VEIKARTET TIL NORDKLODEN SARiNOR HOVEDFUNN

Transkript

1 VEIKARTET TIL NORDKLODEN SARiNOR HOVEDFUNN BEREDSKAPSKONFERANSEN, BODØ 1. JUNI 2017 TOR HUSJORD, MARITIMT FORUM NORD/SARINOR

2 Innhold Bakgrunn / hvorfor beredskap søk og redning? Prosjektets visjon og ambisjoner Organisasjon, økonomi og bidragsytere Funn og anbefalinger Veien videre SARiNOR 2 SARiNOR 3 omsøkt

3 Nordområdemeldingen (2012) "Regjeringen vil sikre norsk evne til å utøve redningstjeneste i eget og tilstøtende redningsansvarsområder gjennom å opprettholde og forbedre vår evne til effektiv søk og redning". "Det påligger (...) den enkelte næringsutøver og deres bransjeorganisasjoner systematisk å arbeide for å redusere risikoen for ulykker og for selv å kunne håndtere kriser i større utstrekning enn det som er nødvendig i andre farvann." "Regjeringen ønsker å bidra til åpenhet om utfordringer, utvikling av kunnskap og erfaringsoverføring."

4 SAR-avtalen for Arktis av 2011 Formelt rammeverk for samarbeid om fremtidens beredskap i Arktis undertegnet av medlemslandene i Arktisk Råd. Arktisk Råd består av Canada, Danmark (inkludert Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Den russiske føderasjon og USA

5 SAR-avtalen og skipstrafikk i Arktis 90% av Norges havområde ligger i nordområdene Ca. 80% av maritim aktivitet i Arktis foregår i norske farvann (det blå Arktis) ~ 80% av risikoen Ca. 4,3 millioner mennesker er bosatt i Arktis er i norsk territorium 2013 AIS data: Totalt 1025 skip 60 ulike flagg Storulykker vil forekomme! AIS-data dot = 1 ship/day Er vi forberedt?

6 Tilleggsrisiko for arktiske operasjoner Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Nordsjøen/World wide Arktis R R Identifisere Dempe Kilde: DNV GL Tilleggsrisiko

7 Increasing og aktiviteten activity er økende Turisme Fiskeri

8 Beredskap, søk og redning er en absolutt forutsetning for verdiskapning og forvaltning av verdier i Nordområdene på en forsvarlig måte Olje og gass Turisme Fiskeri Havbruk Mineraler på havbunnen Osv.

9 Visjon for SARiNOR «Norge skal være verdensledende innen planlegging, koordinering og gjennomføring av SAR-operasjoner til havs i nordområdene»

10 Hovedambisjoner Generere ny kunnskap, innsikt og teknologi som kan bidra til at SARoperasjoner til havs i Nordområdene blir bedre Skape en arena for samarbeid mellom relevante aktører Bidra til å øke forståelsen av utfordringene med maritime operasjoner og SARhendelser i Nordområdene og at ambisjonsnivået hos myndighetene reflekterer disse

11 Prosjektoppsett Deltakere: Redere Energiselskaper Forsikringsselskaper Forskningsinstitusjoner Konsulenter Tenketanker Myndigheter Start: K Varighet: 3 år Budsjett: NOK 20 mill. Finansiering: 50 % offentlig 50 % privat

12 Partnerskapet

13 Faglige bidragsytere Admiral Makarov State University of Maritime and Inland Shipping Christian Michelsen Research, CMR GMC Maritime AS Handelshøgskolen UiN Hansen Protection Harding Safety Kystvakten Lufttransport Sintef Ocean Memorial University of Newfoundland Nord Universitet Nordland fylkeskommune Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Norsafe NORUT Polar Safety Systems SINTEF Tromsø Skipperforening Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge Viking Life-Saving Equipment Viking Supply 133 Luftving 330-skvadronen

14 Prosjektorganisasjon Prosjekteier Maritimt Forum Nord Styringskomité Finansielle bidragsytere Prosjektleder Arbeidsgruppe Kvalitetssikring og rådgiving Arbeidspakke 1 Arbeidspakke 2 Arbeidspakke 3 Arbeidspakke

15 Hendelsesforløp og hovedutfordringer Alarmering Hendelse Søk Redning og varsling Overlevelse i kaldt klima Delt situasjonsforståelse Trening og kompetanse

16 Alarmering og varsling Mål: Sende og motta riktig og nok informasjon for en vellykket redningsoperasjon Alarmering og varsling Utfordringer: Kommunikasjonsmulighetene i nord Praktisk utforming av utstyr Kultur, språk og kunnskap om varsling Funn: Standard for varslingsprosedyrer og utforming av utstyr Bedre satellittdekning Bedre deling av informasjon

17 Søk Mål: Finne de forulykkede så fort som mulig Alarmering og varsling Søk Utfordringer: Lange avstander og forhold som vanskeliggjør søkeprosessen Lang implementeringstid for nytt utstyr Lang vei fra sluttbruker til politiske beslutninger Funn: Forenkle anskaffelsesprosessen mer sluttbrukerpåvirkning Implementere og forbedre utstyr som effektiviserer søkeprosessen Ved bruk av helikopter, behov for å kunne mellomlande/bunkre

18 Redning Mål: Sikre at flest mulig blir reddet i live Alarmering og varsling Søk Redning Utfordringer: Klima Utstyr tilpasset aktuell aksjon Sikre effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser Funn: Behov for å definere ytelses- og testkrav til polart redningsutstyr livbåt, flåte, klær, personlig utstyr, drop-kit Utvikle bedre utstyr for evakuering og redning av personell fra skip og redningsmateriell Utvikle kurs og gjennomføre trening for effektiv utnyttelse av ulike aktører

19 Overlevelse i kaldt klima Mål: Sikre at de forulykkede overlever frem til redning Overlevelse i kaldt klima Utfordringer: Tid Kulde (hypotermi) Utstyr Funn: Behov for tilpassing av eksisterende utstyr og prosedyrer til kaldt klima Opplæring må inkludere evakuering og overlevelse i kaldt klima Helhetlig tilnærming til hele redningskjeden

20 Delt situasjonsforståelse Mål: Alle involverte i en hendelse har samme situasjonsforståelse Delt situasjonsforståelse Utfordringer: Vanskelig å få tilgang til relevant informasjon Ulike standarder, - ingen felles plattform for deling av informasjon Dagens teknologiske muligheter utnyttes ikke Funn: Behov for felles grensesnitt mellom ulike KKIS systemer (kommando, kontroll, informasjon og samband) Bredbånd vil utvide mulighetene for deling (chat, GIS osv.) Behov for felles øvelser

21 Trening og kompetanse Mål: Effektiv gjennomføring av SAR Trening og kompetanse Utfordringer: Ulike aktører Ulik kompetanse Ulik erfaring Funn: Behov for felles enhetlig basistrening Se på alle faser; beredskap før en hendelse sikre felles forståelse om selve SAR-operasjonen oppfølging etter en ulykke eller øvelse

22 Resultatene kan oppsummeres ved to hovedfunn Hovedfunn 1: Overlevelse på skadested (HF1) HF1 Hovedfunn 2: Beredskap (HF2) HF2 Sannsynlighet for overlevelse = evne til overlevelse på skadested + beredskap

23 Hovedfunn 1: Overlevelse på skadestedet Faktorer som bidrar til økt sannsynlighet for overlevelse på skadestedet Unngå hypotermi Videreutvikle og implementere utstyr som bidrar til redusert risiko for hypotermi Den enkeltes fysiske og mentale forutsetninger samt trening og kompetanse er viktige faktorer Tilgang til akuttmedisinsk behandling Krav til utstyr vil være avhengig av den aktuelle operasjon Fylle gapet mellom dagens standard for livredningsutstyr og IMO Polarkodens 5-dagers krav

24 Hovedfunn 2: Beredskap Responstiden vil være avgjørende for overlevelse Tiltak som kan redusere responstiden er: rask mobilisering utstyr tilpasset polare forhold forhåndslagring tilstedeværelse tilgang på redningsressurser

25 Veien videre Polare forhold og økt aktivitet medfører økt risiko! Den økte risikoen er ikke reflektert i dagens prosedyrer og planverk Norge har et ansvar for en akseptabel beredskap SARiNOR har avdekket flere gap i beredskapen i polare strøk

26 Veien videre Beredskapskapasitet bør dimensjoneres ut fra risikovurdering av relevante operasjoner Anskaffelse av utstyr bør baseres på kost/nytte-prinsipp SAR-utstyr og prosedyrer må tilpasses polare forhold Opplæring og felles øvelser bør prioriteres

27 Bilde line

28 SARiNOR Fase 2: Berging av verdier Sikring av miljøet

29 SARiNOR 2: Berging av verdier og miljøsikring SARiNOR fase 1 og 2 vil samlet omfatte alle sider ved beredskap nødvendig for å håndtere storulykker til havs i Nordområdene. Start: K Budsjett: NOK 18 mill. Ferdig: K Finansiering: 50 % UD 50 % privat og annen offentlig

30 SARiNOR 2: Berging av verdier og miljøsikring Hendelse Alarmering og varsling Berging Miljøsikring Roller og ansvar Felles situasjonsforståelse Operasjoner i kaldt klima

31 SARiNOR2 Identifisere utfordringene for ulike fare- og ulykkes scenarier knyttet til berging og miljøforurensing i Nordområdene. Vurderinger: Dagens Status Identifisere Tiltak Identifisere utfordringer/ GAP Rangere/prioritere Tiltak Forslag til tiltak for å sikre en effektiv, integrert og sømløs berging og miljøsikring i Nordområdene. 31

32 SARiNOR2 Status pr

33 Implementering Implementering av de faglige anbefalingene vil kreve politiske beslutninger. SARiNOR er det siste året omtalt i: Seks stortingsmeldinger. To regjeringsstrategier. Tre innstillinger fra ulike komiteer på Stortinget. I Justiskomiteens innstilling til Beredskapsmeldingen: «Komiteen forventer at regjeringen tar problemstillingen på største alvor og vurderer nødvendige tiltak fortløpende»

34 Handlingsplan Handlingsplanen vil blant annet omfatte følgende: Handlingsplanen skal foreligge innen utgangen av desember Prioritere tiltak slik de fremkommer i de foran nevnte politiske dokumenter. Gjennomgang av SARiNORs anbefalinger en verktøykasse som regjeringen kan benytte i sitt arbeid for å styrke den norske SAR-beredskapen i Arktis. Forslag til videre politisk oppfølging.

35 SARiNOR 3: Økt sikkerhet ved operasjoner i Nordområdene Omsøkt vår 2017 Budsjett: 20 MNOK (50/50 privat/offentlig) Arbeidspakker: Arbeidspakke 1: Identifisere gap og input til standarder for å sikre overlevelse på et skadested i minimum 5 døgn iht. Polarkodens minimumskrav. Arbeidspakke 2: Testing og verifikasjon av kritisk utstyr Arbeidspakke 3: Redusert responstid Arbeidspakke 4: Internasjonalt samarbeid og erfaringsoverføring

36 Et tøft klima for søk og redning Takk for oppmerksomheten