Kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn

Kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn Rettleiing til lærarar Nytt i 2015 Den nye kartleggingsprøva i engelsk på 3. trinnet er elektronisk. Prøva har ein lyttedel og ein lesedel. Avspelinga av lyttedelen kan ikkje stoppast under gjennomføringa. Elevane treng hovudtelefonar for å gjennomføre prøva. Nynorsk januar 2015 Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 1 av 21

INNHALD DEL 1 OM PRØVA... 3 1.2 Kva er formålet med prøva?... 3 1.3 Kva måler kartleggingsprøver?... 3 1.4 Må alle elevar ta prøva?... 3 1.5 Bekymringsgrense... 3 DEL 2 OM KARTLEGGINGSPRØVA I ENGELSK... 6 2.1 Kva måler kartleggingsprøva i engelsk for 3. trinn?... 6 2.2 Å forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk... 7 2.3 Å forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytt til nære omgivnader og eigne interesser, evt ved hjelp av samanhengen dei er brukt i... 7 2.4 Å skrive nokre godt kjende engelske ord... 8 2.5 Å kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form av nokre svært vanlege engelske ord... 8 DEL 3 KORLEIS BRUKE RESULTATA SOM GRUNNLAG FOR VIDARE LÆRING... 9 3.1 Fire prinsipp for undervegsvurdering... 9 3.1.1 Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er venta av dei... 9 3.1.2 Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare... 9 3.1.3 Involver elevane... 9 DEL 4 SLIK GJENNOMFØRER DU... 11 4.1 Før prøva... 11 4.2 Under gjennomføringa... 12 DEL 5 ETTER PRØVA... 13 5.1 Her finn du resultata... 13 5.2 Generelle råd om korleis prøveresultata skal tolkast... 13 5. 3 Elevar under bekymringsgrensa på lytteprøva... 14 5.4 Elevar under bekymringsgrensa på leseprøva... 15 5.5 Oppfølging av resultata i lærerteamet... 17 DEL 6 SKOLELEIAREN SITT ANSVAR... 19 6.1 Skoleleiaren skal:... 19 DEL 7 TIPS TIL INFORMASJON OG AKTUELLE RESSURSAR... 20 Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 2 av 21

DEL 1 OM PRØVA Rettleiinga er for deg som har elevar som skal gjennomføre kartleggingsprøve i engelsk på 3. trinnet. Rettleiinga inneheld råd og informasjon om kva som bør gjerast før, under og etter at prøva er gjennomført. Den siste delen handlar om korleis resultata kan brukast til vidare oppfølging av elevar som skårar under ei bekymringsgrense. Du kan lese meir om prøva på Utdanningsdirektoratet sine nettsider (http://www.udir.no/vurdering/kartlegginggs/). 1.2 Kva er formålet med prøva? Kartleggingsprøver avdekkjer kva for elevar som ikkje har tileigna seg dei ferdigheitene dei treng i begynnaropplæringa. Resultata frå prøva identifiserer elevar som skårar under ei bekymringsgrense, og som treng ekstra oppfølging. Dersom prøveresultata til ein elev viser at eleven har manglande omgrepsforståing og/eller ferdigheiter, kan det vere behov for vidare kartlegging før eleven får ekstra oppfølging. 1.3 Kva måler kartleggingsprøver? Kartleggingsprøver avdekkjer kva for elevar som treng ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringa. Prøva inneheld mange lette oppgåver og gir difor lite informasjon om dei elevane som får til alle eller nesten alle oppgåvene. Det einaste vi kan seie om dei elevane som får til mykje eller alt på prøva, er at dei har tilstrekkelege ferdigheiter som grunnlag for vidare læring, men vi veit lite om kor mykje dei eigentleg kan. På denne måten skil kartleggingsprøver seg frå nasjonale prøver som også inneheld vanskelege oppgåver og gir informasjon om elevar på alle nivåa. 1.4 Må alle elevar ta prøva? Kartleggingsprøva i engelsk er frivillig for skolen. Det er opp til kvar enkelt skole å bestemme om dei skal ta prøva eller ikkje. Når skolen har bestemt seg for å gjennomføre prøva, er ho obligatorisk for alle elevane. 1.5 Bekymringsgrense Formålet med kartleggingsprøva er å identifisere elevar som treng ekstra oppfølging for å utvikle tilstrekkelege engelskferdigheiter. For å finne desse elevane har vi sett ei bekymringsgrense på 20 %. Det betyr at dersom du har ein elev som skårar likt eller lågare enn dei 20 % svakaste elevane i Noreg, så vil han/ho komme under bekymringsgrensa. Det er naturleg å følgje godt med på elevane som ligg like over grensa også, for å sjå om det er noko læraren bør gjere for også å sikre dei. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 3 av 21

Elevane over bekymringsgrensa utgjer 80 % av elevane i Noreg. Prøvene fortel ikkje så mykje om desse elevane, fordi dei er laga spesielt for å identifisere elevane under grensa. NB! Det er ogsågrunn til å følgje med på elevane rett over bekymringsgrensa. Bekymringsgrensa Elevane under bekymringsgrensa utgjer 20 % av elevane på 3. trinneti Noreg. Desse elevane treng ekstra oppfølging for å klare seg vidare i skoleløpet. Bekymringsgrensa blir rekna ut ved å samanlikne resultata frå eit representativt utval av elevar ved første gjennomføring av prøva. Grensa blir bestemt ved at dei svakaste 20 prosentane av elevane på landsbasis får like mange eller færre poeng enn bekymringsgrensa. Bekymringsgrensene vil bli publisert først i august 2015, etter grundige analysar av den første gjennomføringa. Du finn førebelse bekymringsgrenser i registreringsskjemaet i Instruksjon til gjennomføring og vurderingsveiledning som er publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Oppgåvene som dei svakaste elevane har utfordringar med, kan variere svært mykje. Resultata til den enkelte eleven må vurderast i samanheng med annan informasjon om eleven for å kunne avgjere det vidare arbeidet. For elevar som treng ekstra oppfølging, er det viktig at resultata og råd om vegen vidare blir kommunisert til eleven sine foreldre, slik at dei kan støtte opp om utviklinga av engelskferdigheitene til sitt eige barn. Dei aller fleste elevane som blir identifiserte av kartleggingsprøva, kan følgjast opp innanfor ramma av tilpassa opplæring. Det kan likevel vere nokre få elevar som bør greiast ut vidare med tanke på behov for spesialundervisning. Bekymringsgrensa må ikkje sjåast på som ei absolutt grense. Enkelte elevar vil skåre under eller like ved bekymringsgrensa, samstundes som tidlegare observasjonar av elevane tyder på noko anna. I den vidare oppfølginga må annan informasjon om eleven difor sjåast i samanheng med prøveresultatet. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 4 av 21

Hugs: Formålet med prøva er å avdekkje kva for elevar som treng ekstra oppfølging. Elevar under bekymringsgrensa skal følgjast opp. Dersom ein elev skårar under bekymringsgrensa og treng oppfølging, skal foreldra bli informerte. Elevar som skårar like over bekymringsgrensa, kan også trenge vidare oppfølging. Resultata til ein elev må ein sjå i samanheng med annan informasjon om eleven. Resultata til elevar over bekymringsgrensa skal ikkje brukast som informasjon om engelskferdigheitene deira. Prøva skil ikkje mellom elevane over dette nivået. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 5 av 21

DEL 2 OM KARTLEGGINGSPRØVA I ENGELSK 2.1 Kva måler kartleggingsprøva i engelsk for 3. årstrinn? Alle spørsmåla i denne kartleggingsprøva knyter seg til kompetansemåla i engelsk kommunikasjon, hovudsakleg for 2. årstrinn, men også med tanke på 4. årstrinn (KL -06/revidert 2013). 2.1.1 Kva seier læreplanen om engelsk? Kompetansemåla i læreplanen for 2. årstrinn seier følgjande: Muntlig kommunikasjon lytte etter og bruke engelske språklydar gjennom praktisk-estetiske uttrykksmåter lytte til og forstå enkle instruksjoner på engelsk lytte til og forstå ord og uttrykk i engelskspråklege rim, regler, sanger, eventyr og fortellinger forstå og bruke noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære omgivelser og egne interesser hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke noen høflighetsuttrykk delta i enkle innøvde dialogar og spontane samtalar knyttet til nære omgivnader og egne opplevelser bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser. Skriftlig kommunikasjon kjenne igjen sammenhengen mellom noen engelske språklyder og stavemønstre eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, uttrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser. Kompetansemåla i læreplanen for slutten av 4. årstrinn inkluderer: Muntlig kommunikasjon lytte til og forstå betydingen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå og bruke engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til egne behov og følelser, dagligliv, fritid og interesser Skriftlig kommunikasjon: forstå sammenhengen mellom engelske språklyder og bokstaver og trekke lyder sammen til ord forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i lese, forstå og skrive engelske ord og uttrykk knyttet til egne behov og følelser, dagligliv, fritid og interesser Eleven som tek kartleggingsprøvene i engelsk, er på veg mot desse måla, og difor har dette samanheng med kva ein kan forvente av eleven. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 6 av 21

2.1.2 Denne prøva er difor utvikla for å kartleggje i kva grad elevane har nådd følgjande mål: forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk forstå noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstr knytte til nære omgivelser og egne interesser, ev. med hjelp av sammenhengen de er brukt i skrive noen godt kjente engelske ord kjenne igjen sammenhengen mellom skriftlig og muntelig form av noen svært vanlige engelske ord 2.2 Å forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk Her måler prøva eleven si evne til å forstå både munnleg og skriftleg - enkle instruksjonar, til dømes click on the., count, write, put the. on the.., read the text. Desse uttrykka er grunnleggjande både for enkel bruk av IKT og for klasseromsaktivitetar elles i engelskopplæringa. I tillegg inneheld prøva ein del standardinstruksjonar, som ikkje er ein del av det som blir målt. Du må gå gjennom eksempeloppgåvene med elevane og sikre at elevane forstår kva dei skal gjere for å løyse oppgåvene. Følgjande standardinstruksjonar er med i prøva: Lytting: Click item. Look at the picture. Now listen and click on the correct item or person. Click picture. Look at the pictures. Now listen and click on the correct picture. Click and drag. Look at the pictures. Now listen and click and drag. Click word. Listen. Click on the correct word. Lesing: Read the text. Click on the correct item/person. Read the text. Click on the correct picture. Read the text. Click and drag. Find the word that goes with the picture. Drag it to the picture. Look at the picture. Click on the correct text. Find the word that goes with the picture. Write it in the box. 2.3 Å forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytte til nære omgivnader og eigne interesser, ev. ved hjelp av samanhengen dei er brukte i Prøva måler hovudsakleg elevane sine ferdigheiter i å kjenne att og forstå kjende og daglegdagse ord og uttrykk, munnleg eller skriftleg. Dette er det første steget i utviklinga av lese- og lytteferdigheiter på eit framandspråk. Prøveoppgåvene inneheld eit utval ord/uttrykk som er knytte til nære omgivnader for barn i denne alderen og på dette nivået. Oppgåvene er biletbaserte, slik at det riktige svaret vanlegvis er avhengig av å kunne kjenne att ord/uttrykk som passar til biletet. Bileta fungerer også som eit middel til å setje ord/uttrykk inn i ein samanheng. I nokre oppgåver blir orda presenterte enkeltvis, medan i andre er desse i svært enkle setningar og svært korte dialogar. Her er det naudsynt å kunne skape samanhengar mellom fleire ord/frasar i teksten (t.d. Carol is hungry. She needs something to eat. Give her the apple). Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 7 av 21

2.4 Å skrive nokre godt kjende engelske ord Prøva måler evna til å kopiere ord riktig. I engelsk er det ikkje alltid lett å sjå samanhengen mellom staving og uttale, sjølv i veldig vanlege ord. Det er ikkje å vente at barna kan stave heilt rett på eiga hand. Men som eit første steg mot å stave rett, er det naudsynt å kunne kjenne att kva for bokstavar som dannar eit ord, og kopiere ordet riktig. 2.5 Å kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form av nokre svært vanlege engelske ord For å kunne lese eit ord er det naudsynt å kunne sjå samanhengen mellom uttale og skriftleg form av ordet. Denne samanhengen er ikkje alltid opplagt i det engelske språket. Prøva måler om eleven er kjend med både munnleg og skriftleg form av fleire vanlege ord (t.d. cake og I). 2.5.1 Innhald og struktur i prøva Oppgåvene i kartleggingsprøva i engelsk kan delast i to hovuddelar lytting og lesing, og vidare i følgjande oppgåvetypar/format: Lytting Click item in picture (forstå ord/uttrykk) Click and drag (forstå korte setningar) Click picture (forstå ord/uttrykk/korte setningar) Click word (kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form) Click picture (forstå korte dialogar) Lesing Click item in picture (forstå ord/uttrykk) Click and drag numbers (forstå korte setningar/talord) Click picture (forstå korte setningar) Click text (forstå korte setningar) Write word (identifisere og kopiere ord) Click and drag words (forstå enkeltord) Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 8 av 21

DEL 3 KORLEIS BRUKE RESULTATA SOM GRUNNLAG FOR VIDARE LÆRING Prøveresultata er ein del av undervegsvurderinga og tilpassa opplæring som elevane har krav på. Det er særleg fire prinsipp som er viktige i arbeidet med god undervegsvurdering. Desse prinsippa er også sentrale i arbeidet med prøver. Prinsippa er forklarte i forskrift til opplæringslova, kapittel 3. 3.1 Fire prinsipp for undervegsvurdering Føresetnadane hos elevane for å lære kan styrkjast dersom elevane 1. forstår kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei 2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om korleis dei kan forbetre seg 4. er involverte i sitt eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og eiga utvikling Sentrale poeng som elevane saman med læraren - må tenkje gjennom: Kva for mål skal eg nå, kvar er eg i forhold til desse måla, og korleis skal eg komme meg dit? 3.1.1 Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei Når du jobbar med prøver og vurdering, er det viktig at elevane veit kvifor dei blir vurderte, og kva som er forventa av dei. Elevane må vite kvifor det er viktig å arbeide med engelsk. Snakk difor med elevane om kva som er formålet med prøva, og kva prøva måler. 3.1.2 Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare Faglege tilbakemeldingar er ein sentral del av vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Desse skal gi informasjon om kvar eleven står og innehalde råd og rettleiing om korleis elevane kan forbetre seg. Resultata og informasjon frå prøva kan gi deg eit bilete av kva elevane meistrar, og av kva dei må arbeide vidare med. 3.1.3 Involver elevane Du bør involvere elevane når du gjennomgår prøva. Det å stille elevane spørsmål om kva dei trur dei har fått til, og kva dei bør øve meir på, kan gjere sitt til at dei reflekterer over eiga meistring. Elevane sine eigenvurderingar viser kva dei oppfattar som vanskeleg, og kva dei må arbeide meir med. Eigenvurdering kan også gjere sitt til at elevane får eit meir bevisst forhold til eigne engelskferdigheiter. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 9 av 21

KORLEIS SJÅ DEI FIRE PRINSIPPA FOR UNDERVEGSVURDERING I SAMANHENG MED PRØVEGJENNOMFØRINGA? Korleis skal eg førebu elevane på formålet med prøva? Korleis skal eg bruke resultata for å kunne gi faglig relevante tilbakemeldingar som fremjar vidare læring? Korleis skal eg involvere elevane i det vidare arbeidet med resultata? Korleis kan elevane vere med og vurdere sitt eige arbeid? Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 10 av 21

DEL 4 SLIK GJENNOMFØRER DU 4.1 Før prøva Begge delprøvene skal gjennomførast på tid. Lytteprøva tek om lag 15 minutt. Leseprøva er laga for å ta 30 minutt. Dersom ein lèt elevane få bruke så lang tid som dei sjølve meiner dei treng for å løyse oppgåva korrekt, vil ikkje risikoelevane bli fanga opp. Tidsrammene må difor følgjast nøye. 4.1.1 Informasjon til foreldra Det er viktig at foreldra får informasjon om prøva før gjennomføringa. Utdanningsdirektoratet har laga ein generell informasjon til foreldre som heiter Informasjon om kartleggingsprøver våren 2015. Informasjonen til foreldre er publisert på udir.no og bør i tillegg lastast opp på heimesida eller læringsplattforma til skolen. informasjonen er omsett til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk. Desse kan lastast ned som pdf-filer frå nettsida til Utdanningsdirektoratet. Informasjonen blir publisert i god tid før kartleggingsprøvane i engelsk skal gjennomførast. 4.1.2 Informasjon til elevane Elevane skal få informasjon om kartleggingsprøvene samstundes som foreldra får informasjonen. Det er viktig at du gir deg god tid til å forklare kva ei kartleggingsprøve er, kvifor dei skal vere med på det, og kva som reint praktisk skal skje og kva tid. Før prøvegjennomføringa førebur du elevane på prøvesituasjonane ved å gå gjennom eksempeloppgåvene saman med dei. Det er viktig at dei er fortrulege med alle formata, og alle standardinstruksjonane til oppgåvene. Dette inkluderer ord/uttrykk som: click, read, write, look at. Du finn eksempelprøvene her: http://www.udir.no/vurdering/kartlegginggs/#engelsk Det er viktig at elevane er klar over at du som lærar ikkje har lov til å hjelpe dei med oppgåvene undervegs i prøva. 4.1.3 Sjekkliste før gjennomføringa Eg har sett av god tid til å gjennomføre prøva på førehand sett meg inn i innhaldet i denne rettleiinga og instruksjonen til gjennomføring av prøva sytt for at foreldra har fått informasjon og er informerte om gjennomføringa og planane mine for vidare oppfølging snakka med elevane om at resultata frå prøva skal vere til hjelp for læraren for å gi elevane best mogleg opplæring Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 11 av 21

sytt for at elevane har gått gjennom eksempeloppgåvene sjekka at elevane har hovudtelefonar sett av tid i etterkant til å vurdere og følgje opp resultatet for kvar enkelt elev. 4.2 Under gjennomføringa Prøva blir gjennomført i prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringa står i PAS/PGS-brukarrettleiinga som du finn på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. 4.2.1 Elevane si pålogging Elevane skal logge seg på den elektroniske prøva i engelsk på https://pgsc.udir.no Pålogginga føreset at brukarnamn og passord som elevane skal bruke for å gjennomføre dei elektroniske prøvane, allereie er henta frå PAS. Elevane treng eit dagspassord. Korleis dei får dette, er beskrive nærare i brukarrettleiinga for PAS/PGS. Elevane bør sitje slik at dei ikkje ser prøvene til kvarandre under gjennomføringa. Du bør oppmuntre elevane til å arbeide godt med prøva og, for leseprøva, be dei sjå gjennom det dei har gjort før innlevering. Du bør gi støtte og tryggleik til elevane som gjennomfører prøva. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 12 av 21

DEL 5 ETTER PRØVA I denne delen får du nokre råd om korleis du tolkar prøveresultata, og korleis du kan hjelpe elevar som har prøveresultat som viser at dei er under bekymringsgrensa i éin eller begge prøvedelane. Poengsummen i kvar delprøve gir ein indikasjon på eleven sine ferdigheiter i lytting og lesing. I kvar delprøve blir fleire enkeltferdigheiter testa. Sidan ordtilfanget eller vokabularet spelar ei så stor rolle i elevane sin overordna prestasjon i engelsk på dette nivået, er det ein eigen del om korleis du kan utvikle og utvide elevane sitt vokabular. 5.1 Her finn du resultata Du finn elevane sine resultat i PAS (prøveadministrasjonssystemet) dagen etter gjennomføringa. Rapporten ligg tilgjengeleg i menyen på venstre side. Du finn meir om dette i brukarrettleiinga til PAS/PGS på www.udir.no. 5.2 Generelle råd om korleis prøveresultata skal tolkast Prøva er laga for å avdekkje kva for elevar som er under det nivået dei er forventa å vere på i forhold til læreplanen i engelsk lytting og/eller lesing. Prøva seier lite om elevar som er over dette nivået sidan alle oppgåvene er relativt lette, og ikkje utfordrar sterke elevar. Du må bruke eiga dømekraft og eigen kunnskap om elevane dine for å tolke resultata. Nokre gonger kan ein svak elev få fleire poeng ved å gjette, noko som kan gi ein kunstig høg poengsum, og du bør då gå gjennom delar av prøva med eleven for å sjekke om ho/han faktisk klarar å svare på oppgåvene. Det må likevel understrekast at kvalifisert gjetting kan førekomme i lytting eller lesing, og dette kan tyde på underliggjande kunnskap eller ferdigheiter. Ein låg poengsum på anten den eine eller den andre delprøva kan komme av andre årsaker enn manglande lytte- eller leseferdigheiter. Du bør sjå gjennom prøva med eleven, og først forsikre deg om at ho/han forstod korleis ho/han skulle løyse dei ulike oppgåvene. Dei fleste elevane på dette nivået har tilstrekkelege digitale ferdigheiter til å ta prøva. Likevel bør du ikkje ta desse ferdigheitene for gitt. I lytteprøva er det også mogleg at eleven ikkje høyrde lyden godt nok. Dersom noko av dette kan vere årsaka til ein låg poengsum, bør du gjennomgå oppgåvene med eleven på nytt med naudsynt støtte. Det er likevel mogleg at ikkje noko av det som er nemnt her, er årsaka til ein låg poengsum, men at eleven manglar dei grunnleggjande ferdigheitene som skal til i engelsk lytting eller lesing for å få eit godt resultat. Vi må også sjå nærare på samanhengen mellom prøveresultata frå dei to delprøvene. Munnleg språk er grunnleggjande på dette nivået. Ein elev vil normalt forstå den munnlege forma av eit ord først, og klarer berre å lese eller forstå ord dei allereie kjenner i munnleg form. Dette betyr at ein elev som skårar lågt på lytteprøva, normalt ikkje vil gjere det bra på leseprøva. Ein låg poengsum på lytteprøva tyder normalt på eit lite vokabular. Dersom ein elev er over bekymringsgrensa på lytteprøva, men under på leseprøva, har ho/han truleg problem med å lese på engelsk, snarare enn med vokabularet. Denne eleven har kanskje også lesevanskar på morsmålet, og då må du gripe fatt i dette problemet spesielt. Dersom lesevanskane berre gjeld for engelsk, kan problemet liggje i det å sjå samanhengen mellom engelsk staving og lydsystemet. Det er viktig at du går gjennom sjølve prøva med dei elevane som skårar på eller under bekymringsgrensa. Dei to delane under tek for seg korleis du kan identifisere elevane sine særskilte problem, og korleis du kan tilretteleggje undervisninga for desse elevane. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 13 av 21

5. 3 Elevar under bekymringsgrensa på lytteprøva Denne delen omhandlar dei ulike aspekta ved lytting som blir testa i prøva, det vil seie å forstå enkle instruksjonar på engelsk forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytte til nære omgivnader og eigne interesser kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form for nokre svært vanlege engelske ord 5.3.1 Å forstå munnlege instruksjonar på engelsk I alle oppgåvene i prøva må elevane følgje instruksjonane. Instruksjonane er munnlege, for eksempel click on the dog eller put them (football boots) on his feet. Elevane bør kunne forstå instruksjonar, særleg når dei får hjelp av leietrådar som er gitt av konteksten og i biletet. Du bør utvide vokabularet i klasserommet med instruksjonsord som put, click, write og read. 5.3.2 Å forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytte til nære omgivnader og eigne interesser, ev. ved hjelp av samanhengen dei er brukte i Alle oppgåveformata i lytteprøva inneheld ord, uttrykk og enkle setningar, inkludert formatet med enkle dialogar mellom eit barn og ein vaksen. Elevane løyser oppgåvene stort sett ved å kjenne att eitt eller to nøkkelord, anten eitt og eitt eller i lengre tekstar (vanlegvis opptil to eller tre korte setningar). Du bør leggje merke til om eleven opplever ulike gradar av problem avhengig av om ordet blir sagt isolert eller som ein del av ein lengre tekst. Dersom dei kjenner att dei fleste enkeltorda, medan oppgåver med lengre tekstar viser seg å vere vanskelege, bør du lese nokre nøkkelord høgt frå desse tekstane, for å sjå om eleven kjenner dei att. Dersom problemet ser ut til å gjelde eit ord som er ein del av ein dialog eller lengre tekst, bør du oppmuntre eleven til å utvikle strategiar for å kjenne att nøkkelord i konteksten av setningar, og få meining ut av setninga ved hjelp av tilgjengelege leietrådar. Dersom eleven nesten ikkje kjenner att ord, sjølv når dei blir sagt som enkeltord, er problemet sannsynlegvis eit lite vokabular. 5.3.3 Å kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form for nokre svært vanlege engelske ord Ein av oppgåvetypane i lytteprøva er å knyte saman lytting og lesing. I denne oppgåvetypen blir elevane presenterte for ei oversikt over svært vanlege ord i skriven form, deretter blir ordet sagt høgt. Elevane må klikke på ordet dei høyrer. Desse orda blir ofte stava regelmessig, til dømes you eller two, eller dei følgjer eit fastsett engelsk stavemønster slik som i what, thing eller nose. Det er viktig at elevane klarar å kjenne att slike ord eller mønster, for å kunne lese og få meining ut av sjølv enkle engelske tekstar. Ein elev som har problem med å kjenne att desse orda, får kanskje i for stor grad råd om å lydere bokstavane ("smake på lydane"), noko som normalt ikkje fungerer på engelsk. Du bør oppmuntre elevane til å raskt å kjenne att ord dei høyrer i tale, eller oppmuntre dei til av og til å lese høgt noko dei (eller nokon andre) har skrive. NB. Med dette tilrår ein ikkje høgtlesing framføre dei andre i klassen, men det er ein strategi som du kan bruke til å sjekke om elevane automatisk klarar å gjere denne viktige koplinga mellom den skriftlege og munnlege forma av vanlege ord. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 14 av 21

5.4 Elevar under bekymringsgrensa på leseprøva Ein låg poengsum på leseprøva, spesielt dersom poengsummen på lytteprøva også er låg, kan komme av dei same årsakene som låg poengsum på lytteprøva, det vil seie eit lite utvikla vokabular, eller manglande evne til å kjenne att nøkkelord i "lengre" (2-3 setningar) tekstar. Dersom dette er tilfellet, er råda ovanfor også relevante for lesing. Men ein låg poengsum på leseprøva kan også komme av avgrensa kunnskap i å dekode engelsk. Dersom poengsummen på leseprøva er betydeleg lågare enn på lytteprøva, er dette sannsynlegvis grunnen. I denne delen blir det gitt nokre råd om korleis elevar med låg poengsum på leseprøva kan få hjelp. Her blir det lagt vekt på det som er viktig for lesing. Delferdigheiter som blir målte i leseprøva: forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytte til nære omgivnader og eigne interesser skrive nokre ord 5.4.1 Å forstå enkle instruksjonar på engelsk Som i lytteprøva er det mange standardinstruksjonar i leseprøva, og eleven må kunne desse. Utan støtte frå ei "stemme", er elevane avhengige av å forstå desse instruksjonane for å kunne utføre oppgåva, sjølv om dei får mykje hjelp frå konteksten. Desse inneheld ord som read, look at, click og write og bør vere ein del av eleven sitt vokabular på dette nivået. 5.4.2 Å forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytte til nære omgivnader og eigne interesser, eventuelt ved hjelp av samanhengen dei er brukte i Som i lytteprøva kan oppgåvene i leseprøva vanlegvis løysast ved å kjenne att eit eller fleire nøkkelord eller uttrykk. Dersom konteksten for ein lengre tekst er årsaka til problem for elevar som elles har få problem med enkeltord, bør eleven få hjelp til å utvikle enkle lesestrategiar for setningar. Det kan vere å sjå etter ord dei kjenner att, og bruke konteksten til å føresjå meininga i teksten. Det hjelper også om dei kjenner småord som gir samanheng i setningar, til dømes with, on, the, this, is, are, he eller you. Leseprøva skil seg frå lytteprøva ved at eleven kanskje ikkje kjenner att nøkkelord fordi ho/han ikkje kan dekode dei. Du kan finne ut av dette ved å lese høgt orda som eleven ikkje klarte å lese og forstå, for å sjå om eleven forstår dei i munnleg form. Oppgåveformatet i lytteprøva (omtala ovanfor) som er laga for å teste om eleven kan kople ord munnleg og skriftleg, gir også ein indikasjon på eleven sine ferdigheiter i å dekode engelske ord. Dekoding av ord hos personar som les flytande, skjer i stor grad automatisk, det vil seie at dei kjenner att "heile ordet". Ein uerfaren eller usikker lesar må smake på lydane (lydere) i enkelte ord, bokstav for bokstav, eller del for del. Medan norsk er eit svært lydrett språk, er engelsk heilt ulikt. Elevar som klarar å lydere norske ord dei er usikre på, vil mest sannsynleg relativt raskt klare å dekode engelske ord som milk, bag eller egg, som lett kan lyderast. Desse blir her kalla type 1-ord. Type 2-ord som like, baked, this, chin, snail, walked, boy eller girl kan berre lyderast dersom eleven kjenner enkelte mønster for koplinga mellom lyd og stavemåte. Type 3-ord som two, there, bread eller school kan ikkje lyderast, og må difor kjennast att automatisk. Dei fleste engelske ord, inkludert heilt vanlege ord som elevane burde kjenne, kan ikkje så lett lyderast. Dette betyr at utan litt Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 15 av 21

automatisk attkjenning av heile ord, eller i alle fall delar av ord, klarar ikkje eleven å lese oppgåver med sjølv svært kjent vokabular. Du bør undersøkje kva typar ord eleven har problem med å dekode. Dei fleste elevar klarar å lese dei mest "opplagte" type 1-orda som dog og man, men kan ha problem med visse grunnleggjande kombinasjonar av lyd og bokstavar som ch, th og ai i type 2-ord. Du må gi elevane øvingar for å sikre at dei blir kjende med slike mønster. I type 3-ord som I, you og the er det ikkje eit klart mønster, og kvart ord må kjennast att enkeltvis som eit heilt ord. Dei fleste vanlege småorda tilhøyrer ofte denne typen. Det er viktig at elevane ofte treffer på dei fleste vanlege ord både skriftleg og munnleg samstundes, uavhengig av type. På denne måten vil orda gradvis bli kjende att automatisk, og elevane treng då berre å dekode ord som er vanskelegare eller mindre kjende. 5.4.3 Å skrive nokre godt kjende engelsk ord Eit av oppgåveformata i leseprøva krev at elevane koplar ord med bilete, og at dei kopierer desse orda korrekt. På dette nivået er det ikkje venta at elevane skal kunne stave ei rekkje engelske ord på eiga hand, men dei skal kunne leggje merke til kva for bokstavar som utgjer enkle ord, og kunne kopiere dei. Desse ferdigheitene vil etter kvart vere til hjelp i både lesing og skriving. Dersom ein elev har problem med denne typen oppgåver, kan det komme av manglande evne til å kjenne att og kopiere bokstavane i ordet. Det kan vere at denne eleven treng spesialtilpassa hjelp. Det skjer likevel ofte at elevar rett og slett skriv slik dei "kjenner på" at ordet burde skrivast, kan hende påverka av stavemåtar frå morsmålet. Dersom dette er tilfellet, bør eleven øve på å kopiere alle typar vanlege ord (sjå ovanfor). Det er spesielt viktig at dei meistrar dei aller vanlegaste orda som the, I eller with på eit tidleg stadium, fordi måten elevane skriv dei på, fort kan bli ei vane. 5.4.4 Å utvide vokabularet I det føregåande har det blitt understreka at vokabular er sentralt for å nå kompetansemåla som ligg til grunn for prøvene. Vokabularet omfattar både enkeltord og faste uttrykk som eleven treng å vite for å kunne kommunisere innanfor emne knytte til nære omgivnadar og eigne interesser. Her skal vi illustrere korleis elevane sitt vokabular kan byggjast opp. Det er viktig at ein byrjar med enkle, nære ord som er interessante for ein elev. Sjå for deg ein elev som ikkje kan sjølv dei vanlegaste orda og uttrykka. Du må sikre at eleven møter dei ofte, at ho/han forstår kva dei betyr, og at ho/han både kan seie dei og kjenne dei att, til dømes frå bilete. Dersom eleven kan lese, kan ein forsterke innlæringa, til dømes ved å setje merkelappar på ting i klasserommet. Du må likevel først finne ut kva som er basisvokabularet. Rådet her er at sjølv på det mest grunnleggjande nivået bør nye ord innførast etter emne, og innanfor eit emne bør dei viktigaste eller mest meiningsfulle orda bli identifiserte. Innanfor emnet dyr bør du til dømes introdusere cat og dog (eller guinea pig, dersom eleven har ein heime!). Kvar elev kan byggje opp forrådet sitt av dyreord i sitt eige tempo. På denne måten gjer vi det enklare for elevane å byggje assosiasjonar mellom ord, lage skjema, og lære dei utanåt. Innlæring av vokabular inneber å kunne tydinga av eit ord/uttrykk, vite korleis det lyder/ser ut, kva former det har, korleis det blir brukt, og kva for andre ord det ofte blir brukt saman med. Det inneber også å hugse det. Når du introduserer nye ord, bør du prøve å hjelpe elevane til å forstå tydinga utan å omsetje. Dette kan du gjere ved hjelp av bilete, gjenstandar, skodespel/miming og peiking. Jo større innsats elevane må gjere, jo meir sannsynleg er det at dei byrjar å lære ordet. Ideelt sett bør elevane høyre og seie ordet, og Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 16 av 21

sjå og skrive det. Du kan introdusere ulike former av ordet: a pig, the pig, two pigs, Peter s pig,., I like chocolate, John likes chocolate, utan å nemne grammatikkforklaringar på dette nivået. Det bør du introdusere saman med andre ord som ordet ofte er knytt til, og du bør gjere det personleg, slik at det er knytt til elevane sine eigne liv og interesser. Elevane bør høyre/sjå orda i ein kontekst. Eit ord kan høyrast ganske ulikt ut når det blir uttalt på ein trykksvak eller rask måte i ei setning, og det mest naturlege er å møte ord i ein kontekst. Elevane bør bli vane med å forstå i grove trekk det dei høyrer for å kjenne att det som er viktig. Dersom ein høyrer ei relativ uklar nyhendemelding på radioen, får ein likevel med seg hovudtrekka. Du kan oppmuntre elevane til å prøve å setje nye ord/uttrykk inn i sin eigen samanheng. Du kan lage nokre setningar som er knytte til klassen og/eller elevane sine interesser. Elevane bør også bli vane med å lytte inngåande til ei setning og forstå detaljar. Når du introduserer eit nytt ord, er forklaringar som Shoes are things we wear on our feet, Gloves are things we wear on our hands mykje betre enn berre å seie sko eller hanskar. Slik kan ein skape assosiasjonar og byggje skjema (clothes, body), og elevane må fokusere på heile setninga. I tillegg lærer eleven grammatiske former passivt (fleirtals -s, are, vanleg presens, our, osb.). Det å kunne hugse nye ord/uttrykk er kanskje den viktigaste evna å utvikle. Det er ikkje gjort i éin operasjon å lære eit ord. Kvar gong eleven møter ordet, blir det danna nokre nye samanhengar eller ein eksisterande samanheng blir forsterka. Nation (1990) hevdar at ein må møte på eit ord minst sju gonger i ein og same samanheng før ein kjenner det godt nok til å hugse det. Læring føregår i ein spiral. Difor er det svært viktig å møte orda og bruke dei. Det er mange måtar å møte nye ord på frå ulike passive måtar som å setje merkelapp på ting i eit rom eller sjå på plansjar på veggen, til meir aktive måtar der elevane spelar spel. Dette kan til dømes vere ordbingo (med bilete eller skriftlege ord) eller I spy (der dei skal finne det riktige kortet, peike på eller finne nokon som har noko på seg). Det kan også vere ordtennis (Word tennis) der klassen er delt i to og kvar halvdel seier eit ord innanfor eit emne (t.d. mat) kvar sin gong, heilt til den eine halvdelen ikkje kjem på fleire ord. Slike spelaktivitetar er godt eigna til å lære og forsterke vokabular. Du kan be elevar i ei gruppe om å skrive ned så mange ting som mogleg av ein særskild kategori på kort tid. Bilete kan brukast både aktivt og passivt, til dømes til å kome med utsegner som kan vere av typen rette eller galne. Forteljingar utgjer flotte kontekstar for å høyre ord og kan fungere som utgangspunkt for å lage spel som er baserte på nøkkelord i forteljinga. Kort sagt medverkar alle aktivitetar som oppmuntrar elevane til å høyre, sjå, lese eller skrive ord/uttrykk, til å byggje opp elevane sitt vokabular. 5.5 Oppfølging av resultata i lærerteamet Det er viktig at alle lærarar følgjer opp resultata frå kartleggingsprøvane i fellesskap, og at dei ser resultata i samanheng med undervisninga i engelsk på 2. og 4. trinn. Finst det oppgåver som ingen eller berre nokre få elevar i klassen har fått til? Kva fortel det om undervisninga? Skal vi planleggje tiltak for heile engelskundervisninga? For ei enkelt elevgruppe? For enkeltelevar? Det bør vere eit mål å drøfte korleis ein kan arbeide i fellesskap innanfor faget, og kva ein bør arbeide meir med i dei ulike faga. Kan resultata på engelskprøva drøftast i lys av kva dei enkelte elevane får til i andre fag, t.d. norskfaget? Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 17 av 21

Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 18 av 21

5.5.1 Fleire spørsmål til refleksjon og diskusjon Er resultatet som venta? Ser vi mønster/tendensar i resultata for vår skole? Har vi annan informasjon som stadfestar eller avkreftar resultata frå kartleggingsprøva? Viser resultata frå kartleggingsprøva at det er behov for ytterlegare kartlegging? Kva for konsekvensar får resultata for den vidare praksisen ved skolen? Kva kan vi gjere for å forbetre dei resultata vi ikkje er fornøgde med? DEL 6 SKOLELEIAREN SITT ANSVAR Her er ei enkel oversikt over kva skoleleiaren har ansvar for før, under og etter gjennomføringa. 6.1 Skoleleiaren skal Her er ei enkel oversikt over skoleleiaren sitt ansvar før, under og etter gjennomføringa. For meir informasjon om skoleleiaren sine oppgåver og ansvar sjå Retningslinjer for gjennomføring. Sjå neste side for oversikt. Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 19 av 21

FØR UNDER ETTER Syte for at alle elevar på trinnet er påmelde i PAS Ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukarstøtte til sine lærarar Teste skolen sine datamaskiner og nettverk og ha eit system for brukarstøtte sjå eigne punkt i brukarrettleiinga til PAS/PGS Hjelpe lærarane med å finne rettleiingsmateriell i PAS Vere tilgjengeleg for lærarar når dei treng hjelp og støtte til å førebu gjennomføringa Syte for at det er sett av tid i timeplanen til gjennomføringa Hjelpe lærarane med å finne dagspassordet i PAS Vere tilgjengeleg for lærarar og yte hjelp og støtte under gjennomføringa Syte for at elevane er registrerte med riktig status i PAS (delteke, ikkje delteke, friteken). NB! Det skal ikkje vere elevar i kategorien manglande resultat Hjelpe lærarane med å finne resultatrapportar i PAS Følgje opp resultata på skolenivå i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet Leggje til rette for at alle lærarane følgjer opp elevar under bekymringsgrensa i samtale med elevar og foreldre DEL 7 TIPS TIL INFORMASJON OG AKTUELLE RESSURSAR 7.1 Litteraturliste og andre ressursar For læraren Cameron, L. 2001. Teaching Languages to Young Learners. Cambridge University Press Clay, M. M. 2000. Running Reading Records. Heinemann Nation, P. 1990. Teaching and Learning Vocabulary. Heinle & Heinle Forteljingar for elevane Ahlberg, A. 2002. The Man who Wore all his Clothes. Walker Books Ltd. Donaldson, J. and A. Scheffer. 1999. The Gruffalo. Macmillan Rosen M. 1993. We re Going on a Bear Hunt. Walker Books Ltd. Lettlestseriar Damm s Galaxy. Cappelen Damm Penguin Young Readers. Pearson Longman. Nettsider British Council Kids http://www.britishcouncil.org/kids.htm Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, 4. trinn Veiledning til lærere Side 20 av 21

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no