SARINOR prosjektet Statusoversikt Tor Einar Berg 20141125 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt
Om SARINOR-prosjektet Bakgrunn Forprosjekt Hovedprosjekt Resultater fra WP 1 Pågående arbeid med WP 2 SeaKing i aksjon under øvelse
Bakgrunn: Ulykker vil skje, SAR må forbedres SAR område norsk ansvar Store avstander og utfordrende vær og sjøtilstander Behov for ny teknologi? Internasjonalt samarbeid Viktig for utvikling av regionale ressurser 3
Forprosjekt Maritimt forum Nord var prosjekteier MARINTEK ble hyret inn som prosjektleder Forprosjektet ble avsluttet med et åpent møte i Rederiforbundet våren 2013
Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk og redningsoperasjoner til havs i nordområdene www.sarinor.no 5
SARiNOR phase 1 Start Q4 2013 Duration 3 years Budget NOK 20 mill. (USD $ 3 mill.) Financing 50 % public 50 % private Participants Ship-owners Oil and Gas companies Insurance companies Research institutes Consultancies Think tanks Governmental bodies
WP2 ALARM /VARSLING WP3 SØK WP4 REDNING WP5 OVERLEVELSE I KALDKLIMAMILJØ WP6 DELT SITUASJONS- FORSTÅELSE WP7 TRENING OG KOMPETANSEUTVIKLING Prosjekt struktur PROSJEKTLEDELSE OG FORMIDLING WP1 GAP ANALYSE
MS Maisann case Skip med 2900 personer om bord, av disse er 1900 passasjerer Det er tidlig i juni og sesongen for cruiseseilas på vest siden av Svalbard er i gang. Cruiseskipet Maisann er på sin jomfrutur på disse trakter, og er på tur fra Svalbard til Jan Mayen. Skipet har kun vært gjennom enkle vinteriseringstiltak for å få godkjent anløp på disse breddegrader. Området som skipet ferdes i er mellom Grønland og Svalbard. Skiper er omkring 400 km fra kysten til Svalbard, noe lengre fra Bjørnøya. Lufttemperaturen er omkring 5 C og havtemperaturen er 2 C. Det er mye tåke i området, så sikten er betraktelig redusert. Det er en kald vind fra nord (omtrent 1 m/s). Skipet kommer inn et område med driv-is og mannskapet gjør sitt beste på å navigere unna is-massene. Før de rekker å gjøre en unna manøver, får skipet et sammenstøt med et større flak av flerårs-is. Sammenstøtet forårsaker en rift på styrbord side av skroget. Riften er i vannlinjen så cruiseskipet begynner å ta inn vann.
Posisjon til caseskip MS Maisann I et arbeidsmøte HRS-NN 25.-26. februar 2014 jobbet deltakerne med dette storlykkescenariet
Resultat fra WP 1: Oppdatering av DFU-er (Definerte Fare og Ulykkeshendelser) Workshopen konkluderte med at DFU-metodikken er for spesifikk for offentlig beredskap, og at den er basert på at det er gjennomført en risikoanalyse der beredskapen bygges opp for å håndtere restrisikoen som ikke er håndtert operasjonelt eller teknisk gjennom de risikoreduserende tiltak som fremkommer av risikovurderingen. Fra DFU gjennomgangen ble det ikke foreslått endringer eller oppdateringer av DFU ene.
Gap: Alarming, emergency calls The satellite communication is unreliable Theoretical coverage below 81.3 N Radio communication over long distances is challenging Signal shadowing at Svalbard
Gap: Search Private air resources have long response time due to lack of duty schemes Limited technology for search and detection Coast radar capacity limited at Svalbard
Gap: Rescue Minimum requirements to life saving appliances are not adapted to the Arctic environment Life boats and life rafts Safety jackets and survival equipment Rescue vessels (the Coast Guard) has potential long response time and varying availability Sovereignty Fishery management Cruise ships are not designed for evacuation of passengers and crew in harsh weather and sea conditions Todays concept for evacuation of a large number of persons with helicopter is time demanding and leads to limited operative capacity
Gap: Survival in cold climate Minimum requirements to life saving appliances are not adapted to the Arctic environment Life boats and life rafts Safety jackets and survival equipment Emergency preparedness at Svalbard is not dimensioned to handle a major accident at sea Capacity of treating 1 seriously injured person No pre-stored equipment No emergency prepardness at Jan Mayen or Bjørnøya
Gap: Shared situational awareness, education and training Electronic information exchange challenging due to low bandwidth and varying coverage from digital radio communication systems Limited automatic data exchange between JRCC, resource owners and rescue capacities Lack of co-training between public and private helicopter resources Limited strategic training (national and international) on shared situational awareness (understanding roles and operations) Limited simulator training for cruise ships in arctic waters, with relevant scenarios
Oppsummering fra WP 1: Viktigste gap mellom eksisterende og ønsket situasjon - Radiosambandstyper og satellitt kommunikasjon mangler nødvendig pålitelighet - Dagens søk- og redningsressurser har for lang responstid eller dekker for store geografiske områder. - Evakuering av personell fra flåte/livbåt til fartøy (redningsfartøy) eller redningshelikopter er ineffektiv og kan ikke utføres med god nok sikkerhet - Krav til redningsutstyr for passasjerskip er ikke tilpasset de klimatiske forholdene en finner i Nordområdene - Helseberedskapen ved Svalbard er ikke rustet til å håndtere en storulykke med mer enn 1 alvorlig skadet - Datakommunikasjon i det definerte området har lav pålitelighet og for liten kapasitet - Det er mangler ved samtrening mellom private og offentlige redningshelikoptre
Grunnleggende føringer Dagens redningskonsepter er videreutviklet over 50 år og det er på tide å evaluere om nye konsepter og redningsteknologi for maritime operasjoner kan tilføre forbedret beredskap Internasjonalt har det vært noe utvikling der behovet for spesielle kapasiteter er blitt identifisert. En slik kapasitet er her presentert ved Kanadisk pararescue, ref. /16/. Canadas enorme villmark, og tøffe klima har ført til behovet for slike redningskapasiteter. Disse spesialtrenede redningsmennene arbeider i 2 mannslag med mottoet; «That others may live». SARiNOR visjon ønsker at nye ideer evalueres og utvikles.
Avklaringer og overordnede spørsmål For organisering av den norske søk- og redningsberedskapen er det avdekket forbedringsområder, som det er grunn til å belyse videre i prosjektet: 1. Prosjektrelaterte avklaringer; Koordinere innholdet med prosjekter som kjøres hos Norsk olje og gass, PTIL og Forskningsstiftelser / Universitetsmiljø. Kartlegge om det er andre prosjekter det bør koordineres med 2. Stiller fremtidig beredskap for nordområdene endrede krav til organisasjonsmodellen, ved nasjonale søk og redningsressurser, for å møte utfordringene distanse, responstid og transport under en redningsaksjon?
Utsagn om WP 2 Dagens teknologi er sårbar for manglende dekningsgrad til kommunikasjonsutstyret. Dårlig dekningsgrad kan føre til unødvendig forsinkelse eller mangelfull varsling. Lav tilgjengelighet fører til at det ikke er det beste utstyret for kommunikasjon som brukes ved ferdsel i Nordområdene.
Utsagn om WP 2 I tillegg til å besvare de presenterte gapene for alarmering og varsling foreslås følgende innhold til WP2: 1. Utvikling av dimensjonerende krav til kommunikasjon i nordområdene, for å sikre optimal alarmering/varsling i hele ansvarsområdet. 2. Arbeidsmøter og intervjuer med aktører som har erfaring med å sende eller motta alarmering/varsling i forbindelse med beredskap i nordområdene. Aktuelle aktører her vil være Bodø Kystradio, Hovedredningssentralen (HRS), Kystvakta, og fiskeriindustrien i Nord-Norge. 3. Utsendelse av spørreundersøkelse til fartøy som har erfaring med alarmering/varsling i dette området. HRS har oversikt over innkommende rapporteringer som kan være fordelaktig for å få en oversikt over hendelser og å komme i kontakt med de involverte. Undersøkelsen bør legge vekt på alarmererens opplevelse av rapportering og kommunikasjon. 4. Teknologistudier av fremtidig teknologi til alarmering/varsling
WP 2 Gjennomføring MARINTEK leder arbeidspakken og har med SINTEF Fiskeri og Havbruk og SINTEF IKT Intervjurunde med personer som har sitt virke til sjøs, samt personell på redningssentralene eller som bistår seilende under en varsling Videre analyseres trafikkdata, blant annet basert på AIS-signaler Det gjennomføres nå en spørreundersøkelse om teknologisk utstyr som benyttes for alarmering og varsling Personer som har erfaring fra alarm og varsling og vil bidra til dette studiet kan kontakte arbeidspakkeleder Kay Fjørtoft ved MARINTEK (kay.fjortoft@marintek.sintef.no) Det vil sendes ut en pressemelding om WP 2 arbeidet fra MARINTEK om kort tid
WP 2: Alarms, emergency calls
WP 2: Alarms, emergency calls
WP2: Alarms, emergency calls, system assessment
KULLUK under slep 31 desember
SARiNOR fase 2: Nødslep og berging?? Hvilke retningslinjer for videre arbeid kommer en fram til på dette arbeidsmøtet? Vente på at SARiNOR fase 1 avsluttes i 2016 eller starte et arbeid nå? Hvem tar eventuelt ledelse for å videre arbeid omkring nødslep i nordområdene?