Internasjonale statlige organisasjoner Del 5 Framveksten av internasjonale statlige organisasjoner er et viktig trekk ved internasjonal politikk etter annen verdenskrig. I denne delen ser vi nærmere på enkelte av disse statlige organisasjonene og deres betydning i vår tid. Mest oppmerksomhet får FN, EU og WTO. I kapittel 20 vil du se hvordan De forente nasjoner (FN) samler alle verdens stater om viktige idealer og prinsipper. Samtidig er FN et viktig sted for forhandlinger og konfliktløsning. Men makter FN å være den internasjonale ordensmakten verden trenger for å unngå nye ødeleggende konflikter? Den europeiske union (EU) er temaet i kapittel 21. Her møter du en organisasjon som har samlet både vest- og østeuropeiske stater om et samarbeid om økonomi, utenrikspolitikk og mye mer. Organisasjonen tar i bruk flertallsavgjørelser på stadig flere områder. Mange spør om EU beveger seg mot et Europas Forente Stater med USA som forbilde. Vi undersøker blant annet demokratiets stilling i den mektige europeiske organisasjonen. Kapittel 22 er viet Verdens handelsorganisasjon (WTO). Her møter vi en gruppe selvbevisste u-land, anført av India, Kina og Brasil, som forsøker å presse rike, vestlige stater til å endre sin handelspolitikk. Er WTO og forhandlingene om internasjonale handelsregler en historisk mulighet for u-landene?
Kapittel 20 De forente nasjoner (FN) Sommeren 2007 vedtok FNs sikkerhetsråd å sende styrker til Darfur-provinsen i Sudan. Da hadde de lenge sittet på gjerdet som passive vitner til det som stadig mer liknet på et folkemord med titusenvis av ofre. 13 år tidligere, i 1994, unnlot FN å handle under nedslaktingen av rundt en million mennesker i Rwanda. Nå ville ikke Sikkerhetsrådet gjøre samme feil. FN står i en særstilling som aktør i det internasjonale politiske systemet. Det er den eneste organisasjonen som samler alle statene i verden. Dessuten så vi i kapittel 17 hvordan FN gjennom sitt arbeid for fred og folkerett gjør verden mindre preget av anarki og den sterkestes rett. Forventningene til FN er store. Mange tviler på om organisasjonen er i stand til å oppfylle dem. 280
Kapittel 20 De forente nasjoner (FN) DEL 5 FNs mål FN ble opprettet i 1945 og hadde da 51 medlemsstater. Hovedformålet med opprettelsen var den gangen å hindre en ny verdenskrig. Stormaktene som sto igjen som vinnere etter den andre verdenskrigen, skulle med FN som virkemiddel sikre fred i verden. Prinsippet var kollektiv sikkerhet: Fellesskapet av stater skulle iverksette mottiltak dersom et medlemsland truet freden. FN har i dag alle suverene stater som medlemmer (192 stater i 2008), unntatt noen mindre stater, som Vatikanstaten. Fortsatt er det den eneste verdensomfattende organisasjonen som arbeider for å skape fred og forebygge internasjonale konflikter. FN har dessuten engasjert seg sterkt for å fremme menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Økonomisk utvikling, særlig i de fattigste landene, står også høyt på FNs dagsorden, i likhet med miljøvern. Slik FN ser det, er arbeidet for menneskerettigheter, utvikling og miljøvern med på å skape fred og forebygge konflikter. FN-pakten FNs arbeid har FN-pakten som ramme. Pakten er en del av folkeretten, og alle medlemslandene har i prinsippet forpliktet seg til å følge den. Det betyr at landene har skrevet under på at de skal løse konfliktene sine med fredelige midler, og avstå fra trusler eller bruk av væpnet makt mot andre land, annet enn i selvforsvar. Militære angrep skal godkjennes av FNs sikkerhetsråd. Men i praksis ser vi at en rekke stater ofte handler på tvers av denne pakten. FNs oppbygning FNs apparat for oppfølging av menneskerettighetene skal vi se nærmere på i kapittel 29. Nedenfor tar vi for oss verdensorganisasjonens viktigste styringsog beslutningsorganer. FNs hovedkvarter i New York sto ferdig i 1950. Tomten og bygningene som utgjør hovedkvarteret, er internasjonal sone. Dette betyr at selv om de ligger på amerikansk jord, er alle medlemslandene i FN medeiere. Sikkerhetsrådet Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som har myndighet til å iverksette tiltak, også militære, for å dempe konflikter og bidra til fred. Rådet har 15 medlemmer. Fem av dem, Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA, har to fordeler: For det første har de fast plass. For det andre sørget de for å gi seg selv vetorett, det vil si rett til å hindre et vedtak. De ti andre landene i Sikkerhetsrådet blir valgt av Generalforsamlingen for perioder på to år. Norge var medlem i Sikkerhetsrådet i 2001 2002. De fleste forslag krever ni stemmer for å bli vedtatt, men et vedtak forutsetter at ingen av de faste medlemmene bruker vetoretten. Vetoretten skal sørge for at beslutninger som Sikkerhetsrådet har tatt, ikke blir aktivt motarbeidet av noen av de fem landene. I praksis gir denne retten de fem stormaktene makt til å lamme hele FN-systemet. Alle medlemslandene i FN har plikt til å følge Sikkerhetsrådets beslutnin- 281
DEL 5 KAPITTEL 20 De forente nasjoner (FN) ger. FN har slik sett klare overnasjonale trekk i prinsippet. Men i praksis er det annerledes. Det har vært mange eksempler på at stater omgår eller utsetter å følge opp FN-vedtak. Av og til blir de til og med beskyttet av én eller flere av stormaktene i Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådets virkemidler Sikkerhetsrådet disponerer en rekke virkemidler når det oppstår konflikter og voldelige sammenstøt. Vi kan skille mellom frivillige tiltak og tvangstiltak. Frivillige tiltak er å legge politisk press på én eller flere av partene og oppfordre til ikke å bruke makt; hjelpe partene i en konflikt til å nærme seg hverandre, for eksempel gjennom mekling; utplassere fredsbevarende styrker, noe som forutsetter at det er våpenhvile, og at begge parter godtar at FN er til stede. Sikkerhetsrådet er ofte splittet og handlingslammet. Norge har vært medlem i rådet tre ganger, i årene 1949 1950, 1963 1964 og 2001 2002. Men vi er godt representert, enten vi sitter der eller ikke. Den norske kunstneren Per Krogh har malt det store veggmaleriet, og Arnstein Arneberg har tegnet interiøret. Rommet blir kalt «the Norwegian room». Tvangstiltak er å innføre økonomiske straffetiltak mot ett eller flere av landene i konflikten; bruke militære virkemidler i form av en humanitær intervensjon, der FN godkjenner at det settes inn militære styrker for å hindre at menneskerettighetene til en folkegruppe blir krenket. Sikkerhetsrådet kan også godkjenne fredsskapende eller fredsopprettende operasjoner, der internasjonale styrker går aktivt inn på den ene siden i en konflikt. 282
Kapittel 20 De forente nasjoner (FN) DEL 5 Generalforsamlingens møtesal er det største rommet i FNbygningen. Rommet har plass til 1800 mennesker. For å understreke rommets internasjonale karakter er det ikke utsmykket med gaver fra noen av medlemsstatene. To abstrakte veggmalerier er den eneste gaven. De er laget av den franske kunstneren Fernand Leger, men giveren er anonym. Generalforsamlingen Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament, og det er FNs viktigste organ for diskusjoner og forhandlinger. Alle medlemsstatene er representert her, og alle har én stemme. Vanligvis blir beslutninger truffet med simpelt flertall, men i viktige saker kreves det to tredels flertall. Forsamlingen har myndighet til å diskutere og vedta anbefalinger om alle emner som faller innenfor rammen av FN-pakten. Den har likevel ikke makt til å pålegge regjeringer å handle på en bestemt måte, men anbefalingene Generalforsamlingen kommer med, får ofte oppmerksomhet i mediene. Når Generalforsamlingen har sesjoner, møtes statsledere fra hele verden, og dermed fungerer organisasjonen som en viktig arena for dialog og tillitsskapende arbeid. Generalforsamlingen formulerer mål og legger planer for FNs utviklingsarbeid, godkjenner budsjettet for fredsbevarende operasjoner og innkaller til verdenskonferanser om viktige emner. Som det sentrale organet i FN mottar forsamlingen rapporter fra andre organer, tar opp nye medlemsland, godkjenner budsjettet og utnevner generalsekretær. 283
DEL 5 KAPITTEL 20 De forente nasjoner (FN) FN-sekretariatet og generalsekretæren FN-sekretariatet, som er ledet av FNs generalsekretær, står for den daglige driften av organisasjonen og forbereder saker for Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen. Generalsekretæren blir valgt for en periode på fem år. Han eller hun kan gjenvelges, men normen har blitt at ingen skal sitte mer enn to perioder. Muligheten til å sette saker og problemer på FNs og ikke minst Sikkerhetsrådets dagsorden, gir generalsekretæren betydelig innflytelse. Generalsekretæren er dessuten langt på vei FNs ansikt utad og tar ofte på seg å mekle mellom partene når konflikter er i ferd med å bygge seg opp. FNs økonomiske og sosiale råd FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) samordner mye av FNs innsats når det gjelder menneskerettigheter, internasjonale miljøproblemer og bekjempelse av fattigdom. Rådet anbefaler og setter i gang aktiviteter, for eksempel ved å administrere utviklingsprosjekter og motvirke diskriminering av minoriteter. Rådet koordinerer internasjonalt samarbeid på områder som boligmiljø, familieplanlegging og forebygging av kriminalitet. Rådet har 54 medlemmer som blir valgt av Generalforsamlingen for en periode på tre år. Den internasjonale domstolen i Haag Den internasjonale domstolen i Haag behandler tvister som er knyttet til folkeretten, det internasjonale regelverket mellom stater. Domstolen består av 15 dommere som blir valgt av Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet for en periode på ni år. Bare stater kan være part i saker som blir tatt opp av denne domstolen. Dersom en stat ikke ønsker å være part i en sak, behøver den heller ikke det, med mindre den er bundet av internasjonale avtaler. Men dersom en stat aksepterer å medvirke, er den i utgangspunktet forpliktet til å respektere domstolens beslutning, uansett utfall, og det finnes ingen ankemulighet. I praksis har domstolen likevel ingen myndighet eller politistyrker til å tvinge partene til å etterleve en dom. Domstolen er relativt lite benyttet og har i gjennomsnitt behandlet to saker per år. I 1993 avklarte domstolen en tvist mellom norske og danske myndigheter om grenseforholdene rundt den norske øya Jan Mayen. Irland klaget på sin side Storbritannia inn for domstolen høsten 2002 i forbindelse med radioaktivt utslipp fra atomanlegget i Sellafield. Den internasjonale straffedomstolen et barn av FN Sommeren 2002 vedtok FN å opprette en internasjonal straffedomstol. Domstolen er formelt ikke en del av FN-systemet, ettersom sentrale stater, blant annet USA, ikke anerkjenner den. Straffedomstolen etterforsker og dømmer 284
Kapittel 20 De forente nasjoner (FN) DEL 5 FNs oppbygning FNs oppbygning Nedrustningskommisjonen Nedrustningskommisjonen Det internasjonale Det internasjonale atomenergibyrå atomenergibyrå Nedrustnings- FNs oppbygning De fredsbevarende De fredsbevarende operasjoner operasjoner De fredsbevarende operasjoner kommisjonen (IAEA) Det internasjonale (IAEA) atomenergibyrå Den militære Den militære (IAEA) Den internasjonale Den internasjonale arbeidsorganisasjon Den internasjonale organisasjon (ILO) arbeids- (ILO) arbeids- stabskomité Den militære stabskomité stabskomité FNs organisasjon organisasjon FNs (ILO) organisasjon for ernæring for ernæring Hovedkomiteer Hovedkomiteer og FNs landbruk organisasjon og (FAO) landbruk for ernæring (FAO) Hovedkomiteer FNs og landbruk organisasjon FNs (FAO) organisasjon for utdanning, for utdanning, vitenskap FNs organisasjon vitenskap og kultur for (UNESCO) og utdanning, kultur (UNESCO) Stående- og Stående- prosedyrekomiteer og prosedyrekomiteer vitenskap og kultur (UNESCO) Verdens helseorganisasjon Verdens helseorganisasjon (WHO) (WHO) Stående- og prosedyrekomiteer Verdens helseorganisasjon (WHO) Det internasjonale Det internasjonale valutafond valutafond (IMF) (IMF) Andre hjelpeorganisasjoner Andre hjelpeorganisasjoner for for Det internasjonale valutafond (IMF) Generalforsamlingen Andre hjelpeorganisasjoner Generalforsamlingen Generalforsamlingen Det internasjonale Det internasjonale utviklingsfond utviklingsfond (IDA) (IDA) Det internasjonale utviklingsfond (IDA) FNs organisasjon FNs organisasjon for hjelp til for hjelp til Palestina-flyktninger FNs organisasjon Palestina-flyktninger for (UNRWA) hjelp til (UNRWA) Verdensbanken Verdensbanken (BRD) (BRD) Palestina-flyktninger (UNRWA) Verdensbanken (BRD) Det internasjonale Det internasjonale finansieringsinstitutt Det internasjonale (IFC) institutt (IFC) finansierings- finansierings- FNs konferanse FNs konferanse om handelom handel og FNs utvikling konferanse og (UNCTAD) utvikling om handel (UNCTAD) Den institutt internasjonale (IFC) Den internasjonale organisasjon organisasjon for for og utvikling (UNCTAD) sivil Den luftfart internasjonale sivil (ICAO) luftfart organisasjon (ICAO) for sivil luftfart (ICAO) Verdenspostunionen Verdenspostunionen (LIPU) (LIPU) Verdenspostunionen (LIPU) FNs utviklingsprogram FNs utviklingsprogram (UNDP) (UNDP) Den internasjonale Den internasjonale telekommunikasjonsunionen Den internasjonale (ITU) unionen (ITU) telekommunikasjons- telekommunikasjons- FNs utviklingsprogram (UNDP) Den unionen meterologiske (ITU) Den meterologiske verdensorganisasjon Den meterologiske organisasjon (WMO) verdens- (WMO) verdens- FNs barnefond FNs barnefond (UNICEF) (UNICEF) Den organisasjon internasjonale Den (WMO) FNs barnefond (UNICEF) internasjonale sjøfartsorganisasjon Den internasjonale organisasjon (IMO) sjøfarts- (IMO) sjøfarts- FNs miljøvernprogram FNs miljøvern- (UNEP) program (UNEP) FNs miljøvern- gionale økonoke kommisjoner økonoke kommisjoner Verdensorganisasjonen Verdensorganisasjonen (IMO) gionale økono- FNs høykommisær FNs høykommisær for for gionale program (UNEP) for for flyktninger FNs høykommisær flyktninger (UNHCR) for (UNHCR) ke kommisjoner immateriell Verdensorganisasjonen immateriell eiendomsrett eiendomsrett for (WPO) (WPO) FNs befolkningsfond (UNFPA) fond (UNFPA) Det immateriell internasjonale Det eiendomsrett internasjonale fond for(wpo) FNs befolknings- fond for FNs befolknings- flyktninger (UNHCR) Funksjonelle Funksjonelle kommisjoner Funksjonelle kommisjoner fond (UNFPA) jordbruksutvikling Det internasjonale jordbruksutvikling (IFAD) fond for (IFAD) FNs høykommisær FNs høykommisær for for kommisjoner menneskerettigheter menneskerettigheter (UNHCHR) (UNHCHR) Verdens matvareråd Verdens (WFC) matvareråd (WFC) Verdens matvare- jordbruksutvikling (IFAD) FNs høykommisær for Særlige Særlige Verdens handelsorganisasjon Verdens handelsorganisasjon (WTO) (WTO) menneskerettigheter (UNHCHR) kommisjoner Særlige kommisjoner Verdens handelsorganisasjon (WTO) råd (WFC) Verdens Verdenskommisjoner FNs organisasjon FNs organisasjon for industriell for industriell Kilde: FN-sambandandet Kilde: FN-sambandandet i Norge i Norge matvareprogram Verdens matvareprogram (WFP) (WFP) utvikling FNs organisasjon (UNIDO) utvikling for (UNIDO) industriell Kilde: FN-sambandandet i Norge matvareprogram (WFP) utvikling (UNIDO) enkeltpersoner for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Med utgangspunkt i folkerettens regler for krig og overgrep mot sivile slår den ned på krenkelser av reglene for krigføring, for eksempel brutal behandling av krigsfanger og sivilbefolkning overgrep både på okkupert territorium og mot sivilbefolkningen i eget land overgrep mot både sivile og soldater folkemord, som omfatter handlinger som har som formål å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe Målet er at en internasjonal straffedomstol skal forebygge slike ugjerninger gjennom avskrekking. Alle som er involvert i en konflikt, skal vite at om de begår overgrep, kan de ikke føle seg trygge noe sted, men må til slutt stå til ansvar for det internasjonale samfunnet. Som noen har påpekt: «Til nå har det vært lettere å bli dømt for drap på én person enn for drap på tusen.» Det skal straffedomstolen gjøre noe med. Den internasjonale straffedomstolen har imidlertid møtt motstand, ikke minst fra USA. Myndighetene i USA har signalisert at landet ikke vil akseptere at amerikanere blir stilt for en slik domstol. De har begrunnet det blant 285
DEL 5 KAPITTEL 20 De forente nasjoner (FN) annet med at de frykter at grupper og stater skal rette fiktive anklager mot amerikansk personell for å sverte USA. Den internasjonale straffedomstolen skal avløse bruken av midlertidige krigsforbryterdomstoler som ble etablert i kjølvannet av konfliktene i Jugoslavia og Rwanda i 1990-årene. Den tidligere presidenten i Jugoslavia, Slobodan Milosevitsj, ble stilt for retten i Den internasjonale straffedomstolen i Haag i 2001. Han ble anklaget for å være ansvarlig for tre forhold: grusomheter utført i Kosovo i 1999, forbrytelser i Kroatia mellom 1991 og 1992 og det tredje og mest alvorlige: folkemord i Bosnia mellom 1992 og 1995. I 2006 ble han funnet død i cellen sin uten å ha blitt dømt. FNs symbol ble vedtatt av Generalforsamlingen i 1946. Det viser en projeksjonstegning av verdenskartet som har sentrum i Nordpolen og strekker seg til den 60. sørlige breddegraden. Alle landområdene, unntatt Antarktis, er med. Kloden er omgitt av to olivengreiner. Norge og FN. Drømmen om orden og stabilitet Norge har vært medlem i FN siden organisasjonen ble grunnlagt i 1945, og den første generalsekretæren var nordmannen Trygve Lie. Siden har en rekke nordmenn hatt framtredende verv i verdensorganisasjonen. FN har siden den andre verdenskrigen vært en hjørnestein for norsk deltakelse i det internasjonale samfunnet. Norge ønsker en FN-ledet verdensorden et FN som legger grunnlaget for internasjonalt samarbeid, videreutvikler folkeretten og bidrar til konfliktløsning, utvikling og menneskerettigheter. FNs tusenårsmål (se side 243) styrer Norges arbeid både for fattigdomsbekjempelse og utvikling i den fattige delen av verden. Norge støtter også aktivt opp om FN-reformer og styrkingen av FNs muligheter til å forebygge konflikter og håndtere kriser. Norge er en pådriver for fredsbygging i FN og var blant de første landene som ble valgt inn da FNs fredsbyggingskommisjon ble opprettet i 2006. Fra norsk side er det også blitt prioritert at kvinners situasjon og kvinners behov står sentralt i planlegging og gjennomføring av fredsoperasjoner, og at kvinner deltar i all fredsbevarende og fredsbyggende virksomhet. Etter FNs egne beregninger var Norge i 2006 den sjuende største økonomiske bidragsyteren til FN-systemet. Den norske FN-delegasjonen i New York teller nesten tretti ansatte. 286
Kapittel 20 De forente nasjoner (FN) DEL 5 forum FN uten handlekraft? FN framstår på papiret som en organisasjon som kan spille en viktig rolle for å gjøre verden til et tryggere sted og bidra til velferd og respekt for menneskeverdet. Organisasjonens store styrke er at den samler alle statene i verden om et sett med grunnleggende prinsipper og idealer. Dessuten er FN stedet der de mektige statene i verden i fellesskap kan sette inn sine krefter for å håndtere konflikter og redusere spenninger. I praksis er situasjonen langt mer sammensatt. Noen har kalt organisasjonen en papirtiger: tøff utenpå, men i virkeligheten nærmest uten handlekraft. Har de rett? Mangel på penger og mannskap FN er avhengig av faste økonomiske bidrag fra medlemslandene. De siste tiårene har Kongressen i USA en rekke ganger markert sin misnøye med organisasjonen og størrelsen på USAs medlemskontingent ved å holde tilbake landets innbetalinger til FN. Mangfoldet av arbeidsoppgaver og prosjekter setter organisasjonen i konstant pengeknipe, og er i dag FNs kanskje største problem. FN er også avhengig av at medlemslandene stiller opp med mannskap og utstyr, for eksempel til fredsstyrker, når FN ber om det. FN har ingen egne styrker, noe som svekker organisasjonens fleksibilitet og evne til å handle på kort varsel. Suverenitet eller menneskerettigheter viktigst? Organisasjonen sliter dessuten med en konflikt mellom to motstridende hensyn. På den ene siden står prinsippet om ikke-innblanding sterkt i FN: Medlemslandene skal respektere hverandres suverenitet og ikke true andres territorium og ressurser. På den andre siden står ønsket om å fremme menneskerettigheter og fred gjennom tiltak innad i land som opptrer aggressivt overfor sin egen befolkning. Satt på spissen: Skal FN kunne sette til side suvereniteten til en stat som forfølger og myrder grupper i sin egen befolkning, og gripe inn mot ugjerningene? Etter at den kalde krigen var slutt rundt 1990, har vi sett flere eksempler på slike fredsskapende styrker og humanitære intervensjoner, men enkelte har påpekt at det foreløpig virker vilkårlig når og hvor det blir grepet inn. Dessuten har flere av intervensjonene vært mindre vellykket. Mange har vist til at aksjonene har vært mangelfullt planlagt, og at soldatene har vært for dårlig utrustet. Diskusjonene om dette innad i FN har pågått i flere år, men ennå har en ikke avklart viktige spørsmål som «Skal FN føre krig?» og «Bør FN ta parti i interne konflikter i statene, eller risikerer organisasjonen å bli dratt ned i en hengemyr av problemer?». Så lenge disse spørsmålene ikke er avklart, kan FN aldri bli den internasjonale vakthunden som enkelte ønsker seg. Den vanskelige vetoretten Også vetoretten til de faste medlemslandene hemmer FN. Under den kalde krigen la Sovjetunionen stadig ned veto mot forslag fra USA og omvendt. FN var i praksis lammet fram til rundt 1990. Da Irak invaderte nabolandet Kuwait dette året, vakte det oppsikt at Sikkerhetsrådet så raskt kom fram til enighet om en rekke tiltak, og til sist godkjente en militær aksjon for å kaste ut de irakiske styrkene. Mange hadde håp om at dette innvarslet en ny tid med et mer effektivt Sikkerhetsråd som ikke kjørte seg fast når det var nødvendig å handle raskt og bestemt. De har delvis fått rett, men vi har sett at 287
DEL 5 KAPITTEL 20 De forente nasjoner (FN) tenk over Er det riktig, slik du ser det, at vinnerne av den andre verdenskrigen fortsatt skal ha vetorett i FN? Ville du gått inn for å fjerne stormaktenes vetorett, om du visste at USA da ville melde seg ut? stormaktene enkelte ganger unngår å fremme forslag som de vet kan bli møtt med veto. Det så vi et eksempel på før USAs invasjon i Irak i 2003. Men stormaktene, og ikke minst supermakten USA, ville neppe akseptere å miste vetoretten. Uten vetorett vil de ikke kunne stoppe FN-tiltak som kan ramme deres vitale interesser og kanskje til og med svekke deres framtredende internasjonale posisjon. Trolig ville de ha forlatt FN, og organisasjonen kunne da ha gått FN har over 100 000 soldater i sin tjeneste. Her ser vi norske FN-soldater som patruljerer i Bosnia. i oppløsning, noe verken FN eller stormaktene hadde tjent på. Fortsatt de gamle stormaktenes FN Flertallet av FNs medlemsland er mer eller mindre fattige stater i Afrika, Asia og Latin- Amerika. Men de kan ikke bruke flertallet sitt til å få gjennomført tiltak, for eksempel mot fattigdom, hvis stormaktene går imot. Det har sammenheng med både selve organiseringen av arbeidet, kontrollen over de økonomiske ressursene og vetoretten alt tilrettelagt og kontrollert av stormaktene etter den andre verdenskrigen. FN får dermed heller ikke den anerkjennelsen organisasjonen ønsker og trenger. Den blir sett på som stormaktenes, og især USAs og Vestens, politiske redskap. FN har altså ikke blitt den mektige verdensorganisasjonen som enkelte så for seg ved etableringen. I stedet er det en organisasjon som i likhet med andre internasjonale statlige organisasjoner bare avspeiler de faktiske maktforholdene mellom statene, hevder 288
Kapittel 20 De forente nasjoner (FN) DEL 5 enkelte. De mektige statene utenfor organisasjonen har også makten internt. Men dette er bare delvis sant: Det er vinnerne av den andre verdenskrigen som i dag kontrollerer Sikkerhetsrådet, ikke de som i dag framstår som militære og økonomiske stormakter. FN har heller ikke blitt folkenes organisasjon, slik mange håpet. Den er i høy grad statenes organisasjon, og den er fullstendig avhengig av bidrag fra dem, både penger og materielle og menneskelige ressurser. FN er ikke mektigere enn det medlemslandene, og især stormaktene, ønsker å gjøre den. Vi må likevel ikke glemme at FN generelt sett nyter stor tillit, at de fleste statene ser behovet for en slik organisasjon. Organisasjonen forvalter viktige sider av folkeretten og menneskerettighetene og dermed en av få kilder til legitim maktbruk i det internasjonale systemet. Organisasjonen er slik sett fortsatt et symbol på mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, mulighetene til å erstatte vilkårlig maktbruk med rettslige reguleringer, likeverd og respekt for menneskeliv. FN-reform nødvendig og krevende Fra slutten av 1990-årene har behovet for dyptgripende reformer i FN-systemet stått høyt på dagsordenen. Flere prosesser er allerede i gang for å gjøre FN mer effektiv og målrettet. Men generelt har det vært vanskelig å bli enig om konkrete planer. Det gjelder ikke minst reformen av FNs sikkerhetsråd. I 2005 så det ut til å bli enighet om å slippe til seks nye faste medlemmer i Sikkerhetsrådet. Av de seks skulle to være fra afrikanske land, to fra Asia, ett fra europeiske land og ett fra Amerika. Men uenighet om hvilke stater som skulle få plass, og hvilke som eventuelt skulle ha vetorett, fikk reformen til å falle i grus. 289
DEL 5 KAPITTEL 20 De forente nasjoner (FN) Repetisjonsoppgaver 1 Hva var målet med å opprette FN? 2 Hva ligger i begrepet kollektiv sikkerhet? 3 Hva er FN-pakten? 4 Hvilke stater har fast plass i Sikkerhetsrådet? 5 Hva betyr det at de faste medlemmene har vetorett? 6 Hvorfor kan vi si at Sikkerhetsrådet er FNs viktigste organ? 7 Hvilke virkemidler har Sikkerhetsrådet for å håndtere konflikter? 8 I hvilken grad har Sikkerhetsrådet overnasjonal myndighet? 9 Hvilke frivillige tiltak og hvilke tvangstiltak kan Sikkerhetsrådet sette i verk? 10 Hvilken funksjon har Generalforsamlingen? 11 Hvilken rolle har generalsekretæren i FN? 12 Hva er med på å begrense den internasjonale domstolen i Haags muligheter som konfliktløser? 13 Hvilke forhold skal den internasjonale straffedomstolen ta for seg? 14 Gi eksempler på FNs styrker og svakheter. Arbeidsoppgaver 1 Diskuter om Generalforsamlingen i FN burde få den rollen som Sikkerhetsrådet nå har. 2 Gjør greie for FNs ulike funksjoner i verdenssamfunnet. 3 Hvilke begrensninger hemmer FNs arbeid for verdensfreden? 4 Hvilke argumenter finnes for og imot at flere land skal få fast plass i Sikkerhetsrådet? Hvilke land bør det eventuelt være snakk om? 5 Diskuter påstanden: «FN er ingen effektiv internasjonal konfliktløser.» 6 Skriv et innlegg på én side med tittelen: «FN stormaktenes organisasjon?» 7 Sammenlikn Stortingets funksjon i Norge og FNs funksjon i verdenssamfunnet. Hvilke likheter og forskjeller finner du? Hvorfor er det forskjeller? 8 Diskuter om store og små land bør ha like stor stemmevekt i Generalforsamlingen i FN. 290