Handlingsplan 2015-2021. Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse. Råde Kommune Virksomhet teknisk



Like dokumenter
Handlingsplan

Handlingsplan

Handlingsplan

På de følgende sidene vil du få informasjon om:

Handlingsplan

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen og 14. mai 2014, Campus Ås

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Hyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder

Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Arøyene og Stokkøya Vann og avløp. Informasjonsmøte 5. mai 2018

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Handlingsplan

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Handlingsplan for kartlegging og opprydding i spredt avløp i Jevnaker kommune

Gode avløpsløsninger. Godt vann. Vann og avløp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Status avløpsanlegg < 50 pe

Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Opprydding i spredt avløp

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /11

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene - Mindre avløpsanlegg

Planlegger du å etablere eller utbedre ditt private avløpsanlegg?

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus

Veileder for anleggseier ved oppgradering av mindre avløpsanlegg i Eidsvoll kommune

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Søknadsprosess mindre avløpsanlegg, kap. 12

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Lørenskog kommune DATO: 07. FEBRUAR 2017 TEMA: SIKRING AV VANN OG AVLØP I BYGGESAKER I EN «PRESSKOMMUNE»

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann

Avløp i spredt bebyggelse behov for opprydding, lover og forskrifter, ulike renseløsninger

Tilleggssak til Plan og utviklingsutvalget

Forurensningsforskriften sentral

Opprydding i spredt avløp

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

SPREDT AVLØP I NARVIK KOMMUNE BODØ 28.MARS 2019

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Generelt råd: undersøk om du har mulighet til å være med på en felles avløpsløsning!

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune

Forurensningsloven. 7. (plikt til å unngå forurensning)

VA-konferansen 2013 Driftsassistansen i Møre og Romsdal 31. mars Med fokus på VA-opprydding i spredt bebyggelse. Gjertrud Eid, Norsk Vann BA

Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse i Eidsvoll kommune

Råde VA-Utvikling SA. Årsmøte for April 2015

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Fra spredt avløp til kommunal kloakk på Kvammen/Rødde. -orientering om spredt avløp og vannmiljø

Tilknytning til offentlige vann- og avløpsledninger Private stikkledninger. Kommunestyret

VA-dagene Innlandet 2014

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven).

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune.

Hytteproblematikk. Tore Pedersen

Delprosjekt 4 Mindre avløpsanlegg

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, Heidi Folkedal Hole

Mindre avløpsanlegg (<50 pe)

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA.

Pilotprosjekt Trykkavløp i Eidsberg

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt

TILTAKSPLAN

Avløpsforhold - Varsel om kommende pålegg i nedslagfeltet til Figgjoelva

Veileder for anleggeseiere av mindre avløpsanlegg

Delprosjekt 4 Mindre avløpsanlegg

REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDE VED NYSTØLHOVDA PÅ HOLSÅSEN. Vann- og avløpsplan. Del av Gnr. 11 Bnr. 5/8. Lauvvang VAR Consult rev

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

Transkript:

Handlingsplan 2015-2021 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Råde Kommune Virksomhet teknisk 1

2

Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Formål... 6 3 Bakgrunnsmateriale... 6 3.1 Kartlegging... 6 3.1.1 Bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett... 6 4 Kommunens virkemidler... 7 4.1 Juridiske og administrative virkemidler... 7 4.1.1 Plan- og bygningsloven... 7 4.1.2 Forurensningsloven... 7 4.1.3 Forurensningsforskriften... 7 4.2 Kostnader og finansiering... 8 4.2.1 Kostnader- private anlegg... 8 5 Kommunens strategi for oppryddingen... 9 5.1 Tiltak i randsone... 9 5.2 Tiltak i spredt bebyggelse... 9 5.3 Valg av renseløsninger... 9 5.3.1 Infiltrasjonsanlegg (også jordhauginfiltrasjonsanlegg)... 9 5.3.2 Filterbedanlegg... 10 5.3.3 Minirenseanlegg (boliger)... 10 5.3.4 Tett tank... 10 5.3.5 Sandfilteranlegg (godkjenning gjelder bare for gråvann)... 10 5.3.6 Resorpsjonsanlegg (godkjenning gjelder bare for gråvann)... 11 5.3.7 Avløpsfritt toalett (tett tank, biologisk toalett, forbrenningstoalett).... 11 5.3.8 Trykkavløp... 11 5.4 Framdrift... 12 5.5 Informasjonstiltak... 14 3

6 Kompetanse og ressurser... 14 7 Henvisninger... 15 7.1 Plan og bygningsloven... 15 7.2 Forurensningsloven... 16 4

1 Sammendrag EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) fra 2000, er implementert i norsk rett fra 01.01.2007 ved forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). Vannforskriften deler landet i vannregioner, med én fylkeskommune som vannregionmyndighet i hver vannregion. Vannregion Glomma består av 12 vannområder, blant annet Morsa, Haldenvassdraget, Glomma Sør og Øyeren. Råde kommune tilhører vannregion Glomma med de to vannområdene Morsa med kystbekker og Glomma sør, hvor Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet. Det overgripende målet er at alle vannforekomster skal som et minimum ha god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021. For å nå denne målsetningen må det settes i verk tiltak for alle forurensningskilder som påvirker vannforekomstene. De vesentligste forurensningskildene fra avløp i Råde er spredt avløp og kommunalt ledningsnett (fellesledning for avløp og overvann). Forhold vedrørende kommunalt ledningsnett ivaretas i «Hovedplan vann og avløp 2013-2022», vedtatt av kommunestyret den 24.10.2013. Planen beskriver hvordan oppryddingen skal skje, samt hvordan de berørte skal involveres. Det er i tillegg sagt noe om de juridiske og administrative virkemidlene kommunen har (lokal forskrift). Det foreslås en strategi for opprydding basert på en gjennomgang av de enkelte nedbørfelt, for å legge best mulig til rette for en helhetlig innsats, basert på miljøstandarden i de berørte vannforekomstene. Nedbørsfeltene er delt i seks soner. Disse sonene er igjen inndelt i navngitte delnedbørfelt. Utfordringen ved gjennomføring blir ikke å vurdere om det må iverksettes tiltak, men hvilke alternativ(er) metoder for opprydding som skal velges innenfor de forskjellige sonene, se tabell 1. I Råde kommune er Vannsjøs nedbørsfelt et av de nedbørsfeltene hvor det allerede er gjennomført omfattende tiltak for å bedre vannkvaliteten i Vansjø- Hobølvassdraget. Dette startet i 2002 gjennom det opprinnelige MORSA- prosjektet. Området er også en del av handlingsplanen. Planen omfatter også vurdering av utbygging av trykkavløpssystem for å tilknytte spredt bebyggelse til kommunalt ledningsnett, og dermed redusere antall private avløpsanlegg. Kommunen kan som plan- og bygningsmyndighet og forurensningsmyndighet stille nye og endrede krav til eksisterende avløpsanlegg, i henhold til forurensningsforskriften, og behandler innkommende søknader etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Den enkelte anleggseier må påregne å dekke alle kostnadene knyttet til oppgradering av avløpsforholdet på eiendommen sin. Fellesløsninger for flere husstander kan bli rimeligere og vil også ha lavere driftskostnader for hver husstand. For å få til en ryddig og effektiv gjennomføring av oppryddingen, både for kommunen og den enkelte berørte, er det viktig at kommunen gir god og tydelig informasjon i forkant, både om regler, mulige valg av avløpsløsning og søknadsprosesser 5

2 Formål Formålet med handlingsplanen er å redusere forurensningsbidraget fra private avløpsanlegg, slik at målet om god økologisk vannkvalitet etter hvert oppnås i samsvar med EU sitt rammedirektiv for vann. Planen beskriver hvordan oppryddingen skal skje, samt hvordan de berørte skal involveres. Det er i tillegg sagt noe om de juridiske og administrative virkemidlene kommunen har (lokal forskrift). 3 Bakgrunnsmateriale Råde kommune har i samarbeid med Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) utarbeidet handlingsplanen. 3.1 Kartlegging Kommunen har startet med kartlegging i randsone- og spredt bebyggelse for å undersøke potensiale for tilknytninger til offentlig ledningsnett med tanke på felles løsninger. Saneringsplan for perioden 2013-2022, tabell 3 i «Hovedplan vann og avløp 2013-2022» viser fremtidige tiltak for vannledninger og trykkavløp for området Enebekk (spredt bebyggelse), mv. Alle private renseanlegg blir registrert i KomTek som er grunnlag for fakturering av kommunale gebyrer. Dette kan være utgangspunkt for kartlegging av spredte avløp og hvilke typer anlegg som finnes på den enkelte eiendom. Videre arbeid omfatter gjennomgang av eiendomsmapper slik at kommunen har et utgangspunkt for å vurdere om anlegg på den enkelte eiendom tilfredsstiller dagens rensekrav. Deretter kan gjennomføring av sonevis pålegg starte opp. Oppsummeringsresultatet viser at det er ca.1000 eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt nett og har innlagt vann, med tilhørende utslipp. 3.1.1 Bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett Bebyggelsesmønster og avstanden til nærmeste kommunale avløpsnett er avgjørende for hvilken strategi som bør velges for å rydde opp i spredt avløp. Ved tilknytning til offentlig avløp vil det bli aktuelt å stille særlige betingelser i forhold til tekniske løsninger. For offentlige anlegg med trykkavløpsløsning kan det bli utfordringer i forhold til drift og vedlikehold mv. For øvrig vil det være aktuelt å stille krav om fellesanlegg der kommunen mener det er optimal løsning, pga. praktiske hensyn i forhold til ledningstrase samt økonomiske hensyn for å få ned de totale anleggskostnadene og dermed kostnadene for den enkelte eier og kommunen hvis kommunen skal eie og/eller drifte hele/deler av anlegget. 3.1.1.1 Spredt bebyggelse Stor avstand mellom bygninger og til kommunalt avløpsnett gjør at kost/nytte verdien av å fremføre kommunalt avløpsnett blir for høy. Private avløpsrenseanlegg må derfor skiftes ut, eller oppgraderes, for å tilfredsstille dagens rensekrav( 6 i lokal forskrift). 3.1.1.2 Randsone Randsone er tett bebyggelse som grenser til bebyggelse med tilknytning til kommunalt avløpsnett. Innenfor randsoner er det fortsatt bygninger(bolig/fritidsbebyggelse) som ikke er tilknyttet kommunalt avløp. Tilkobling til kommunalt nett har frem til i dag ikke vært prioritert fra kommunen og 6

myndighetenes side i disse områdene. Implementering av Vanndirektivet i lovverket og fokuset på helsetilstanden i vannforekomstene, tilsier at kost-/nytte forholdet bør tas opp til ny vurdering. Avgjørende faktorer i slike soner er antall bygninger, deres beliggenhet og avstand samt grunn- og fallforhold i ledningstraseen. I områder med tettbebyggelse (bolig/fritidsbebyggelse) hvor typisk avstand mellom bygningene er på 50-100 meter, vil kommunens prioritering være at eiendommene tilknyttes kommunalt ledningsnett. 3.1.1.3 Tett bebyggelse ved eller i nærheten av kommunal ledningsnett Bolig/fritidsbebyggelse som ligger ved eller i nærheten av kommunalt ledningsnett skal i henhold til regelverket tilknyttes kommunalt nett. 4 Kommunens virkemidler 4.1 Juridiske og administrative virkemidler 4.1.1 Plan- og bygningsloven Kommunen kan kreve eiendommer tilknyttet offentlig nett med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-1, 27-2 og 27-3, jfr. henvisninger 7.1. 4.1.2 Forurensningsloven Eiendommer med anlegg som ikke oppfyller dagens rensekrav (i henhold til lokal forskrift) pålegges oppgradering av sitt anlegg med hjemmel i forurensningsloven 7, jfr. henvisninger 7.2. Når det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsene tilbake, jfr. henvisninger 7.2. Kommunen kan etter forurensningsloven 23 bestemme at avløpsvann kan ledes inn i en annens avløpsanlegg, jfr. henvisninger 7.2. Det er da en forutsetning at anlegget som får tilknytningen, har en tillatelse som dekker det totale utslippet. Bestemmelsen gir eier av avløpsanlegget plikt til å godta tilknytning. Dersom tilknytningen forutsetter framføring av ledning over annens grunn, må dette imidlertid skje gjennom eget ekspropriasjonsvedtak i medhold av oreigningsloven, dersom ikke samtykke foreligger. 4.1.3 Forurensningsforskriften Forurensningsloven har spesifikke bestemmelser om avløpsvann gjennom "Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)", del 4. Forskriften trådte i kraft 01.01.2007. Forskriften klargjør de delene av forurensningsloven som er spesielt vesentlige for kommunenes håndtering av avløpssaker. Forskriftens kapittel 11-14 omhandler bestemmelsene for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra boliger, hytter og lignende og fra mindre og større tettbebyggelser. Råde kommune er forurensningsmyndighet etter 12 og 13 i forskriften og har ansvar for å føre tilsyn med at forskriften følges. 7

Lokal forskrift Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Råde kommune beskriver krav og renseløsninger for spredt bolig- og fritidsbebyggelse i Råde kommune. Forskriften er vedtatt av kommunestyret i Råde kommune den 13.11.2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), fastsatt av Miljøverndepartementet 15. desember 2005. 1 til og med 13 i denne forskriften har hjemmel i Forurensningsforskriften 12-6, og erstatter kravene i forurensningsforskriften 12-7 til og med 12-13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2009 Kravet om å ha en godkjent avløpsløsning gjelder alle bygninger som har innlagt vann og som ikke er tilkoblet kommunalt avløpsnett. Kommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg. Dette betyr at kommunen gir utslippstillatelser for mindre avløpsanlegg, og har ansvaret for å påse at disse overholdes. Når det gjelder eldre utslipp, utslipp etablert før 1.januar 2007 og som det på tidspunktet for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for, anses som ulovlige fra 1. januar 2009, (iht. lokal forskrift). 4.2 Kostnader og finansiering 4.2.1 Kostnader- private anlegg Den enkelte eier må dekke alle kostnadene knyttet til oppgradering av avløpsforholdet på eiendommen sin. Erfaringsmessig ligger investeringskostnadene per avløpsanlegg i størrelsesorden 80 000-120 000 kroner. I tillegg må det påregnes årlige driftskostnader (slamtømming, tilsyn, service og mm). Fellesløsninger for flere husstander kan bli rimeligere og har erfaringsmessig lavere driftskostnader per husstand. Kostnadsgrensen for å pålegge en eiendom tilknytning til offentlig avløpsnett i Råde settes til 120 000 kroner. Dersom anleggskostnadene er over 120 000,- blir hver sak behandlet særskilt. Beløpet på 120 000,- indeksregulerer etter SSB sin konsumprisindeks. Kostnader for de ulike tiltakene vil variere. Meterpris over dyrket mark er 1000-4 000 kr/m og vil variere avhengig av ledningsdimensjon, antall ledninger i grøfta, dybde og jordsmonn. I veigrunn anslås ca. 6 000 kr/m, for asfaltert vei. I tillegg kommer erverv av grunn og erstatninger. En villapumpestasjon koster mellom kr. 20000 og 40000 avhengig av løftehøyde. Kommunalt saksbehandlingsgebyr for utslipp per i dag på kr. 5 700,-. De til enhver tid gjeldene kommunale gebyrer er tilgjengelige for kommunens hjemmeside. 8

5 Kommunens strategi for oppryddingen Kommunens vannområder er inndelt i seks soner. Strategien med nedbørfeltenes inndeling er at sonene har felles resipient, hvor alle i felleskap kan bidra med nødvendige tiltak for å nå målet i vanndirektivet om god økologisk status. Det vil med en slik fremgangsmåte være enklere å etablere fellesanlegg, siden naboer vi få samme tidsfrist. Strategien vil også være hensiktsmessig for kommunen, både i forhold til informasjons- og veiledningsarbeid samt oppfølging av enkeltsaker. 5.1 Tiltak i randsone I områder hvor det er tettbebyggelse (bolig/fritidsbebyggelse) og typisk kort avstand mellom hyttene (50-100 meter), vil kommunen, prioritere å gi pålegg om tilknytning til kommunalt ledningsnett. Dette kan skje ved å benytte gravitasjonsledninger, mindre villapumpestasjoner eller via trykkavløpsledninger. Kommunens praksis til nå har vært å gi pålegg om tilknytning når avløpsnettet ligger i nærliggende område. Det vil bli utarbeidet sonevise planer for hvilken bolig/fritidsbebyggelse dette gjelder, med anbefalt avløpsløsning. I de tilfellene hvor kommunen utvider avløpsnettet sitt blir løsningen tilsvarende nevnt i overstående avsnitt, samme for tilsvarende private avløpsanlegg, jfr. forurensningsloven 23. Før utbyggingen starter må de berørte hjemmelshavere varsles om at pålegg om tilknytning vil bli gitt etter at utbyggingen er fullført. 5.2 Tiltak i spredt bebyggelse Utslipp fra privat avløpsanlegg i spredt bebyggelse bidrar med tilførsel av fosfor med høy biotilgjengelighet og med høyt innhold av bakterier. For å tilfredsstille målet om at alt utslippsvann fra private avløpsanlegg skal gjennomgå tilfredsstillende rensing før utslipp, vil det være nødvendig å gjennomføre oppgraderingen av private avløpsanlegg alternativt tilknytning til kommunalt ledningsnett. Avløpsanlegg som enten har direkte utslipp, septiktank, bare slamavskiller, eller sandfilter for svartvann, skal oppgraderes slik at 6 i lokal forskrift oppfylles. For eksisterende utslipp med godkjent utslippstillatelse, kan kommunen likevel i forskrift eller enkeltvedtak, bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. Et slikt vedtak kan tre i kraft ved utbygging av VA- nett i kommunal regi, privat regi, andelslag og eller endrede krav i forurensningsloven. 5.3 Valg av renseløsninger Det finnes mange ulike tekniske løsninger for rensing av sanitært avløpsvann. Valg av teknisk løsning er avhengig av hva kommunen, som forurensningsmyndighet, godkjenner for å sikre at lovens krav oppfylles. Hvert anlegg for rensing av avløpsvann godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad. For godkjenning av renseløsning skal utslippskrav i henhold til forurensningsforskriften med tilhørende lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Råde kommune oppfylles. For øvrig beskrives godkjente renseløsninger i «Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Råde kommune», se vedlegg 2 til saken. 5.3.1 Infiltrasjonsanlegg (også jordhauginfiltrasjonsanlegg) 9

Infiltrasjon av totalavløp (både gråvann og svartvann) i stedlige masser. Denne løsningen velges i områder bestående av jordmasser med gode egenskaper mht. rensing av avløpsvann. Jordmassene må ha tilstrekkelig mektighet og utstrekning, samt at avløpsvannet må ledes ut i grunnen i tilstrekkelig avstand til drikkevannsbrønner. Slike jordmasser har høyt innhold av sand og grus og et moderat innhold av finstoff. I områder hvor løsmassene er mindre egnet for infiltrasjon må avløpsvannet forbehandles/renses før utslipp til grunn, eller kun gråvann føres til infiltrasjon med separate toalettløsninger for toalettavløpet. Det er vanskelig å ta prøver av renseeffekten til infiltrasjonsanlegg. Det er derfor viktig for anleggseier å være klar over at når anlegget har nådd en viss alder kan kommunen oppheve tillatelsen med bakgrunn i at utslippskravet ikke lenger overholdes. Fagmiljøene opererer med en forventet levetid på 20-30 år for slik type anlegg. 5.3.2 Filterbedanlegg Anlegget består av slamavskiller, pumpekum, vertikalstrømmende biofilter med filtermasse, tett filterbasseng med tilkjørt filtermasse og utløpskum med muligheter for prøvetaking av renset avløpsvann. Fagmiljøene opererer med en forventet levetid på 20-30 år. Renseløsning kan benyttes for både svart- og gråvann. 5.3.3 Minirenseanlegg (boliger) Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 52. Anlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS- EN 12566-3. Minirenseanlegg som godkjennes er kjemisk/biologiske anlegg for fjerning av fosfor og organisk stoff. Renset avløpsvann ledes i lukket rør til infiltrasjonsgrøft, innsjø, eller helårlig resipient. Renseløsning kan benyttes for både svart- og gråvann. 5.3.4 Tett tank Godkjenningen gjelder bare for svartvann i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. I fritidsbebyggelse hvor ingen andre løsninger er mulig, godkjennes unntaksvis tett tank for svart- og gråvann. Bygningen skal ha vannmåler. Det skal være alarm for høy vannstand. Tett tank for alt avløp skal ha et volum på minimum 6000 liter(6 m 3 ). Det er kun fritidsboliger som skal kunne lede alt spillvann til tett tank. Tømmehyppigheten kan likevel bli ganske høy, har tanken i tillegg vanskelig tilgjengelighet for tømming, blir driftskostnadene for anleggseier deretter. Tanken må kontrolleres for skader som kan oppstå under transport, montering, ved tømminger, og at det ikke lekker inn overvann under drift. 5.3.5 Sandfilteranlegg (godkjenning gjelder bare for gråvann) I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for prøvetaking av utløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret. Tradisjonelle sandfilteranlegg med tilkjørt filtersand har lav renseevne for fosfor. Ved å benytte et filtermedium med høy fosforbindingsevne (eks. lettklinker) kan sandfilteranlegg være aktuell renseløsning. For å oppnå lang levetid mht. fosforbinding, må imidlertid filtermassen skiftes ut regelmessig. 10

Ved toalettløsning skal det benyttes tett tank eller godkjent biologisk toalett. Fordelingslag, infiltrasjonsrør og støtbelastning skal være i samsvar med VA/Miljøblad nr. 59, lukkede infiltrasjonsanlegg (infiltrasjonsanlegg). 5.3.6 Resorpsjonsanlegg (godkjenning gjelder bare for gråvann) Godkjenningen gjelder bare for behandling av gråvann fra fritidsbebyggelse i perioden 1. april 1. oktober. Videre gjelder den bare der det er tilstrekkelig med løsmasser og vegetasjon. Anlegget skal utføres i henhold til kommunens krav. 5.3.7 Avløpsfritt toalett (tett tank, biologisk toalett, forbrenningstoalett). Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad. Se vedlegg 2 til saken: «Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Råde kommune, for videre informasjon». 5.3.8 Trykkavløp Trykkavløp er et ledningsnett for avløpsvann med villapumpestasjoner koblet sammen slik at samtlige pumpestasjoner arbeider i et felles avløpssystem under trykk og transportere avløpet i en definert retning til definert kum/pumpesump. Et slikt system ser bort fra topografien i terrenget og pumper avløpsvann inkludert gass/luft både i motbakke og utforbakke i traseer på land og i sjø. Det er utarbeidet egne VA-miljøblad for dimensjonering (nr. 66) og for drifting (nr. 67) av trykkavløp. Dette er blader som må anses som anbefalinger fra utgivers side. Det er også utarbeidet en egen EUstandard for trykkavløp, datert juni 1997. Denne standarden er approbert av Norge, har betegnelsen EN-NS-1671, og gjelder således som Norsk Standard for trykkavløp. 11

5.4 Framdrift Handlingsplanen inneholder frister for innsending av søknad om sanitærabonnement/utslippstillatelse, for boligbebyggelse og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett i det enkelte nedbørsfelt. Nedbørfeltene er delt i seks soner. Disse sonene er igjen inndelt i navngitte delnedbørfelt. Det vil bli utarbeidet sonevise planer med prioriteringer for hvilke boliger/fritidsbebyggelse, mv. dette gjelder, se tabell 1. Sone 1 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Sone 6 Sone 2 Figur 1. Inndeling av kommunen i nedbørfelt. 12

Tabell 1. Fremdriftsplan for opprydding i avløpsforhold i ulike nedbørfelt i kommunen i perioden 2015-2021. Handlingsplan 2015-2021 Vannområde Vannområde Morsa (opprinnelig) Vannområde Morsa med kystbekker Nedbørfelt delt i soner samt sone plan Sone 1 01.06.2015 Sone 2 01.09.2015 Delnedbørsfelt Fremdrift Ferdigstilles Tiltak for opprydding Vansjø Pågår 01.01.2017 Tilknytning mulig og individuell Saltnes Pågår 01.01.2017 Tilknytning mulig Hestevold Pågår 01.01.2017 Tilknytning mulig Vannområde Glomma sør Vannområde Morsa med kystbekker Vannområde Glomma sør Sone 3 Løkkebekken 01.09.2015 Sone 4 Heiabekken 01.03.2016 Sone 5 Akersbekken 01.01.2017 Sone 6 Løkkebekken Khilsbekken (Årnebergbekken /Møllebekken) 01.01.2018 Missingsmyr 01.01.2016 01.01.2018 Tilknytning mulig Slangvoll / Gillingsrød 01.01.2016 01.01.2018 Tilknytning mulig Oven 01.01.2017 01.06.2019 Tilknytning mulig Fuglevik 01.01.2017 01.06.2019 Tilknytning mulig Tasken 01.01.2017 01.06.2019 Tilknytning mulig Grimstad 01.01.2017 01.06.2019 Tilknytning mulig. Huseby 01.06.2018 01.01.2020 Tilknytning mulig Tomb 01.06.2018 01.01.2020 Tilknytning mulig. Torkildstad 01.06.2018 01.01.2020 Tilknytning mulig Enebekk 01.01.2019 01.01.2021 Tilknytning mulig Hissingby 01.01.2019 01.01.2021 Tilknytning mulig og individuell Rød 01.01.2019 01.01.2021 Tilknytning mulig og individuell 13

5.5 Informasjonstiltak For de som må gjøre tiltak på det private avløpsanlegget kan dette medføre store investeringer. Det er derfor viktig å gi god informasjon i forbindelse med igangsetting av arbeidet. Alle berørte som må gjøre tiltak på sitt private avløpsanlegg, enten ved tilknytning til offentlig avløp, utbedring av stikkledning eller privat renseanlegg, vil bli varslet i brev. Informasjonen som blir gitt vil fokusere på hvorfor det er nødvendig med tiltak. Utfordringene i vassdraget bør beskrives, og det bør forklares hvorfor det er nødvendig å redusere utslippene fra avløpsanleggene. Det blir også viktig å omtale hva som blir gjort for å redusere utslipp fra andre kilder. Det er også viktig å informere om de fordeler som oppryddingen gir for den enkelte, for eksempel at det øker verdien på eiendommen. I tillegg er det viktig med god praktisk informasjon, både om tilknytning/separering og mulige renseløsninger, regelverk, tekniske løsninger osv. Kommunen har utarbeidet lokal forskrift om mindre avløpsanlegg, vedtatt i Kommunestyret i 2008. Kommunen har utarbeidet «Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Råde kommune», som beskriver de enkelte anleggstypene, se vedlegg 2 til saken. Informasjonsmøter med de berørte vil bli vurdert før pålegg sendes ut i spredt bebyggelse. 6 Kompetanse og ressurser For at kommunen skal kunne gjennomføre oppryddingsarbeidet er det viktig at saksbehandlere og apparatet rundt denne har nødvendig kompetanse og tilstrekkelig med ressurser. Når det gjelder ressurser/bemanning i kommunen så er det viktig at det settes av tid til: - Kompetansebygging: Saksbehandlere må sette seg godt inn i lovverket og om nødvendig skaffe seg kompetanse på fagfeltet. - Kartlegging og planlegging: I tilfeller der kommunen mangler kompetanse og/eller kapasitet til å løse oppgaver kan det være formålstjenlig for kommunen å hente inn ekstern bistand. Dette kan f.eks. være i forbindelse med registrering/detaljkartlegging av sonevise planer. - Saksbehandling, informasjon og veiledning: For dette punktet så er det estimert at en 100% saksbehandlerstilling kan håndtere mellom 70 og 150 pålegg per år, men at dette vil variere betydelig avhengig av behovet for ytterlige oppfølging etter eventuelle pålegg. En begrensning ligger også i sesongavhengigheten til prosjekterings- og byggearbeidet, i tillegg til at det fort kan være ventetid hos prosjekterende/utførende, mv. For å nå målet om god økologisk og god kjemisk tilstand i vassdragene innen 2021, samtidig med kommunens andre store saneringsprosjekt innen avløp, kan det være behov for økte resurser inn i fagfeltet spredt avløp. 14

7 Henvisninger 7.1 Plan og bygningsloven Kapittel 27. Tilknytning til infrastruktur 27-1. Vann Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Det samme gjelder opprettelse eller endring av eiendom for slik bebyggelse. Rettighet til å føre vannledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende. Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. 27-2. Avløp Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven. Rettighet til å føre avløpsledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende. Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk. 27-3. Tilknytning til eksisterende private anlegg Plan- og bygningsmyndigheten kan tillate tilknytning til private vann- og avløpsanlegg. Eieren av anlegget kan i så fall kreve at den som blir tilknyttet anlegget foretar eller betaler de utvidelser og forandringer av anlegg som tilknytningen gjør nødvendig, eller at det blir stilt sikkerhet for dette. Eieren kan i tillegg kreve refusjon for de opprinnelige anleggsutgiftene og senere oppgraderinger. Kostnadene og refusjonen fastsettes ved skjønn. Utgiftene til skjønnet bæres av den som blir tilknyttet anlegget. 15

7.2 Forurensningsloven 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Bestemmelsen i annet ledd gjelder også forurensning som er tillatt etter 11 dersom det er åpenbart at vedtaket kan omgjøres etter 18 første ledd nummer 1 eller 2. Tilsvarende gjelder dersom det av samme grunner er åpenbart at det etter 9 tredje ledd kan gjøres unntak fra forskrift som tillater forurensning. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet ledd første til tredje punktum innen en nærmere angitt frist. 18. (endring og omgjøring av tillatelse) Forurensningsmyndigheten kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom - det viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelse ble gitt, - skaden eller ulempen kan reduseres uten urimelig kostnad for forurenseren, - ny teknologi gjør det mulig å minske forurensningene i vesentlig grad, - vilkårene i tillatelsen er unødvendige for å motvirke forurensninger, - de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet, eller - det forøvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler. Tillatelse gitt i medhold av 11 annet ledd tilbakekalles eller endres dersom kvoteplikten etter Klimakvoteloven 4 opphører. Tillatelse kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt. Ved avgjørelser etter første og tredje ledd skal det tas hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre. 23. (rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg) - Forurensningsmyndigheten kan bestemme at avløpsvann kan ledes inn i en annens avløpsanlegg. 16

- Om plikt til tilknytning til eksisterende avløpsledning gjelder reglene i Plan- og bygningsloven. Vedtak etter Plan- og bygningsloven kan likevel treffes av forurensningsmyndigheten. - Skjer tilknytning til kommunal avløpsledning, betales tilknytningsavgift etter Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Skjer tilknytning til privat avløpsanlegg, kan eieren av anlegget kreve at vedkommende foretar eller betaler de utvidelser og forandringer av avløpsanlegget som tilknytningen gjør nødvendig, eller at det blir stilt sikkerhet for dette. Eieren kan også kreve refusjon for anleggsutgiftene i samsvar med Planog bygningsloven. Kostnadene ved underskjønnet skal bæres av den som blir tilknyttet anlegget. 17