % til 79 % Andelen skadde/ drepte på private og kommunale veier er redusert fra 40 % til 21%. 12

Ulykkestyper i Vadsø kommune gjennomsnitt 2001-2005 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Samme kj.retn. Møteulykker Kryssulykker Fotgj.ulykker Utforkjøring Ulykkestyper i Vadsø kommune gjennomsnitt 1999-2003 6 5 4 3 2 1 0 Andre Samme kj.retn. Møteulykker Kryssulykker Fotgj.ulykker Utforkjøring 4.1.2 Forsikringsselskapene og deres kostnader Utvalget har ikke innhentet noen tall som viser kostnadsbeløp for de ulykker som er skjedd i kommunen. De tallene som utvalget har arbeidet med er politiregistrerte ulykker, det vil si ulykker hvor det er personskader. 4.2 Lokale forhold Bosetningen i Vadsø kommune er konsentrert rundt Vadsø sentrum. De største stedene utenom selve sentrum er Vestre Jakobselv, Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv. I tillegg kommer en god del hyttebebyggelse. Ettersom en stadig større del av befolkningen skaffer seg kjøretøy og bruken av kjøretøy er blitt viktig for den sosiale kontakten folk imellom, har en hatt økning av trafikken også av den grunn. Ved registrering av trafikkrelaterte problemer i Vadsø kommune har utvalget vektlagt lokal kjennskap til forholdene. Trafikksikkerhetsutvalget har valgt å bygge handlingsprogrammet 13

opp omkring de innspill som er kommet fra befolkningen gjennom skoler, barnehager, bedrifter, lag og foreninger, samt de innspill utvalget selv har kommet frem til. Oversikt over type vei i Vadsø kommune: Antall km. kommunale veier og gater: 119 km. Antall km. fylkesveier: 9 km. Antall km. riksveier: 62 km. Antall km. gang- og sykkelsti: 7 km. 4.2.1 Kjøretøy register for Vadsø kommune Registrert pr. 31.12.2005. Totalt antall registrerte kjøretøy herav: 31.12.03 31.12.05 Endring - personbiler 2266 2312 +46 - lastebiler 98 88-10 - busser 25 28 +3 - kombibiler 244 228-16 - varebiler 355 343-12 - traktorer 131 148 +17 - moped 166 133-33 - motorsykler 125 163 +38 - snøskutere 956 960 +4 - tilhengere 1486 1588 +102 5852 6028 +176 4.2.2 Snøskutere som en del av trafikken De seneste årene har antall snøskutere i Vadsø kommune økt ubetydelig i forhold til 90- tallet. I oversikten fra Statens vegvesen var det pr. 31.12.2005 registrert 960 snøskutere i kommunen. Dette er en økning på 4 snøskutere på 2 år, noe som tyder på at man er i ferd med å nå metningspunktet for antall skutere. For mange er snøskutere blitt en naturlig del av utstyret som benyttes ved ferdsel i naturen. Dette er kjensgjerninger som man må respektere og ta hensyn til. Skutertrafikken er regulert gjennom kommunestyrets og fylkesmannens godkjenning av løypenettet i den enkelte kommune. Trafikksikkerhetsmessig synes problemene å være størst ved den ulovlige kjøringen, herunder ligger kjøring utenfor løypenettet, kjøring uten førerkort, samt kjøring i påvirket tilstand. Et fåtall av disse ulykkene blir registret og det antas at det finnes store mørketall. Dette gjelder også i de deler av skuterløypenettet som i stor grad benyttes også av skiløpere. Ved slike tilfeller må det utvises stor aktsomhet fra alle parter. Ved at skutereiere opptrer innenfor lovverket samtidig som tilrettelegging for bruk av skuter blir bedre vil mye av grunnlaget for polarisering av standpunktene være borte. 14

4.3 Tidligere trafikksikkerhetsarbeid i kommunen Kommunen har tidligere hatt en kommunal trafikksikkerhetsplan, utarbeidet i 1995. Mange av tiltakene i denne planen er gjennomført, mens andre av ulike årsaker ikke er blitt gjennomført. Tiltakene som ikke er gjennomført er videreført i denne planen. 15

5 AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 5.1 Kommunens trafikksikkerhetskontakter I det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet er lokale aktører vurdert som særdeles viktige for å oppnå de mål vi setter oss. I tillegg til disse må Vadsø kommune benytte den kunnskap og faglig ekspertise som finnes innen trafikksikkerhetsområdet i vårt fylke, særlig Trygg Trafikk. 5.1.1 Vadsø kommune - Utarbeide trafikksikkerhetsplan. - Holdningsskapende arbeid i skoler og barnehager for elever, ansatte og foresatte. - Følge opp årlig handlingsplan i Vadsø kommunes trafikksikkerhetsplan. 5.1.2 Trygg trafikk - Yte trafikkfaglig bistand til førskolesektoren og skoleverket, slik at trafikkopplæringen blir best mulig ivaretatt. - Holdningsarbeid med bevisstgjøring og utvikling. - Koordinere det frivillige og private trafikksikkerhetsarbeidet. - Være bindeledd og koordinator mellom det frivillige/private trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter. Trygg Trafikk kan med fordel trekkes med i arbeider i en tidlig fase når tiltak planlegges. Dette ved å delta i kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering av de tiltak som ønskes utført. 5.1.3 Statens vegvesen Når det gjelder trafikksikkerhet har Statens vegvesen et ansvar for å samordne, koordinere og gjennomføre tiltak i Finnmark fylke. En av mange oppgaver i den forbindelse er å yte faglig bistand om trafikksikkerhet til kommunene i fylket. I saker som gjelder trafikksikkerhet kontaktes Statens vegvesen, Øst-Finnmark distrikt, vegkontoret. 5.1.4 Politi Politiet er en lokal ressurs innen trafikksikkerhet som det må samarbeides nært med. Etaten har innen denne type arbeid flere funksjoner, som forebyggende, kartlegging, kontrollerende og utførende art. De har tradisjonelt nært samarbeid med skoler og barnehager i distriktet vedrørende trafikksikkerhetsopplæring. Vadsø kommune ser gjennom organiseringen av framtidig trafikksikkerhetsarbeid en mulighet for alle aktører å nå lengre med sitt målrettede arbeid. Politiet vil i denne sammenheng være en aktør i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet og vil kunne medvirke i planlegging, undervisning og informasjon ved gjennomføring av tiltak og etterarbeide. For alle aktørene gjelder det å følge opp den årlige Handlingsplan for trafikksikkerhet i Finnmark. 16

6 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET LOKALT 6.1 Visjon Ingen alvorlig skadde eller drepte i Vadsø kommune. 6.2 Målsetting Hovedmål Antall drepte og skadde skal reduseres i forhold til perioden 1999 2005. Delmål 1. Å få gjennomført minimum to fysiske tiltak pr. år i perioden 2006 2009. 2. Følge opp årlig Handlingsplan for trafikksikkerhet i Finnmark inkluderer blant annet holdningskampanjer ved skoler og barnehager. 3. Aktivt samarbeid med lag og foreninger som representerer eldre, bevegelseshemmede og ungdom. 6.3 Evaluering For å sikre at ting blir gjort, og for å se om det gir resultat, er det svært viktig med årlig evaluering. Dette gjøres som en del av kommunens årsmelding.. Det vil føre til at det blir enklere å følge opp om tiltak blir gjennomført. En evaluering av ulykkesdata vil på sin side synliggjøre om handlingen har innfridd målsettingen. Sett i forhold til trafikksikkerhetsplanen for perioden 2004-2005, er det for tidlig å påstå at det er skjedd synlige endringer i ulykkessituasjonen i Vadsø selv om det foreligger visse indikasjoner for dette. Tendensene synes å være at Antall ulykker i kommunen er stigende Antall alvorlige ulykker med drepte, meget alvorlig skadde, alvorlig skadde er redusert Antall ulykker blant barn og ungdom øker moderat Antall ulykker på de private og kommunale veiene er redusert Når statistikken for kommende planperiode foreligger i 2009, kan man begynne å trekke visse konklusjoner. 17

7 HANDLINGSPLAN Vadsø kommune finner det hensiktsmessig å fremlegge en handlingsplan over trafikksikkerhetstiltak som skal gjennomføres i planperioden. En prioritert handlingsplan vil bidra til at Trafikksikkerhetsplanen blir mer forutsigbar både for publikum og offentlige myndigheter Man slipper årlige prioriteringer med hensyn til søknader om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler Det blir lettere å evaluere planen Planutvalget skal med bakgrunn i kapitel 8 årlig prioritere trafikksikkerhetstiltak som skal gjennomføres. For 2007 har planutvalget vedtatt følgende tiltak: 1. 3.5 Gatebelysning fra Sivilforsvaret til Sanddalen. 2. 1.15 Bygging av fortau langs Lindi, Skogholtet, Tueveien og Myrullveien. 3. 5.2, 5.3, 5.6, 5.7, 5.8 Fartshumpere i Oscarsgt., Bjørkeveien, Bietilæveien, Terje Woldsgt. og Isak Sabas gt. 4. 3.6 Belysning i Kong Håkons 7. gate. 5. 1.18 Gang og sykkelvei med belysning fra Dr. Skogholts gt. østover til Bergstien (nordsida av Bergstien 14 16). 18

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak RV = riksvei, FV = fylkesvei, KV = kommunalvei, SVV = Statens Vegvesen, TT = Trygg Trafikk, VK = Vadsø Kommune. 1. Gang- og sykkelsti/fortau/fotgjengerfelt Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 1.1 Forlengelse av gang- og sykkelvei fra Tomaselv og videre til RV SVV/VK V-Jakobselv 1.2 Ekkerøy: Fortau/gangsti langs fylkevei. FV SVV 1.3 Gang- og sykkelsti fra Vadsø til Kiby. RV SVV 1.4 Fotgjengerfelt vedlikeholdes (males årlig), slik at det ikke er KV VK tvil om at dette er fotgjengerfelt. 1.5 Skolevei til Melkevarden skole: Tydeliggjør Idrettsveien, KV VK Bergstien, Waraveien/Sundelinsgate med skilting, fartshumper, midlertidig begrensning av gjennomkjøring i skoletiden evnt. andre tiltak som er mer relevante 1.6 Kariel (700 m. øst for Petter Harila sin gård): Forlengelse av RV SVV gang- og sykkelsti til siste hus i Kariel (øst). 1.7 Vadsøya: Øy-brua Dampskipskaia: Glideskinne for spark, RV SVV bredere fortau og skillegjerde mellom gate og fortau. 1.8 Fossen skole: Forlengelse av gang- og sykkelsti fra KV VK Tråkket/Ruija barnehage til Fossen skole. 1.9 Nyborgveien: Fortau langs nordsiden av veien. KV VK 1.10 Krysset Fosseveien/Idrettsveien: fortausutvidelse, gangfelt FV/KV SVV/VK og skilting. Fortausutbedring i krysset Idrettsveien/ G.Gulliksensgate. 1.11 Damsveien: Fortau langs nordsiden av veien. KV VK 1.12 Oscarsgate: Fortau Fiskergata Rypeveien (nordsiden). KV VK Under utførelse 1.13 Vestre Jakobselv: G/S- vei fra Coop til opphør av 50- sone på vestsiden av bygda RV SV 19

1.14 Finnmarksveien- Idrettsveien: Fortau på nordsida av FV SV Utbygging iverksettes i 2007 Lindi, Skogholtet, Tueveien og Myrullveien 1.15 Sykkel- og turløyper i Vadsø kommune VK VK 1.16 Tursti fra enden av Oscarsgate til Kiby (over VK Melkevarden) 1.17 Gang og sykkelvei med belysning fra Dr. Skogholts gt. østover til Bergstien (nordsida av Bergstien 14 16). KV VK Utbygging iverksettes i 2007 2. Busslommer Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 2.1 Sentrum skole: Sikre av- og påstigning på buss. KV VK 2.2 Skallelv: Busslomme/oppholdsskur. RV SVV 2.3 Krampenes- busslomme RV SVV 3. Gatelys/Belysning Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 3.1 Laksebybukt og Andersby: Belysning langs riksvei. RV SV/VK 3.2 Golnes: E 75 Grendehuset er for dårlig belyst. KV VK 3.3 Ekkerøy: Forlengelse av gatelys fra Valen til riksveien. FV SVV 3.4 Vestre Jakobselv vest- Utbedring/ forlengelse av RV SV gatelysene til Skittenelv 3.5 Sanddalen- Gatelys til Barnengen gård KV VK 3.6 Kong Haakonsgate- gatelys fra Idrettsveien til Terje Wolds gate KV VK 20

4. Fartsendringer Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 4.1 Redusere fartsgrense i alle bygdene utover. RV SVV 4.2 Kariel:Nedsatt fartsgrense til siste hus øst i Kariel til 60 km/t. RV SVV Inntil G/S-vei er bygd: nedsettelse av fartsgrense til 50 km/t. 4.3 Oscarsgate: nedsettelse av fartsgrensen til 30 km/t KV VK 4.4 Ytrebyen: nedsettelse av fartsgrensen til 30 km/t i alle KV/FV VK/SV boligområdene (unntak: Hvistendahlsgate/ Vardøveien 4.5 Amtmannsgate- Bergstien- nedsettelse av fartsgrensen til KV/FV VK/SV 30 km/t 4.6 Forlengelse av fartsgrense 50 km/t fra V.Jakobselv til RV SVV Skittenelv 4.7 Forlengelse av fartsgrense 50 km/t sone fra Vardøvn. til Fjellveien RV SVV 5. Fartshumpere Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 5.1 Lindi/Skogholtet/Tueveien: Ombygging av eksisterende. FV SVV/VK 5.2 Bietilæveien. KV VK 5.3 Opphøyde gangfelt: Myrkroken/Markveien/Sundelinsgate og KV VK Myrkroken/Markveien og Karakkasgate. 5.4 Oscarsgate: Fartshumpere langs hele gata KV VK 5.5 Bjørkeveien: Fartshumpere KV VK 5.6 Terje Woldsgate/ Isak Sabasgate KV VK 21

6. Kryssutbedring Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 6.1 Kryss ved Deinbollsplass. KV/RV VK/SVV Krysset Havnegata/Tollbugata. 6.2 Oscarsgate: Kryssutbedringer Poikelabakken og Dr.Skogsholmsgate. KV VK 7. Utbedring av parkeringsplass Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 7.1 Vestre Jakobselv skole: Skille harde/myke trafikkanter, bussholdeplass og ansatteparkering. KV VK 7.2 Dalbakken, Andersby og Skallelv: Parkering riksveier ved startpunkt for skuterløyper: Vurdere størrelse, siktforhold og belysning. RV SVV 8. Opparbeidelse av lekeplasser Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 8.1 Myrsnipeveien/ Heiloveien/ Ravneknausen m. fl: Opparbeidelse av lekeplass/ ballbinge eller lignende for å holde barn unna trafikkerte veier KV VK 9. Skilting Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 9.1 Kiby: skilte fotgjengerfelt v/busstopp. RV SVV 9.2 Fossen boligfelt: Barn leker skilt. KV VK 22

10. Stengning av eksisterende veier Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 10.1 Brodtkorbs gate (mellom Samfunnshuset og KV VK Vadsøhallen)/sidegater til Havnegata opp til Nyborgveien/Damsveien. 10.2 Oscarsgate: Soneavstenginger KV VK 11. Ny vei/utbedring av vei Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 11.1 Ny riksvei til dampskipskaia. RV SVV 11.2 Golnes: Biler som skal opp til myrene og hytteområdene må KV VK det finnes andre alternativer for. 11.3 Kong Haakonsgate: fra Idrettsveien til Finnmarksveien. KV/ FV VK/SV 11.4 Andersby- Utbedring av bygdeveien KV VK 11.5 Golnes- Forlengelse av bygdeveien vestover m/ tilknytning til E 75 KV VK 23

12. Kollektivtransport Tiltak Beskrivelse Veitype Ansvar Prioritering 13. Holdningsskapende tiltak Tiltak Beskrivelse Ansvar 13.1 Styrergruppa i barnehagene - to tiltak og en tanke: TT Politi Et informasjonsmøte om høsten i regi av Trygg Trafikk der barnehageforeldre og andre småbarnsforeldre inviteres. VK Vi ønsker at Trygg Trafikk automatisk deler ut reflekser og materiell til barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår. Kan en ansvarliggjøring hos ungdom og eldre barn være en vei å gå? Kan ungdom ta ansvar for å fortelle og vise yngre medelever om viktigheten av å følge trafikkregler og vise aktsomhet? Kan barn fra mellomtrinnet ta et medansvar for førsteklassinger og kanskje de eldste barnehagebarna? 13.2 Trafikksikkerhetsdag for alle barnehagene og skoler i Vadsø, der de forskjellige alderstrinnene får tilpasset opplæring. 13.3 Vadsø kommune må være offensive i forhold offentlig informasjon mot lokalsamfunnet om hva vi definerer som skoleveistrekningene. 13.4 Hentet fra Handlingsplan for trafikksikkerhet i Finnmark 2004 Tiltak nr. 4: - Tiltak: Gå til skolen. - Mål/Hensikt: Stimulere til aktivt bruk av skoleveg. Bevisstgjøre trafikksikkerhet adferd. - Samarbeidspartnere: TT, Politiet, SVV, Fylkesmannen v/utdannings- og Helseavdeling. - Kommentarer: Tilby kurs for lærere og barnehagetilsatte på felles planleggingsdager. VK i samarbeid med Trygg Trafikk VK VK 24

13.5 Hentet fra Handlingsplan for trafikksikkerhet i Finnmark 2004 Tiltak nr. 14: - Tiltak: Aktiv trafikksikkerhet i skolen. - Mål/Hensikt: Bevisstgjøre skolebarna om trafikksikker adferd. Eks. Trafikkprosjekt Vi tar bussen. - Samarbeidspartnere: FFR/Nordtrafikk, Bilorganisasjonene, Fylkesmannen v/utdanningsavd., TT, SVV og Politiet. - Kommentarer: TS-forum foretar spesiell info mot kommunene. 13.6 Hentet fra Handlingsplan for trafikksikkerhet i Finnmark 2004 Tiltak nr. 23: - Tiltak: Informere om trafikksikkerhetsarbeid internt i kommunen mot lag, foreninger. Publisering av kommunal trafikksikkerhetsplan. Synliggjøre trafikksikkerhetsmidler. - Mål/Hensikt: Økt trafikksikkerhetsarbeid, øke engasjement i lag og foreninger. Gjøre trafikksikkerhetsplanen kjent i kommunen. Informere lag/foreninger om tilgjengelige midler. - Samarbeidspartnere: Politiet, TT og SVV. - Kommentarer: Kommunene pålegges å informere i lokalmiljøene ved for eksempel brev og annonser til lag, foreninger. 13.7 For å holde fokus på holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid blant barn og unge i Vadsø kommune må alle skoler og barnehager velge en trafikkansvarlig/-kontakt. VK v/skolene VK VK v/skoler og barnehager. 25