Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET TOKKE

Like dokumenter
Oppsummering 2014 FOR JORDBRUKET TOKKE

Oppsummering 2015 FOR JORDBRUKET TOKKE

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

OPPSUMMERING FRÅ SKOGBRUKET I TOKKE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Statsråden. Vår ref 18/144-2

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012

OPPSUMMERING FRÅ SKOGBRUKET I TOKKE

Problemstilling. Landbruksbygg og kulturlandskap. Solveig Svardal

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE

Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no?

Linda Nyvoll Antonsen

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Kommunesamlingar 2015

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

Praktisering av drivepliktsbestemmelsene

Sak 15/16. Hjortejakta i Nordheimsdalen utlysing av jaktfelt nr. 1 (nedre felt)

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf Edvard Storms veg VÅGÅ,

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR

TILLEGGSSAK. Arkivsak: 13/297-2 Løpenummer: 13/7157 Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: Kl.

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TOKKE KOMMUNE Ferdig handsama av kommunstyret LANDBRUKSPLAN

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Stranda kommune Næring og teknisk

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Sogn og Fjordane Bondelag

Melding om vedtak. Saksnr Arkivkode AvdlSeksj/sakb 03/ V12 SEN-NÆR-SVB 2

Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE Foto: Hilde Kristin Honnemyr

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Prosjekt sau og utmark

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: Telefonmøte Møtedato: Tid: 12.30

Gode mål for UKL-områda naturmangfald kulturminne - jordbruk

Høyringsuttale frå Time kommune - lov om endring av konsesjonslova, jordlova m.fl.

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2018 Hjartdal kommune

MASFJORDEN. Foto: Gettyimages. Kommunen og innbyggjarane våre

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET. Fjellandbruk er framtid November. er 2016

Rasjonalisering deling av landbrukseigedommar

DB

BESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS

Inntekt i jordbruket 2013

Rapport frå forvaltningskontroll gjennomført som eigenvurdering

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Informasjonsmøte for beitelaga

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Liv Bente Viddal Arkivsak: 2013/1427 Løpenr.: 11175/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Landbruksnemnda

MODALEN KOMMUNE. Vedtekter for næringsfondet

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.

Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015

Driftsgranskingar 2010

Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF

«LANDBRUKSNYTTT» Nr NOVEMBER

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Hei Guro, ei oppdatering frå Holmedal Ungdomslag.

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Om gjødslingsplanlegging

VINJE KOMMUNE MØTEBOK

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

BESTANDSPLAN FOR HJORT

Felles Landbrukskontor ÅLA

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

ÅRSMELDING FRÅ SKOGBRUKSSJEFEN

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Areal- og strukturutvikling i Aust-Agder-jordbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Regionalt miljøprogram

Transkript:

TOKKE KOMMUNE Landbrukskontoret Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1

Generelt. Landbruket i Tokke slit slik som i andre delar av landet. Nedgangen i antall bruk i drift har på landsbasis gått frå 98000 i 1990 til 48000 i 2009 og 42.000 i 2013. Nedgangen held fram. I Tokke ser vi konturane av det same. Vi har likevel hatt ein mindre nedgang fordi vi i 1994-96 hadde opprusting og nybygging av mange fjøs. Dei fleste av desse er framleis i drift. Desse brukarane er i dag 50-60 år gamle. Den verkeleg store nedgangen i antall bruk i drift vil kunne koma om store sauebruk med 100 vinterfora sau legg ned dyrehaldet. Søkarar I frå 2007 til 2012 gjekk antall søknader til produksjonstilskott i jordbruket tilbake frå 89-70. Det er ein nedgang på 21 %. Det er alvorleg og det er sauebøndar som no sluttar ryggrada i Tokke-jordbruket. I Skafå er det 2 bruk med husdyr tilbake. 2 av 6 mjølkebruk står for fall. Dette er ei alvorleg utvikling som Tokke kommune må jobbe med. Vi ser i dag ei sterk usemje om korleis inntektene til bonden utviklar seg. Utvikling i norsk landbruk: Ressursgrunnlaget i norsk landbruk 1990-2010: Fulldyrka areal redusert med ca 400 000 dekar 1990-2010:Kraftfôrforbruket økt med ca 200 000 tonn Strukturrasjonalisering medisin? Gjeld, kostnad og inntekt totalt i landbruket 1959-2009, løpende kr 45 000 000 000 40 000 000 000 35 000 000 000 + 5% + 50% 30 000 000 000 25 000 000 000 Gjeld Kostnad 20 000 000 000 Inntekt 0% + 380% 15 000 000 000 10 000 000 000 5 000 000 000 Løpende kr - 1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 Kilde: Tota lkalky len * 5 % rentekostnad på egenkapital Kilde: Totalkalkylen 2

1 600 000 000 Investeringer i driftsbygninger etter arealstørrelse Beregna tilskudd 1998-2008 AK sone 5 1 400 000 000 450 000 15 kyr 30 kr 60 kyr 1 200 000 000 1997 (1,6 mrd. kr) 400 000 Kr 1 000 000 000 800 000 000 2008 (3,5 mrd.kr) Kr 350 000 300 000 250 000 600 000 000 200 000 400 000 000 150 000 200 000 000 100 000 0 50-99 100-199 200-499 500 + 50 000-1998 2008 Utviklinga vi ser konturen av er at norsk landbruk blir tufta på importert kraftfór og mindre bruk av vårt eige grovfór.(kjelde Svenn Arne Lie) Hovudutfordringa i 2013 for jordbruksforvaltninga: gjennomføre søknadsrundane for produksjonstilskot digital søknad for RMP og nye reglar Landbruksmiljøet Rovvilttap Følgje opp tiltaka i landbruksplan for Vest Telemark Nøkkeltal for landbruket i Tokke pr.2013: Bruk med busetnad 212 potensiale 290 73 gardsbruk i drift - 2013 (75) - potensiale 120-150 49 bruk med husdyr 2013 (54) Jordbruk. Mykje av tala er henta frå landbruksmeldinga for Telemark Tilskot til jordbruket 11,5 mill /år. 45% av inntektene i jordbruket er tilskot 55% er produksjonsinntekter 2946 vinterfora sau produksjonsinntekter i 2011 7,4 mill. 6 bruk med mjølk ku produksjonsinntekter i 2011 2,1 mill. 2 bruk med mjølk frå geit????? 8 bruk med ammeku produksjonsinntekter i 2011 1,1 mill. Jordbruksareal i drift 8.098 da det er også kulturlandskapet vårt. Totale produksjonsinntekter i 2011 kr 25 mill. Fordeling av kostnader i jordbruket 70 % vare og tjenester 20 % avskrivingar 10 % leigd hjelp Nettoprodukt i 2011 kr 9 mill. Årsverk 52 (1.852 t) Verdiskaping pr. årsverk kr 225.000 (2011) Skogbruk 320.000 da prod. skog Tilvekt på ca. 45.000 m ³ -verdi kr 14 mill. sist år 2,8 mill. Sysselsetning 17 årsverk Bruttoproduksjon i skogbruket 2011 pr. eigar kr 12.552 Tilskot skog kr 730.000 i 2013 veg skogkultur Verdiskaping jord og skog 28. mill i 2011 3

Tilleggsnæring har verdiskaping på kr 3,3 mill. -5,7 årsverk i 2011 Jakt 650.000 da fjellvidder med reinsjakt løyve 334 -felt 84 dyr i 2013- her ligg eit potensiale Elg og hjort. Felling 199 elg og 44 hjort. Kjøttverdi ca. 1.6 mill kroner, i tillegg kjem jaktverdi. (ca. 0,8 mill kr) Den er ein vesentleg verdi. Som eit eks. kan eg trekkje fram ei annonse om jakt eg så her i Telemark. Her måtte ein betale kr 1.500 for kalv ungdyr og 3.000 for vakse dyr og kr 70 pr/kg for kjøttet Dersom ein summerer ligg forvaltninga av 984.000 da under det ein kan kalla eit utvida landbruksomgrep, jord, skog og utmark. Vi har heldigvis framleis mange dyktige, arbeidsame bøndar i kommunen. Vi håpar i dobbelt forstand at det går mot litt lysare tider. UTVIKLING I DYRETAL OG JORDBRUKSAREAL DEI SISTE ÅRA Husdyrhald 2009 2010 2011 2012 2013 2002 2003 2004 Mjølkekyr 68 70 65 70 66 110 94 85 Ammekyr 97 79 73 77 79 44 49 59 Ungdyr, storfe 512 393 429 317 382 254 255 242 Vinterfora sauer 3028 2692 2716 2831 2871 4087 3123 3185 Sauer under 1 år 2424 930 924 4915 5312 1176 1111 Mjølkegeiter 176 157 163 198 199 66 100 116 Høner 75 82 36 52 47 22 34 37 Bier -kuber 102 104 105 Hest 32 39 34 Dei siste åra har talet på mjølkekyr gått for så å stabilisere seg. Det er no att 6 bruk i Tokke som har mjølkekyr. Desse held stand og driv godt. Talet på ammekyr har auka dei seinare åra. 4

Ein annan statistikk som kan vere interessant å sjå, i høve til dyretal, er korleis utviklinga på tal brukarar med ulike dyreslag har utvikla seg dei siste åra: Produsentar som 2009 2010 2011 2012 2013 2004 søker prod. tilskot. Mjølkeku 6 6 6 6 6 8 Ammeku 10 9 7 7 7 9 Sau 42 39 37 36 33 55 Mjølkegeit 2 2 2 2 2 2 Høyprodusentar 33 29 26 30 32 32 Brukarar med dyr er registrert ved utgangen av året pr. 31.12, brukarar med grovfor pr. 31.07. Jordbruksareal 2009 2010 2011 2012 2013 2002 2003 2004 Eng, slått og 12306 11278 10949 10842 11001 11593 11638 11512 kulturbeite Sal av grovfôr -tonn 1087 976 1082 1132 1166 689 873 965 Jordbruksfondet: Rentemidlane frå Tokke jordbruksfond skal nyttast til å fremje jordbruks- og utmarksnæringa i kommunen. I 2012var det kr 156.000,- til utdeling. Det kom inn 1 søknad frå Byrte. Radiostyrte sauebjelle. Kommunalt tilskot til landbruksføremål. Kommunestyret vedtok ein ny landbruksplan i 2012 Vi har pr. i dag kr 500.000 øyremerka tilskot til landbruket frå Tokke kommune. Vi har no 20 % til utbygging av fjøs maks. kr 300.000 5

Vi gav til ein ny driftsbygning og ein opprusting i 2013 kr 358.258 og til grøfting 8 stk. Veldig mykje positiv tilbakemelding på dette. Nå er det like reglar for landbruk i Næringsfondet 8% og maks kr 100.000. Frå frå Innovasjon Norge fekk Tokke ut midlar for to soma var ferdige. Vi har inne 3 søknader som fekk pengar før nytt år. Landbruksreiskap: Denne eksisterar framleis. Ring kommunen Liste over landbruksreiskapen: Storstein plukkar Stein rive Djupkultivator Kalkvogn??????? Klauvboks Miljøplan i landbruket Det er krav om miljøplan på alle gardsbruk i Noreg. Frå 15. november 2004 fekk det konsekvensar for produksjonstilskotet. Dersom ikkje miljøplan er utarbeidd, så sørg for at dette bli i orden. Dersom ein søkjer SMIL midlar må ein også ha miljøplan 2 Kontroll av ordninga vil skje i samarbeid med KSL. Det vert og ein kontroll frå kommunen si side på dei bruka som vert trekt ut til kontroll i samband med produksjonstilskotet. BU midlar. Her kan det vere mogleg å få hjelp til investeringar / etableringar innan Bu ordninga. Det gjeld hjelp både til tilleggsnæringar og tradisjonell drift. Ta kontakt med Nortura,Tine eller Landbruksrådgjevinga. Tokke kommune har ingen tilbod til dette. SMIL Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap er ei ordning som mange kjenner til. Det vert gjeve tilskot til rydding av gamle kulturbeiter, restaurering av gamle hus, biologisk mangfald og liknande. 6

No er det kommunen sjølv som forvaltar ordninga og retningsliner vert sett opp i samarbeid med organisasjonane i landbruket kvart år. Midlane kjem frå jordbruksforhandlingane og fordelinga mellom kommunane i fylket er det Fylkesmannen som står for. Summen vil såleis kunne variere eindel mellom åra. I 2013 vart det sett av kr. 485.800,- til SMIL-ordninga. I 2014får vi kr 300.000 pluss ubruka i 2013 ca. kr 49.000 Vi har 3 søknadsfristar: 1. mai, 15. aug og 1. okt. Søknadane vert handsama fortløpande til pengesekken er tom. Søknadsskjema og meir informasjon får de ved å vende dykk til kommunen. Jordleige /driveplikt Ein del av dykk leiger jord Alle som leiger jord og alle som leiger ut jord vert oppfordra til å skrive langsiktige kontraktar. Jorda blir ofte halden mykje betre i hevd når den som driv arealet veit at denne jorda skal ein drive i mange år framover. Difor vil det vere ei føremon med leigekontrakt både for leigetakar og utleigar. Det nye frå 01.07.09, er at ein har driveplikt for alltid. Vidare at bortleige av jord skal gjerast for 10 år. Det er mykje strid om dette siste punktet. Når det gjeld driveplikta vil vi følgje opp dyrka jord som ligg sentralt i kulturlandskapet i bygdene og som ikkje blir driv /leigd bort. Vi får ligge på være og sjå korleis dette med langsiktige avtaler vert praktisert rundt forbi. Standard kontrakt kan fåast på Næringsavdelinga. Snøskuterløyve Ny hovudrunde kjem neste år. Vi har ca. 20-30 løyve som vart skrive ut i 2013. Elles vil vi minne om at ein kan nytte scooter i jordog skogbruksnæring utan å søkje særskild løyve, men det gjeld altså berre nyttekøyring i såkalla stadbunden næring. 7

Utmarksnæring (t.d. utleigehytter) er ikkje tekje med i lova så her må de søkje løyve, men det er heilt kurrant. Dalen 11. mars 2014 Sverre Bakke skogbrukssjef 8