Rom- og funksjonsprogram for ny ungdomsskole i Kongsvinger

Kongsvinger kommune Rom- og funksjonsprogram for ny ungdomsskole i Kongsvinger 2013-10-30 Oppdragsnr.: 5135185

Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet tegre hahog Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen 2013-10-30 Side 2 av 48

Leder av Kongsvinger ungdomsråds tale i forbindelse med fellessamling i september 2013. Morgendagens skole sett fra en ungdoms ståsted Om jeg tenker tilbake til når jeg gikk ut av syvende klasse og skulle begynne på ungdomsskolen hadde jeg store forhåpninger til Holt. Jeg så for meg gullkantede bilder av lærerne, klassekameratene, det å skulle få karakterer, klasserommene og kantina. Men den første tiden vasket dessverre bort gullkantene. Kantina som var et bomberom, viste meg nå forholdene kantinedamene jobbet i. Klasserommene krympet, sløydbenkene vaklet og gymsalen kokte. Jeg så elektrisk utstyr dø foran øyene mine og lange dokøer. Jeg så klassevenninna mi ta enorme omveier for å komme til klasserommet og rundt om på skolen, kun fordi hun er avhengig av rullestol. NÅ har vi muligheten til å bygge den skolen vi ønsker oss, den skolen vi TRENGER. Den skolen der hver enkelt elev føler at de passer inn. der man som elev og ansatt kan bruke fem timer av hverdagen, UTEN å telle timer og minutter til de kan dra hjem. Vi er alle enige om at vi ønsker oss det beste av alt. Så i grunn kan vi bare glemme å bygge som helst med mindre det faktisk blir det beste. Go big or go home! Dette skal være en skole for så mange tusen elever opp gjennom årene at det blir en skam om denne skolen ikke blir den beste skolen Kongsvinger har sett! For denne skolen skal bli en skole for alle, for hver enkelt elev. Denne skolen skal ha et bygg med et hjerte, som vi, elevene og de ansatte fyller. Der mobbing ikke lenger er et problem. Der helsesøster er så tilgjengelig at ALLE føler de kan besøke han eller henne, ALLTID. En rådgivertjeneste med all informasjonen man trenger og gode, fungerende spesialrom der utstyret er på plass. Nok lærere, og da mener jeg ikke så det akkurat holder, men faktisk NOK. En kantine med god og sunn mat. Små nok klasser til at man skal føle seg trygg, men nok mennesker til at man kan finne noen man passer sammen med. Et sted man føler tilhørighet. Et auditorium med scene der skuespillerdrømmen starter. Det skal være innbydende og trivelig med mange nok sitteplasser rundt om på skolen. Massevis av dagslys og et hyggelig og fint uteområde med muligheter for ballspill og andre aktiviteter. Det skal bli et sted man gleder seg til å komme tilbake til. Et sted man kan bruke selv etter skoletid og her er en ny flerbrukshall nøkkelordet. Det kan godt hende vi krever litt mye, men jeg skal si dere. Det finnes ikke et årskull som ikke har fått høre av lærerne når de gikk ut hvordan de har forandret og utviklet seg enormt siste de tre årene. Vi får høre at det har vært så gøy å følge med på hvordan vi har blitt så store og så reflekterte. De tre årene vi går på ungdomsskolen er noen av de viktigste årene for ungdommer. Det er her vi er så myke at vi fortsatt kan formes. Det er derfor vi skal satse på ungdomsskole. Ungdomsrådet skal satse, jeg skal satse og DERE skal satse. Kongsvinger, den 5. september 2013 Sara Werenskiold Leder av ungdomsrådet 2013-10-30 Side 3 av 48

Innhold 1 Prosjektinformasjon 6 1.1 Politiske føringer 6 1.2 Hovedkonklusjoner fra Mulighetsstudien 7 1.3 Dimensjoneringsgrunnlag 10 2 Pedagogiske mål og føringer 12 2.1 Overordnede Målsettinger 12 2.2 Pedagogiske føringer 12 3 Generelle krav til anlegget 16 3.1 Retningslinjer for planløsningen 16 4 Funksjonsbeskrivelser fellesarealer 18 5 Funksjonsbeskrivelser generelle læringsareal 21 5.1 Elevenes hjemmeområder 21 5.2 Lærernes arbeidsplasser 22 5.3 Elevgarderober 23 5.4 Base til fremmedspråk - introduksjonsprogrammet 23 6 Funksjonsbeskrivelser spesial- og fagrom 24 6.1 Bibliotek 24 6.2 Natur og miljø 26 6.3 Musikk (kulturskole) 28 6.4 Kunst og håndverk 30 6.5 Mat og helse 32 6.6 Gymnastikk og idrettsareal 33 7 Spesialpedagogisk avdeling 34 7.2 Uteområde 37 7.3 Arealprogram 37 8 Funksjonsbeskrivelser administrasjon- og personalarealer 38 8.1 Administrasjon, kontor og møte 38 8.2 Rådgivere og skolehelsetjenesten 39 8.3 Personalfunksjoner 39 8.4 møterom 40 9 Funksjonsbeskrivelser annet areal 41 9.1 Lagerareal 41 9.2 Drifts- og støtteareal 41 2013-10-30 Side 4 av 48

10 Arealprogram 43 11 Funksjonsbeskrivelser uteareal 45 11.1 Hvem planlegges det for? 45 11.2 Uteanleggets utforming 45 12 Trafikk og parkering 47 13 Nærhetsmatrise 48 2013-10-30 Side 5 av 48

1 Prosjektinformasjon Dette rom- og funksjonsprogrammet inngår som et av flere kravdokumenter i prosjektet «Ny ungdomsskole i Kongsvinger». Programmet inneholder oversikt over de rammer og prinsipper anlegget skal utformes innenfor, de krav som stilles til anleggets funksjoner, oversikt over ønsket nærhet mellom funksjonene og arealrammen med en veiledende arealfordeling. Rom- og funksjonsprogrammet utgjør sammen med andre kravdokumenter, grunnlaget for en framtidig anbudskonkurranse for ny ungdomsskole i Kongsvinger. Rom og funksjonsprogrammet er resultat av en prosess med innspill fra mange parter. I forbindelse med arbeidet har det vært lagt opp til fellessamlinger og felles studieturer. Fem referanseskoler er besøkt: Ringstadbekk (Bærum), Rommen og Engebråten (Oslo), Marienlyst (Drammen) og Askim (Askim). Tilsammen 90 lærere, rektorer, FAU-representanter, elever, politikere og andre ansatte har fått inspirasjon og lært mye av disse skolebesøkene. I tillegg har kommunen sett til både Bergen og Oslo som har lang erfaring i bygging av ungdomsskoler. Som et ledd i prosessen ble det i september 2013 arrangert en egen temakveld med fokus på Morgendagens skole der politikere, administrativt ansatte, ansatte i skolen og andre brukere var invitert. Det er i tillegg gjennomført en egen samling for lærere, tillitsvalgte, hovedverneombud, FAU og elevrepresentanter med fokus på rom- og funksjonsprogrammet, og det er lagt opp til skolevise drøftinger i etterkant som har resultert i mange konkrete innspill. Det har også kommet innspill fra ansatte fra KK Eiendom og IKT-siden. I tillegg til de mer interne prosessene har det vært dialog med FAU på både barne- og ungdomsskolene, ungdomsrådet, funksjonshemmedes råd, flerkulturelt råd, SLT-koordinator, helsekoordinator, Barn og ungeenheten, kultur- og fritidsenheten, representanter fra idretten og de videregående skolene. Norconsult sin oppdragsgiver er Kongsvinger kommune ved Service og strategienheten. 1.1 POLITISKE FØRINGER 1.1.1 Kommunestyrevedtak Prosessen rundt skolestruktur og ny ungdomsskole har pågått siden 2010, og har vært gjenstand for flere politiske vedtak: 07.12.2010 vedtak om å igangsette utredning om ungdomsskolestruktur 2013-10-30 Side 6 av 48

08.12.2011 vedtak å gå videre med å se på mulighet for en samlokalisering av ny ungdomsskole og kulturhus 28.06.2012 vedtak om å gå videre med en utredning knyttet til en felles ungdomsskole lokalisert på Tråstad 07.02.2013 - vedtak om å igangsette et forprosjekt for en ny felles ungdomsskole lokalisert i nær tilknytning til videregående skoler, bibliotek og idrettsanlegg. 05.09.2013 - vedtak om at man i den videre prosessen oppretteholder fokus på Tråstad som aktuell tomt for ny felles skole. 05.09.2013 vedtak om å legge til grunn en gjennomføringsmodell basert på begrenset anbudskonkurranse med samspill/partnering Kommunestyrets vedtak i februar 2013 ber rådmannen gå videre med et forprosjekt for en ny felles ungdomsskole lokalisert der Tråstad ungdomsskole ligger i dag. Forprosjektet skal gi svar på om det er mulig å etablere en ny og framtidsrettet ungdomsskole innenfor en økonomisk ramme på 250 mill eks mva (2013 kroner). Kommunestyret tar endelig stilling til eventuell bygging av skolen når forprosjektet med endelig kostnadsoverslag foreligger. 1.2 HOVEDKONKLUSJONER FRA MULIGHETSSTUDIEN 1.2.1 Ny ungdomsskole et virkemiddel for byutvikling Som et ledd i prosessen i 2012 ble det bla. gjennomført et mulighetsstudie som vurderte konsekvenser og muligheter knyttet til lokalisering av ny skole på Tråstad. Mulighetsstudien påpeker at det byplanmessig vurderes som positivt at en ny skole på Tråstad vil inngå i en grønnstrukturakse langs Glomma, bestående av en rekke funksjoner knyttet til barn og unge, idrett, rekreasjon og sosiale aktiviteter. Her ligger allerede videregående skole, bibliotek, svømmehall, idrettsanlegg og skatepark for å nevne noe. Strandpromenaden langs Glomma sørger for en gjennomgående gang- og sykkelsti i sentrum, samtidig som den knytter sammen rekreative arealer og urbane møteplasser. Ny ungdomsskole på Tråstad knytter seg til denne promenaden, og vil kunne styrke denne aksen som en sosial og rekreativ by-akse. Skansesletta og friidrettsbanen ligger langs dagens Strandpromenade, og er et viktig rekreativt areal i byen. Dagens atkomstsituasjon er ikke ideell, verken med hensyn til skolen eller Skansesletta, og en forbedret løsning for trafikk og atkomst til Skansesletta/friidrettsbanen bør inngå som vurdering i atkomstløsning for ny ungdomsskole på Tråstad. Mulighetsstudien viser forslag til løsninger. Også mulighetsstudien påpeker betydningen av kunnskapsklyngen og den fordelen Tråstad har mht gangavstander både nordover mot Øvrebyen videregående skole, og vestover mot NTG og Sentrum videregående skole. 2013-10-30 Side 7 av 48

1.2.2 Ny ungdomsskole og sammenhengen i byrommet Mulighetsstudien påpeker at skoletomten på Tråstad ligger i en naturlig akse fra Sentrum videregående skole, forbi NTG og til idrettsanlegget på Skansesletta. Strandpromenaden knytter anleggene sammen. På tomta skal det plasseres et volum for undervisning og ett for idrett. Det er naturlig å legge idrettsvolumet nær idrettsbanen for å etablere muligheten for blant annet sambruk av garderober. Skolebygget har sin naturlige plassering på tomtens vestre del og nær andre undervisningsbygg i «Kunnskapsklyngen». En slik plassering av de viktigste funksjonene på tomten vil være naturlig og optimal for henvendelser uavhengig om eksisterende idrettshall benyttes eller om man konkluderer med å bygge en stor ny flerbrukshall. Dette prinsippet bør derfor legges til grunn uavhengig av skolens utforming. Parkeringsarealer for skolen forslås i stor grad lagt nær idrettsanlegget for å ivareta sambruk utenom skoletid. Et mindre parkeringsareal for besøkende og HC-parkering bør legges nær hovedinngang for ungdomsskolen. Skolens arealer (både ute og inne) bør kunne tas i bruk av mange, også utenfor skoletid. Mulighetsstudien støtter opp under ideen om at en ny skole på Tråstad bør kunne ivareta tilbud innenfor kulturskole og andre som kan utnytte spesialrom, grupperom, formidlingsrom på lik linje som idrettshall tas i bruk. Det må tilrettelegges slik at sambruksfunksjoner er lett tilgjengelige og mer «private» områder er avlåst. 1.2.3 Tomteareal Tomta med Gnr/Bnr.52/63 er i kartverket oppgitt med et areal på 55 600m2 (markert rødt i figur under). Store deler av tomtearealet ligger langs strandpromenaden og er lite egnet som skoletomt. Det samme gjelder grøntområdet nord for idrettsplassen, som også er del av tomta. Når man ser bort fra disse områdene, så vil et sentralt område på tomta gjenstå som reell skoletomt. Dette sentrale område er på grunnlag av kartunderlaget anslått til en størrelse på ca. 27 300m2 (markert med blått). 2013-10-30 Side 8 av 48

Arealet inkluderer områder i nord og sør som er regulert til friområde. Et nytt skolebygg bør kunne ta i bruk deler av disse områder så lenge sammenhengen i det grønne beltet langs strandpromenaden ikke brytes. Mulighetsstudien konkluderer med at området på Tråstad er et godt egnet område for å bygge en ny felles ungdomsskole for ca. 700 elever. Tomtearealet vil tåle en større grad av utnyttelse og samtidig gi rom for gode utearealer. Det anses ikke å ligge bygg i umiddelbar nærhet med høy historisk eller symbolsk verdi som vil kunne legge føringer for utforming av skolen. Derimot ligger skolen tett opp mot et boligområde, og bygging i høyden må gjøres med et bevisst forhold til dette. Nye volumer bør ivareta utsikt fra bakenforliggende boliger. 1.2.4 Naturpåkjenninger Det er ingen andre kjente naturpåkjenninger i det aktuelle område enn flom. Flomkartet viser at hele tomtearealet per i dag er sterk flomutsatt og at det er påkrevd med tiltak. Tiltak som kan vurderes i forbindelse med etablering av ny skole på Tråstad er å løfte terrenget eller å etablere en terrengvoll mot strandpromenaden. Sistnevnte vil skape en visuell barriere fra skolegård til Glomma, og anbefales ikke. 2013-10-30 Side 9 av 48

Utearealene rundt eksisterende skolebygg er tilnærmet flate og sterk utsatt for flom. Kartet viser inntegnet flomsone for 200-årsflom. Skolens skolegård ligger i dag på kote 148,0. Flomgrensen strekker seg helt opp til veikrysset Markensvegen/ Tverrvegen som ligger på kote 149,0. Dagens gulv i eksisterende skolebygg antas å ligge på ca. kote 149. Når det skal etableres et nytt bygg på Tråstad bør flomsikringstiltak iverksettes og terrenget løftes med ca. 1m. Stigninger i terreng ved så minimal høydeforskjeller vil kunne ivareta universell utforming i utomhusarealer. 1.3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Kommunestyret vedtok i juni 2012, at dimensjoneringen av ny ungdomsskole skulle ta utgangspunkt i Kommuneplanens befolkningsprognoser, og at ungdomsskolen eventuelt kunne tilrettelegges for en utvidelse på et senere tidspunkt. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling fram mot 2014 samt SSBs framskrivinger mot 2030. 750 Framskriving ungdomstrinnet 13-15 år (inkl. Montessori) 700 650 600 550 Middels Lav Høy 500 450 Prognoser SSB 400 350 300 250 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 SSBs prognoser viser tre alternativer for elevtallsvekst Høy, middels og lav. Basert på befolkningsutviklingen i de siste 10 årene, er det lite som tilsier at kommunen fram til 2020, vil få en befolknings- og elevtallsvekst mot SSB`s alternativ for høy eller middels vekst. I perioden etter 2020 ligger derimot mye til rette for økt vekst gjennom bedre infrastruktur og økt framkommelighet til/fra Kongsvinger kommune, samt forhold i det regionale arbeids, bolig- og kulturmarkedet som kan slå positivt ut for kommunen. SSB`s prognose for middels vekst er lagt til grunn for utviklingen i Kommuneplanen. Denne prognosen bør også benyttes ved dimensjoneringen av ny ungdomsskole i Kongsvinger Skoleanlegg bør planlegges med en tidshorisont på 40-50 år. 2013-10-30 Side 10 av 48

Framskrivingen av elevtallet på ungdomstrinnet er på bakgrunn av denne prognosen forventet å ligge mellom 600 til 680 i perioden fram mot 2030. Dette gir i gjennomsnitt 200-230 elever pr. trinn, men prognosene viser store variasjoner fra år til år. På lang sikt dvs. etter 2030, viser usikre prognoser at skolen kan få et elevtall opp mot 700 elever. Norconsult tilrår at Kongsvinger legger inn 5-10 prosent sikring i tillegg til prognosene som dimensjonerende elevtall for ny ungdomsskole. En U 720 / 8 parallell ungdomsskole er derfor en hensiktsmessig skolestørrelse basert på de forutsetningene som ligger i prognosene fram til 2030, og kommunens forventninger om befolkningsvekst etter 2020. Det legges derfor til grunn at skolen dimensjoneres som en 8 parallell skole med 720 elever. Tabellen beskriver dimensjoneringsgrunnlaget. Skole Personer Antall Årsverk Kommentarer Elever 720 8 paralleller med ca. 240 elever pr trinn (opptil 30 elever pr klasse) Pedagoger / lærere 70 Basert på skoleåret 2013/14 Administrasjon 7 Øvrige ansatte 10 Rektor, 3 avdelingsledere, sosialpedagogisk rådgiver karriereveileder kontorpersonale Assistenter Miljøterapeut Helsesøster Ansatte teknisk drift 7 Drift, renhold, tilsyn Skolens organisering og hovedstruktur bygges opp rundt de tre årstrinnene - med ca. 240 elever pr trinn. 2013-10-30 Side 11 av 48

2 Pedagogiske mål og føringer 2.1 OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Kongsvinger nye ungdomsskole skal være et framtidsrettet skolebygg både pedagogisk og arkitektonisk. Med sitt moderne og fremtidsrettede læringsmiljø skal skolen være et levende bygg som oser av læringslyst. Bygget skal ha fysiske rammer som gir positive opplevelser og inspirerer til kreativitet og samfunnsdeltakelse. Skoleanlegget skal fremme en sterk felles identitet for elever, ansatte, foresatte og Kongsvingersamfunnet. Den nye skolen skal gjennom som sin utforming og innhold bidra til likeverd, tilpasset etc. Den nye skolen skal gjennom sin utforming og innhold bidra til likeverd, tilpasset opplæring og sosial utjamning. Det skal være rom for alle og blikk for den enkelte. 2.2 PEDAGOGISKE FØRINGER Det pågår for tiden en prosess innenfor hele Oppvekstsektoren som skal munne ut i en felles pedagogisk plattform. Underveis i dette arbeidet har det vært ekstra fokus på sammenhengen mellom pedagogisk plattform og utformingen av den nye ungdomsskolen. Selv om plattformen pr i dag ikke er endelig vedtatt, ser en allikevel konturene av hva som vil og skal ha betydning for hvordan den nye ungdomsskolen skal utformes. Visjon og verdigrunnlag Kongsvinger kommunes visjon knyttet til oppvekst er: Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering Pedagogisk plattform er tuftet på kommunens verdigrunnlaget LIVET: Livsglede Inkludering Verdsetting Engasjement Troverdighet Bygging av skolen må gjenspeile og underbygge disse verdiene. 2013-10-30 Side 12 av 48

I tillegg er det sentralt for Oppvekst å etablere en ny ungdomsskole som med sin utforming og innhold styrker verdiene: tverrfaglighet kompetanseutvikling kunnskapsdeling kompaniskap Det skal legges et helhetlig syn på barnets og elevens læring. Det innebærer i korte trekk skolens forpliktelse til å se hele barnets og elevens behov og å ta et ansvar for alle sider ved barnets og elevens utvikling. Pedagogisk innebærer et helhetlig læringssyn å vektlegge sterke ferdigheter i praktiske emner og sosial kompetanse, eksempelvis samarbeidskompetanse. Læringssyn I morgendagens skole skal elevene være aktivt medvirkende i både planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læringsprosess. Lærere og elever skal sammen jobbe for å oppnå et positivt læringsmiljø og godt læringsutbytte for alle. Et slikt inkluderende læringssyn innebærer tett dialog og samhandling mellom lærere og elever. Dette skal det tas høyde for når et nytt skolebygg skal utformes. Ungdom trenger ulik stimulans for at læring skal skje. De lærer ved å lytte tenke samtale se berøre bevege konstruere sammenligne reflektere skrive tegne oppleve le. De skal kunne ta i bruk alle sansene i sitt læringsarbeid. Elevene må få plass til å utfolde seg og være aktive i læringsprosessen. Samtidig krever læring konsentrasjon og fokus. Gode læringsarealer skal gi mulighet for at stille fordypning og individuelt arbeid skal kunne foregå samtidig som samtale og samarbeid foregår et annet sted i området. Tett oppfølging og jevnlig veiledning fra lærere og medelever er vesentlig for læring. Hyppig dialog underveis i læringsarbeidet vil gi elevene gode muligheter til å utvikle seg faglig. Det er viktig at de fysiske rammene gir rom for at læreren kan gi veiledning til enkeltelever eller små grupper, samtidig som man har oversikt over resten av elevgruppen. Ulike gruppesammensetninger og tilpassede undervisningsopplegg gjør at den enkelte elev kan møtes der han eller hun er i sin læringsprosess. Likeverdighet: I en felles ungdomsskole skal alle elever i Kongsvinger få likeverdig tilbud knyttet til innholdet i skolen. Likeverdighet på ungdomstrinnet er knyttet til faktorer som fysiske og bygningsmessige forhold, IKT-tilgang, spesialrom, valgmuligheter og tilgang på gode faglærere. Det er også viktig at skolebygget underbygger prinsippet om at alle går på den samme skolen og bygger opp under Vi-følelsen. Organisering Relasjonsledelse - sosial kompetanse kollektivitet kompaniskap er stikkord som beskriver viktige verdier i morgendagens skole. Det skal legges til rette for en skole hvor ledelsen arbeider i team, hvor lærerne jobber i team og hvor det skal gis gode muligheter for at elevene skal samarbeide om varierte undervisningsopplegg. Samarbeidsarenaer i bygget vil være viktig på alle plan. Samarbeidet mellom skolens ansatte og ansatte i støttetjenestene vil også være en relasjon som bygget må bidra til å understøtte. 2013-10-30 Side 13 av 48

Den enkelte lærers kompetanse og relasjon til elevene vil alltid være helt avgjørende for et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene. Mye forskning trekker nettopp frem læreren som den viktigste faktoren for å lykkes med en god skole. Derfor må skolebygget gi læreren gode rammer å arbeide innenfor, slik at forutsetningene for å lykkes blir best mulige. Videre skal bygget synliggjøre det gode læringsarbeidet som skjer i den enkelte elevgruppe. Utstrakt samarbeid og samhandling mellom lærere er vesentlig, og skal være overordnede prinsipper i en modell som skal ivareta elevenes varierte læringsbehov. På en skole der det voksne personalet samarbeider tett om elevenes læring, vil man bedre kunne utnytte den enkelte lærers spesielle evner og ressurser. Man vil også kunne oppnå en tettere oppfølging av elever som trenger det, i tillegg til at man er flere som sammen har ansvar for god læringsledelse og å skape gode læringsbetingelser for elevene. Skolens hovedstruktur knyttes til de 3 årstrinnene, hvor lærerne organiseres i team knyttet til de ulike trinnene. Lærere får på denne måten bedre mulighet til å arbeide i team, organisere undervisningen sammen, trekke på hverandres ulike kompetanse/styrker og lære av hverandre. Hver elev får fordelen av å ha flere voksenpersoner å forholde seg til. En modell med team innebærer en bevegelse fra: Den privatpraktiserende lærer til faglig og sosialt fellesskap Mine elever til våre elever Samordning til samhandling Stabil gruppeinndeling av elever til fleksibel organisering av elever Tverrfaglighet og fagmiljøer En ny felles ungdomsskole vil legge til rette for sterke og robuste fagmiljøer også i mindre fag. Det er viktig å få frem de ulike fagenes egenart, og satse på gode spesialrom. Det vil være viktig å synliggjøre de ulike aktivitetene i en skole for å fremme fagenes likeverd og gi en opplevelse av å være en del av et aktivt og variert læringsmiljø. Arkitekturen må avspeile muligheten for lærerne til å samarbeide på tvers. Rom for variasjon og fleksibilitet Målet med en ny ungdomsskole er ikke et prangende bygg - men å få realisert et funksjonelt skoleanlegg hvor det fysiske læringsmiljøet forsterker pedagogenes virkemidler, slik at elevene får optimale læringsforhold. For å styrke elevens engasjement og læringslyst er det viktig å sette fokus på at elevene lærer ulikt, at de i stigende grad arbeider prosjektbasert, og at læring ikke avgrenses til undervisningslokalet alene. Skolen må skape rammer for differensiert og tilpasset undervisning, hvor læring skal foregå i forskjellige lokaliteter både i hjemmeområdene, i de spesialiserte faglokalene, i fellesområdene og skolens uteområde. For å gi rom for variasjon og bredde i metodevalg og organisering må det legges til grunn et fleksibelt skoleanlegg. Et slikt skoleanlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan benyttes til forskjellige aktiviteter. Med fleksible løsninger legges det til rette for varierte gruppestørrelser, læringsstrategier og arbeidsmetoder alt etter hva som fremmer det pedagogiske arbeidet og læringen for den enkelte elev. En fleksibel skole inneholder både større og mindre rom, allrom og spesialiserte rom, arealer for ro og konsentrasjon og arealer for aktivitet og utfoldelse. 2013-10-30 Side 14 av 48

For å ivareta tryggheten ønskes det allikevel å legge opp til at klasserommet skal være den naturlige arenaen for elevens tilhørighet, men da kombinert med varierte arenaer for ulike typer læringsarbeid. Den digitale skole Arbeidslivet i morgendagens samfunn vil i stor grad være basert på digitale verktøy. Morgendagens skole må derfor legges til rette for å kunne følge med i den digitale utviklingen, både den tekniske og den pedagogiske utviklingen må stå sentralt. Hver enkelt elev og hver enkelt lærer skal jobbe med sitt personlige digitale verktøy (pc, ipad o.l) i store deler av skoledagen i alle fag. Alle undervisningsrom må tilrettelegges for aktiv bruk av digitale tavler. All denne digitale aktiviteten vil i utgangspunktet være trådløst basert. Mobbing trygghet læringsmiljø Skolen skal ose av trygghet for den enkelte. Muligheter for mobbing skal reduseres til et minimum. Dette kan gjøres ved å velge tilstrekkelig transparente løsninger mellom undervisningsrom og fellesareal, ved å organisere lærerarbeidsplassene i tilknytning til trinnarealene, ved å desentralisere toalettene i bygget og ved å etablere et oversiktlig uteareal som samtidig gir rom for sosialisering i mindre grupper. En skole for alle Skolen må ta høyde for at det vil kunne være alle typer elever som har sin arbeidsplass på skolen. Det skal legges til rette for integrert undervisning for elever med ulike behov som en del av den ordinære undervisningen. Skolen skal gjennom universell utforming tilrettelegges for at både elever og ansatte med særskilte behov skal ha en reell mulighet for inkludering. Folkehelse Folkehelsemessig er det viktig at skoleanlegget innbyr til aktivitet, har gode møteplasser og at flest mulig trygt kan gå eller sykle til anlegget. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Skolen er en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Utdanning er helt sentral for utjevning av sosiale forskjeller i helse. Alle elever har rett til et inkluderende læringsmiljø og et fysisk og psykososial miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 2013-10-30 Side 15 av 48

3 Generelle krav til anlegget 3.1 RETNINGSLINJER FOR PLANLØSNINGEN Kongsvinger skal bygge en ungdomsskole for framtiden. Samtidig skal skoleanlegget ose av aktivitet også etter skoletid med stor grad av sambruk med lag og foreninger. For den nye skolen gjelder følgende retningslinjer: Den nye skolen skal ha et formspråk og arkitektoniske grep som bidrar til å bygge stolthet og identitet Det skal være et bygg med tydelige sammenhenger og der samlingsarenaen skal skape et sosialt tyngdepunkt som binder de ulike funksjonene sammen til en sosial og funksjonell enhet. Alle trinn skal ha sitt primærområde, som inneholder generelle og varierte undervisningsarealer for elever og arbeidsplasser for lærerne med tilhørende bifunksjoner. Alle spesialutstyrte areal skal være lett tilgjengelige i den generelle undervisningen. IKT etableres ikke som spesialutstyrte areal, men inkluderes i alle undervisningsarealene. Administrasjonen skal være lett tilgjengelig for besøkende, ansatte og elever. Planløsningen må være slik at det legges til rette for at man kan gå tørrskodd mellom de ulike funksjonene i anlegget. Interne kommunikasjonslinjer må planlegges slik at transport fra varemottak til lager for renhold og spesialiserte areal som keramikk, tresløyd og skolekjøkken blir effektivt. Skoleanleggets levetid er betydelig lengre enn læreplanens. Bygningsmessig må det derfor legges til rette for en fleksibilitet og generalitet som gjør det mulig å tilpasse seg endret organisering og pedagogikk. Det må legges vekt på bærende hovedstruktur og føringsveier som er fleksibel for endring over tid. De ytre rammene må være slik at dagslys, utsyn og logistikk kan ivaretas på en god måte ved ulik rominndeling. Anlegget må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om elevtallet i fremtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget. Dersom elevtallet skulle gå vesentlig tilbake, må en kunne ta deler av anlegget i bruk til andre formål. Det forutsettes et mest mulig areal- og energieffektivt bygg med en gunstig brutto/netto faktor, men uten at det går utover det funksjonelle eller legger store begrensninger på muligheten for 2013-10-30 Side 16 av 48

å legge til rette for gode dagslysforhold og utsikt. Det skal legges vekt på løsninger som er miljømessige fremtidsrettede og som sikrer en effektiv drift og vedlikehold i etterkant. Vektlegging av solide materialer er essensielt. Som en overordnet føring vektlegges løsninger som gir god anledning til innsyn og utsyn. Et transparent bygg som ikke er for åpent og med klok bruk av glass internt i bygget, vil være miljøskapende. Det vil gi god oversiktlighet og slik virke dempende på negativ adferd. Et transparent bygg vil også være viktig for å underbygge verdiene om tverrfaglighet, kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Skoleanlegget skal utformes på en slik måte at det enkelt kan benyttes til virksomheter utover skolens kjernevirksomhet. Planløsningen må være slik at soner som er aktuell for utleie kan låses/stenges av fra anleggets øvrige soner. Det må legges til rette for egnede akustiske rom for øvelser, og lagringskapasitet for eksterne brukere som Kulturskolen og korps. Anlegget skal kunne brukes av alle (elever, ansatte, foresatte og besøkende) uten behov for tilpasninger. Krav til universell utforming skal oppfylles slik at alle, uansett funksjonshemming, skal kunne bevege seg fritt uten behov for hjelp. Det skal være god tilgjengelighet og tydelige adkomster, og det skal være lett å orientere seg med gode interne forbindelser og god framkommelighet. Den nye skolen med uteområdet vil inngå i grønnstrukturaksen langs Glomma. Det er viktig at anlegget bidrar til å styrke denne aksen som en sosial og rekreativ byakse. Det skal legges vekt på å få et fremtidsrettet utomhusanlegg som blir en integrert del av undervisningsarealet og samtidig et positivt tilskudd i grønnstrukturaksen. Det skal sikres gode sammenhenger mellom uteområdet og inneområdet. Utomhusanlegget må dra aktivt til å fremme folkehelseperspektivet. 3.1.1 IKT i skolen Ansatte og elever i ungdomsskolene i Kongsvinger bruker i dag PC og nettbrett som et naturlig verktøy i arbeidet. I den nye skolen er det derfor behov for trådløs tilgang til inter- og intranettet og god mulighet for å lade maskiner. Alle undervisningsrom, fellesrom og oppholdsareal skal tilrettelegges for bruk av digitale hjelpemidler, og den digitale infrastrukturen skal integreres i bygget og kunne tilpasses framtidige behov. I arealene for de ulike trinnene skal det i tillegg til trådløs tilgang også være god tilgang til nett via kablet nettverk. I alle læringsareal skal det tilrettelegges for utstrakt bruk av digitale tavler og utformingen må ta hensyn til dette. 2013-10-30 Side 17 av 48

4 Funksjonsbeskrivelser fellesarealer Med fellesarealer menes slike funksjoner: Hovedinngangsparti med vestibyle/foaje felles for skole og idrettshall Kantine med sitteplasser «Kunnskapstrappa» med kapasitet til ett årstrinn eller ca. 250 personer (inkl. pedagoger) Auditorium (kapasitet til et halvt årstrinn, eller ca. 125 personer inkl. pedagoger og skal fungere som auditorium for ett av trinnene) (Spesialrom, særlig musikkrommet) Dersom ny idrettshall skal realiseres sammen med skoleanlegget skal: Sosialt rom (fra idrettshallen) inkluderes i fellesarealene og inngå som en del av dette arealfellesskapet. Tribune (idrettshall) kan om mulig integreres helt eller delvis i fellesarealene Hovedføring: Fellesarealene skal inngå som en helhet med spesialrommene og administrasjonen - og utgjøre de mer åpne og inviterende funksjonene i skole- og idrettsanlegget. Når alle disse funksjonene er «riktig» komponert og sammensatt, er tanken at de i sum blir et felles samlingsareal «for alle» i anlegget. Samlingsarealet blir på mange måter «hjertet» i bygget både for skolen og idrettshallen. Det er derfor avgjørende at fellesarealene, spesialrommene, sentraladministrasjonen og idrettshallen (dersom denne realiseres) optimaliserer hverandre med tanke på hvordan de er plassert i forhold til hverandre for å gi merverdi til samlingsarealet. Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang inn til en foajé hvor det, i form av tydelig skilting og digitale oppslagstavler, vises vei til ulike funksjoner i bygget. I det daglige skal elevene benytte de desentraliserte inngangene til trinnarealene når de kommer til og går fra skolen. Biblioteket skal skal ligge sentralt i bygget med en åpen publikumsvennlig løsning, tilknyttet kantine, hovedinngangsparti, foajé og de øvrige fellesarealene / samlingsarealene (kunnskapstrappa, auditorium, musikk, toaletter, mv.) 2013-10-30 Side 18 av 48

Hovedinngangspartiet skal også deles med funksjonene i idrettshallen. Det er derfor tenkt at fellesarealene til skolen og idrettshallen (sosialt rom og evt. tribune) sees i sammenheng, for å gi mest mulig sambruk og flerbruk. For at fellesarealene kan fungere uavhengig av idrettshallen, er det programmert inn et biinngangsparti til idrettsarealene. Dette for at fellesarealene kan avstenges/skjermes for bestemte formål uten å bli påvirket av aktivitetene i idrettshallen og omvendt. Bygget skal ha en tydelig soneinndeling som gjør utleie av ulike funksjoner mulig, samtidig som andre deler av skolen er avstengt. Tillatelse og begrensing av tilgang ønskes fleksibelt, slik at ulike deler kan være tilgjengelig for ulike leietakere. Dette kan løses med et system for adgangskontroll. For eksempel i form av kortløsning, eventuelt supplert med bi-innganger. Sentralsonen skal være en møteplass og et samlingsareal. Området skal fungere som et opplevelsessted for skole, nærmiljø og brukere av anlegget ved større arrangement. Her skal det være mulig å arrangere fellessamlinger, kulturskoleforstillinger, informasjonsmøter, teaterforestillinger, konserter, filmfremvisninger, galleri, kafe på dag- og kveldstid. Fellesarealene skal også være tilgjengelige for brukere av idrettshallen. Ved store arrangementer og stevner i idrettshallen kan fellesarealene brukes til ulike aktiviteter. Kantine med tilgjengelige skolekjøkkenfunksjoner i baklandet, kan gi stor bespisningskapasitet. Videre kan det gjennomføres flere parallelle aktiviteter som kan fungere sammen med bruken av idrettshallen. Det er avgjørende at det er god kontroll på akustikken og romklangen i dette arealet. Fellesarealene skal ha gode lysforhold og mulighet for god blending. Særlig i sceneområdet skal det etableres gode løsninger for lysskjerming og blending. 2013-10-30 Side 19 av 48

I arealet skal det legges opp til en kombinasjon av sitte- og ståplasser, slik at denne delen av bygget kan brukes til ulike sosiale og faglige aktiviteter og ha plass til utstilling av elevarbeider m.m. Det er ønskelig at deler av fellesarealet skal fungere som en storsal og skal derfor sees i sammenheng med musikkavdelingen, biblioteket og et kjøkken/kantineområde. I dette området skal det være et sentralt plassert trappeamfi, Kunnskapstrappa hvor man kan samle et stort publikum både i skoletiden og i andre sammenhenger. I skoletiden skal amfiet kunne brukes til forestillinger og felles samlinger. Minimum 1/3 del av skolens elever eller ett årstrinn skal kunne samles her. Denne «storsalen» kan samle elever og fungere for større forsamlinger, men er ikke skjermet for de andre aktivitetene i bygget. Dersom det er behov for å samle alle elevene og ansatte ved skolen, kan idrettshallen benyttes til dette. Amfiet ønskes også brukt i andre sammenhenger enn til forestillinger og fellessamlinger. Det skal være naturlig for elevene å sitte her og lese, samarbeide med medelever, vente på noen osv. Med andre ord skal dette arealet være et treffsted i både faglige og sosiale sammenhenger. Materialvalget bør være robust og legge til rette for utstrakt bruk. Felles auditorium med 125 plasser og mobilt amfi på flatt gulv. I dette arealet skal det legges inn et auditorium med plass til halvparten av et årstrinn. Dette auditoriet skal også fungere som formidlingsrom for ett årstrinn. Det innebærer at hjemmeområdene til ett av trinnene ligger i tilfredsstillende gangavstand til denne funksjonen. Dette vil da kunne dekke et halvt årstrinn og samtidig være en mindre kulturarena. Auditoriet er tenkt som en egen frittstående sal i tilknytning til fellesarealene. Her kan store gruppeaktiviteter med behov for skjerming gjennomføres. Auditoriet er tenkt brukt til mer lukkede formål og arrangement og kan fungere uavhengig av de andre fellesarealene. Det er viktig at alle kan se og høre godt, og at det er nok sitteplasser. Denne salen er tenkt utstyrt med flyttbart amfi som gjør at den også kan benyttes til andre offentlige formål som banketter, konferanser med bord, dans og arrangement med stående publikum. Denne salen vil også kunne fungere som en avlastningssal for kulturlivet - som øvingssal til korps og korøvelser, bruk til mindre forestillinger, klubbaktiviteter, barneteater etc. Nærhet til skolens musikkrom gir rom for sambruk av areal, samt teknikk og lagerkapasitet. I tillegg skal det etableres et lager til auditoriet som dekker behovet til korpset og samtidig fungere som lager for auditoriets stoler, bord og annet utstyr. Musikkrommet skal ligge nært amfiet slik at dette kan fungere som scene og er enkel tilgang til instrumenter, omkledningsrom mm. I taket må det legges til rette for utstyr til lyd og lys, projektor og lerret, i tillegg til oppheng av sceneteppe både i forkant og bakkant av scenen. Det må tilrettelegges for rikelig med strømuttak til instrumenter, forsterkere, mikrofoner ol. I nær tilknytning til dette fellesområdet er det viktig med god tilgang til lagerplass (se Kap. 6.3). Kantina er en viktig arena for å treffe hverandre og bidrar til inkludering og livsglede som er viktige verdier for skolen. Kantina må være så stor at den kan gi rom for at alle skolens elever på ett trinn, kan møtes daglig i en felles kantine (inntil 240 samtidig). Kantinekjøkkenet skal ha fasiliteter for servering av mat, lagring, oppvask av utstyr og kan brukes som elevbedrift til serveringsformål. Kantinen skal fungere uavhengig av det ordinære skolekjøkkenet. På kvelds- og ettermiddagstid skal kantinen fungere som serverings- og samlingssted for kulturelle aktiviteter. Fellesarealene må være lyse og trivelige, gjerne noe høyere under taket enn andre rom. Det må være tilgang til tilfredsstillende toalettkapasitet i fellesarealene. 2013-10-30 Side 20 av 48

5 Funksjonsbeskrivelser generelle læringsareal 5.1 ELEVENES HJEMMEOMRÅDER Skolens hovedstruktur knyttes til de 3 årstrinnene. For å skape en tryggest mulig ramme rundt den enkelte elev beregnes 2 hjemmeområder à 4 klasser pr. årstrinn. Hjemmeområdet er der eleven oppholder seg mest og har sin primære tilhørighet. Et hjemmeområde for inntil 120 elever innebærer at elevene får en større referansegruppe enn bare en til to klasser, men likevel ikke større enn at de kan forholde seg til den. Lærere får bedre mulighet til å arbeide i team, organisere undervisningen sammen, trekke på hverandres ulike kompetanse/styrker og lære av hverandre. Hver elev får fordelen av å ha flere voksenpersoner å forholde seg til. En oppdeling i to hjemmeområder pr trinn vil også gi større trygghet og ro ved adkomst- og garderobesituasjonen. I hjemmeområdet skal det tilrettelegges for et mangfold av læringssituasjoner Det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn ved utforming av arealene, slik at elever kan gis tilpasset opplæring og får tilfredsstilt sine behov for varierte læringsmetoder og varierte læringsarealer. Hjemmeområdet skal ha lukkede rom til formidling og samtaler, og åpnere arealer for selvstudium, egenaktivitet og fellesaktiviteter. Arealene skal gi rom for formidling, diskusjoner, veiledning samt fordypning og refleksjon. Hjemmeområdets utforming skal gi muligheter for en underdeling av elevgrupper av forskjellige størrelser. For å ivareta årskullvariasjoner skal det være mulighet for kapasitetsmessig generalitet i og mellom hjemmeområdene. Det skal generelt vektlegges stor grad av bygningsmessig fleksibilitet, slik at sambruk, ominnredning og flytting av vegger internt, ikke hindres av tekniske løsninger. I hjemmeområdet skal elevene kunne møte sin kontaktlærer til veiledning og oppfølging både individuelt og i grupper. Hjemmeområdet skal være fleksibelt og robust ved at det med enkle grep kan tilpasses ulike organiseringsformer og gruppestørrelser. Hjemmeområdet skal kunne bygges om til velegnede rom både for 6, 10, 20 og 30 elever. Skal man samle flere enn 30 benyttes trinnauditoriet. Trafikkareal aktiviseres som uformelle møteplasser, men skal holdes atskilt fra undervisningsareal for å hindre støy og forstyrrende aktivitet for undervisningen. Som sentral møteplass, pauseareal og uformelt undervisningsareal bør en se på et åpent torg som hjemmeområdets treffpunkt, da korridorer gir arealbegrensninger for dette. Det pedagogiske personalet i Kongsvinger ønsker at lyd blir isolert mellom klasserom og de øvrige funksjonene i avdelingen. Videre er det ønskelig med visuell kontroll av elever som arbeider utenfor klasserom og til funksjoner utenfor klasserommet. Dette innebærer bruk av transparente løsninger som glass, men pedagogene ser for seg en utstrakt bruk av semi-transparens dvs. at glassflatene er delvis gjennomsiktige gjennom bruk av f.eks. frosting, folie, utsmykning, mv. 2013-10-30 Side 21 av 48

Lager skal ikke etableres som egne rom, men utgjøre låsbare skapløsninger langs vegg i rom og i arealer som ikke er rene formidlings- og læringsareal. I figuren under er det vist de samlede generelle læringsarealene for ett årstrinn. Det skal etableres tre slike hjemmeområder ett for hvert årstrinn. Trinnauditorium Alle årstrinn skal ha tilgang til auditorium. Ett av trinnene skal bruke det store auditoriet i fellesarealene, slik at det må etableres 2 trinnauditorium i tillegg til dette. Disse skal ligge sentralt i hjemmeområdene. 5.2 LÆRERNES ARBEIDSPLASSER Nye lærerplaner og arbeidsformer setter krav til et nært samarbeid blant de ansatte, mellom de ansatte og elevene og mellom de ansatte og hjemmene. Skolen skal organisere undervisningen i grupper etter behov og på en slik måte at tilpasset opplæring ivaretas på en best mulig måte. Dette medfører at de voksne som sammen har ansvaret for en større elevgruppe, vil være i samarbeid om planlegging og gjennomføring av undervisningen. Arbeidstidsavtalen for lærerne legger opp til i større grad av tilstedeværelsesplikt for de ansatte. Det er derfor viktig å legge til rette for en attraktiv arbeidsplass der det gis anledning til individuelt arbeid som krever konsentrasjon, gode møteplasser og områder for felles materiell. 2013-10-30 Side 22 av 48

Lærernes arbeidsplass skal ligge sentralt i hjemmeområdet / trinnarealet. Det skal dimensjoneres for inntil 24 individuelle lærerarbeidsplasser pr trinn, fordelt på to arbeidsrom som sees i sammenheng med hjemmeområdene. To felles møterom for inntil 6-8 lærere knyttes til trinnets lærerarbeidsplasser. Ytterligere møterom sambrukes med mindre grupperom for elevene eller med møterom i administrasjonen. Det bør avsettes noe areal i lærerarbeidsrommet til arbeidsplasser for assistenter og personer med liten stillingsbrøk. Arbeidsplassene skal ha regulerbar stol, elektrisk hev/senk bord og garasjeskap. Hyller, skuffer og skap skal være låsbare. Det skal også være tilrettelagt for bruk av bærbar PC og telefon. Hver arbeidsplass tilrettelegges for eget kopi- og rekvisitarom, en liten kjøkkenkrok, og ett mindre stillerom for private telefonsamtaler Arbeidsplassene skal ha egne garderober med toalett dimensjonert for personalet i de desentraliserte lærerarbeidsplassene. Muligheter for dusj, personalrom og store møterom ønskes lagt til administrasjonsfløyen nær hovedinngangen. 5.3 ELEVGARDEROBER Hvert årstrinn skal ha egne desentraliserte innganger. For å unngå trengsel og konflikter knyttet til adkomst og garderobesituasjonen skal det legges opp til fire atskilte garderober pr trinn med garderobeskap, dimensjonert for 62 elever (noe overkapasitet). Elevgarderobene plasseres i en åpen gjennomgangssone for sosial kontroll. Dette for å hindre mobbing, tyveri og hærverk. Elevene skal ha tilgang til låsbare skap. Av inventar er det planlagt for løsninger som gir enkelt renhold og god lufting for sko og klær. Det er for eksempel metallrist i hyller, skoknagger på vegg, vegghengte hyller og lignende. Materialvalget skal bidra til minst mulig støy i garderoben. Dette gjelder både valg av gulv og inventar. Det skal tilrettelegges for bruk av innesko. 5.3.1 Toaletter Toaletter skal være desentralisert i hele skolenalegget men hovedsakling lagt til hjemmeområdene. Det skal tilrettelegges for at ansatte skal ha egne toaletter men samtidig kunne benytte samme toaletter som elevene, for sosial kontroll og forebygging av mobbing. Toalettkapasitet i hjemmeområdene tilsvarende elevmengden på 120 elever. 5.4 BASE TIL FREMMEDSPRÅK - INTRODUKSJONSPROGRAMMET Det skal avsettes et eget areal (mindre klasserom) innenfor det programmerte læringsarealet som fast base for introduksjonsprogram for fremmedspråklige. Rommet dimensjoneres for 20 elever og med digital tavle. Elevene skal etter noen måneder med språkopplæring inn i de ordinære klassene ved skolen. De fremmedspråklige elevene bruker garderober og de øvrige fasilitetene ved skolen som de andre elevene. 2013-10-30 Side 23 av 48

6 Funksjonsbeskrivelser spesial- og fagrom Spesialutstyrte fagrom er arealer som krever ekstra installasjoner som er forbundet med støy, gift eller fare. Dette gjelder særlig arealer til aktiviteter knyttet til natur- og miljøfag, kunst og håndverk, mat og helse, musikk og kroppsøving. Det skal gis hensiktsmessig innsyn til arealene slik at aktiviteten er med på å skape et miljø som bærer preg av mangfold og fremmer fagenes egenart og likeverd. Deler av undervisningen i disse fagene skal også kunne gjennomføres i elevenes hjemmeområde. Sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid muliggjøres i større grad der det er tatt hensyn til tett kobling mellom hjemmeområdene og spesialutstyrte arealer. Spesial- og fagrommene er i denne rom- og funksjonsbeskrivelsen tett koplet til utviklingen av fellesarealene særlig gjelder dette for musikkarealene med scene, Mat og helse og Bibliotek. Det er også ønskelig å sikre en god kobling mellom fellesarealene og eksisterende Tråstadhall evt ved en ny flerbrukshall. 6.1 BIBLIOTEK Skolen skal ha et eget bibliotek som dekker skolens behov. Biblioteket bør etableres og møbleres i samarbeid med Kongsvinger Bibliotek. Det bør også tas en avklaring på hvorvidt en administrativ tilknytning og drift av skolebiblioteket skal legges inn under Kultur- og fritidsenheten. Det betyr at dette spesialrommet blir bemannet og fulgt opp av kommunens øvrige bibliotektjeneste. Denne profilen må tydeliggjøres i dette arealet. Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Sambruk Sentralt i bygget nær fellesfunksjoner som inngangsparti/foaje og det skapende rommet Boksamling, arbeidsplass for bibliotekar, leseplasser, plass for ulike gruppeaktiviteter/arbeid Åpent og tilgjengelig gjennom hele skoledagen, men med mulighet for å stenge av ved behov. «Lesemøbler», arbeidsbord, inn-/utlånstasjon, kontorplass/rom for bibliotekar. Lekselesing, kulturaktiviteter Biblioteket ligger sentralt plassert i skoleanlegget og er felles for alle ved skolen. Et moderne skolebibliotek fungerer som et pedagogisk servicesenter. Her har elever og lærere tilgang til bøker og digitale ressurser, det er et samlingspunkt, og en arena for samhandling og læring for elever og ansatte. Her oppsøker man informasjon, møter ulike medier og blir inspirert til lesing og arbeid. Biblioteket i den nye ungdomsskolen skal baseres på en åpen og samhandlende løsning: Det betyr at biblioteket også skal brukes til elevsamarbeid, ulike gruppeaktiviteter og gruppearbeid. 2013-10-30 Side 24 av 48

Biblioteket dekker altså flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. For dekke skolens behov og sikre at biblioteket kan brukes spontant av alle skolens aktører, er en sentral og tilgjengelig plassering viktig. Biblioteket skal ha en åpen og inviterende profil. Det er derfor ønskelig at denne funksjonen etableres i forbindelse med fellesarealene. Alle bokhyller skal gå på hjul. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan samarbeide, og det skal tilrettelegges for uformelle sittegrupper. Av andre funksjoner må det avsettes plass til presentasjon og utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PC-terminaler) med tilgang på skriver. Deler av det elev- og publikumsbaserte arealet i Biblioteket bør inngå som en sentral del av fellesarealene. I biblioteket skal det avsettes areal til en selvbetjent utlåns-/ innleveringsstasjon. Det skal i tillegg tilrettelegges for en arbeidsplass til en person med ansvar for biblioteket. Arbeidsplassen skal være synlig og tilgjengelig og ha låsbare skap og skuffer. Boksamlingen skal romme både elevbibliotek og et lærerbibliotek, hvor ressurser som lærerveiledninger, filmer og annet materiell kan oppbevares. Et lite lagerrom (magasin) skal være tilgjengelig, og det er ønskelig med grupperom i tilknytning til biblioteket som kan fungere som stille studiesone ved behov, et rom der eleven kan jobbe konsentrert hvis det er annen aktivitet i biblioteket. Eventuell sambruk med andre møterom /grupperom må vurderes. Biblioteket vil ha en rekke ulike aktiviteter. Ved utforming og innredning må det tas hensyn til at disse aktivitetene skal forstyrre hverandre minst mulig. En soneinndeling av biblioteklokalet kan derfor være gunstig. Det må også gis mulighet for plass til utstillinger/eksponering. Det må tilrettelegges for at bibliotekaren kan ta imot elevgrupper/klasser til for eksempel kurs i kildekritikk, informasjonssøk, litteraturtiltak, og øvrige formidlingstiltak som biblioteket gjør. Da vil det være behov for lerret, prosjektor, og stoler. Dette kan løses ved at biblioteket plasseres i tilknytnig til auditoriet i fellesarealet. Biblioteket har også en rolle som kulturarena. Ved for eksempel forfatterbesøk vil det være svært praktisk med tilknytning til et auditorium. Som læringsarena må alle læringsverktøy være tilgjengelig i biblioteket. Det bør være godt med pcterminaler, og i tillegg til skriver bør det være plass til kopimaskin og skanner. Selvbetjeningsløsning kan være plasskrevende, avhengig av hvilken løsning man velger. Innleveringsmuligheter krever for eksempel mer plass enn en utlånsautomat. Dette må sees i sammenheng med betjent skranke, om det er personale i biblioteket i skoletida. Trådløst nettverk og rikelig med lademuligheter er nødvendig. Plass til utstillinger/eksponering er viktig. Funksjonsbeskrivelsen nevner presentasjon av bøker, men det kan også være aktuelt med større utstillinger. Som eksempel kan det nevnes at elevene på Sentrum vgs har utstillinger i biblioteket, og de har vist fram både bilmotorer og sykehussenger når de skal presentere sine studieretninger. Universell utforming ligger som en forutsetning. På biblioteket må det derfor være godt med luft imellom reolene og fri gulvplass til for eksempel rullestolbrukere. Reolene kan ikke være for høye. 2013-10-30 Side 25 av 48

6.2 NATURFAG Elever 30 x 3 Pedagoger Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Sambruk Ca. 52 skoletimer i uken a 60 min pr time Som del av det skapende rommet med kobling til kunst og håndverkarealet. Sone for elevforsøk, sone for formidling, lager- og forberedelsesareal Ett av rommene kan ha direkte adkomst utenfra, gjerne via en liten garasje. Arbeidsbenker for elevene med tilgang til vann, avløp, strøm og inter-/datanett. Teleslynge og taleanlegg Både digital tavle og whiteboard/krittavle. Vaskerenne til rengjøring av utstyr. Nøddusj, avtrekk ved arbeidsplassene, hovedbryter for stikkontakter på elevarbeidsplassene (i rom med forsøk). Forskning i praksis, teknologi i praksis etc / Kunst og håndverk Beskrivelse av naturfagsarealet Noe av teoriundervisningen i naturfag kan gjennomføres i trinnarealene. Men selv om naturfagrommet i hovedsak skal være et sted for praktiske øvelser og demonstrasjoner, er det nødvendig å legge til rette for at det også skal gjennomføres lengre formidlingsøkter i salene. De aktivitetene elevene gjør i faget er i utgangspunktet ikke forbundet med risiko, men når de skal håndtere syrer, baser, åpen flamme, elektrisitet og skarpe redskaper kan det potensielt oppstå situasjoner som vil være farlige. Utformingen av arealet skal være slik at risikoen for uhell og ulykker minimeres. Dette kan gjøres ved at det er god plass til å bevege seg mellom forsøksstasjonene, tilgjengelig nød-dusj i forsøksarealet, avtrekk ved forsøksstasjonene og en hovedbryter for strømforsyningen til forsøksstasjonene. 2013-10-30 Side 26 av 48

Det har vært vurdert å inndele naturfagsalene etter de ulike fagfeltene en kjemisal, en fysikksal og en biologisal. Dette er frafalt, fordi to klasser ikke kan arbeide med samme tema samtidig. Dette gir en rigid bruk av arealene, samtidig som timeplanleggingen blir mer krevende. Naturfagavdelingen skal bestå av tre undervisnings-/forsøksrom og ett felles lager- /forberedelsesrom. Alle kateter skal ha integrerte løsninger for lagerplass av utstyr. Deler av lagerplassen kan ha form som utstillingsmonter som samtidig viser fram utstyret i hver enkelt sal. Naturfagsal 1 Det er et ønske fra faglærerne at sal 1 innredes som en forelesningssal/demonstrasjonssal som er tilrettelagt for tradisjonell formidling - hvor elevene sitter på fastmonterte dobbel/trippelpulter vendt mot kateter, slik at elevene jobber og ser faglærer samtidig. Her kan auditoriumsløsning vurderes som rekke- og nivåløsning. I dette rommet ønskes svakstrømanlegg på pultene styrt fra kateter. Anlegget må også kunne veksle mellom likestrøm og vekselstrøm. Kateteret i forelesningssalen / demonstrasjonssalen skal være stort, med flammesikker overflate og med vask i den ene enden. Naturfagssal 2 Den andre naturfagssalen kan utformes mer som et vanlig undervisningsrom med eget kateter. Denne salen skal ha mulighet til å etablere en stor arbeidsflate i salen. Hver sal skal ha egen vaskerenne for elevvask av utstyr, mv. Denne salen skal også kunne avblendes / mørklegges fullstendig. Naturfagssal 3 Denne salen kan ha noe mindre kateter og skal brukes som avlastningssal for Kunst og håndverk og/eller valgfag. Denne salen bør helst være tilknyttet K/H. Musikk kan også sambruke deler av naturfagsalene. Egen vaskerenne skal også tilrettelegges her. Avdelingen skal innredes med følgende funksjoner. Forsøksstasjonene som er tilrettelagt med høye benker med ståplasser/barkrakker og har vann/avløp, strøm, avtrekk, nett-tilgang og nødvendig skjerming. Vaskene skal dimensjoneres med tanke på at elevene ved stasjonen skal være sammen om bruken. Det må være godt arbeidslys ved forsøksstasjonene. Totalt skal 30 elever kunne ha arbeidsplass ved forsøksstasjonene. Formidlingsfunksjonen skal ha plass til 30 elever og en lærerstasjon plassert slik at alle elevene ser læreren. Lærerstasjonen skal også kunne benyttes som forsøksstasjon for elevene. Innenfor arealrammen til naturfagrommet kan det planlegges for en egen formidlingskrok eller at elevene sitter ved forsøksstasjonene og samtidig kan se læreren. Utstyres med avtrekkskap. Lager-/forberedelsesrom til oppbevaring av kjemikalier, og skap- og hylleplass for lagring av utstyr skal løses innenfor det programmerte arealet. Skapene for kjemikalier og gassbrennere skal ha egne avtrekk. En ser også for seg at en del utstyr kan oppbevares i glasskap/montere ut mot fellesarealet. Rommet skal ha benk med vask, avtrekk og strøm-/datanett. Det må også være plass til kjøle- og fryseskap. Garasje/ekskursjonsrom skal fungere både som lager for uteutstyr og som arbeidsareal hvor elever kan ta med seg naturen inn. Rommet bør ha utgang via garasjeport. 2013-10-30 Side 27 av 48

6.3 MUSIKK (KULTURSKOLE) Elever 30 + Pedagoger Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Kulturskolen skal ha egne arbeidsplasser Ca. 18 skoletimer pr. uke a 60 min pr. time + Kulturskole Som del av det skapende rommet. Koblet mot kantine, auditorium, kunnskapstrapp og mat og helse. Scene, hovedrom, 4 øvingsrom, lager Knyttes til fellesarealet med arealsammenheng til kantine, auditorium, kunnskapstrapp. Lydstudio, PA anlegg, forsterkere, sanganlegg, lyskastere, mv. Tilgang til strøm. Ingen spesielle Øvingsrommene må lydisoleres Avblending (black-box) i deler av arealene Sambruk Ordinær skole idrett/dans + Kulturskole + kor + korps + kultur Musikkavdelingen skal sambrukes av skolen og Kulturskolen og knyttes sammen med foaje, kantine, kunnskapstrappen og inngangspartiet. Med en slik sammenkobling kan det åpnes opp mot fellesarealet, og musikkavdelingen vil da fungere som scene og kunnskapstrappen, auditorium og kantine som tribune / amfi / sitteplass for publikum. Musikkavdelingen skal tilby arealer for praktiske aktiviteter i faget som lytting, sang, spill og bevegelse. 2013-10-30 Side 28 av 48

Musikkrommet (dans/drama) skal tilrettelegges for dans, dramatisering og felles musisering. Rommet skal ha flytende gulv og akustiske egenskaper som er tilpasset dette. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i rommet. Faglærerne i musikk ønsker at musikkavdelingen har nærhet til «syrommet» i Kunst og håndverk, slik at kostymer, utstyr, mv enkelt kan samordnes. Det skal være mulig å dimme for lyset i hele musikkarealet, og utforming og materialvalg må ta hensyn til at omkringliggende funksjoner ikke forstyrres av lyd fra musikkavdelingen. Musikkavdelingen brukes av flere elevgrupper fra ulike trinn, samtidig dans, teoriundervisning og øving på instrument må kunne pågå i ulike rom til samme tid, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy- eller trafikkmessig. Øvingsrommene (4) skal ligge i tilknytning til musikkrommet og samtidig kunne inneha funksjon som scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring. Utformingen må være slik at det er god visuell kontakt mellom rommene, og enkelt å holde oversikt. Øvingsrommene skal også kunne benyttes som lydstudio/bandrom/rockeverksted og det er en fordel om det er lagt til rette for multikabel i vegg/gulv. Det skal være mulig å komme inn i øvingsrommene uten å måtte gå igjennom musikkrommet. Det kan vurderes om det skal etableres 3 rom to mindre og ett stort. Scenen skal være det arealet som binder musikkfunksjonen sammen med de åpne fellesarealene som kantine, amfi og kunnskapstrappa. Scenen må være så stor at rekvisita og utstyr kan stå på arealet i øvings- og avspillingsperioden (70 m 2 NTA). På den måten kan også scenen fungere som øvingscene for Kulturskolen og andre før de flytter en forestilling inn i Rådhus-Teatret der scenen er 10x 7 m. Scenen vil ha behov for installasjoner i tak, black-box, fleksible vegger (ut mot fellesarealene) lyskastere, scenetepper, mv. Lagerplass for instrumenter og kostymer skal ligge med tilgang fra musikkrommet. Det skal etableres to lager ett for skolen, ett til Kulturskolen. Korpset får dekket sitt lagerbehov ved felles auditoriet. Arbeidsplasser (Kulturskolen). Kulturskolen skal være en fast og likeverdig bruker av disse lokalene. Det betyr at arealene skal inngå som en del av Kulturskolens lokaliteter og samlede tilbud. Det er derfor ønskelig at det etableres egne felles kontorer/arbeidsplasser for 8 kulturskoleansatte, eget kopirom og med egne garderober og toalett. Personalet i Kulturskolen har ofte små stillingsbrøker, slik at enkelte kontorarbeidsplasser kan deles av flere og således blir dette et knutepunkt for Kulturskolen i Kongsvinger. Her må det være enkle garderobefasiliteter for oppheng av klær / sko ved arbeidsplassen. Personalet kan bruke toalettene i fellesarealet. Kulturskolen benytter seg ellers av felles personalrom med kjøkkenfasiliteter til pausebehov. 2013-10-30 Side 29 av 48

6.4 KUNST OG HÅNDVERK Elever 30 + Pedagoger Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Sambruk Ca. 35 skoletimer pr. uke a 60 min pr. time Som del av det skapende rommet, med kobling mot naturfag og musikk. Lett/trappefri tilkomst fra varemottak. Areal for tre- og metallsløyd, tekstil og tegning, keramikk og maling Stor grad av transparens og muligheter for å bevege seg mellom ulike soner og rom. Støvete og skitne arealer skjermes fra rene. Se omtalen av de ulike funksjonene Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk. Tilfredsstille kravene stilt til Arbeidstilsynets gr. 2 (70 db) Gode dagslysforhold Kulturskolen, arbeidslivsfag, design og redesign etc I kunst og håndverk får elevene erfaring med ulike teknikker og materialer som tre, metall, leire, tekstiler, tegning og maling. Aktivitetene i faget støver og skitner til i ulik grad og utformingen av avdelingen må være slik at det skjermes for dette. I tillegg skal elevene arbeide med digitale verktøy innen animasjon, bildebehandling og film. Illustrasjonen gir en oversikt over arealene, og hvordan de kan plasseres i forhold til hverandre. Alle undervisningsrom skal utstyres med en liten tavle/whiteboard i tillegg til den digitale tavlen. 2013-10-30 Side 30 av 48