NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Tafjorden Reindalen landskapsvernområde Trollstigen landskapsvernområde Romsdalen landskapsvernområde Lordalen landskapsvernområde Finndalen landskapsvernområde Ottadalen landskapsvernområde Tafjord Kraftproduksjon AS Att. Lars J. Ramstad SAKSHANDSAMAR: TROND STENSBY ARKIVKODE: 2013/2273-432.2 DATO: 16.08.2013 TAFJORDEN - REINDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - DISPENSASJON - 2013 - BYGGING AV ATV-VEG/KJØRESPOR TIL BEKKEINNTAK I MULDAL - TAFJORD KRAFTPRODUKSJON AS Nasjonalparkstyret for Reinheimen har i møte 14.08.13, sak 27/2013 gjort slik vedtak: «Med heimel i verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.1 får Tafjord Kraftproduksjon AS avslag på sin søknad om bygging av køyrespor/atv-veg med kabelgrøft frå Muldal til inntaksdam i Muldalselva. Nasjonalparkstyret for Reinheimen inviterer Tafjord Kraftproduksjon AS til eit samarbeid om å utgreie opprusting av den eksisterande ferdselsvegen med moglegheit for legging av kabel i og ved denne fram til inntaksdammen.» Utskrift av saka følgjer vedlagd. Klage Det kan klagast på vedtaket i medhald av forvaltningslova 28. Frist for å klage er tre veker frå vedtaket er motteke. Eventuell klage skal stilast til Miljøverndepartementet, men sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Ved eventuelle spørsmål, kontakt: Trond Stensby: Tlf. 911 61 458 eller e-post: fmoptst@fylkesmannen.no. Med helsing Trond Stensby Nasjonalparkforvaltar Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal POSTADRESSE: POSTBOKS 987, 2626 LILLEHAMMER BESØKSADRESSE: LESJA KOMMUNEHUS, 2665 LESJA TELEFON: 911 61 458 E-POST: FMOPPOST@FYLKESMANNEN.NO ORG.NR: 970 350 934 (FYLKESMANNEN I OPPLAND)
Møre og Romsdal fylkeskommune Norddal kommune Jostein Tafjord Miljødirektoratet Sissel Rogne Ålesund og Sunnmøre Turistforening Kjetil Muldal Nils Helge Muldal Lars Tafjord Adminsitrativt kontaktutval Asbjørn Muldal Administrativt utval Oddfrid Tafjord NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 2
NASJONALPARKSTYRE T FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/2273-2 Sakshandsamar: Trond Stensby Dato: 23.04.2013 Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 6/2013 02.05.2013 Nasjonalparkstyret for Reinheimen 27/2013 13.08.2013 Tafjorden - Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon - 2013 - Bygging av ATV-veg/kjørespor til bekkeinntak i Muldal - Tafjord Kraftproduksjon AS Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.1 får Tafjord Kraftproduksjon AS avslag på sin søknad om bygging av køyrespor/atv-veg med kabelgrøft frå Muldal til inntaksdam i Muldalselva. Ny behandling Tafjord Kraftproduksjon AS har i brev dagsett 31.07.13 komme med følgjande tilleggsopplysingar: «Det vises til vår søknad til Norddal kommune av 16.01.13 om etablering av kjørespor til bekkeinntaket i Muldalen. Søknaden måtte behandles av Nasjonalparkstyret for Reinheimen, og til møtet den 02.05.13 var det i saksframlegget anbefalt ikkje å gi løyve. Styret vedtok imidlertid å utsette saka til høsten, og ha ei befaring før endelig behandling av søknaden. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 3
Tafjord Kraftproduksjon ønsker å komme med noen utfyllende opplysninger om det omsøkte tiltaket, samt å gi noen kommentarer til innstillinga. Tilleggsopplysninger I søknaden vår kom det ikkje fram at det i kjøresporetplanlegges framføring av fiberkabel og strømkabel til inntaket. Dette gir oss muligheten til å fjernstyre deler av anlegget, til å overvåke det med kamera, og til fjernoverføring av måledata. Dette vil kunne føre til mindre ferdsel inn til inntaket, da det trulig reduserer behovet for generelt tilsyn. Vatn frå bekkeinntaket tas inn i vannvegen til kraftverk Tafjord 5, og fjernstyring og betre overvåking av inntaket vil klart betre driftssikkerheten til dette kraftverket. Et mulig alternativ med luftkabel i stedet for kabel i grøft, hadde vært et miljømessig langt dårligere alternativ enn kabel i kjøresporet. Eksisterende sti er en gammel transportåre, som på fleire steder fremdeles har en bredde på opp i mot 1,5 2 meter. Dette framgår av vedlagde bilder. Den ble brukt til transport med hest, og den var flittig brukt i forbindelse med seterdrifta på Muldals- og Tafjordsetrene. Det var stor osteproduksjon på setrene, faktisk så mye at det var sal til hovedstaden. Ost blei transportert ned Muldal og videre ned til fjorden. Det tiltaket som nå planlegges gjort, er i «landskapsvernområde» der det har vært gårdsdrift siden 1600 tallet, og noe senere også seterdrift. Til orientering var det gårdsdrift i Muldalen fram til 1957. Vi mener derfor at søknaden er men en justering og utbedring av en gammel og etablert ferdselsåre, og ikkje et nytt inngrep i landskapet. Området der ferdselsåra planlegge soppgradert, er et gammelt landbruksområde, og det er utmarksområde/slåttemark ikkje langt fra bekkeinntaket. Verneverdiene er nettopp kulturlandskapet med gårds- og seterdriften og den betydningen det har hatt for det biologiske mangfoldet i tillegg til det særegne landskapet. Merknader til innstillinga: Det må hensyntas at omsøkt tiltak planlegges utført i et landskapsvernområde, og ikkje i en nasjonalpark. Vi er sterkt uenige i at tiltaket vil endre landskapets karakter i vesentlig grad. Som beskrevet i vår søknad av 16.01.13, og i de utfyllende opplysningen over, så vil tiltaket i svært liten grad føre til endringer i terrenget. Det vil ikkje bli behov for felling av skog i vesentlig grad, da det i eksiterende ferdselsåre er et relativt bredt felt utan skog. I store deler avtraseen vil det heller ikke være behov for inngrep i terrenget, med unntak av ei grunngrøft for strøm- og fiberkabel, da det allereie nå er god nok framkommelighet på eksiterende ferdselsåre. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 4
Det skrives i innstillinga at det ikke er vist til vesentlige samfunnsinteresser som kan gi grunnlag for dispensasjon etter 48 i naturmangfaldloven. Som omtalt over, så vil tiltaket inklusive framføring av strøm- og fiberkabe, føre til en klar forbedring av driftssikkerheten til Tafjord 5. En fjernstyring og overvåking av inntaket vil også sikre raskere inngripen i fobindelse med lukekiling, noe som skjer av og til, og som har ført til nitrogenovermetning i fjorden, og dermed fare for fiskedød. Totalt sett mener vi derfor at tiltaket har en stor positiv samfunnsverdi, spesielt fordi det også vil kunne gi betre utnyttelse av eksisterende anlegg, og samtidig gi mulighet for meir elektrisitetsproduksjon. Oppsummering: De positive effektene som oppnås både med hensyn til bedra driftssikkerhet i Tafjord 5 og meir effektiv utnyttelse av eksisterende anlegg, redusert bruk av helikopter, og dermed meindre utslipp av klimagasser, er etter vår oppfatning klart større enn de negative konsekvensene av de minimale inngrepene som en oppgradering av eksisterende ferdselsåre til inntaket i Muldalen vil medføre.» Tafjord Kraftproduksjon AS har også lagt ved 3 foto frå traseen i søknaden: NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 5
NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 6
Ny vurdering Forvaltaren vil gjev følgjande vurdering av Tafjord Kraftproduksjon AS sine tilleggsopplysningar: Dei positive verknadene av det omsøkte tiltaket er knytt til betre overvaking, raskare utbetring av feil og sikrare kraftproduksjon. Dette er sjølvsagt viktige forhold for Tafjord Kraftproduksjon AS, men kan ikkje vurderast som ei vesentleg samfunnsinteresse slik det er meint i Naturmangfaldlova 48. Vesentleg samfunnsinteresse er her knytt til tiltak av nasjonal betydning og som ikke ble vurdert på vernetidspunktet, jf. t.d. orienteringar frå DN i kompetanseprogrammet for nasjonalparkstyret. Tafjord Kraft AS sine anlegg og konsesjonar var kjend på vernetidspunktet. Vidare må ein her leggje vekt på Forvaltingsplan for Reinheimen, der det i kapitlet som gjeld Tafjorden- Reindalen landskapsvernområde, s 65, er sagt følgjande: «Nye vegar 3, pkt 1.1. Det er ikkje opna for å byggje nye vegar i landskapsvernområdet. Det skal ikkje gjevast løyve til å byggje vegar eller etablere permanente køyrespor i samband med oppattbygging av bygg, endra bruk av eldre bygg eller andre formål knytt til eksisterande eller nye bygningar. Opprusting 3, pkt 1.3 g. Det er ikkje høve til å leggje til rette stigar for bruk av ATV eller traktor. Parkering i området kan berre skje på anvist plass rett nord for Muldalsfossen, aust for vegen.» Tafjord Kraftproduksjon AS viser til at dette er ein gamal ferdselsveg. Dette gjev grunn til å vera varsam med inngrep for å ivareta kulturminneverdiane i området. Tafjord Kraftproduksjon AS viser til at området har vore/er eit landbruksområde. Dette er lite relevant for vurdering av inngrep for drift av kraftverk. Tafjord Kraftproduksjon AS viser til reduserte klimautslepp som følgje av inngrepet. Dette er svakt dokumentert, og synest elles å vera av marginal betydning. Faren for nitrogenovermetning i fjorden, må vurderast av ansvarleg styresmakt på området, og det er ikkje gjeve at ein treng byggje ein ATV-veg for å førebyggje ein slik tilstand. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 7
Fotodokumentasjonen frå Tafjord Kraftproduksjon AS viser eit gamalt råk med eit ryddebelte på kvar side. Forvaltaren meiner fotoserien styrker vurdering av at bygging av ein ATV-veg ville endre landskapet sin karakter. Dei vurderingane som er gjort gjeldande for bygging av ATV-vegen må også gjerast gjeldande for legging av fiberkabel/strømkabel. Konklusjon Forvaltaren viser til sin tidlegare og nye vurdering, og legg til grunn at det ikkje er grunnlag for å gje dispensasjon frå verneforskrifta for Tafjorden Reindalen landskapsvernområde, jf. naturmangfaldlova 48, for bygging av ein 1400 m lang ATV-veg med kabelgrøft. Ein dispensasjon vil vera i strid med verneføremålet og vernereglane for området. Forvaltar si innstilling, 02.05.13 Med heimel i verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.1 får Tafjord Kraftproduksjon AS avslag på sin søknad om bygging av køyrespor/atv-veg frå Muldal til inntaksdam i Muldalselva. Saksprotokoll i Nasjonalparkstyret for Reinheimen - 02.05.2013 Brev frå Sissel Rogne og Nils-Helge Muldal vart referert. Forslag frå Per Magnus Berdal: Saka blir utsett, og det blir gjort ei synfaring i samband med eit styremøte hausten 2013. Forslag frå Per Magnus Berdal samrøystes vedteke. Vedtak Saka blir utsett, og det blir gjort ei synfaring i samband med eit styremøte hausten 2013. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 8
Saksprotokoll i Nasjonalparkstyret for Reinheimen - 13.08.2013 Før saka vart teke opp til behandling, synfarte nasjonalparkstyret traseen saman med søkjaren og grunneigarane. Bjarne Eiolf Holø kom med forslag til tillegg til innstillinga: «Nasjonalparkstyret for Reinheimen inviterer Tafjord Kraftproduksjon AS til eit samarbeid om å utgreie opprusting av den eksisterande ferdselsvegen med moglegheit for legging av kabel i og ved denne fram til inntaksdammen.» Innstillinga med forslag til tillegg frå Bjarne Eiolf Holø vart samrøystes vedteke. Vedtak Med heimel i verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.1 får Tafjord Kraftproduksjon AS avslag på sin søknad om bygging av køyrespor/atv-veg med kabelgrøft frå Muldal til inntaksdam i Muldalselva. Nasjonalparkstyret for Reinheimen inviterer Tafjord Kraftproduksjon AS til eit samarbeid om å utgreie opprusting av den eksisterande ferdselsvegen med moglegheit for legging av kabel i og ved denne fram til inntaksdammen. Saksopplysningar I brev dagsett 16.01.2013 har Tafjord Kraftproduksjon AS fremma følgjande søknad: «Tafjord Kraftproduksjon AS har siden 1968 hatt et inntak i Muldalen for å ta inn vatn fra Muldalselva i vannvegen til Tafjord 4. Inntaket blei ombygget i 1989, da det blei satt inn ei vakumluke for å hindre inntak av luft med påfølgende nitrogenovermetning i florden. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 9
Lukekonstruksjonen er komplisert og vi har hatt mange tekniske problemer, spesielt kiling av luke og pongtong, noe som har ført til at det har blitt mye ferdsel inn til inntaket for å rette opp feil. Da det er bruk for tyngre utstyr for å løse problemene, er det som oftest helikopter som må benyttes. Muldalselva er sterkt masseførende, og inntaksmagasinet fylles raskt opp med løsmasse. For å hindre at løsmasse kommer inn i vannvegen og fører til slitasje på turbiner, må vi ofte fjerne løsmasse fra inntaket. Da er også helikopter den eneste måten å få inn grave- og transportutstyr på. Tafjord Kraftproduksjon jobber kontinuerlig med å optimalisere og å få bedre utnyttelse av energipotensialet i Tafjordområdet. Dette omfatter både kraftverk, vannveger og tilsigsfelt. Fallet frå inntaket i Muldal ned til vassnivået i Zakariasvatnet utnyttes i dag ikke til kraftproduksjon. Vi har sett på muligheten til å utnytte dette fallet ved å plassere en turbin i et ventilkammer inne i fjellet i Kamben. Dette vil medføre noe ombygging av inntaket i Muldal. En enkel kjøreveg for å ha en mulighet til å komme inn til inntaket uten å bruke helikopter for å få gjort disse ombyggingene, vil være miljømessig positivt. For å fa redusert bruken av helikopter, og å lette adkomsten til inntaket i Muldalen, ønsker Tafjord Kreftproduksjon å bygge en enkel veg/kjørespor som kan benyttes av ATV-kjøretøy og mindre traktorer. Vi ser for oss en veg/kjørespor med bredde 1,5 2 meter i traseen til eksisterende sti, i forlengelsen av eksisterende veg ved gårdene i Muldalen og fram til inntaket. Lengden blr ca. 1400 meter. Området hvor veg/kjørespor planlegges lagt i er innenfor Tafjorden Reinheimen landskapsvernområde. I verneforskrifta står det at vernet ikke skal være til hinder for Motorferdsel i samband med vedlikehald og drift av vegar og kraftanlegg, herunder anleggsveger, luker og dammar". Som omtalt over, så planlegges vegen/kjøresporet lagt i trasa til eksisterende sti. Den vil bli tilpassa terrenget, og det vil forsøkes unngått å lage skjæringer langs vegen. Det omsøkte tiltaket blir da meir å betrakte som en utvidelse og utbedring av eksisterende sti, noe som også kan lette ferdselen for turgåere i området. Etablering av en kjøreadkomst fram til inntaket vil gjøre at det bare unntaksvis vil bli benytta helikopter for å komme inn i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Dette vil ha store positive miljøkonsekvenser. Det har vært kontakt med grunneiere i Muldal, og de har alle stilt seg positive til tiltaket. Det legges ved kartutsnitt som viser hvor veg/kjørespor tenkes plassert, og kartutsnitt som viser vernegrenser. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 10
Vi håper på en snarlig og positiv avklaring.» Kartutsnitt frå søknaden: Vurdering Det er søkt om bygging av eit 1400 m langt køyrespor/atv-veg frå Muldal til inntaksdam/luke i Muldalselva. Søknaden må behandlast etter verneforskrift for Tafjord-Reindalen landskapsvernområde 3, pkt 1.1: «Inngrep i landskapet Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 11
innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg.» Ein eventuell dispensasjon må då gjevast etter naturmangfaldlova 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Bygging av eit køyrespor i området vil vera i direkte strid med vernereglane, og føremålet med vernet: «- ta vare på eit særprega og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande område varierande frå høgfjellet med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til rike lauvskoglier langs Tafjorden - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 12
Eit køyrespor på 1400 m i eit området som elles er fri for vesentlege tekniske inngrep vil utan tvil endre landskapet sin karakter slik at tiltaket ikkje kan godkjennast. Det er heller ikkje vist til vesentlege samfunnsinteresser som gjev grunnlag for å gje dispensasjon etter naturmangfaldlova 48. Søknaden er knytt til alminnelege næringsinteresser, og det er teke omsyn til eksisterande kraftproduksjon ved etablering av verneområdet. M.a heiter det i verneforskrifta 3 pkt 5.2 d): «Motorferdsel i samband med vedlikehald og drift av vegar og kraftanlegg, herunder anleggsvegar, luker og dammar.» Verneforskriftene gjev såleis det handlingsrommet som er nødvendig for drift av kraftanlegga, utan at ein treng gjere nye terrenginngrep. Miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova 8 Kunnskapsgrunnlaget I samband med verneplan for Reinheimen er det utarbeidd eit tilfredsstillande kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere konsekvensane av tiltak. Det er gjennomført naturtypekartlegging i området. Villreinen sin arealbruk er dokumentert i NINA rapport 643, Villreinen i Ottadalen - kunnskapsstatus og leveområde. Kontaktutvalet for Reinheimen har gjennomført ei brukarundersøking i 2011. 9 og 10 «Føre var» og samla belastning Området er verna mot nye varige inngrep. Det omsøkte tiltaket vil gje vesentlege varige endringar i landskapet. Ulike næringsinteresser, t.d. skogbruket, kan ha interesse av å byggje nye vegar, og ein må då forvente at fleire vil kunne komme til å søkje om vegbygging viss det vart opna for slike tiltak. Det er såleis grunn til å vere «føre var» når det gjeld denne typen tiltak i verneområdet. 11 Kostnader ved redusert miljøkvalitet Føresegna er ikkje relevant for denne søknaden. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetoder Verneforskrifta gjev det nødvendige handlingsrom for tilsyn med og drift av eksisterande kraftanlegg. Det er derfor ikkje behov for å gjere nye inngrep i landskapet. Konklusjon Det omsøkte tiltaket er i strid med verneforskrifta 3 pkt 1.1. Det er heller ikkje vist til vesentlege samfunnsinteresser som gjev grunnlag for å gje dispensasjon etter naturmangfaldlova 48. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 13
NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 14