Utval Utvalssak Møtedato. Nasjonalparkstyret for Reinheimen 7/

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Tafjorden Reindalen landskapsvernområde Trollstigen landskapsvernområde Romsdalen landskapsvernområde Lordalen landskapsvernområde Finndalen landskapsvernområde Ottadalen landskapsvernområde Site Service AS Indistriveien HAGAN Att. Kristofer Huslid SAKSHANDSAMAR: TROND STENSBY ARKIVKODE: 2013/ DATO: REINHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON FOR BYGGING AV ANTENNEMAST/HYTTE I VERNEOMRÅDE - HORRUNGEN - SITE SERVICE AS Nasjonalparkstyret for Reinheimen har i møte , sak 7/2013 gjort følgjande vedtak: «Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Site Service AS dispensasjon frå verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark for bygging av basestasjon på Horrungen Reinheimen nasjonalpark slik det er søkt om i brev dagsett Vilkår for gjennomføring av utbygginga følgjer av søknaden med vedlegg.» Utskrift av saka følgjer vedlagd. Klage Det kan klagast på vedtaket i medhald av forvaltningslova 28. Frist for å klage er tre veker frå vedtaket er motteke. Eventuell klage skal stilast til Miljøverndepartementet, men sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Ved eventuelle spørsmål, kontakt: Trond Stensby: Tlf eller e-post: fmoptst@fylkesmannen.no. Med helsing Trond Stensby Nasjonalparkforvaltar Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Direktoratet for naturforvaltning Skjåk kommune Lokalt SNO Administrativt utval POSTADRESSE: POSTBOKS 987, 2626 LILLEHAMMER BESØKSADRESSE: LESJA KOMMUNEHUS, 2665 LESJA TELEFON: E-POST: FMOPPOST@FYLKESMANNEN.NO ORG.NR: (FYLKESMANNEN I OPPLAND)

2 NASJONALPARKSTYRE T FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Trond Stensby Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 7/ Reinheimen nasjonalpark - dispensasjon for bygging av antennemast/hytte i verneområde - Horrungen - Site Service AS Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon for bygging av antennemast/hytte i verneområde - Horrungen 2 Tegninger 3 Redegjørelse for tiltaket med spesifikasjoner og miljøhensyn 4 Teknisk data på diesel aggregat 5 Bilder av eksisterende installasjon 6 Kart med koordinater 7 Fullmakt fra grunneier 8 Kart som viser sambandsdekning uten basestasjonen (ikkje lagt ved saka) 9 Kart som viser sambandsdekning med basestasjonen (ikkje lagt ved saka) 10 Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av Nødnett i verneområdene» utgitt av Miljøverndepartementet Fullmakt fra Motorola som tiltakshaver 12 Kvittering på nabovarsel NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 2

3 13 Generelt infoskriv fra DNK om Nødnett Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Site Service AS dispensasjon frå verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark for bygging av basestasjon på Horrungen Reinheimen nasjonalpark slik det er søkt om i brev dagsett Vilkår for gjennomføring av utbygginga følgjer av søknaden med vedlegg. Saksprotokoll i Nasjonalparkstyret for Reinheimen Samrøystes vedteke som innstillinga. Vedtak Med heimel i naturmangfaldlova 48 får Site Service AS dispensasjon frå verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark for bygging av basestasjon på Horrungen Reinheimen nasjonalpark slik det er søkt om i brev dagsett Vilkår for gjennomføring av utbygginga følgjer av søknaden med vedlegg. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 3

4 Saksopplysningar Site Service AS har i brev dagsett fremma følgjande søknad: «Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) skal på vegne av staten bygge et landsdekkende digitalt nødsamband for nødetatene og andre brukere. Motorola Solutions er leverandør av det nye nødnettet, og Site Service AS opptrer på deres vegne i denne saken. Vedlagt er byggesøknad for en basestasjon i det nye nødnettet. Basestasjonen skal erstatte politiets eksisterende analoge sender på Horrungen. Basestasjonen består av ny antennemast og teknisk hytte. Det søkes herved om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i området og naturmangfoldloven 48 første ledd siste del. Se for øvrig vedlagte «Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av Nødnett i verneområdene» utgitt av Miljøverndepartementet Bakgrunn for dispensasjonssøknaden: Nytt landsdekkende Nødnett er viktig for å bedre samfunnets sikkerhet og beredskap. Nettet skal dekke nær 80 % av Norges geografiske areal og nær 100 % av befolkningen. Stortinget vedtok 9. juni 2011(Prop. 100S ( )) igangsettelse av landsdekkende utbygging (fase 1-5). Vi vedlegger tidligere utsendt brev til landets kommuner som redegjør nærmere for dette. Kriterier for valgt lokasjon: Utbyggingen av det nye nødnettet i Norge skal erstatte nødetatenes nåværende analoge nødsamband og forbedre den totale dekningen. Radioplanen skal sikre god dekning for brukerne av nettet. Planen er utarbeidet av utbygger i samarbeid med DNK og nødetatene. Følgende kriterier er lagt til grunn for valg av antenneplassering: 1. Det undersøkes først om eksisterende antennemaster/lokasjoner kan benyttes for innplassering i mast og hytte. Om disse er fulle, vurderes det om det er mulig å forlenge/bytte mast og/eller bygge ny teknisk hytte i tillegg. Alle typer eksisterende master vurderes for innplassering (Telenor, NetCom, Norkring, JBV, nettselskaper, Avinor, militære stasjoner, politi/brann, og andre). 2. Videre undersøkes det om eksisterende bygninger og/eller konstruksjoner (industribygg, industrikonstruksjoner, siloer, piper, bolig/nærings blokker, kommunale bygg, mm.) kan benyttes fremfor oppføring av nye master. Finnes det bygg/konstruksjoner som allerede har innplassering av antenner fra andre operatører, er dette å foretrekke. Følgende vurderinger gjøres: NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 4

5 a. Antenne søkes plassert på høyest mulig punkt og på et sted som tar hensyn til estetikken på bygget og omgivelsene. Antennene kan leveres i ulike farger, men som regel er hvit å foretrekke mot himmel som bakgrunn. b. Det søkes å benytte eksisterende infrastruktur og teknisk rom i bygningen. c. Omkringliggende bygg og omgivelser vurderes mht. stråling. Se vedlagt skriv fra Statens strålevern. 3. Ved behov for bygging av ny antennemast, gjøres en ny vurdering av radioplan for å se på alternative løsninger med innplassering for å unngå bygging av nye master. 4. Dersom bygging av ny mast blir nødvendig, gjør vi følgende: a. Kartlegge reguleringsbestemmelsene som gjelder innenfor søkeområdet og høydekravet som antenneplasseringen må tilfredsstille. Tilpasse valgt lokasjon til dette, i den grad det er mulig. b. Kartlegge vernede områder, naturreservat, artsdatabase, og fornminner. Disse områdene unngås om mulig. (vedr. artsdatabasen vil byggetid kunne tilpasses kravene her). c. Vurdere estetisk plassering og utforming/farger i forhold til omgivelser. Det søkes plassering av mast der den er til minst sjenanse for bebyggelse, allmenn ferdsel og naturopplevelse. d. Vurdering av infrastruktur (strøm, vei) for bygging og påfølgende vedlikehold. Det søkes å benytte eksisterende infrastruktur i den grad den er tilgjengelig. Nødvendige inngrep i terrenget skal istandsettes før ferdigstillelse. e. Omkringliggende bygg og omgivelser vurderes mht. sikring og stråling. Mast vil ha klatrevern i 3 meters høyde. Teknisk hytte vil være låst for uvedkomne. f. Vurdering og rapportering av luftfartshindre (iht. forskrift om dette). Hensyn på denne aktuelle lokasjonen: Iht. ovennevnte krav og vurderinger er det nødvendig å erstatte politiets eksisterende sambandsstasjon på Horrungen med nytt nødnettutstyr. Dagens stasjon ligger innenfor grensene for Reinheimen nasjonalpark, på toppen av Horrungen med koordinater E 8,43539 N 61,93715 i Skjåk kommune. Det er planlagt et antall basestasjoner rundt verneområdene for å minimere bygging inne i de vernede områdene. Etter en lang prosess har det vist seg nødvendig, av hensyn til nødetatenes behov, sikkerhet og av hensyn til liv og helse, å sørge for bedre dekning i Reinheimen nasjonalpark enn det som er mulig å oppnå med omkringliggende basestasjoner. Se vedlagte kart som viser dekning fra Horrungen basestasjon og omkringliggende stasjoner. De største forbedringene er markert. Fjelltoppdekning vil kunne bidra til at nødetatene under spesielle omstendigheter kan benytte slik dekning til å framskaffe midlertidig dekning under innsatser. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 5

6 På den aktuelle basestasjon på Horrungen har politiet i dag en enkel antenneinstallasjon med solcellepanel og batterier. Det nye TETRA-sambandet vil benyttes av alle nødetatene, og dermed kreves noe større og mer pålitelig strømtilførsel, samt en noe større og høyere antenneinstallasjon. Det foreligger grunnrettsavtale med Skjåk Allmenning for tiltaket. Vi har i vedlegg til denne søknaden redegjort for hvordan vi ivaretar hensyn til miljø og omgivelser opp mot «Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene» utgitt 14. november 2012 av Miljøverndepartementet. Se også vedlagte tegninger, kart og foto. Med henvisning til naturmangfoldloven 48 første ledd og alternativ to, søkes det derfor med dette om dispensasjon og tillatelse til å sette opp en erstatning for dagens basestasjon, med en ny hytte og mast. Alt gammelt utstyr vil bli fjernet.» Av teikningane (sjå figur 1 og 2) som følgjer søknaden går det fram at det skal byggjast: Mast: 8,8 m + fundament, opp til 6 m høgde vil mastkonstruksjonen ha ei flate på ca 1 m x 1 m, m. utvendig kledning og påmontert solcellepanel. Teknisk bygg: lengde 7 m, breidde 2,7 m og høgde 3,2 m. Total utstrekning (langs bakken) på anlegget bygg + antenne blir 10 m. Figur 1. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 6

7 Figur 2. Det tekniske bygget vil innehalde Kommunikasjonsutstyr Strømforsyning Dieselaggregat Diesellager. I figur 3 er det vist eit foto av installasjonen som står der i dag. Figur 3. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 7

8 I figur 4 er det vist eit kartutsnitt som følgjer søknaden. Figur 4. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 8

9 Vurdering Det blir søkt om bygging av basestasjon for nytt nødnett med antenne på ca 9 m og eit teknisk bygg på 7 m x 2,7 m, og 3,2 m høgt. Bygget vil innehalde tekniske installasjonar, reserve strømaggregat og diesellager. Søknaden må behandlast etter verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark 3, pkt. 1.1: «Området er verna mot inngrep av alle slag, mellom anna oppføring av bygningar, tilbygg, gjerde, anlegg og andre varige eller mellombelse innretningar, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineral eller fossil, fjerning av større stein og blokker, drenering og anna form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luftog jordleidningar, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stiar og løyper o.l. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande.» Tiltaket treng såleis dispensasjon frå verneforskrifta, jf naturmangfaldlova 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Miljøverndepartemenet har i brev dagsett komme med eigne retningsliner for behandling av søknader om bygging av basestasjonar for det nye nødnettet i verneområda. Retningslinjene tek opp ein del generelle forhold knytt til kva naturmangfaldlova seier om behandling av dispensasjonar. Spesielt er det nemnd i retningslinene kva Stortinget har sagt i behandling av St.prp.100 S ( ): «Det skal ikke bygges nye basestasjoner eller master i nasjonalparkene, med unntak for mindre masteforhøyelser på eventuelt eksisterende stasjoner/ master for å få plass til å henge opp nødnettantennen. Dersom hensynet til liv og helse tilsier bygging av nye basestasjoner i nasjonalparker må dette likevel konkret vurderes i noen få enkelttilfeller. Så langt det er mulig NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 9

10 skal man søke å unngå plassering av nye basestasjoner eller master i andre verneområder, inngrepsfrie områder og andre verdifulle naturområder. Miljøverdepartementet skriv vidare om formuleringa i St.prp.100 S ( ):«Denne føringen, samt en streng vurdering av nødvendighetskriteriet i lovens 48, gjør at skjønnsrommet samlet sett i denne typen saker blir forholdsvis lite. Men forvaltningsmyndigheten skal med grunnlag i tilgjengelig kunnskap om prosjektet og kunnskap om effekter på verneverdiene, vurdere om en dispensasjon bør gis.» Miljøverndepartementet peikar også på at det etter naturmangfoldloven 48 første ledd annet alternativ er det et absolutt vilkår for dispensasjon at nødvendighetskriteriet er oppfylt. I denne delen av Reinheimen er bruken av området knytt til sætring, tilsyn med beitedyr jakt, fiske og anna ferdsel i samband med utøving av friluftsliv. Det finst også enkelte bygningar i området. Aktuelle hendingar er derfor søk etter sakna personar, behov for hjelp ved personskader eller alvorleg akutt sjukdom, drukning, rasulykker og brann i bygningar og telt. Bygging av besestasjonane vil såleis betre samfunnsikkerheita i området. Utbyggar har vald ein lokasjon der det allereie er ein installasjon frå før. Bygging av basestasjonen må derfor vurderast å ha små konsekvensar for verneverdiane, og vera i tråd med bruken før området vart verna. Utbyggar har sikra seg ein fullmakt frå grunneigaren. Tekniske spesifikasjonar for anlegget ser elles ut til å vera av alminneleg standard for denne type anlegg. Dekningskart viser at dekninga ikkje blir mykje større ved bygging av basestasjonen, enn om den ikkje vart bygt. Men ved innsatsar har ein moglegheit til å sett opp mellombels samband som kan kommunisere med basestasjonen. Dette kan gje eit ytterlegare betring i dekninga. Miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova 8 Kunnskapsgrunnlaget I samband med verneplan for Reinheimen er det utarbeidd eit tilfredsstillande kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere konsekvensane av tiltak. Det er ikkje registrert utvalde eller verdifulle naturtypar i området, som blir berørt av søknaden. Villreinen sin arealbruk er er dokumentert i NINA rapport 643, Villreinen i Ottadalen - kunnskapsstatus og leveområde. 9 og 10 «Føre var» og samla belastning Tiltaka det er søkt om har eit avgrensa omfang og lokalisering. Tiltaket gjeld vidareføring av eksisterande bruk, men ei utviding av dei fysiske dimensjonane. Konsekvensane synest likevel å vera små vurdert i.f.t. ei samla belasting av verneområdet. 11 Kostnader ved redusert miljøkvalitet Utbyggar med bere kostnadene med tiltak for sikring av miljøet, og fjerning av eksisterande installasjon. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 10

11 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetoder Ved lagring av diesel i utmark er det fare for lekkasje til grunn og vassdrag. Diesellageret er planlagt som tank med dobbel vegg, og eit spilltrau for å hindre lekkasje til grunn og vassdrag. Det blir ikkje lov å brenne avfall på byggjeplassen. Konklusjon Stortinget har gjort vedtak om bygging av eit nytt nødnett i landet. For verneområda har Stortinget lagt til grunn at utbygging kan skje på lokasjonar der det er sambandsinstallasjonar frå før. Tiltakshaver har i såleis halde seg til føringane frå Stortinget, og dei retningslinene som Miljøverndepartementet har lagt til grunn i sitt brev av Dekningskart viser at tiltaket vil gje ein noko betra samfunnssikkerheit, utan at verneverdiane blir vesentleg skadelidande som følgje av utbygginga. I planlegginga av tiltaket har utbyggjar føreslege avbøtande tiltak som reduserer risikoen for skader på naturmangfaldet. NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN SIDE 11