Overvannshåndtering og vassdragspleie må oppfylle kravene i vanndirektivet.

AVLØP Hovedplan 2012 OG VANNMILJØ Kommunalteknisk avdeling mars 2012

Forord Hovedplan avløp og vannmiljø er et politisk styrende dokument for tiltak på avløpssektoren i Asker kommune. Den gir grunnlag for de overordnede politiske beslutningene for tiltak på avløpsnettet og vassdragene. Alt spillvann føres til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). Hovedplanen omfatter derfor kun transport av spillvann til påslippspunktene til VEAS-tunnelen og tiltak for å begrense utslipp og tilførte avløpsmengder til tunnelen. Overvannshåndtering og vassdragspleie må oppfylle kravene i vanndirektivet. Hovedplanen er forutsatt revidert og innarbeidet i kommuneplan 2014. Dette revisjonsarbeidet omfatter også videreutvikling av rutiner for gjennomføring av planprosesser slik at kommunalteknisk avdeling blir involvert på et tidlig tidspunkt som mulig. Antall innbyggere i Asker vil øke mye i årene som kommer i henhold til de forliggende befolkningsprognosene. Tiltak på avløpsnettet må ta hensyn til dette, og med en forventet levetid på minst 100 år for nye anlegg er det lagt inn en fordobling av befolkningen i dimensjoneringsgrunnlaget for nye anlegg. Kravene til vannkvalitet i vassdragene og i sjøen er økende. Asker kommune må sørge for at brukerinteressene ivaretas. Spillvannsnettet i Asker er relativt nytt. Innlekkingen av fremmedvann er likevel høyere enn ønskelig. En del av nettet består av rør som ikke tilfredsstiller dagens funksjonskrav. Erfaringer viser at lekkasjenivået blir redusert gjennom systematisk rehabilitering av disse rørene, og fokus må rettes mot rehabilitering av nettet på kort og lang sikt for å opprettholde eller forbedre ledningsnettets funksjonsevne. Arbeidet med hovedplanen har vært gjennomført i en arbeidsgruppe ledet av Marius Guldbrandsen fra kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp. Arbeidsgruppen har for øvrig bestått av: Sigrun Hval Thürmer, kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp Helge Høidalen, kommunalteknisk avdeling, faggruppe vann og avløp Ekstern bistand er innhentet fra COWI AS. Arbeidsgruppen har rapportert til styringsgruppen bestående av: Kari Ekerholt, leder av kommunalteknisk avdeling Tore Adamsen, leder av faggruppe vann og avløp Saksordfører er Ole Christoffer Rønning. Asker, mars 2012 Kari Ekerholt Leder kommunalteknisk avdeling Side 2 av 46

Innholdsfortegnelse Side 1 ORIENTERING OM PLANARBEIDET... 6 2 PLANSTRUKTUR... 7 2.1 FORMELLE PLAN-NIVÅER (PBL)... 7 2.2 FORETRUKKET ARBEIDSFORM... 8 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 9 4 LOVER, FORSKRIFTER, TILLATELSER OG KOMMUNAL FORVALTNING... 10 4.1 GENERELT... 10 4.2 FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN (VANNFORSKRIFTEN)... 10 4.3 RAMMEDIREKTIVET FOR VANN (VANNDIREKTIVET)... 10 4.4 LOV OM VERN MOT FORURENSNINGER OG OM AVFALL (FORURENSNINGSLOVEN)... 10 4.5 LOV OM VASSDRAG OG GRUNNVANN (VANNRESSURSLOVEN)... 11 4.6 FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING (FORURENSNINGSFORSKRIFTEN)... 11 4.7 KOMMUNALE FORHOLD... 11 4.7.1 Implementering av vanndirektivet... 11 4.7.2 Vedtak i forbindelse med behandling av hovedplan avløp og vannmiljø 2003... 11 4.7.3 Brev fra fylkesmannen vedr. klimatilpasning... 12 4.7.4 Utslippstillatelse datert 30.07.2010... 12 4.7.5 Påslippstillatelser... 12 4.7.6 Standard abonnementsvilkår... 12 4.7.7 Benchmarking... 13 4.7.8 Kartlegging av forurenset grunn... 13 5 BEFOLKNINGSPROGNOSE - DIMENSJONERENDE AVLØPSMENGDE... 13 5.1 INNLEDNING... 13 5.2 ANTATT UTVIKLING FORDELT PÅ OMRÅDER... 13 5.2.1 Grunnlag... 13 5.2.2 Befolkningsutvikling... 13 5.2.3 Fritidsbebyggelse... 14 5.2.4 Næringsutvikling... 14 5.2.5 Kommuneplan 2007-2020... 14 6 MÅLBESKRIVELSE... 15 6.1 INNLEDNING... 15 6.2 MÅLOMRÅDER... 15 6.3 DELMÅL... 16 7 FREMTIDIG TILFØRT AVLØPSMENGDE TIL VEAS - TUNELLEN... 17 8 OVERVÅKNING AV VANNMILJØ... 17 8.1 PLANPROGRAM FOR IMPLEMENTERING AV VANNDIREKTIVET... 17 8.2 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ARBEIDET MED FORVALTNINGSPLANEN... 18 8.3 FORURENSNINGSREGNSKAP... 18 8.4 LANDBRUKET... 19 8.5 DAMBRUDD... 20 8.6 PÅGÅENDE OVERVÅKNING... 20 8.7 SAMMENDRAG AV LIMNOCONSULT - RAPPORT FOR NESELVA, ASKERELVA OG ÅROSVASSDRAGET SAMT BEKKER MED AVRENNING TIL OSLOFJORDEN... 21 8.7.1 Generelt... 21 8.7.2 Tilstandsklassifisering... 21 8.7.3 Sammenstilling av tilstand for Neselva, Askerelva og Årosvassdraget... 22 8.7.4 Øvrige vassdrag... 24

8.7.5 Forslag til tiltak... 24 8.8 BADESTRENDENE... 24 9 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE AVLØPSNETT... 25 9.1 RENSEDISTRIKT... 25 9.2 AVLØPSMENGDER TIL VEAS... 26 9.3 PUMPESTASJONER... 27 9.3.1 Spillvannspumpestasjoner... 27 9.3.2 Innlekking i pumpestasjoner... 28 9.3.3 Kontrollsystem for innlekking i spillvannsnettet... 29 9.4 OVERVANNSPUMPESTASJONER... 29 9.5 LEDNINGSNETTET... 29 9.6 RØRINSPEKSJON - RØRTILSTAND... 31 10 KLIMAVARIASJONER OG URBANISERING... 32 10.1 GENERELT... 32 10.2 RETTSREGLER... 32 10.3 URBANISERING... 33 10.4 UTVIKLINGEN I ASKER... 34 10.5 KLIMADATA... 34 10.5.1 Årsnedbør... 34 10.5.2 Døgnnedbør... 35 10.5.3 Temperatur... 35 11 TILTAK... 35 11.1 INNLEDNING... 35 11.2 TILTAK PÅ OVERVANNSYSTEMENE... 36 11.2.1 Tiltak på hovedvassdragene... 36 11.2.2 Tiltak på bekker... 36 11.2.3 Rehabilitering av overvannsledninger... 37 11.3 TILTAK PÅ SPILLVANNSNETTET... 38 11.3.1 Reparasjon... 38 11.3.2 Rehabilitering... 38 11.4 REHABILITERING AV SPILLVANN- OG OVERVANNSPUMPESTASJONER... 39 11.5 PÅLAGTE OPPGAVER FRA FYLKESMANNEN... 39 11.6 MÅLINGER... 39 11.6.1 Nedbørsmåling... 39 11.6.2 Målinger på spillvannsnettet og overvannsnettet... 39 11.7 ADMINISTRATIVE OPPGAVER... 40 11.7.1 Driftskontrollanlegget... 40 11.7.2 Oppdatering ledningskartdatabasen... 40 11.7.3 Følge opp vannkvaliteten i resipientene... 40 11.7.4 Fremmedvannskontroll - avløpsnettet... 40 11.7.5 Tømming av sluk... 40 11.7.6 Utrede nye hovedakser mellom sentrum og Haga/Blakstad... 40 11.8 SAMMENSTILLING AV TILTAK... 40 12 KOSTNADSSAMMENSTILLING... 42 13 ARBEIDSMODELL FOR PRIORITERING AV TILTAK... 42 14 MÅLOPPNÅELSE... 43 14.1 GENERELT... 43 14.2 MÅLOMRÅDE UTSLIPP... 43 14.3 AVLØPSSYSTEM... 43 14.4 RESSURSBRUK... 43 Side 4 av 46

14.5 SERVICENIVÅ... 44 14.6 SPREDT BEBYGGELSE... 44 14.7 VASSDRAG... 44 15 GEBYRBEREGNING... 46 Bilag 1 Bilag 2 Bilag 3 Bilag 4 Bilag 5 Bilag 6 Bilag 7 Bilag 8 Bilag 9 Tegninger Tegn. nr. A-001 Sonekart Tegn. nr. A-002a Rørmaterialer i ledningsnettet Tegn. nr. A-002b Leggeår - betongledninger Tegn. nr. A-002c Pumpestasjonoversikt Tegn. nr. A-002d Feilindeks og grunnforhold Tegn. nr. A-003 Rørdiameterklasser - spillvannsnettet Tegn. nr. A-004a Feilindekser spillvannsnettet hele kommunen Tegn. nr. A-004b Feilindekser betongledninger hele kommunen Tegn. nr. A-004c Feilindekser betongledninger Gullhella Tegn. nr. A-004d Feilindekser betongledninger Heggedal Tegn. nr. A-004e Feilindekser betongledninger Billingstad Tegn. nr. A-005 Kontrollsoner - fremmedvann Tegn. nr. A-006 Innlekking i påslippsoner Tegn. nr. OV-001 Utvalg av delsoner for dimensjonskontroll Tegn. nr. OV-002 Overvannsnettet - Billingstad Tegn. nr. OV-003 Overvannsnettet Holmen Tegn. nr. OV-004 Overvannsnettet Reistad Tegn. nr. OV-005 Overvannsnettet Leangbukta-Blakstad Tegn. nr. OV-006 Overvannsnettet Bjerkås Tegn. nr. OV-007 Overvannsnettet Føyka Tegn. nr. OV-008 Ovvervannsnettet Brendsrud Tegn. nr. OV-009 Askerelva oppstrøms Sentrum Tegn. nr. OV-010 Nedbørfelt Neselva, Askerelva, Verkenselva Tegn. nr. OV-011 Prøvepunkter i vassdragene Flom- og kapasitetsberegning vedr. anlegg vist på tegn.nr. OV-001 Arealutvikling - befolkningsprognose Vanndirektivet - kommunestyrebehandling, direktivdokumenter, Rapport fra LimnoConsult vannkvalitet, veisalt og snødeponi Nedbør - Intensitet/varighetskurve Kontroll av fremmedvann tilført pumpestasjonene Utslippstillatelse, brev fra fylkesmannen, brev fra VEAS Tiltaks- og aktivitetsoversikt Grunnlag for gebyrberegning Side 5 av 46

1 Orientering om planarbeidet Hovedplan for avløp og vannmiljø 2012 er et overordnet planleggingsdokument som presenterer status innen disse forvaltningsområdene i Asker kommune og behandler fremtidige utfordringer innen områdene. Planen er et styrende dokument og gir grunnlag for de beslutninger som må fattes for å bidra til en god avløpstjeneste og et vannmiljø som oppfyller brukerinteressene og god biologisk status. Hovedplanen er basert på dimensjoneringsforutsetninger som er lagt i kommuneplanen. På grunn av behov for et lengre perspektiv enn arealplanens tidshorisont, er det utarbeidet en langsiktig prognose for en mulig utvikling i et langt perspektiv. Foreliggende hovedplan avløp og vannmiljø 2003-2016 ble vedtatt juni 2003. Planen rettet hovedfokus mot fornyelse av avløpsnettet og vannmiljøet. Tiltak på overvannsnettet ble ikke fokusert, men det ble påpekt at de variasjonene som var observert i nedbør/klima kunne medføre økte oversvømmelser i årene fremover. Hovedplan avløp og vannmiljø 2012 er utarbeidet for å: beskrive Asker kommune sine mål for avløpstjenesten og bevaring av vannmiljøet få oversikt over tiltak for å forbedre måloppnåelsen ivareta koordinert utbygging av vann- og avløpsledninger, kabler, og samferdsel ivareta konsekvensene av klimavariasjoner ivareta brukerinteresser og biologisk mangfold i vannforekomstene få oversikt over nødvendig investeringsnivå og gebyrutvikling Planen omhandler prinsipielt 2 hovedperspektiv: Et kortsiktig tiltaksperspektiv hvor hovedfokus rettes mot å: - redusere utslipp av forurensninger - redusere de største avløpsmengdene som tilføres Veas - tunellen - redusere faren for oversvømmelser av infrastruktur og eiendom Et langsiktig perspektiv hvor konsekvenser av en fordobling av befolkningen er vurdert. Det langsiktige perspektivet er viktig fordi tiltakene må dimensjoneres for tilknytning på lang sikt. Hovedplanen skal få fram sammenhengen mellom mål, tiltak og kostnader Det er forsøkt å holde hovedplanen på et overordnet nivå. Det er forutsatt at planen revideres jevnlig og første gang innen 2014 i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Hovedplanen er bygget opp som følger: a. Kortversjon som frittstående dokument. b. Dette hovedplandokumentet Side 6 av 46

c. Digitale grunnlagsdata samordnet i en filbasert database. Her er det både mulig å undersøke alle grunnlagsdata i detalj og gjennomføre overordnede analyser på grupper objekter med noenlunde samme egenskaper. Siden grunnlaget for planen er sammenstilt i en digital struktur, er forholdene lagt til rette for å revidere hovedplanen på en rasjonell måte. På figur 1.1 er vist hovedelementene i planarbeidet og en grov avgrensning av hvilke tiltaksområder som inngår i gebyrgrunnlaget. Vannforsyning er vist i figuren for å vise behovet for koordinering av planlegging og gjennomføring av tiltak, men berøres i liten grad i dette dokumentet. Hovedplan VA Målstyring Dimensjonering Vannforsyning Spillvann Overvann Vannmiljø utenfor tettbebygd strøk Beredskap Driftskontrollanlegget Tiltaksplan VA Inngår i gebyrgrunnlaget Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering - separering Overordnet hovedsystem Sanering Rehabilitering - separering Kategorisering Klassifisering Kvalitetsforbedring Retensjon Biologisk mangfold Rekreasjon Vannbehandl./ Vannbehandling/ l vannkvalitet RA- rensing/ plassering utslipp Rense- Behandling/ vurdering utslipp Kunder og servicenivå å Kunder og servicenivå Kunder og servicenivå Figur 1.1 Planarbeidets omfang 2 Planstruktur 2.1 Formelle plan-nivåer (pbl) I henhold til plan og bygningsloven er det 3 formelle plannivåer før gjennomføring av tiltak. Disse er: Kommuneplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan Side 7 av 46

Hovedplan avløp og vannmiljø hører naturlig hjemme på kommuneplannivå, men bør ikke nødvendigvis defineres og behandles som en kommunedelplan. Figur 2.1.1 De formelle plan-nivåene - 3 mulige planveier Denne planen er ikke en kommunedelplan. Arbeidet med hovedplanen skal videreføres i 2012 og 2013 slik at en revidert plan kan innarbeides i revidert kommuneplan i 2014 og får da status som en kommunedelplan. 2.2 Foretrukket arbeidsform De formelle plannivåene som angitt over ivaretar ikke alle forhold som må vurderes for tiltak innen avløpsområdet. Før tiltakene detaljprosjekteres bør det gjennomføres forprosjekter med avklarer begrensninger og muligheter for den endelige utformingen av tiltakene. På figur 2.2.1 er vist en foretrukket arbeidsform for planlegging og gjennomføring av tiltak. Forprosjekt avløp Reguleringsplan Detaljprosjekt avløp Bebyggelsesplan Figur 2.2.1 Foretrukket arbeidsform for gjennomføring av tiltak Side 8 av 46

Forprosjektet skal dokumentere grunnlaget for gjennomføring av tiltaket med mulige tekniske løsninger, dimensjonering og kostnadsnivå. Det er grunn til å anta at noen tiltak vil bli fremmet uten at den foretrukne arbeidsformen blir fulgt. For spillvannsnettet vil nødvendig funksjonalitet ivaretas av kravet til minimumsdimensjon. For overvannsnettet anbefales at det alltid gjennomføres forprosjektering. Det gode samarbeidet mellom avdelingene bør videreutvikles for å ivareta behovet for vurdering av utforming og dimensjonering av tiltak på spillvann- og overvannssystemene. 3 Beskrivelse av planområdet Asker er utviklet fra en landbrukskommune på 1950-tallet til en forstadskommune til Oslo med betydelig omfang av urbanisering. Landbruket er fremdeles årsaken til en vesentlig del av forurensningstilførselen til vassdragene. Totalt areal: 100,73 km 2, hvorav - landareal 96,87 km 2 - vannareal 3,86 km 2 Kommunen er avgrenset av Oslofjorden på østsiden, Lier i syd og vest og Bærum i nord. Bebygd område Dyrket mark Utmark/skog Figur 3.1 Oversiktskart Med unntak av nedbørfeltet til Sandungen, har hele kommunen avrenning til Oslofjorden. Ca. 30 km 2 av arealet avrenner til Askerelva oppstrøms Asker sentrum, og Side 9 av 46

ca. 40 km 2 avrenner til Gjellumvann med utløp mot Årosvassdraget sammen med Skitegga. I store deler av den bebygde delen av kommunen består grunnen av skifrig gneis med innslag av alunskifer med innslag av leire og siltig leire. På Billingstad og Slemmestad er det sammenhengende områder med leire. Asker kommune kjøper drikkevann av Asker og Bærum Vannverk IKS og leverer avløpsvann til Vestfjorden Avløpsselskap. 4 Lover, forskrifter, tillatelser og kommunal forvaltning 4.1 Generelt Hovedplanarbeidet i kommunene er basert på føringer fra andre forvaltningsorganer, som EU, Miljøverndepartementet, Fylkeskommunen, m.fl. I tillegg finnes lokale forutsetninger som styrer omfanget av- og type tiltak på avløpssiden. I de senere årene har staten endret sin politikk på avløpssektoren. Fra tidligere å stille krav til tekniske løsninger og detaljer, er fokus nå endret til mål og resultatstyring, fokus på resipienttilstand og implementering av internasjonale føringer. 4.2 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Vannforskriften trådte i kraft 1.1.2007. Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet 4.3 Rammedirektivet for vann (vanndirektivet) Rammedirektivet for vann - også omtalt som vanndirektivet - ble gjort gjeldende for medlemsstatene den 22. desember 2000. Det ble vedtatt i EØS-komiteen 26.10.2007, vedtatt i Stortinget 12.2.2009 og trådte i kraft 1.5.2009. Hovedelementene her er: Forvaltning av vannforekomstene etter nedslagsfelt. Forpliktende omforente miljømål og overvåkning på tvers av eksisterende administrasjonsgrenser. Økologiske mål, krav om god økologisk status innen 2015. Direktivet har allerede hatt- og forventes å få stor betydning for arbeidet med avløp og vannmiljø i årene fremover. 4.4 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Loven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Side 10 av 46

Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 4.5 Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Vannressursloven gjelder fra 1.1.2001. Hensikten med loven er å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Paragraf 9 i denne loven angir bl.a. at vassdragsmyndigheten kan fastsette kvalitetsmål for vassdrag, blant annet om vannføring, stoffinnhold og artsforekomster i vassdraget. 4.6 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning trådte i kraft 01. 07. 2004. Det er en omfattende forskrift som omfatter alle typer forurensning og som erstatter en rekke forskrifter for ulike sektorer. I Del 4 Avløp, er forskrifter som berører avløpsforhold samlet. Den omfatter: generelle bestemmelser krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Krav til utslipp avløpsvann fra mindre tettbebyggelser krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann Påslipp Rensning av avløpsvann Del 4A omhandler kommunale vann- og avløpsgebyrer 4.7 Kommunale forhold 4.7.1 Implementering av vanndirektivet Asker har i samarbeid med kommunene rundt Oslofjorden arbeidet lenge og grundig med å overvåke og forbedre vannkvaliteten i vassdrag og fjord. Erfaringene fra dette arbeidet er gode. I forbindelse med implementering av vanndirektivet er vannområde Indre Oslofjord Vest definert som et av 14 vannområder i vannregion Glomma. Organisering av arbeidet innen vannområdet som Asker kommune har sluttet seg til, ble gjennomført i 2011. Områdeutvalget for vannområde Indre Oslofjord Vest har utarbeidet en prosjektplan for vannområdet. Det vises til kommunestyrevedtak den 15. 02.2011. Saksfremlegg er vedlagt i bilag 3. 4.7.2 Vedtak i forbindelse med behandling av hovedplan avløp og vannmiljø 2003 Hovedplan vannmiljø og avløp 2003 ble behandlet av kommunestyret 3.6.2003, hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Avløpssystemet i Asker skal utformes slik at naturmiljøet ikke skades av forurensning og unødige inngrep. Hovedplan vannmiljø og avløp skal legges til grunn for fremtidig arbeid med fornying av kommunens avløpsnett. 2. For å sikre et nødvendig tempo i utskifting av gammelt avløpsnett, slik at den dårligste delen (før 1970) vil være skiftet ut innen år 2030, legges det opp til at Side 11 av 46

de kommunale gebyrene for avløp i realverdi økes med 5 % pr år fram til og med år 2008. Investeringsnivået til fornying av avløpsnettet vil øke fra dagens 15 til 20 mill kr/år. 4.7.3 Brev fra fylkesmannen vedr. klimatilpasning Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev datert 22.12.2011 trukket frem råd og fremgangsmåter for å bidra til at kommunene skal bygge opp evnen til å tilpasse seg klimaendringer på avløpssektoren, se brev i bilag 8 4.7.4 Utslippstillatelse datert 30.07.2010 Fylkesmannen har i utslippstillatelsen lagt betydelig vekt på en klimatilpasset risikovurdering som grunnlag for å identifisere forebyggende tiltak og tiltak for å redusere fremmedvannet inn på avløpssystemet. Utslippstillatelsen er vedlagt i bilag 7. Etter forurensningsforkriftens 14-5 som omhandler ledningsnett har kommunen plikt til å vurdere beste tilgjengelig teknologi og ta i bruk beste fagkunnskap for å minimalisere utslipp fra avløpssystemet. Videre peker utslippstillatelsen på det gode arbeidet kommunen gjennomfører innen overvåkning av vannmiljøet og at dette arbeidet må videreføres. Kommunen må i tillegg samordne tiltak på avløpssektoren med andre kommuner og sektorområder som påvirker vannkvaliteten negativt. I tabellen under er kravene i utslippstillatelsen sammenstilt. Tabell 4.7.4.1 Krav i utslippstillatelsen Tiltak Dokumentasjon Frist Status Miljørisikovurdering Handlingsplan og oppdatert Innen 1.1.2012 og Under gjennomføring beredskapsplan 1.3.2012 Oversikt over alle Årsrapport Innen 15.3 hvert år Utføres hvert år punktutslipp Overvåkning av Program for Innen utgangen av Program gjennomføres vannkvalitet resipientundersøkelse 2010 Plan for reduksjon av fremmedvann Handlingsplan Innen 1.3.2012 Utarbeides i denne planen Program for fornyelse av avløpsnettet Politisk behandlet program Innen 1.3 2012 Utarbeides i denne planen Påslipp til avløpsnettet Kartlegge virksomheter Innen 1.10.2012 Arbeid er under gjennomføring 4.7.5 Påslippstillatelser Det er utarbeidet rutiner for etablering av påslippstillatelser for fett- og oljeutskillere fra næringsvirksomhet og bedrifter/industri. Asker kommune må påse at bedrifter hvor det er påkrevd, har internkontrollsystemer med rutiner for prøvetaking. Påslippsavtaler må utarbeides hvor dette mangler. 4.7.6 Standard abonnementsvilkår Det tidligere Normalreglement for sanitæranlegg" er nå endret til Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp. Det består av 2 hefter hvorav ett for Tekniske bestemmelser og ett for Administrative bestemmelser. Det er flere betydelige endringer i de nye abonnementsvilkårene i forhold til det tidligere normalreglementet. Side 12 av 46

I Kommunestyrevedtak den 28.11.1980 vedtok ingeniørutvalget i Asker at "Normalreglement for sanitæranlegg" skal gjelde for Asker kommune. Det er på nåværende tidspunkt antatt at de nye Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er gjeldene for Asker kommune i henhold til tidligere vedtak. Det foreslås at behovet for ny behandling av gyldighet av abonnementsvilkårene blir vurdert. 4.7.7 Benchmarking Benchmarking er generelt en måte å sammenligne egen tjeneste med en standard tjeneste eller med den beste tjenesten innen arbeidsområdet. Det er i de siste årene utviklet system for benchmarking av va-tjenestene i Norge gjennom Norsk Vann-prosjektet BedreVA. Asker kommune har deltatt i benchmarking siden starten av prosjektet. 61 kommuner deltok i prosjektet i 2010. VA-tjenestene er her klassifisert i: God, Dårlig og Mangelfull. Benchmarking av VA-tjenestene er ny i Norge, og det arbeides kontinuerlig med å forbedre systemet. Selv om dagens system ikke er endelig utviklet, gir klassifiseringen likevel kommunen informasjon om hvordan tjenestenivået er i forhold til resten av kommunene i Norge. Over tid gir benchmarkingen også informasjon om hvordan tjenestene utvikler seg i kommunen basert på de nøkkeltallene som blir beregnet. 4.7.8 Kartlegging av forurenset grunn Forurenset grunn kan redusere levetiden på avløpsrørene og bør kartlegges. Det er foretatt kartlegging i noen områder, men en samlet oversikt er ikke utarbeidet. 5 Befolkningsprognose - dimensjonerende avløpsmengde 5.1 Innledning For å kunne dimensjonere nye langsiktige løsninger er det nødvendig å vurdere arealutnyttelsen i et tidsperspektiv som strekker seg utover kommuneplanen. Et 100- års perspektiv er hensiktsmessig fordi de overordnede tiltakene bør ha en funksjonstid på mer enn 100 år. 5.2 Antatt utvikling fordelt på områder 5.2.1 Grunnlag Kommuneplanens arealdel Møte 25.1.2011 med planavdelingen 5.2.2 Befolkningsutvikling På figur 5.2.2.1 er vist befolkningsutviklingen i perioden 1950 2100. I løpet av perioden 1950-2010 har befolkningen økt fra ca. 13500 til ca. 55000. Den videre utviklingen er dels basert på middels utviklingsprognose (MMMM) utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) frem til 2030, og deretter ekstrapolert lineært frem til 2100. Økningen pr. år har variert, men etter 1985 har den årlige veksten vært ca. 700 personer pr. år. Side 13 av 46

r e n rso e l p ta n A 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 År Figur 5.2.2.1 Befolkningsutvikling 1950-2030 ihht. SSB og deretter lineær ekstrapolering frem til 2100 Det bør derfor dimensjoneringsmessig tas høyde for en befolkning på 120 000 personer. På figuren skjer dette ca. år 2100, men dimensjoneringen gjelder uavhengig av når befolkningen blir 120 000. Anm.: I kommuneplan 2007-2020 er det forutsatt 60 000 personer i Asker i 2020 5.2.3 Fritidsbebyggelse Det er ikke forutsatt utvikling av fritidsbebyggelse av vesentlig betydning. 5.2.4 Næringsutvikling Betydelig utvikling av kontor-relatert næringsvirksomhet er planlagt i Asker sentrum. 5.2.5 Kommuneplan 2007-2020 I arealdelen til kommuneplanen for perioden 2007-2020 er det forutsatt konsentrert utbygging i knutepunktene som angitt på figur 5.2.5.1: For navngitte nye boligfelt, se bilag 2 og kommuneplanens arealdel. Det er i tillegg forutsatt fortetting i hele kommunen frem til 2100. Side 14 av 46

Totalt 30 000 p i felt 35 000 p i knutepunkt 30 000 p i fortetting + 25 000 p fortetting Figur 5.2.5.1 Knutepunkter hvor det vil skje konsentrert utbygging 6 Målbeskrivelse 6.1 Innledning Målsettingen er utformet med basis i forurensningsforskriften, den overordnede målsettingen kommunen har for vannmiljøet og kommunens servicemål for avløpstjenesten. Målformuleringene omfatter: Målområder Delmål innen hvert målområde Delmålene gjelder i utgangspunktet minst for planperioden som er satt til 10 år (2012 2021), men vil kunne endres i takt med ny teknologi, økt kunnskapsnivå om avløpshåndtering og endrede rammebetingelser. Kommunen utformer praktiske arbeidsmål/nøkkeltall for å måle effekten av tiltak og kortsiktige arbeidsmål. Arbeidsmålene kan være knyttet til delmål innen flere målområder. 6.2 Målområder Målområdene i den kommunale avløpsvirksomheten er: Utslipp Avløpssystem Ressursbruk Servicenivå Spredt bebyggelse Vassdrag Det er viktig at kvaliteten på avløpstjenesten er i henhold til oppsatte mål og at gebyrordningen oppfattes som rettferdig. Side 15 av 46

6.3 Delmål Under er delmål formulert for hvert målområde. Utslipp Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver, vann og sjø. Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. Utslippstillatelsens krav skal overholdes. Alle henvendelser og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. Avløpssystem All befolkning og næring i tettbygd* strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. Avløpshåndteringen skal være underlagt et IK-system og en beredskapsplan i henhold til internkontrollforskriften Påslipp skal ikke medføre ulemper på avløpsnettet *) i henhold til SSB s definisjon av tettbebyggelse. (Med husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter) Ressursbruk Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret. Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i ett langsiktig perspektiv. Energibesparende tiltak skal prioriteres. Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen. Servicenivå Det skal ikke oppstå ulemper som følge av nedsatt standard eller manglende funksjonsevne på overvann- og spillvannsnettet Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen Kommunen skal proaktivt informere abonnentene. Spredt bebyggelse Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. Tilknytning av eksisterende bebyggelse skal vurderes tilkoblet kommunalt nett ut fra samfunnsmessig nytte. Vassdrag Hovedvassdragene Neselva, Askerelva og Årosvassdraget samt vannene skal være egnet til: Side 16 av 46

bading fritidsfiske gyteplass for laksefisk jordvanning i de øvre delene av vassdragene tilstandsmål er 3 i nedre del av vassdragene og 2 i de øvre delene av vassdragene (for definisjon av tilstandsmål, se avsnitt 15.2.2) For andre vannforekomster med utløp i sjøen gjelder følgende mål: laksefisk skal ha god gyteforhold alle badeplasser ved sjøen skal være egnet for bading Målene for vannkvalitet i sidevassdraget styres av målene til hovedvassdraget Målområdene med delmål og tilstand før og etter tiltak, er sammenstilt i tabell 14.1.1 på side 45. 7 Fremtidig tilført avløpsmengde til VEAS - tunellen Det er forutsatt 100 % separatsystem med en tilknytning på 120 000 p. Gjennomsnittlig spillvannsmengde (120000x200*/86400) = Avløpsvannmengden vil jevnes ut i transportsystemet, men det tas høyde for en maks. forbruksfaktor på 1,5 Næringsvirksomhet, antatt Innlekking 0,2 l/s*km Sikkerhetsmargin Total avløpsmengde i tørrvær under maks. døgnforbruk 277 l/s 416 l/s 50 l/s 60 l/s 100 l/s 626 l/s Under stor nedbør/avrenning kan avløpsmengden bli høyere avhengig av hvor langt arbeidet med rehabilitering har kommet når befolkningen er 120 000. Alt avløpsvann tilføres VEAS - tunellen og den totale avløpsmengden er Asker sin andel av den totale avløpsmengden i tunellen på dagtid i tørrvær. * Det er benyttet 200 l/p*d som sikkerhet for fremtidig økning i vannforbruket 8 Overvåkning av vannmiljø 8.1 Planprogram for implementering av vanndirektivet Som nevnt i avnitt 4.7.1 deltar Asker kommune i utarbeidelse av forvaltningsplan for vannområde Indre Oslofjord Vest i henhold til planprogram datert 24.november 2011, se figur 8.1.1. I planprogrammet er det utarbeidet en fremdriftsplan for gjennomføring av planarbeid og tiltaksplan for vannressursene i vannområdene. Side 17 av 46

Figur 8.1.1 Planprogram for implementering av vanndirektivet 8.2 Økonomiske konsekvenser av arbeidet med forvaltningsplanen Asker kommune har i mange år overvåket resipientene i kommunen i tråd med de krav som til enhver tid har blitt formulert av myndighetene. Selv med endringer i klassifisering og øket overvåkning er det ikke grunn til å anta at dette vil ha vesentlig betydning for forvaltningen av vassdragene i Asker, utover et større fokus på en samlet vurdering av nedbørfeltene, et mer aktivt forhold til endringer av arealbruken i nedbørfeltene og vurdering av prøveprogram/analyseresultater. Det er i prosjektplanen beregnet at kommunenes andel av kostnaden til planarbeidet i vannområdet vil beløpe seg til i området kr 313 000-940 000. Asker sin andel er beregnet til kr 52 000-256 000, se bilag 3. 8.3 Forurensningsregnskap Det foreligger ikke gode målinger som kan legges til grunn for et forurensningsregnskap. Basert på: registrering av hvor mange timer overløp har vært i drift antagelse om 1 % tap fra spillvannsnettet (utlekking) vannkvalitetsmålinger i vassdragene stipulert utslipp fra spredt bebyggelse og fritidsboliger er det utført en grov beregning av hvordan utslipp av totalfosfor fordeler seg mellom de ulike utslippskildene, se figur 8.3.1. Utslipp fra spillvannsnettet Utslipp fra overløp Utslipp fra spredt bebyggelse Utslipp fra vassdragene Sum 300 kg/år 100 kg/år 100 kg/år 1000 kg/år 1 425 kg/år Side 18 av 46

Det skal anføres at tallene er svært grove og må anvendes med forsiktighet. Typisk nøyaktighet ±50 %. Fra spredt bebyggelse 7 % Fra overløp 7 % Fra avløpsnettet 20 % Fra vassdragene 66 % Figur 8.3.1 Forurensningsregnskap - totalfosfor Fosforets biotilgjengelighet for alger er forskjellig for de ulike utslippskildene. Utslipp fra overløp inneholder mer biotilgjengelig fosfor enn avløpsvann som tilføres resipient etter utlekking til grunnen, og bakgrunnsavrenning fra vassdrag inneholder en mindre andel biotilgjengelig fosfor enn kommunal kloakk. Selv om tallene er beheftet med betydelige usikkerhet, er forholdet mellom de ulike kildene sannsynligvis av riktig størrelsesorden. Tiltak på avløpsnettet for å fjerne overvann vil redusere utslippet fra nettet, overløp og fra Veas-renseanlegget. I tillegg til tiltak på spillvann- og overvannsnettet bør det fokuseres på tiltak i vassdragene for å holde tilbake forurenset bakgrunnsavrenning som også inkluderer avrenning fra veier. 8.4 Landbruket Tiltak innen landbruket når det gjelder miljøtiltak, reguleres av jordbruksavtalene og de tilskuddsordningene som til enhver tid er gjeldende. Dette ligger utenfor kommunalteknisk avdeling sitt forvaltningsområde, og er i liten grad behandlet i denne planen. Arealavrenning fra natur og landbruk utgjør den største andelen av tilført mengde næringssalter til vassdragene, se avsnitt 8.3. Landbruket har utarbeidet en Landbruksplan for Asker i 2006. I avsnittet om miljøutfordringer er følgende målsetting formulert: Landbruksproduksjonen skal være bærekraftig og innrettes slik at belastninger på miljøet reduseres. Forvaltningen av landbruksressursene skal skje på en slik måte at det sikrer biomangfoldet, tar hensyn til landskapsbildet, friluftslivet og kulturverdiene. Landbruksproduksjonen i form av varer, tjenester og opplevelser, skal bidra positivt til befolkningens helse og velferd. Side 19 av 46

Det totale fulldyrkede arealet er redusert fra ca. 30 000 dekar rundt 1900 til ca. 10 000 dekar i dag. Landbruket har gjennom sin målsetting lagt til rette for at avrenningen skal begrenses. Kommunalteknisk avdeling bør videreutvikle samarbeidet med Landbrukskontoret for å øke kunnskapene om tiltak innen jordbruket. 8.5 Dambrudd Det er gjennomført dambruddsanalyse for dammen i Brendsrudvannet oppstrøms Asker sentrum. Dammen er en gammel vannverksdam, og tiltak på selve dammen er tatt inn i hovedplan vannforsyning. Det er planlagt betydelige tiltak på Askerelva gjennom sentrum for å unngå skader på eiendom og infrastruktur, se egen utredning fra Norconsult AS. Kostnadene for disse tiltakene er ikke forutsatt å inngå i gebyrgrunnlaget. 8.6 Pågående overvåkning Utslippstillatelsen for kommunalt avløpsvann i Asker kommune gitt av fylkesmannen i Oslo og Akershus, fastsetter vilkår om langsiktig overvåkingsprogram for lokale vannforekomster. Hovedformålet er å bedre informasjonen om tilstand og utvikling i lokale vannforekomster, øke kunnskapen om forurensningskilder og gi et bedre grunnlag for planlegging av tiltak på avløpssektoren. Kommunen gjennomfører hvert år program for overvåking av vannkvalitet i vassdragene og på badeplassene. Hovedvassdragene Neselva, Askerelva og Årosvassdraget samt vannene skal være: egnet til bading egnet til fritidsfiske, laksefisk skal ha gode gyteforhold egnet til jordvanning i øvre deler av vassdragene Målsetting for andre vannforekomster: Alle badeplasser ved sjøen skal være egnet til bading Bekker med utløp i sjøen skal vannkvaliteten være slik at laksefisk har gode gyteforhold. Badevannskvalitet har høyest prioritet. Universitetet i Oslo følger årlig utviklingen i Svinesjøen og Svartputt på oppdrag fra kommunen og Statens vegvesen. Oppgaven fokuserer på effekten av og tilstanden i vannene etter opphør av salting av vei fra vinteren 2000/01 LimnoConsult AS har utarbeidet rapport vedr. saltpåvirkning av Brendsrud-vassdraget og avrenning fra snødeponi. Det er foreløpig ikke funnet at salting av veier har påvirket vannkvaliteten i vesentlig grad. Side 20 av 46