Kina En Global miljøutfordring eller Mulighetenes land?

Like dokumenter
Kina En Global miljøutfordring eller Mulighetenes land?

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer

Miljøtiltak i Utviklingsland Kan erfaringer fra Europa være nyttige?

SINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Framtidige klimaendringer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer

Klimaproblemer etter min tid?

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

LOs prioriteringer på energi og klima

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Hva er bærekraftig utvikling?

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvordan blir klimaet framover?

Veien til et klimavennlig samfunn

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

elektronisk Behandles 07 JUN 'L a Saks. 3o.3 UTENRIKSDEP. ARKIV II 05/03830-% S

Trenger verdens fattige norsk olje?

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Tverrfaglig Policy-orientert miljøforsking i Kina. Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

2052 En global prognose for neste førti år

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Miljø, forbruk og klima

Hvor står vi hvor går vi?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Liv og lære for policy-orientert miljøforsking

Klima og skog de store linjene

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

EXPO2010 UiO/CIENS og Oslo Kommune. Prof. Rolf D. Vogt SINCIERE Kjemisk Inst., UiO

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Energi, klima og miljø

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Gass er ikke EUs klimaløsning

Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Slam karbonbalanse og klimagasser

Reduksjon av klimagassutslipp

Forskning på fossil og fornybar energi

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Varme i fremtidens energisystem

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole

Klimautfordringen globalt og lokalt

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Fremtidens energikilder

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Klima og miljøstrategi

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Bærekraftig finansiering for fremtidens løsninger. Peik Norenberg Enovakonferansen 2018

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Energi. Vi klarer oss ikke uten

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klima, miljø og livsstil

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Transkript:

Kina En Global miljøutfordring eller Mulighetenes land? Prof. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt Universitetet i Oslo

Lokale f regionale f globale problemer Ved å adressere lokale og regionale kinesiske miljøproblemer får vi Kinesiske beslutningstakere til å iverksette nødvendige klimatiltak Argumentene er forskjellige - men tiltakene og effekten er den samme Økt energieffektivisering og CO 2 produktivitet og redusert energi intensitet

Mitt budskap Norske miljøtiltak har en viktig signaleffekt, men er av liten global betydning Hva som skjer i Kina er vår globale utfordringen Skal vi ha noen mulighet til å motvirke klimakrisen så må vi engasjere oss i det som skjer i Kina

Incitament for Miljø- Forskningsengasjement i Kina Gjøre kinesiske beslutningstakere i stand til å iverksette kost-effektive tiltak for å bekjempe deres miljøproblemer og sikre seg en bærekraftig utvikling. Verdens miljøproblemer løses ikke i Norge

Kina mulighetenes land Myndighetene i Kina Vektlegger nå miljø og bærekraftig utvikling framfor økonomisk vekst De har evnen til å implementere og gjennomføre nødvendige miljøtiltak Global brekkstang i miljøkampen Foregangsland for andre utviklingsland

Miljøproblemene står i kø Klima Nitrogen Persistente Miljøgifter Hg Klimatiltak bidrar også til å minke de andre miljøproblemene Våre globale miljøproblemer må sees i sammenheng

Vår hovedutfordring er Befolknings og forbruksveksten

Befolknings- og forbruksvekst 1. Energi behovet Estimert fortsatt sterk økning i energietterspørselen av veksten skjer i utviklingsland Fortsatt 1.4 milliarder mennesker uten strøm i 2030 Mer press på olje / gass forsterker trender mot økt utnyttelse av kull Mtoe 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 Global energi etterspørsel 2 000 0 1980 1990 2000 2010 2020 2030 IEA World Energy Outlook 2008 Andre Hydro Kjerne Bio Gass Kull Olje

Befolkning- og forbruksvekst : 2. Matvarebehovet Sterk økning av reaktivt Nitrogen (NOx & NH 3 ) i Biosfæren 9

Sino-Norwegian Research Cooperation in Environmental Sciences; Beijing 30.11.2009 Hva er problemet med økt reaktivt Nitrogen? Sur nedbør Dannelse av N 2 O ned nitrifisering og de-nitrifisering en viktig drivhusgass Algeoppblomstring (Schlesinger, 1997) Nedbryting av ozonlag Troposfærisk ozon 10

Kinas globale rolle

Asia og spesielt Kina øker sitt Energiforbruket mest I Kina var energiforbruket 76% høyere i 2007 enn i 2002 Stod i 2008 for 18% av verdens energiforbruk 70% av energibehovet er dekket av kull 40% av verdens kullforbruk skjer i Kina Energiforbruk i Kina 2000 1750 1500 Hydro Kjerne Gass Kull Olje 1250 Mtoe 1000 750 500 250 0 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Year BP Statistical Review of World SSB, Naturressurser Energy, 2008 og Miljø 2008 (Kilde: BP, 2008)

Kina slipper ut mest CO 2 Kina har siden 1990 doblet sin andel av det totale CO 2 utslipp CO 2 fra fossilt brensel (GtC/year) 22% 11% Myhre et al., 2009

Kina slipper ut mest SO 2 Kina slipper ut 25 mill tonn SO 2 og er derved verdens største kilde til SO 2 Data fra 1990 til 2003 fra SEPA, 2004; Estimater fra før 1990 fra Lefohn, et al., 1999

Kina vil bli det landet som slipper ut mest reaktivt N 1860 1990 2050 Galloway et al., 2004

Kinas øker sterkt sine utslipp av NOx og NH 3 NH 3 16 Fra Wang et al. 2002 Fra Bao L.F. &Tang D.G. 2004

Kina står for brorparten av utslipp av Hg En PIP som akkumulerer i kaldere strøk 40% Hg Globale menneskeskapte Hg utslipp http://www.utoronto.ca/imap/collections/air_quality/maps/mercury-global-emissions.jpg

Men vi må ikke glemme at Kinas høye utslipp skyldes demografiske skillelinjer Verdens befolkningskart (størrelse på land = befolkningsstørrelse) Kina Kina topper utslippsstatistikken pga sine 1,3 milliarder mennesker og det er verdens fabrikk for forbruksvarer

CO 2 utslipp pr. hode Forbruk av fossil energi pr. hode i Tonn oljeekvivalenter Per capita er utslippene i Kina mellom - av USA

I Norden er utslipp av tungmetaller sterkt redusert Utslipp av Tungmetaller Overvåkning av Tungmetallnivåer Kilde: Helsinki Kommisjonen; http://www.helcom.fi/

Samtidig stiger mengden Hg i Abbor Hg i Abbor øker fra 1991 til 2008 Årsaken er uklar.. Tilførsler fra Kina? Øket utvasking av humus? From Fjeld et al., in prep.

Kina har mange enorme lokale og regionale miljø-utfordringer Dårlig luftkvalitet Forsøpling Forørkning Nivåene av partikler og SO 2 i byene er blant de høyeste i verden Mengde søppel er tredoblet over 20 år til 300 mill tonn årlig 380 000 km 2 (~Norge) av Kina er påvirket av ørkenspredning, som fortsatt øker Vannforurensing Erosjon a av overflatevannet har en så dårlig kvalitet at det er totalt ubrukelig > 17% av Kina har store problemer med jorderosjon

Klimaendringer fører til økt tørke i Nord Kina og økt flom i sør Kina Trender i nedbørsdata fra 1958 til 2000 Vannforbruk i Kina 5 doblet siden 1949 Overforbruk av grunnvannsressurser tomme om 30 år? T.J. Zhou, IAP/CAS

Isbreene smelter i Tibet/Himalaya Hvis trenden fortsetter vil breene har krympet ~75% innen 2100 Smeltingen øker avrenningen frem til ~2050, men vil så føre til redusert avrenning Nedsmeltingen tilsvarer avrenningen fra Yellow river Spesielt et stort problem i SØ Asia Indus, Ganges, Mekong, Brahmaputra, Yangtze, Yellow river Isbre i Khangschung dalen øst for Mt Everest, Tibet Juli 2005; Harry Jans

Studier av vannkvalitet i Tibet Vannkilden til 40% av verdensbefolkning Ny jernbane er bygd for å utvinne mineralrikdommer Meget sårbar natur Store effekter av små klimaendringer og økt gruvedrift

Studier av Hg forurensing i Guizhou Forbrenning av kull med høyt Hg innhold Store mengder Hg lekker ut av gruve tipper fra det som var verdens største kvikksølv produsent Spredningen nedstrøms er begrenset Hovedkilden til Hg opptak er gjennom ris, ikke fisk

Integrert Sur nedbør forskning i 5 sårbare felter TSP, ChongQing LGS, Guizhou LCG, Guizhou CJT, Hunan LXH, GuangDong

Integrert nedbørsfelt overvåkning Prosjektleder: Espen Lydersen & Thorjørn Larssen

Endringer gjennom et forsuret nedbørsfelt Gjennom vegetasjonen H + og NH 4+ avtar K + og Ca 2+ øker Gjennom jordprofilet K + og Ca 2+ avtar Al øker Inn i bekken Al avtar Flux av SO 2-4 og NO 3- avtar Water compartments Water compartments WO BP CTF FTF H+O 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 WO BP I (um) CTF FTF H+O Tieshanping A B BC C SW A B BC C SW WO & BP SW CTF FTF H+O A B BC C 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % H+Al Na+Mg+Ca NH4 K Free SO4 NO3 Cl+F HCO3+A

Hovedkonklusjoner fra IMPACTS Tørr-avsetning mye større en våt-avsetning Alkalisk støv spiller en viktig rolle i å redusere effekten av sure gassoksider Ingen regional vannforsuring Betydelig mengder med NH 3 som gir høy ph i nedbør men har sterkt surgjørende effekt 1000 TSP 2002 Sulfate Ammonium Nitrate Calcium 750 meq/m 2 /yr 500 250 0 Wet deposition Total deposition

N 2 O utslipp fra sub-tropisk skog i Kina Mye reaktivt N avsettes, men lite vaskes ut eller akkumuleres Her skjer det mye nitrifisering og denitrifisering N 2 O er et biprodukt i disse prosessene Prosjektleder: Jan Mulder, UMB

Hovedutfordringen er Velstandsutviklingen Velstandsutviklingen i Kina fører til økt forbruk Flere vil ha bil Flere vil ha stabilt og behagelig inne-klima 9% årlig vekst i BNP Barrierer i institusjonelle strukturer, forvaltningssystem

CO 2 stien CO 2 vs. GDP per capita Betyr dette at man må forurense for å ha en god livskvalitet? Nei! Klar sammenheng mellom BNP og CO 2 utslipp PPP = Purchasing Power Parity

Kinesiske CO 2 tiltak Resultat så langt: Energieffektivisering og økt CO 2 produktivitet 1990-2005: energiintensiteten redusert med 50% Utvikling i Energiintensitet 40 000 35 000 North America Europe Middle East Asia & Oceania Central & South America Eurasia Africa China 30 000 Btu per 2000 U.S. Dollars 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 År

Kinesiske SO 2 tiltak Resultater så langt I 2008 falt Kinas SO 2 -utslipp for andre året på rad 66 % av kullkraftproduksjonen hadde ved utgangen av 2008 Scrubbere som fjerner S

Kinas mål Fornybar energi Forbybar energi lov (2006): Øke andelen fornybar energi til 10% innen 2010, 16% innen 2020. ERI,2008

Kinas mål CO 2 utslipp Reduksjon i karbonintensiteten (CO 2 /GDP) med 40-45% innen 2020 sammenlignet med 2005 CO 2 utslipp antas å begynne å avta etter 2030 Mt-C CO2 Emi ssi on f r om Ener gy Act i vi t i es i n Chi na, IPAC Results 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 2005 2010 2020 2030 2040 2050 Year Utslipp av CO 2 fra Energi produksjon i Kina Basel i ne LCS Low Ener gy Pol i cy Gl obal 50% Pr oposal

Kineserne bryr seg om miljøet Luft- og vannforurensing er blant de temaene kineserne er mest opptatt av

Mulighetenes land Fra Kull til Gass i byene Øko byer Vannkraft 4de største vindkraft produsent Tiltak for å fjerne biler Første plug-inn hybrid

Beijing s metro 2002-2009 Inntil 2002: I dag:

En milliard godt utdannede Kinesere: Konkurrenter, Partnere eller Kunder? Når oljen tar slutt skal Norge leve av kunnskapsbasert verdiskapning Da skal vi konkurrere med et forskningslokomotiv i et land med billig arbeidskraft og rikelig med naturressurser

欢迎指导! Takk for 谢 谢! oppmerksomheten