Veiledning til kommuneplanen Estetiske retningslinjer for plan - og byggesaksbehandling i Sarpsborg i byområdene utenom sentrum Grafiske elementer Sarpsborg kommune Farge: PMS 201 Font: The Sans/The Sans Bold februar 2007 Sarpsborg kommune Servicetorget
Forsiden: Øverst: Original skisse av arkitekt Arne Pedersen for boligbebyggelse på Opsund. Trolig fra tidlig på 1930-tallet. Nederst: Estetiske kvaliteter i Lystad borettslag på Kurland. Fra slutten av 1990-tallet.
Det er bygget mye bra arkitektur innenfor byområdene i tidens løp uten estetiske retningslinjer. Det kan likevel, gjennom noen enkle retningslinjer i kommuneplanen og denne veilederen, være nyttig å peke på de forhold som er vesentlig å ivareta. Innhold Forord 1. Kommuneplanens estetiske retningslinjer 2. Vurdering av estetikk i planog byggesaker 2.1 Generelt 2.1.1 Problemstilling - Bymessig bebyggelse i sentra - Fortetting i villaområder 2.1.2 Kvalitetskrav 2.1.3 Vurderingskriterier 2.1.4 Dokumentasjonskrav 2.2 Natur og landskap 2.2.1 Problemstilling 2.2.2 Kvalitetskrav 2.3 Kulturminner 2.3.1 Problemstilling 2.3.2 Kvalitetskrav 2.3.3 Vurderingskriterier 2.3.4 Dokumentasjonskrav 2.4 Skilting og reklame 2.4.1 Problemstilling 2.4.2 Kvalitetskrav 2.4.3 Vurderingskriterier 2.4.4 Dokumentasjonskrav 2.5 Vei, bane og samferdsel 2.5.1 Problemstilling 2.5.2 Kvalitetskrav 2.5.3 Vurderingskriterier 2.5.4 Dokumentasjonskrav 2.6 Avfalshåndtering 3. Lovverket 3.1 Lovgrunnlag i plan- og byggesaker 3.2 Lovgrunnlag ved vurdering av tiltak nær verneverdige kulturminner 3.3 Lovgrunnlag skilt og reklame 3.4 Lovgrunnlag ved vurdering av vei/bane 3.5 Revidert plan- og bygningslov 3.6 Unntak fra saksbehandling 3.7 Statlig veiledning 4. Praktisering 4.1 Generelt 4.2 Krav til utomhusplaner 4.3 Verneverdivurderinger 4.3 Krav til utomhusplaner 4.4 Verneverdivurderinger 1
Barnehagen Store Tune Gård som fikk SA/Sarpsborg kommunes byggeskikkpris i 2004. Her er det driftsbygningsmotivet som er forbilde for en moderne barnehage. Flere hensyn til estetikk er ivaretatt. Både Store Tune gård som kulturminne, landskapshensyn med beliggenhet på toppen av raryggen (se også bilde side 7), god tilpassing til bygningsmønster og bygningsstruktur, bygningen som landemerke, skilt og reklame og bygningens estetikk i seg selv. Forord Allerede i 1995 vedtok Stortinget at estetikk skal vektlegges sterkere i plan- og byggesaksbehandlingen, og plan- og bygningsloven fikk endringer og presiseringer med bakgrunn i dette. Estetiske hensyn og kvalitet er ikke noe som bare kan tilføres et prosjekt på slutten av planleggings- og prosjekteringsfasen. Estetisk gode byggverk bygger på en samlet ide som dekker både prosjektets lokalisering, samspillet med omgivelsene og byggets egen utforming. Veilederen har to hovedhensikter; Den ene er å utdype kommuneplanens bestemmelser, inspirere og gi råd. Den andre er gjennom dette å forebygge feilgrep på et tidlig tdspunkt. Estetisk kvalitet er lettere å oppnå dersom utbygger bruker formingsfaglig kompetanse. Derfor stilles det også krav til særskilte estetiske analyser der bygninger representerer spesielle utfordringer i forhold til landskap og strøkets karakter. De grunnleggende premissene for lokalisering og utforming av tiltak ligger i : Landskapet Både naturlandskapet og kulturlandskapet med landskapsformer, vegetasjon og karakter gir rammer for nye tiltak. Tomtestruktur Tomtenes størrelse og form gir rammer for organisering og utforming av bebyggelsen. Bebyggelsestruktur Enkeltbygningenes organisering og plassering i forhold til hverandre og i forhold til omgivelsene. Det estetiske uttrykket i en bygning er i stor grad styrt av volum, fasadelengde, fasader og tak, og materialer og farger. Disse elementene kan brukes på ulike måter for å skape og formidle ulike kvaliteter. Denne veilederen til estetiske retningslinjer i byområdene utenom sentrum skal beskrive problemstillinger som er typiske, hvilke vurderingskriterer som gjelder og kvalitetskrav som bør stilles. 2
Utbyggingsområdet Campus Borg sør for E6 som er planene for en senterutvikling på Grålum. Det er lagt spesiell vekt på at nye områder skal inngå i en helhetlig struktur som defineres i overordnede planer. Bygningenes plassering og utforming skal bidra til gode offentlige rom, gater og plasser. De grunnleggende premissene for utforming beskrevet på side 2 er ivaretatt her. 1. Kommuneplanens estetiske retningslinjer 1. I alle plan- og byggesaker som omfattes av PBL skal det inngå en redegjørelse for, og vurdering av tiltakets estetiske sider. 2. Bygninger skal tilpasses til de naturgitte forhold. Grønnstrukturplanen legger premissene for landskapstilpassing i et større perspektiv. 3. Bygninger skal tilpasses eksisterende bygningsmønster og bygningsstrukturer. 4. En særskilt estetisk analyse skal utarbeides der planlagte bygninger vil stå frem som landemerker, fondmotiv, representere markante fjernvirkninger eller bryter klart med strøkets krakter. 5. Byggetiltak nær verneverdig kulturminne krever en helhetsvurdering av hvordan nye byggetiltak forholder seg til kulturminnet. 6. Skilting og reklame skal utformes i henhold til kommunens vedtekter til PBL. Det kan kreves at skiltplan skal inngå i beskrivelse. 7. Ved planlegging og bygging av vei og bane og andre samferdselstiltak skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak. De estetiske retningslinjene som tas inn i selve kommuneplanen er og bør være relativt kortfattede. Desto viktigere blir denne veilederen til retningslinjene som skal bidra til forståelse og inspirasjon for utbyggere og faglig sikrere håndtering og behandling av plan- og byggesaker. Veilederen vil i tillegg være et viktig plattform for de fortettingsstrategier som skal være styrende for kommunen Eksempel på fortetting i et eksisterende område med eldre rekkehus/firemannsboliger (huset til venstre på bildet er en del av det opprinnelige området). Tilpassingen av nye boliger inn i dette strøket er gjort med stor forståelse for byggeskikk og en kvalifisert vurdering av de estetiske sidene i forhold til omgivelsene. (Kfr. venstre spalte side 5). 3
Bymessig bebyggelse vest for Valaskjoldbrua. De to nyere bygningene til høyre bidrar til gode offentlige rom, gater og plasser. den midterste bygningen er dessuten godt tilpasset til den eldste bygningen til venstre i volum og arkitektonisk karakter. God skilting. 2. Vurdering av estetikk i plan- og byggesaker 2.1 Generelt 2.1.1 Problemstilling Greåker slik det har utviklet seg mellom det gamle sentrumsområdet og Rv 109. Greåkerveien. Sentrumsbebyggelsen langs veien endrer seg mot boliger. Det er behov for strengere krav til endringene for å opprettholde estetiske kvaliteter. Bymessig bebyggelse i sentra Det er knyttet estetiske utfordringer til alle byggesaker. Disse er forskjellige fra sted til sted og sak til sak. Men utfordringene er særlig knyttet til: Bymessig bebyggelse i områdesentrene Borgen, Grålum og Greåker og nærsentrene (f.eks. Lande og Hafslund). Problemstillingene vil være ganske annerledes i Greåkers historiske sentrum enn i den delen av Greåker som henvender seg mot Rv 109. Den transformasjonen som foregår i Greåkerveien fra forretninger til bolig er utfordrende og krever styring langt utover det som har vært praksis til nå. På samme måte vil det være spesielle utfordringer i Skjeberg ( Stasjonsbyen ) hvor utviklingen også må ivareta historiske kvaliteter. Utvikling av områdesentrene stiller spesielle krav til helhetsvurdering. I disse områdene må nye bygg inngå i en helhetlig struktur som er definert i overordnede planer. Bygningenes plassering og utforming skal bidra til gode offentlige rom, gater og plasser. Fortetting i villaområder og områder med småhusbebyggelse Problemstillingen her er at det i noen tilfeller ikke tas tilstrekkelig hensyn til hva som er områdenes karakter og struktur når nye bygninger eller tilbygg skal innpasses i etablerte områder. Utbyggernes økonomiske interesser må veies mot det å bevare bokvaliteter og lokalt særpreg, kulturhistorie og landskap. Ved fortetting i slike områder forventes det fremtidsrettede løsninger som kan defineres som fortetting med kvalitet. Der det er bygningsmiljøer med kulturhistoriske kvaliteter (som Opsund) vil fortetting være begrenset til tilbygg. Her vil de estetiske utfordringene være å ikke redusere, men beholde eller øke de verneverdier som ligger i arkitekturens karakter. Forståelse for byggeskikk og terrengtilpassing vil ofte være en forutsetning for resultater som alle berørte parter vil kunne akseptere. Arkitektfaglig kompetanse vil i mange tilfeller kunne være særdeles nyttig. Om nødvendig bør det formuleres krav om det.
2.1.2 Kvalitetskrav Kvalitetskravene er forankret i den nye plan- og bygningsloven. Den stiller langt strengere krav til kvaliteten i våre fysiske omgivelser. Dette kommer til uttrykk i selve formålsparagrafen til loven, 2, som har fått en tilføyelse om at kravene til estetisk kvalitet skal ligge som en grunnleggende premiss i all planlegging. I tillegg er kravene til estetisk kvalitet blitt styrket i den såkalte skjønnhetsparagrafen, 74,2, og i 20 om kommuneplanlegging. Disse retningslinjene skal gi råd om hvordan disse lovendringene kan omsettes i praksis på lokalt nivå. 2.1.3 Vurderingskriterier En estetisk redegjørelse om, og vurdering av tiltakets estetiske sider, kvaliteter og tilpassing til omgivelsene bør inneholde disse temaene: Tiltakets estetiske utforming i seg selv Her bør inngå holdninger til hovedform og volum, takform, proposjoner, materialbruk og fargebruk, detaljering og terrengtilpassing. Tiltakets estetiske sider i forhold til omgivelsene Her bør inngå vurdering av fjernvirkning, forhold til nabobebyggelse, områdets struktur (bebyggelsesmønster) og tomtestruktur. Nærmere beskrevet angår det bl. a. begreper som: Proposjoner; Forholdet mellom husets høyde, lengde og bredde og de enkelte bygningsdelene. Materialbruk; Bør velges ut fra områdets tradisjoner og brukssammenheng. Fargebruk; Må inkludere tak og vurderes mot omkringliggende bebyggelse. Detaljering; Må være tilpasset bygningens stil. Man må ikke la seg friste til å bruke dekorative elementer som hører hjemme i en annen tid og på andre stiltyper. Tilpassing betyr ikke en kopiering av nabohusenes stil, men en bevisst utforming som gjør at eldre og nye hus utgjør en berikende helhet. Et nytt hus bør representere nåtiden. I denne sammenheng kan en arkitektonisk kontrast også være berikende i en helhet. Stedlige og lokale preg på grunn av terreng, vegetasjon og eksisterende bebyggelse skal viderutvikles. Tomtestrukturer og bebyggelsesmønster skal videreføres og bidra til å understreke og forsterke områdets karakter. Ved fradeling og fortetting av enkelttomter skal nye hus bidra til å styrke og forme gateløp. Som prinsipp skal nye bygninger ligge i flukt med eksisterende hus og ikke bidra til igjennbygging av tomtens eller kvartalets indre deler. Fortettingsprosjekter skal underordne seg eksisterende byggelinjer, volum, gesims- og mønehøyder. Tiltakets estetiske sider i forhold til terreng Bebyggelsen skal tilpasses terrenget, - ikke omvendt. Eksisterende terreng bør i stor grad avgjøre valg av hustype og bebyggelsesmønster. Som hovedregel skal nye bygninger ligge langs terrengets koter og ikke på tvers av koter. Eksempel på tilbygg som representerer en arkitektonisk kontrast som er berikende for helheten. Bildet er fra tilbygg på et sveitserhus i Høysand. To måter å fortette på. Den nederste bevarer og forsterker bygningsstrukturen og bevarer grøntarealer. Denne måten skal danne forbilde for fortetting i eksisterende strøk. Bukkesten borettslag. Et fint eksempel på god tilpassing til terreng. Rekken er lagt langs terrengets koter og bildene viser husrekkens to sider, inngangssiden nederst og hagesiden øverst. Bildet fra inngangssiden viser også med stor tydelighet hvor viktig det er med en halvprivat sone ved inngang i bebyggelse av denne typen.
Det forventes at det ved litt større utbyggibgssaker bl.a. benyttes digitale modeller i dokumentasjonsmaterialet. Her eksempel fra Grålum (Campus Borg) 2.1.4 Dokumentasjonskrav Hovedregelen er at krav til matereiale skal stå i forhold til type sak som skal behandles. Krav til tegningsmateriale ved mindre og enkle tiltak Det skal lages en enkel beskrivelse som forklarer og redegjør for de estetiske valg som er gjort og hvofor. Beskrivelsen må inneholde de tema som er nevnt under punkt 2.1.3 Vurderingskriterier. Det skal medfølge terrengprofiler (tverrsnitt og lengdesnitt) gjennom tomten eller planområdet som viser eksisterende og framtidig terreng. Likeså terrengoverganger til nabotomter og høydeplassering vist i forhold til eksisterende bebyggelse. Kart skal vise både eksisterende og fremtidige koter. Krav til tegningsmateriale ved større eller komplekse saker I tillegg til det som er nevnt for mindre og enklere tiltak bør det gjøres en enkel analyse tilpasset oppgaven som begrunner de valg som er gjort. Det må lages fasade- og gateoppriss som viser tiltaket i forhold til nabobebyggelse og gateløp, inkludert høydeplassering. Stedanalyser Stedsanalyser kan være nødvendig for større saker. Analysen skal systematisere kunnskap om nåværende situasjon og fremtidsmuligheter. Innholdet må tilpasses oppgaven. Normalt bør den inneholde informasjon om historisk utvikling (hvordan stedet er blitt slik det er), natur og landskap (grønnstrukturer, landskapsdrag og fjernvirkninger), bebyggelsestrukturer, eksisterende bygninger og andre enkeltelementer. Stedsanalysen skal være plattformen for de valg som gjøres og de planene som legges. Utomhusplan Det må legges vekt på å utarbeide en fagmessig god utomhusplan. En slik plan må vise: - Eksisterende og planlagt terreng - Eksisterende og planlagt vegetasjon - Avkjørsler og søppelhåndtering - Oppstillingsplasser for bil og sykler - Stigningsforhold på interne veier - Annen opparbeiding av utearealer - Viktig møblering og belysning I komplekse saker kan det kreves fysisk eller digital modell og ulike illustrasjoner som viser tiltaket sett i forhold til omkringliggende bebyggelse. Fotomontasjer kan være et aktuelt hjelpemiddel.
Store Tune Gård ligger eksponert til på Raryggen ved Tunevannet. Stedet har stor kulturhistorisk betydning, både historisk som en del av Tunekomplekset fra jernalderen, landskapsmessig og som skysstasjon på den gamle ferdselsåren på Raryggen (kongeveien) Endringen fra gårdsanlegg til barnehage er gjort med stor innsikt hvor de problemstillinger som er knyttet til natur og landskap er godt ivaretatt. 2.2 Natur og landskap 2.2.1 Problemstilling Raryggen er spesielt karaktegivende for Sarpsborgs landskap. Den utgjør på mange måter byens landskapsmessige identitet. Enten man befinner seg på selve ryggen, ovenfor eller nedenfor er det viktig å være bevisst på inngrep som kan reduserere landskapsmessige kvaliteter. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot bygninger og byggeområder med fjernvirkning. Generelt bør det være slik at inntrykket av vegetasjon og natur dominerer. Bebyggelse i kystsonen Kystsoneplanen stiller krav til nybygg. Generelt må nybygg, tilbygg og uthus underordne seg landskapet, tilpasses terrenget og gis en utforming der volum og materialbruk tilpasses omgivelsene. 2.2.2 Kvalitetskrav Viktige landskapsdrag må ikke svekkes av ny bebyggelse. Bebyggelse skal spille sammen med landskapet eller være med på å understreke landskapslinjer eller andre karakteristiske trekk. det vil si at bebyggelsen skal følge naturlige terrengformasjoner. Ved større utbygginger i åpne arealer bør nyplantinger og en helhetlig vegetasjonsplan være en bevisst del av planrepet for bebyggelses- og tomtedelingsplaner. Viktige naturgitte avgrensninger av bymessig bebyggelse i sentra bør opprettholdes. Ny bebyggelse bør legges i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Hus skal tilpasses terreng. Ikke omvendt. Vegetasjon som skal tas vare på må måles inn på kartet og beskyttes i byggeperioden. Kvaliteten på og opparbeidingen av utearealet er like viktig for helhetsinntrykket som selve huset. Det er god byggeskikk og sunn fornuft å ta vare på terreng og vegetasjon. Legg hus lavt i terrenget. Bygninger bør planlegges slik at de skaper lune uterom. Lystad borettslag på Kurland er et godt eksempel på terrengtilpassing og hvordan bygningene er lagt i forhold til hverandre for å skape gode uterom.
Opsund som kulturmiljø krever spesiell oppmerksomhet i forhold til tilbygg og ombygginger som kan redusere områdetes helhetlige kvaliteter. Til venstre øverst kartutsnitt fra den originale Opsundplanen og den tilsvarende hustypen i dette området til høyre. Nede til venstre et vellykket tilbygg på et av de karakteristiske Opsundhusene. Nede til høyre et kontorbygg på Grålum hvor godt samspill og kontrast skaper en historisk dybde og spenning i forhold til den opprinnelige gårdbebyggelsen med våningshuset i sveitserstil. Boliggaten Eidsæthers vei på Greåker. Også et eksempel på et kulturminne. 2.3 Kulturminner 2.3.1 Problemstilling Begrepet kulturminne er forankret i kulturminneloven. Et kulturminne kan være både enkeltobjekter og områder eller miljøer. Et kulturmiljø av stor betydning er for eksempel Opsund (et helhetlig planlagt og utbygget område med småhusbebyggelse i regi av Borregaard). En del enkeltobjekter fra nyere tid er trukket fram i kommunens Kulturminneplan. Automatisk fredete kulturminner er registrert i egen database. (Sarpsborg er den bykommunen i landet med flest automatisk fredete kulturminner). Gårdsbebyggelse fra de siste par hundre år, og originale, karakteristiske enkelthus kommer under begrepet kulturminner. Begrepet verneverdige hus bygger på vurderinger gjort i egen verneverdivurdering lokalt. Hus i denne kategorien er også kulturminner i lokal sammenheng. Bygge- og anleggstiltak nært inntil kulturminner krever forståelse for kulturminnets art og betydning. Ny bebyggelse må forholde seg til kulturminnet på en bevisst og reflektert måte. 2.3.2 Kvalitetskrav Kvalitetskrav i denne forbindelse dreier seg om at nye prosjekt skal spille på lag med eksisterende kulturminner og verneverdig bebyggelse. Samspill, kontrast og tilpassing er aktuelle stikkord. Samspill er av disse begrepene det beste utgangspunktet for gode estetiske løsninger. Tilpassing må ikke gå over i en underordning som fører til nostalgisk kopiering. I noen sammenhenger kan kontrast være det riktige stikkordet. Det nye kan ved å danne kontrast til det eksisterende skape historisk dybde og spenning i bygningsmiljøet. Kontraster kan ved gode løsninger fremheve både det nye og det gamle. 2.3.3 Vurderingskriterier Dersom kulturminnet har høy verneverdi stilles tilsvarende høye krav til det som bygges nytt. 2.3.4 Dokumentasjonskrav Det kreves en estetisk redegjørelse/ beskrivelse som begrunner de valg som er gjort ut fra de kvalitetskrav som er beskrevet foran. Det bør spesielt beskrives hvilke forandringer som vil skje i forhold til kulturminnet og dets omgivelser ved gjennomføring av tiltaket, positive eller negative.
Denne perspektivtegningen av ark. Arne Pedersen av forløperen til S-laget på Opsund kan gjerne stå som forbilde på god skilting. Stikkordet er enkeltbokstaver på veggen godt tilpasset bygningsmiljøets karakter. 2.4 Skilting og reklame 2.4.1 Problemstilling Det offentlige rom tilhører allmennheten. At det brukes av næringsinteresser for informasjon og påvirkning må aksepteres. Samtidig er skilting en viktig del av det visuelle miljøet, et miljø fullt av symboler og uttrykk som søker å eksponere ulike verdisyn og holdninger. To viktige forhold må imidlertid ivaretas. Det ene er kvalitetskrav i seg selv og det andre er forholdet til omgivelsene; til arkitekturmiljøet, til kulturmiljøet og natur- og kulturlandskapet. 2.4.2 Kvalitetskrav Kvalitetskrav i denne forbindelse dreier seg om å innordne seg, om ikke å skape visuell støy i det offentlige rom eller å bryte ned arkitektoniske kvaliteter. Skilt og reklame skal kunne sies å ha en nøktern og bevisst holdning til hvordan disse kvalitetskravene har vært førende for løsningen. Størrelsen skal begrenses i henhold til vedtekter til PBL. 2.4.3 Vurderingskriterier Frittstående skilt i åpent landskap, parker og friområder skal ikke godkjennes. Skilt som ikke er tilpasset bygningsmiljøets karakter og historie skal ikke godkjennes. Skilt på parkeringsplasser og ubebygd tomt skal ikke tillates. Utsettingsskilt skal ikke brukes. Gode formingskriterier er når det er brukt tilpassede farger, når skilt ikke er plassert på møne og når det ikke er benyttet lyskasser men enkeltbokstaver. 2.4.4 Dokumentasjonskrav Skilt og reklame er søknadspliktig og søknadene skal inneholde målsatte og fargelagte tegninger av skiltet i sine omgivelser. Estetisk begrunnelse skal følge søknaden.
Gamle Rolvsøysund bro. Et kulturminne, men også en funksjonell og vakker gangog sykkelvei. I bakgrunnen dominerer vegetasjon og ikke bebyggelsen og silhuetten på åskammen er ikke brutt av bebyggelse. 2.5 Vei, bane, samferdsel 2.5.1 Problemstilling Sarpsborg kommune er preget av store trafikkårer som løper gjennom kommunen. Både vei- og baneanlegg kan være dominerende anlegg og fremstå som barrrrierer. Til anleggene hører broer, skjermer og skur. 2.5.2 Kvalitetskrav Vei- og baneanlegg skal holde høy estetisk kvalitet på samme måte som byggverk. Det vil si at anlegg må forholde seg til terreng og omgivende bygningsmiljø på en kvalitativt god måte. Plan- og bygningsloven med forskrifter gir normalt ikke anledning til å kreve byggemelding for veianlegg. Derfor må den estetiske siden ved slike anlegg være gjennomgått i forutgående planer. Byggverk som knytter seg til samferdselstiltak vil ofte være viktige elementer i tettstedsbebyggelsen og det offentlige rom. Det er vesentlig at det er en gjenomtenkt sammenheng mellom veiutforming og sentrenes utforming forøvrig. 2.5.3 Vurderingskriterier Prinsippene for utfoming, sett i et estetisk perspektiv, vil være avhengig av om veien inngår i bymessig bebyggelse, i boligområder eller har karakter av landevei. I bymessig bebyggelse er gaterommets dimensjoner viktig. 12 m mellom husfasader skal være veiledende bredder. For kommunale hovedtrafikkgater skal det fortrinnsvis benyttes en tverrprofil med midtrabatt med trerekke. Skjæringer, fyllinger og naturinngrep skal ha en god bearbeiding. Skjermer må varieres for ikke å bli ensformige og det må fremgå at kvalitet og varighet er tilfredsstillende. Det siste gjelder også leskur. 2.5.4 Dokumentasjonskrav Det kreves en estetisk redegjørelse/ beskrivelse som begrunner de valg som er gjort. Dokumentasjon skal inneholde tverrprofil med beplanting, kart med nye og eksisterende kotehøyder, eksisterende og ny vegetasjon, ulike vegetasjonstyper og skjerming, utforming av fyllinger og skjæringer, plassering av støyskjermer og oppriss og høyder av disse. 10
Eksempelet er hentet fra Sandnes og viser et nytt avfallssystem hvor beholderen er nedgravd i bakken mens det er kun innkastet som er synlig. 2.6 Avfallshåndtering 2.6.1 Problemstilling Kildesortering har estetiske konsekvenser i byområder og spredt bebyggelse. Det er ikke gitt at det oppsamlingsutstyret som brukes i dag må se slik ut og plasseres slik det gjøres nå. Det finnes mange negative eksempler på hvordan avfallshåndteringen ikke tar tilstrekkelig hensyn til det visuelle miljøet. Hvordan kan dette bedres? Kommunen har et klart forbildeansvar her. Det kan bli vanskelig å stille krav og argumentere for estetiske kvaliteter i de bygde omgivelsene hvor det er overvekt av private aktører, dersom ikke kommunen selv går foran som et godt eksempel. 2.6.2 Kvalitetskrav Kvalitetskrav i denne forbindelse dreier seg om å finne frem til enkle og rasjonelle løsninger som samtidig ikke skaper visuell forsøpling. Form, farge og plassering er avgjørende for resultatet. 2.6.3 Vurderingskriterier Returpunkter må være utformet slik at de ikke virker dominerende på stedet og i forhold til omgivelsene. To prinsipper kan brukes; Synlige beholdere som er godt tilpasset hverandre og omgivelsene eller beholdere som er skjult bak en vegg, i et bygg eller i en annen konstruksjon. 2.6.4 Dokumentasjonskrav Vi snakker om installasjoner som er søknadspliktig og søknadene skal inneholde målsatte og fargelagte tegninger av løsningen i sine omgivelser. Estetisk begrunnelse skal følge søknaden. 11
Nyere bebyggelse i byområdene utenom sentrum hvor lovverket har bidratt til gode estetiske løsninger. Representert her ved ny bolig i Edonbakken, nye småhus på Borgenhaugen, rekkehus/leilighetsbygg på Hafslundsøy og omsorgsboliger i Madam Arnesens vei på Kurland. 3. Lovverket 3.1 Lovgrunnlag for vurdering av plan- og byggesaker Kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan legger overordnede rammer for et tiltaks utforming. Bestemmelser i slike planer stiller krav til arkitektonisk utforming. Kommuneplanens estetiske retningslinjer, utdypes i dette veiledningsheftet. Sammen skal de legges til grunn for lovpålagt veiledning i plan- og byggesaker. Ytterligere hjemler er gitt i : PBL 74.2 - planlegging og utseende PBL 79 - uvanlig bebyggelse PBL 92 - kulturell/historisk verdi 3.2 Lovgrunnlag for vurdering av byggetiltak nær verneverdige kulturminner Kulturminnelovens 2 definerer begrepet kulturminne. Kulturminneloven står sentralt ved siden av plan- og bygningsloven. Kulturminner fra før 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Ytterligere hjemler er gitt i : PBL 10-1 - generell samarbeidsplikt PBL 25.6 - spesialområde bevaring PBL 74 PBL 79 - skjønnhetsparagrafen - kommunen kan forby bebyggelse som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket, når det etter kommunens skjønn vil hindre eller i særlig grad vanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av strøket i fremtiden. PBL 92 - kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre så vidt mulig bevares 12
Viktig, inspirerende og konstruktiv statlig veiledning finnes i disse dokumentene. 3.3 Lovgrunnlag for vurdering av skilt og reklame Skilt og reklame skal behandles etter plan- og bygningslovens 107 med vedtekt, veglovens 33 og naturvernlovens 15. Innen hele kommunen skal skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at planmyndighet har gitt sitt samtykke. Slikt samtykke gis bare inntil videre eller for et bestemt tidsrom. 3.4 Lovgrunnlag for vurdering av vei, bane m.v. Behandles etter plan- og bygningsloven 84 Andre varige konstruksjoner og anlegg. For arbeid med varige konstruksjoner og anlegg, masseuttak og fylling som ikke går inn under 93 gjelder bestemmelsene i loven her tilsvarende så langt det passer Selve veikroppen er ikke byggemeldingspliktig, men skjæringer, stål- og betongkonstruksjoner, broer, støyskjermer og arronderinger av terreng på over 0,5 m praktiseres som byggemeldingspliktige. 3.5 Revidert plan- og bygningslov med forskrifter Revisjon av 05.05.95 åpnet for å tydeliggjøre estetiske formål og for utarbeidelse av estetiske retningslinjer. Det går frem av 74.2 at tiltak skal ha god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte omgivelser. 3.6 Unntak fra saksbehandling, ansvar/kontroll Tiltak som unntas er offentlige veianlegg, vannkraftanlegg, kraftledninger, fjernvarmeanlegg, landbruksveier, jernbanetekniske anlegg m.v. Med veianlegg menes veikroppen, bro, tunnell og forstøtningsmur m.v. Forutsetningen er at tiltakene behandles etter annen lovgivning. Tiltakshaver må imidlertid ivareta kravene i PBL bl.a. til estetikk når det gjelder veianlegg. 3.7 Statlig veiledning Miljøverndepartementet og kommunaldepartementet har i samarbeid med Kulturdepartementet utarbeidet en egen veileder om estetikk i plan- og byggesaker. Denne behandler mer inngående typiske problemer og virkemidler i plan- og byggesaker. Tilsvarende er Miljøverndepartementes veileder Fortetting med kvalitet et dokument som mer inngående belyser problemstillinger rundt fortetting i eksisterende strøk. Likeså bør veilederen Mitt hus er din utsikt utgitt av Statens byggeskikkutvalg være inspirerende lesning med mange gode konkrete forslag til problemløsning. Noen illustrasjoner i denne kommunale veilederen er inpirert av disse statlige veiledningene. 13
Restaureringsprosjekt i Skjeberg. Ny garasje i forgrunnen ivaretar tilpassingen til det verneverdige bolighuset og det blir et godt samspill mellom ny og gammel bebyggelse. 4. Praktisering 14 4.1 Generelt I beskrivelser til alle reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og byggesaker kan kommunen stille krav om at det må redegjøres for tiltakets estetiske sider. Saksbehandler/seksjon byutvikling er ansvarlig for at retningslinjene følges opp. Seksjonens fagansvarlige skal benyttes for å kvalitetssikre interne vurderinger. Det kan generelt kreves redegjørelse/ analyse og vurdering gjort av fagkyndig person, d.v.s. arkitekt/landskapsarkitekt. Det vil være opp til saksbehandler/ seksjon byutvikling hvor omfattende eller enkel analyser eller estetiske redegjørelser bør være. En må være nøye med at det er relevante og konkrete problemstillinger som skal belyses. Man bør vokte seg for å produsere for mye snakk. Kommmunen har utarbeidet en egen veileder for utforming av beskrivelser i plansaker. Seksjon byutvikling ønsker bl.a. å praktisere vurderinger og krav av tiltakets estetiske sider som innebærer : Benytte befaring i utstrakt grad. Det går an å be om at forslaget stikkes ut i terrenget. Det kan være meget illustrerende. (Kan også gjelde husets høyder). Trær og vegetasjon som skal beholdes bør merkes og sikres. Man skal ha fokus på takflater som en en av de viktigste fasadene. Materialbruk og farger er viktig. Tilbygg og påbygg skal spesielt vurderes i forhold til landskapsvirkning. Tilbygg/påbygg som øker husets høyde eller fasadelengden mot utsikten, inngrep i takflaten og vesentlige endringer av husets ytre preg er de tiltak det normalt er størst grunn til å være oppmerksom på ved til- og påbygg. 4.2 Krav til utomhusplan Det vil bli vektlagt at det er laget en fagmessig utført utomhusplan som tar hensyn til terrengbehandling og vegetasjon og sikrer en best mulig forvaltning av tomt og utearealer og de funksjoner som normalt skal inn på en tomt. 4.3 Vurderingskriterier Tiltak må vurderes i forhold til føringer gitt i verneverdivurderingen for byggeområder utenom sentrum. (Eget bilag til kommuneplanen).