MAT OG HELSE. Formålet med faget er å

MAT OG HELSE Formålet med faget er å fremme god helse og livsstil fremme kunnskap om matvarer, mat og måltid fremme kunnskaper om gode matvaner fremme kunnskap om egne og andre kulturers mattradisjoner medvirke til helsefremmende livsstil utvikle elevene til å bli bevisste forbrukere utvikle sosial kompetanse og dagliglivs kompetanse hos elevene HOVEDOMRÅDER I FAGET Mat og livsstil: utvikle ferdigheter og motivasjon for å velge en helsefremmende livsstil sette sammen ernæringsmessig god mat i samsvar med anbefalinger fra helsemyndighetene vektlegge at maten skal være variert, innbydende og velsmakende reflektere rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse Mat og forbruk bli kjent med ulike matvarer bli kjent med varemerking og produksjon av matvarerer bli kritiske ansvarlige forbrukere bli i stand til å velge livsstil som tar hensyn til menneske og miljø knytte presentasjon av mat til teknologi og design entreprenørskap Mat og kultur bli kjent med måltidskikker til hverdag, høytid og fest kunnskap om tradisjonsmat og mat i ulike kulturer og religioner lage innbydende mat

I kunnskapsløftet legges det vekt på at de grunnleggende ferdighetene muntlig og skriftlig uttrykksevne, lesing, skriving og evne til å bruke digitale verktøy skal ha en sentral plass i alle fag. En kan se for seg at de grunnleggende ferdighetene i Mat og Helse kan innebære følgende : Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i mat og helse innebærer å: kommunisere gjennom samtale under måltidet gjøre greie for det ferdige produktets smak, lukt og utseende kommunisere om ideene i faget og gjennomføre muntlige presentasjoner mestre skriftlig arbeid knyttet til emnene i faget kunne vurdere eget arbeid Å kunne lese i mat og helse innebærer å: kunne lese oppskrifter, fremgangsmåter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og faglige tekster tolke, vurdere, sammenligne og systematisere informasjon fra fagspesifikke tekster. Å kunne regne i mat og helse innebærer å: kunne regne i det praktiske arbeidet med oppskriftene, dette innebærer mellom annet bruk av mål, vekt og form. regne ut, sammenligne og vurdere priser på varer kunne regne ut og vurdere nærings-og energi innhold i mat Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse innebærer å: kunne bruke ulike dataprogram knyttet til faget kunne bruke et dataprogram for å kunne sammenligne og vurdere næringsinnhold kunne søke etter informasjon og oppskrifter kunne presentere fagstoff

Kompetansemål etter 10.årstrinn Hovedområder i faget. (hentet fra L06 Konkretisering av kompetansemålene. (faginnhold/delmål) Lokal tilpasning Mat og livsstil Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Kunne kostholdssirkelen. Kjenne næringsstoffene og hvilke oppgaver de har i kroppen. Bli kjent med næringsmiddeltabellen. Ha god matvarekunnskap. Gjennomføre god personlig-, kjøkken- og matvare-hygiene. Bruke ulike dataprogram. Planlegge innkjøp og arbeidsprosess til de ulike måltidene. Beregne porsjonsstørrelse ut fra det daglige energibehovet. Praktisk matlaging ut fra hovedgruppene av matvarer. Sammenlikne måltid man selv lager, med kostrådene fra helse- Myndighetene Kunne matvettreglene og kunne anbefalingene gitt fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Bruke digitalt verktøy til å vurdere energi - og næringsinnhold i mat og drikke og nyttiggjøre seg resultatene når man lager mat Kunne beregne energi-og næringsinnholdet i et måltid Lære å bruke kostberegningsprogrammet "Mat på Data" til dette arbeidet. Nyttiggjøre seg resultatene gjennom praktisk matlaging. Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold Gi nøkkelråd om hvordan gode matvaner kan virke helsefremmende. Vise hvordan matvaner kan påvirke livsstil- og kosthold-sykdommer. Gi informasjon om hvordan mikroorganismer gjennom matlaging og rengjøring kan virke sykdomsfremkallend.e Vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media Rette et kritisk blikk mot reklame om kosthold. Mat og forbruk Vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt Utforske lokale tilbud. Sammenligne priser ut fra tilbud som gis i nærmiljøet. Planlegge og gjøre innkjøp. Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer Drøfte metodene som brukes når matvarer blir reklamert for i media. Utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt. Entreprenørskap Fra ide til ferdig produkt. Produktet skal være knyttet til trygg mat. Design av innpakning og produktinformasjon. Forklare produksjonsmetode og prosess. Vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier Sette pris og kvalitet i et etisk og bærekraftig perspektiv. Kjennskap til WHO. Spore matvarer til produksjonsstedet.

Mat og kultur Planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle Sette opp en meny, en porsjonsberegning og et kostnadsoverslag. Vise god skikk og bruk i vertskapsrollen ved praktisk gjennomføring av festmåltidet. Praktisk matlaging av menyen. Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet Kjenne til forskjellige sosiale måltidssammenhenger som hverdagsmat, festmat og hybelmat. Praktisk gjennomføring av disse måltidene. Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter eller matvarer har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvorledes dette har virket inn på folks liv Bli kjent med tradisjoner. Teknisk utvikling på kjøkkenet. Kjenne til utviklingen i arbeidsfordeling og kjønnsrollemønsteret i samfunnet. Globalisering Skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Kunne lese og bruke ukjent oppskrift. Koking, steking og baking av råvarer fra forskjellige kulturer. Kjenne til hovedgrupper av matvarer.

Oversikt over emnevalg i MAT OG HELSE ved GUS. På Garnes Ungdomsskule har vi faget på 9.- og 10. klassetrinn Hovedemne; Mat og livsstil Mat og kultur Mat og forbruk 9.trinn Vi lager mat: * Bli kjent på kjøkkenet - rutiner og regler for det praktiske arbeidet Mattradisjoner: Familietradisjoner, Norske tradisjoner. *Hygiene, utstyr, mål og vekt, lagring og behandling av mat, tillaging av mat. Mat og måltider : * Råd for et sunt kosthold * Måltidene- drikke/måltidsfordeling. * Kort innføring om næringsstoffer og merking av matvarer Mat og sanser: Oppfattelse av smak, lukt, syn og konsistens. Matvarekunnskap: Frukt og bær, poteter og grønnsaker, korn og kornprodukter, kjøtt/innmat, fisk, egg, melk/melkeprodukter og ost. 10.trinn Energi og næringsstoffer: Energi, energibehov, næringsstoffene. Helsefremmende livsstil: Ernæringsråd nøkkelråd for mat og mosjon, energikilder, valg i matveien. Sykdommer knyttet til livsstil og kosthold: Jernmangel, tannråte,allergier, fibermangel, spiseforstyrrelser,diabetes, kreft, hjerte og karsykdommer m.m Mattradisjoner: Tradisjoner i andre land. Vi inviterer: Planlegging, invitasjoner, borddekking, meny. Vi lager festmat: Hva serverer vi? Hvor mye serverer vi? Hva serverer vi å drikke Reklame: Nøytral informasjon, medium og reklame, virkemidler. Bevisste valg: Vareutvalg, pris, service, kvalitet, hvor er maten produsert, omtanke for miljø, valg for god helse, tidsbruk. Elevbedrift: Forretningside, markedsundersøkelse, forretningsplan, budsjett og regnskap, markedsføring, fordeling av oppgaver + ARBEID I BEDRIFTEN Matvarekunnskap: (repetisjon 9.klasse). IKT i mat og helse: Mat på data - sammenligne matvarer, sammenligne måltider, sammenligne kostråd med egne matvaner.

LEKSJONER - 9. KLASSE HØSTHALVÅRET Økt Praktiske leksjoner Teori Mål: Elevene skal 1 2 Omelett m/skinke Grønnsakssuppe og scones. Rutiner og regler på kjøkkenet. Fokus på hygiene. Grønnsaker s.148-149: Typer grønnsaker, næringsinnhold, oppbevaring og bruk. Arbeidsark om råvarer i perm. 3 Småboller Gjær / gjærbakst. Hva er gjær? Hvordan sette en gjærdeig? 4 Kyllingwok Fruktsalat 5 Laks m/rømme, agurksalat og hele ovnsstekte poteter. Sjokoladekake 6 Teoriprøve og banansplitt 7 Horn Eplekake 8 Skillingsboller Brød og korn s.154-155 Næringsinnhold og oppbevaring. Frukt,bær og nøtter s.149-150: Typer av disse matvarene, næringsinnhold, oppbevaring og bruk. Kjøtt s 151-152. Typer kjøtt, næringsinnhold og oppbevaring. Repetisjon poteter. Fisk / sjømat s.150-151. Typer sjømat, næringsinnhold og oppbevaring. - bli kjent med rutiner på kjøkkenet - kjenne regler for god hygiene - kjenne til ulike typer grønnsaker - vite hvilke nærinsstoffer vi finner i grønnsaker - vite hvordan vi oppbevarer grønnsaker - kjenne til måter å nytte grønnsaker i matlaging - lære å lage grønnsakssuppe - kjenne gangen i gjærbakst - kjenne til ulike typer frukt og bær. - vite hvilke næringsstoffer vi finner i disse matvarene - vite hvordan vi bør oppbevare frukt og bær - kjenne til måter å bruke frukt og bær i matlaging - kjenne til næringsinnholdet i korn, mel og gryn - vite hva gjær er - vite hvordan disse matvarene bør oppbevares - kjenne til ulike kjøttprodukter - vite hvilke næringsstoffer vi finner i kjøtt - kunne forskjellen på mettet og umettet fett - vite hvordan vi bør oppbevare kjøtt - ha kjennskap til ulike typer sjømat - kjenne til næringsinnholdet i sjømat - vite forskjellen på feite og magre fiskeslag - vite hvordan sjømat bør oppbevares - kjenne til måter å tilberede fisk på Repetisjon gjærbakst. - Vite hva pølser inneholder - Lære å lage eplekake og skillingsboller.

1 Hjemmelaget Tomatsuppe Rundstykker 2 Lasagne m/salat. Foccacia. 3 Hybelgryte (fisk) Klippekrans 4 Baketest-Hveteboller. 5 Kjøttkaker m/brun saus og poteter. Gulrotkake 6 Teoriprøve og pitapizza VÅRHALVÅRET Melk s. 152-153. Ulike typer melkeprodukt, næringsinnhold og oppbevaring. Repetisjon gjærbakst. Mat og måltider s.166-169 Repetisjon gjærbakst Måltidene s. 169-171 Repetisjon fisk. Repetisjon gjærbakst Hva er det i maten? s.172-174 Repetisjon piskedeig. Repetisjon kjøtt Brun saus ristejevning / smørjevning. -Hygiene på kjøkkenet s. 175 - Mat og smak s.176 - Mat og mengder s.177 - kjenne til ulike typer melkeprodukt - vite hvordan melkeprodukter bør oppbevares - kjenne næringsinnholdet i melkeproduktene - Vite hva pasteurisering og homogenisering er. - kjenne til generelle kostholdsråd - kjenne til begrepet "5 om dagen" - vite hvorfor påfyll av væske er viktig for kroppen vår - vite hva som er en fornuftig måltidsfordeling - vite hva som kjennetegner et sunt måltid - kjenne til viktige næringstoffer og vite hvilken funksjon de har i kroppen vår - kjenne til hvilke krav som gjelder ved merking av matvarer lære å lage kjøttkaker fra grunnen - lære å lage brun saus - vite forskjellen på ristejevning og smørjevning - kjenne til ulike måter å tilberede kjøtt på - kjenne til elementære regler for god hygiene på kjøkkenet; personlig hygiene, behandling/oppbevaring av mat, oppvask/rengjøring m.m - lære å lage hvit saus - lære å lage fromasj / bruke gelatin - vite hva gelatin er. - kjenne til ulike kjøkkenredskaper og kunne bruke dem på en hensiktsmessig måte - kjenne til ulike måleenheter, kunne halvere/doble oppskrifter. 7 Kyllinggryte m/hvitløksbrød - lære å lage kyllinggryte 8 "mat på data" m/hvitløksbrød - repetere stoff ved å lese i læreboken og sluttføre arbeidsheftet. -arbeide med oppgaver i "mat på data". Vurdere om eget kosthold er i samsvar med tilrådinger.

LEKSJONER - 10. KLASSE HØST (Periode1+2, økt 1-6): Uke 34-40 (Gr1) + Uke 42-47 (Gr2) Økt Praktiske leksjoner Teori Mål 1 Engelsk frokost: Egg, bacon, tomatbønner og toast. 2 Minipizza. Fruktsalat m/vaniljesaus. 3 Pasta Carbonara Baguetter Energi og næringsstoff, s.18-27 Du skal: - lære å lage engelsk frokost. - lære å lage Minipizza og fruktsalat. - lære å lage Pasta Carbonara -vite hva energi betyr -vite at energibehovet varierer med: alder, kjønn, kroppsstørrelse og aktivitet -vite når kroppen er i energibalanse -vite forskjellen på de energigivende- og de ikke energigivende næringsstoffene. -lære om de 6 ulike næringsstoffene; navn på hovedgrupper, inndeling i undergrupper og oppgaver/funksjoner de har i kroppen 4 Fyldig fiskesuppe Scones 5 Cæsarsalat m/kylling Rundstykker 6 Teoriprøve Taco Helsefremmende livsstil, s.28-33 Repetisjon Energi og næringsstoff. Prøve - lære å lage fyldig fiskesuppe - lære å lage Cæsarsalat - lære å lage Taco - vite hva 5 om dagen står for - kjenne til ulike nøkkelråd for et godt kosthold -kjenne til ulike nøkkelråd for fysisk aktivitet - kjenne til hvilke næringstoff vi bør få energien vår fra ( 50-60% fra karbohydrat, 30% fra fett og 10-20 % fra protein) -kjenne til kva KMI står for HØST / VÅR (Periode3+4, økt 7-12): Uke 48-8 (Gr1 og Gr2 har M/H annenhver uke) 7 Julegrøt + Julebakst Tradisjoner 8 Nedvask av kjøkkenet Rengjøring - lære å lage risgrøt og julekaker - bli kjent med norske juletradisjoner. - lære hvordan man rengjør et kjøkken; Hvilke oppgaver må utføres? Hvilket utstyr trenger vi til arbeidet, og hvordan bruker vi dette? Hvilke rengjøringsmidler kan nyttes, og hvordan virker disse? 9 Teoriøkt Sykdommer knyttet til livsstil og kosthold, s.37-41vi lager mat, s.54-61 -kjenne til ulike sykdommer knyttet til livsstil og helse: * jernmangel /anemi *tannrote *ulike matvareallergier og matvareintoleranse * fibermangelsykdommer *spiseforstyrrelser: forskjell på anoreksi / bulemi *diabetes (type 1 og 2) *kreft * hjerte-og karsykdommer - lære å lage god og velsmakende mat

10 Paella Gelatina con baya + vaniljesaus. Liten teoritest. 11 Quiche Lorraine m/salat. Smoothies 12 Moussaka m/olivenbrød Oste-iskake Halvfabrikat: gele og evt.vaniljesaus Mat i andre land, s.120-123 Mat og idenititet, s.124-126 - lære om internasjonal mat, spesielt Spansk, Fransk og Gresk - kjenne til ulike måter å koke og steke mat - lære om fellestrekk i Europa når det gjelder råvarer -lære om måltidsmønster rundt om i Europa - vite kva kontinental frokost er - vite kva du bør gjøre som gjest i et annet land -lære om hva som kjennetegner mat i Asia -lære om betydningen av de geografiske forskjellene i Afrika, og hvordan dette påvirker matkulturen. - lære om idenititet: er det forskjell på jenteog guttemat? - kjenne til hvorfor vi velger den maten vi velger og kva som gjør at vi føler oss som nordmenn, både her hjemme og i utlandet - kjenne til at mat, drikke og måltid er et symbol for tilhørighet og fellesskap VÅR (Periode 5, økt 13): Uke 10-13 (Gr1 og Gr2 har M/H annenhver uke) 13 Hjemmeoppgave Mat og muligheter, s.127-129 -kjenne til at det fins muligheter selv om man skulle mangle en ingrediens eller to i forhold til en oppskrift, eller man blir nødt til å bytte ut ingredienser med andre p.g.a allergier ol. -kjenne til kva som skjer om en begynner å eksperimentere med en oppskrift ( smak, konsistens ol) Vi inviterer, s.130-135 Vi lager festmat, s.136 139 Hjemmedag -lære om det å være vertsskap -lære om planlegging, invitasjoner, meny og borddekking - lære hva meny betyr - lære om festmat - lære om ulike typer vegetarmat - forberede seg til hjemmeoppgaven - lage god mat til familien på hjemmedagen VÅR (Periode 6, økt 14-16): Uke 15-25 (Gr1 og Gr2 har M/H annenhver uke) 14 Tapas 15 Biff m/fløtegratinerte poteter og grønnsaker 16 Utvikle en egen brødoppskrift. Produsere, reklamere og selge brødet Mat og økonomi, s.78-81 Kostholdsinformasjon og reklame s. 82-84 Bevisste valg s. 85-87 - kjenne til hva vi i gjennomsnitt bruker av penger på mat i dag - kunne lage et budsjett og føre regnskap -kjenne til kva SIFO står for - ta for seg ulike tilbudsaviser og se på forskjellene fra butikk til butikk. Hva kan en spare ved å sjekke prisene på forhånd? - kjenne til hva tilbud, storkjøp og sesong har å si for prisen du betaler for varene Mat på data Nedvask av kjøkken Mat på data. - utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for eit produkt -arbeide med oppgaver i "mat på data". Vurdere om eget kosthold er i samsvar med tilrådinger.

VURDERING Underveis vurdering 9.-og 10.klasse: I det daglige arbeidet vurderes elevens - evne til å følge opp arbeid i henhold til arbeidsplanen - evne til å bidra med innspill i diskusjoner omkring mat, helse og livsstil - evne til å planlegge og tilberede mat - evne til å lese og forstå oppskrifter / kokebøker - evne til å bruke arbeidsredskaper, utstyr og tekniske hjelpemidler på en hensiktsmessig måte - evne til å bruke hensiktsmessige teknikker, metoder, og fremgangsmåter i matlagingen - evne til å ha det oversiktelig og ryddig rundt seg i arbeidsprosessen - evne til å dekke et pent bord, samt presentere og servere maten på innbydende vis - evne til å fremvise god bordskikk - evne til å arbeide selvstendig, vise initiativ og kreativitet - evne til å se behovet for, planlegge og gjennomføre praktiske renholdsoppgaver - evne til å samarbeide med medelever og lærere i hele arbeidsprosessen.

VURDERINGSKRITERIER I MAT OG HELSE FOR GARNES UNGDOMSSKULE KRITERIER KARAKTER 1-2 KARAKTER 3-4 KARAKTER 5-6 MAT OG LIVSSTIL: Eleven skal ha på forkle og ev hårstrikk Bruker ikke /bruker sjelden forkle/ev. hårstrikk Må minnes om å bruke forkle/ev.hårstrikk. Har rent forkle. Tar på forkle/ev. hårstrikk uoppfordret. Har rent forkle. vaske hendene Vasker sjelden hender Vasker som oftest hender Vasker alltid hender behandle matvarene hygienisk, gjennomføre hygienisk oppvask/renhold/orden Kjenner ikke reglene for god hygiene. Følger ikke reglene tilfredsstillende Kjenner reglene for god hygiene. Kan i stor grad følge reglene. reglene er slik. arbeide effektivt, stille, selvstendig og vise initiativ kunne bruke mål og vekt kunne lese, forstå, vurdere og ev. endre oppskrifter kunne de ulike matlagingsmetodene: gjærdeig, piskedeig, røredeig, koking, steking, hvit saus, brun saus, rød saus, grateng/souffle og ulike rører kunne redegjøre for de ulike næringsstoffene: karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler vite hvilke næringsstoffer matvarene inneholder kunne redegjøre for sammenhengen mellom livsstil, kosthold og helse ha kunnskap om de ulike matvaregruppene kunne bruke internett til å finne opplysninger om mat og helse Trenger mye veiledning og hjelp. Arbeider ukonsentrert. Viser liten mestring ved bruk av ulike måleenheter. Klarer ikke å følge en oppskrift. Trenger mye hjelp under matlagingen. Har liten kunnskap om næringsstoffene og deres virkning for helsen. Kan hente ut opplysninger om mat og helse fra internett, kan i liten grad nyttiggjøre seg disse. Trenger noe veiledning. Arbeider mindre effektivt. Trenger noe hjelp ved bruk av mål og vekt. Trenger hjelp til å lese og forstå en oppskrift. Trenger noe hjelp under matlagingen. Har noe kunnskap om næringsstoffene og deres virkning for helsen. Kan hente ut opplysninger om mat og helse fra internett og kan i noen grad nyttiggjøre seg disse. Kjenner reglene for god hygiene. Følger alle reglene og kan begrunne hvorfor Arbeider selvstendig og effektivt. Tar initiativ. Har forståelse for alle måleenheter og kan bruke dem. Kan lese, forstå, vurdere og ev. endre en oppskrift. Behersker de ulike matlagingsmetodene og kan forstå og begrunne disse. Har kunnskap om næringsstoffene, hvilke kilder som gir oss de ulike næringsstoffene, og hvilken virkning disse har for helsen. Kan hente ut relevante opplysninger om mat og helse fra internett, samt vurdere og nyttiggjøre seg disse.

MAT OG FORBRUK KARAKTER 1-2 KARAKTER 3-4 KARAKTER 5-6 Eleven skal kunne kildesortere Praktiserer i liten grad kildesortering. Praktiserer kildesortering. Praktiserer kildesortering og kan begrunne hvorfor. kunne beregne priser og mengder Kan til en viss grad beregne priser. Kan beregne priser. Kan beregne priser og vurdere mengder. kjenne virkemidler i reklamen og kunne utforme en reklame Kjenner til noen virkemidler i reklamen. Kjenner til virkemidler i reklamen og kan til en viss grad bruke disse i Kjenner virkemidlene i reklamen og kan bruke disse i egenprodusert vite hvor maten kommer fra MAT OG KULTUR Eleven skal vise god bordskikk kunne dekke et pent bord kunne presentere og servere mat på en ordentlig måte kunne utøve en vertskapsrolle eksperimentere med ulike mengder av forskjellige ingredienser og vurdere virkningen prøve ut nye retter kunne kjenne til den historisk utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner Vet i liten grad hvor maten kommer fra. Bidrar i liten grad til en hyggelig tone ved bordet. Kan få regler om hvordan et bord skal dekkes og praktiserer i liten grad reglene. Presenterer og serverer maten på en lite tiltalende måte. Kjenner i noen grad til ansvaret som følger med en vertskapsrolle. Eksperimenterer uten å vise forståelse for resultatet. Kjenner i liten grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner. egenprodusert reklame. Vet i noen grad hvor maten kommer fra. Bidrar til en viss grad til en hyggelig tone ved bordet. Kan reglene for hvordan et bord skal dekkes, praktiserer reglene i liten grad. Presenterer og serverer maten på en ordinær måte. Kjenner til ansvaret som følger en verstskapsrolle. Eksperimenterer og er til en viss grad i stand til å vurdere virkningene. Kjenner til en viss grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner. reklame. Vet hvor maten kommer fra. Bidrar til en hyggelig og positiv tone ved bordet. Kan reglene for hvordan et bord skal dekkes og praktiserer disse reglene. Viser estetisk sans og presenterer og serverer maten på en tiltalende måte. Kjenner til ansvaret som følger med en vertskapsrolle, og viser dette i praksis. Eksperimenterer og kan i stor grad vurdere virkningene. Kjenner i stor grad til den historiske utviklingen av enkelte redskap, metoder eller matvaner. Garnes 19/8 2009 Hanne-Lisbeth Olsen Anita Mo Kjersti Brattabø Richard Grøndal

EGENVURDERING - MAT OG HELSE Dato: Navn: Klasse: I hvilken grad klarer du - Liten grad Middels grad Stor grad å følge opp arbeid i henhold til arbeidsplanen? å bidra med innspill i diskusjoner omkring mat, helse og livsstil? å planlegge og tilberede mat? å lese-og forstå oppskrifter/kokebøker? å bruke arbeidsredskaper, utstyr og tekniske hjelpemidler på en hensiktsmessig måte? å bruke hensiktsmessige teknikker, metoder og fremgangsmåter i matlaging? å ha det oversiktelig og ryddig rundt deg i arbeidsprossessen? å presenter og servere maten på en tiltalende måte, samt dekke et pent bord å fremvise god bordskikk? å arbeide selvstendig, vise initiativ og kreativitet? å se behovet for, planlegge og gjennomføre praktiske renholdsoppgaver på kjøkkenet? å samarbeide med medelever og lærere i hele arbeidsprosessen? Hvilken karakter mener du best beskriver nivået ditt på kjøkkenet i denne terminen Karakteren 1( ) 2( ) 3( ) 4( ) 5( ) 6( )